Apologetisk Forum

Carl Olof Rosenius

 Sider:  1    3  

Bror - 26-8-2006 kl 23:22

Dette har Luther noen treffende ord om: "I vårt kjød bærer vi med oss en stadig synd så lenge vi er på jorden. Våre feil og forseelser tar aldri slutt. Derfor var det sannelig også nødvendig at vi til gjengjeld har en evig forlatelse. Så vi ikke på grunn av synden skulle komme under Guds vrede, men på grunn av forlatelsen får leve under nåden.

Ja, dette er hans evige pakt, som står fast og ikke vakler. Så hjertene våre kan være sikre på at synden ikke kan fordømme oss".

Fra Husandaktsboka 24.august:http://www.arven.net/

Det er forskjell på å ha tro angående Jesus, og ha tro på Ham.

mvh Bror

[Redigert den 26-8-2006 av Bror]

La Guds fred råde i hjertene deres! Kol 3:15.

Bror - 2-9-2006 kl 02:05

....Det er syndene våre, tvilen både på om vi er rett omvendt, og vår egen oppriktighet, som i størst grad forstyrrer freden og anfekter oss. men nå sier apostelen at "vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død mens vi ennå var fiender".

Hvis min anfektelse og nød er om jeg virkelig er rett omvendt, og jeg derfor ikke tør tro, så sier apostelen at vi ble forlikt med Gud mens vi ennå var fiender,-. Ikke da vi ble omvendt og dermed Guds venner! Og det skjedde ved hans Sønns død! - ikke ved vår omvendelse, anger og tro!

Fra Husandaktsboka 31.august: http://www.arven.net/

Tine og Mills hadde nettopp en skolestartkampanje. Har sett at Mills i noen butikker har satt opp små "merkelapper" ved noen av sine sunne smørbrødpålegg med følgende ordlyd: "Barn blir litt smartere med matpakke!"

Tror vi alle kan bli sunnere og friskere med det balanserte åndelige kosthold som Roseniuslitteraturen fra Arven Forlag gir oss!

mvh Bror

[Redigert den 2-9-2006 av Bror]

[Redigert den 7-9-2006 av Bror]

Om husets herre hadde visst i hvilken time tyven kom, ville han våke og ikke tillatt at det ble gjort innbrudd i huset hans. Luk 12:39.

Bror - 7-9-2006 kl 15:22

Vær forberedt, sier han,våk! Men hva er det da å være rede, være forderedt? Det må jo nødvendigvis bety at vi har et slikt forhold med Gud som Herrens egne ord lærer er helt nødvendig for å bli frelst. Og det er jo at vi må være "ikledd, så vi ikke skal bli funnet nakne", vi må være kledd i "bryllupsklærne".

....Lever jeg i en sann omvendelse? Er det mest avgjørende behovet i mitt liv: Kristus, hans forsoning, hans rettferdighet? Slik at jeg ikke bare forstår og vet at slik skal det være, men virkelig lever i dette. Så min syndenød driver meg til å "tvette mine klær i Lammets blod.

Kjære sjel: Har du det slik. Da bøy deg for Gud og tilbe! For da er du virkelig "kledd i bryllupsklærne".

Utdrag fra Husandaktsboka 7.september:http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 7-9-2006 av Bror]

Slik kan vi mennesker bli en fariseer.

Bror - 9-9-2006 kl 17:12

Loven kom inn ved siden av, for at fallet skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda mer overstømmende rik. Rom 5:20.

....En blir opptatt med ytre gjerninger, i diakonal og religiøs virksomhet. En annen har sin frelse ved botsbenken, i tårer, bønner, forsakelse, ydmykhet, og ved å ta avstand fra verden. En tredje demper uroen som er vekket i ham ved engasjert studie av åndelig litteratur. Han samler kunnskap og klar åndelig lære, uten selv å ha "smeltet sammen med" budskapet han tok til seg o.s.v.

Nå er tiden inne for Åndens overbevisnings eller straffende embete. Alle disse "helgenene" skal loven overbevise. Om hva da? - Om synd fordi de ikke tror på meg. Ånden skal åpenbare for dem at selv om de har gjort alt noe dødelig menneske kan gjøre. Om de har angret synden så de kunne gråte blod. Om de har bedd dag og natt på sine bare knær. Om de har tuktet seg selv på det strengeste, kjempet til blods mot synden, nektet sine øyne å se, sine ører å høre og sin tunge å tale noe som helst unyttig. Nektet sin munn å smake og hele sitt legeme å nyte noe som helst unyttig.

Om de har gitt alle sine eiendeler til de fattige og brukt all sin tid på sin nestes behov. Om de har profetert i Jesu navn, og gjort mange kraftige gjerninger i Jesu navn,-.

Så skal Herren med sårene i hender og side fordømme dem og si: "Gå bort fra meg, dere som gjorde urett, - på grunn av synd, fordi dere ikke trodde på meg".

Utdrag fra Husandaktsboka 9.september:http://www.arven.net

Hmmm.. dette var da hard tale, eller...?

mvh Bror

[Redigert den 9-9-2006 av Bror]

Enda de kjendte Gud, æret og takket de ham ikke som Gud, men ble tomme i sine tanker, og deres dåraktige hjerte er blitt formørket. Rom 1:21.

Bror - 14-9-2006 kl 14:34

....Forstår vi, syndere, at det er hans alvorlige vilje at "de som nå lever ved hans Sønns død, ikke skal leve seg selv, men ham som er død og oppstenden for dem"? At vi skal ta avskjed med alt som ikke behager Gud, og gjøre det som er hans vilje,-. Da kreves det også at vi med glede, takknemlighet og villige hjerter gjør dette. Og, uansett alt som mangler hos oss, alltid tror på den evige forlatelsen som han kjøpte så dyrt, og så sikkert har lovet oss. Alt dette hører med til å ære og takke ham som Gud.

Gjør vi ikke dette, men blir "formørket i våre tanker" og begynner å leve fritt, mot alt vårt kjennskap til Gud, da vil Gud, som den rettferdigge straff ta sitt lys fra oss. Da lar han våre uforstandige hjerter formørkes og finne på all slags uhyggelige ting, som apostelen her sier om hedningene.

Dette er den alvorlige lærdommen denne teksten gir oss, og som særlig bør gripe oss som Gud har gitt sitt evangelium til. Så høyt har altså Gud benådet oss, at han ikke bare har stilt hele skapningen fram for øynene våre, full av vitnesbyrd om hans evige kraft og guddom. Men har også gitt oss sin Sønn fra himmelen, som er blitt vår bror og trofaste stedfortreder. Han oppfyldte loven og kjøpte oss med sitt blod fri fra synden og lovens forbannelse.

Han har gitt oss sitt ord om alt dette, og sender oss daglig Den Hellige Ånd som selv virker alt vi trenger til liv og gudsfrykt. Som kaller, vekker, tukter og trøster oss, - alt etter som vi trenger det.

Utdrag fra Husandaktsboka 14.september:http://www.arven.net/

mvh Bror

Gud hører svært gjerne du ber ham døde kjødet ditt og la nåden få større innpass i deg. Men han vet da ingen bedre måte å bønnhøre deg på, enn gjennom prøvelser, fristelser, kors og problemer.

Bror - 28-9-2006 kl 12:55

Forakt ikke Herrens tukt! Bli heller ikke motløs når du tuktes av ham. Heb 12:5.

....De virkelige dyptpløyende prøvelsene er de som synes å ha avgjørende betydning for hele ditt liv og din framtid, når du ser ditt livs største forhåpninger og ønsker slå feil.

Du søkte lykken, men synes å ha blitt ulykkelig. Du er bundet til noe du ikke kan ha noe håp å bli fri fra i dette livet.
F.eks. en sykdom eller et menneske du er bundet til for hele livet, og som er et kors for deg. Eller du har knyttet hele ditt hjertes lykke til en bestemt person, - og så er denne personen tatt fra deg o.s.v.

Du som sørger i det stille, og føler deg ulykkelig: Løft nå øynene dine opp og se framover mot den uendelige evigheten! Er du nå helt sikker på at du ikke trenger denne Guds underlige og harde skole for at du skal nå lykkelig fram?

....Vær sikker på at hvis ikke prøvelsene var nødvendige for ditt evige liv, så ville den uendelige kjærligheten i Guds hjerte heller gitt deg et Paradis på jorden.

Utdrag fra Husandaktsboka 28.september:http://www.arven.net/

mvh Bror

Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. Sal 103;10.

Bror - 1-10-2006 kl 16:12

....Og tenk: Skulle syndene kunne gjøre noen ujevnhet i nåden, slik at vi hadde Guds nåde når vi hadde gjort gode gjerninger, men ikke hadde samme nåden når vi hadde gjort noe som var galt. Da kom jo rettferdigheten virkelig av gjerninger. Og alt evangeliet lærer om forsoningen og nåden hadde vært falskt.

Utdrag fra Husandaktsboka 30.september:http://www.arven.net/

mvh Bror

Grip framfor alt troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle den ondes brennende piler. Ef 6:16.

Bror - 7-10-2006 kl 14:11

....Det er sant og virkelig fryktelig, at mine gjerninger og daglige liv ennå er så skrøpelig og uberegnelig. Men jeg har sett en mann med gjennombårede hender og føtter. I de hendene er mine gode gjerninger, og i de føttene min rette kristene vandring. Hvis ikke Kristi gjerninger er mine, er jeg evig fortapt.

Det er sant og noe jeg hver dag plages av, at jeg ennå har så mange onde tanker. men jeg har et hellig hode med tornekrone. I det hodet er mine gode tanker.

.....Alt som fremdeles finnes av arven fra Adam, vil jo alltid være et uutømmelig forderv i oss. Så vi må nok til slutt bli frelst like ufortjent som en røver, som kommer til Jesus direkte fra sin røver-leir.

Utdrag fra Husandaktsboka 7.oktober:http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 7-10-2006 av Bror]

Synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Rom 6:14.

Bror - 12-10-2006 kl 12:58

....Gud viser sin kraft bare i de svake. Gud vil ikke gi sin kraft til de sterke, til dem som ennå tror de har noen kraft. Bare til dem som har gitt opp alt sitt strev og sin kristendom, og derfor nå lever bare av nåde.
Men de som er under loven, som ennå ikke er blitt utmattet og knust, men ennå tror de selv kan gjøre noe for at synden ikke skal få makt over dem, de kjemper ennå i sin egen kraft.

Riktignok ber disse også ofte Gud om å få hans kraft. Men det ville være i strid med Guds visdom og hele hans frelsesvei med menneskene, som alt sammen er av bare nåde uten noen som helst fortjeneste. Det kan han ikke gi dem i den tilstand de nå er i, hvor de ennå håper på å makte noe i sin egen kraft. De er jo ikke dødet av loven, de lever ikke bare på nåden.

....Ganske annerledes er det med dem som har gitt seg selv fullstendig opp, og har all sin rettferdighet og styrke i bare Kristus. Slike tilintetgjorte sjeler, disse svake barna som er blitt totalt avhengige av Herren, akkurat disse er det Herren selv tar seg av. Disse trøster han, og sier: "La min nåde være nok for deg; min kraft er sterk i de svake".

Utdrag fra Husandaktsboka 12.oktober:http://www.arven.net/

mvh Bror

Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. 1 Tess 4:7.

Bror - 16-10-2006 kl 20:35

Neste etter læren om Kristi forsoning, og hvordan vi ved troen får del i den, er læren om helliggjørelsen det viktigste og mest betydningsfulle for at det åndelige livet fortsatt skal være levende i oss. Eller, rettere sagt: Det åndelige livet, ja det evige livet, står og faller med disse hovedsakene: Kristi rettferdighet for oss, og Åndens helliggjørelse i oss, Disse to forholder seg til hverandre i nådens rike som skapelsen og opprettholdelsen i naturens rike.

....Det rettferdiggjorte menneske er ganske visst fri fra syndens skyld og dom og forbannelse. Men har fremdeles en annen fiende, som snart kan komme til å ødelegge hele den nye og herlige skatten. Vi har det syndige kjødet; fordervet som bor i oss, som uavlatelig vil inngå pakt med djevelen og med verden.
Og selv om denne synden i deg ikke tilregnes eller fordømmer deg så lenge du blir i Kristus, kan den likevel gjøre mye ondt, hvis den ikke i tide angripes. Gjennom det vi kaller den "daglige omvendelse" må den korsfestes og dødes.
Den kan gjøre mye forferdelig ondt, den kan kvele og drepe ditt åndelige liv. Som Jesus utrykkelig sa om tornene som vokste opp blandt den gode sæden, og kvelte den. Og da er jo hele skatten på ny tapt, som om du aldri hadde eid den.

Utdrag fra Husandaktsboka 16.oktober:http://www.arven.net/

mvh Bror

Budskapet om riket.........

Bror - 23-10-2006 kl 00:06

Trellkvinnens sønn skal ikke arve som den frie kvinnens sønn. Gal 4:30.

....Ja, dette er Guds rikes hemmelighet. Med barna føres det aldri regnskap. Om vi står med gjeld, eller er gjeldfrie, avhenger bare av om vi er tjenere eller barn, "trellkvinnens sønner", eller "den fie kvinnens barn".

I din egen familie ser du det sanne bildet av nåderiket. Det bildet Skriften så titt bruker. Akkurat som med dine barn, er det med dem som er i Kristus, og "lever i barnekår" hos Gud. Det føres ikke noe regnskap med dem. De er det folk som Gud ikke tilregner noen synd. De lever av nåde på grunn av alt deres førstefødte bror har fortjent. Derfor lever de i en uavbrutt barnekårets nådestand.

Å, er dette sant? Er det mulig at det også finnes et slikt nåderike på jorden? Ja, dette er sant! Skriftens ord står evig fast, selv om våre ustadige hjerter er gjennomtrengt av loviskhet, og ikke kan holde fast på denne salige trøsten. Men Skriften lyver ikke. Derfor er dette alle troendes tilstand: At Gud ikke tilregner dem noen synd til fordømmelse. At de er Guds elskede barn.

De lever under samme nåde hos Gud de dagene det går dårlig for dem, som når det går bedre.

Utdrag fra Husandaktsboka 21.oktober:http://www.arven.net/

mvh Bror

Gjennom Jesus Kristus har vi ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Rom 5:2.

Bror - 28-10-2006 kl 17:03

....Grunnen til at vi ved troen alltid kan få bli i nåden, er altså:
1: At vi alltid har denne adgang til nåden.
2: Fordi vi har nåden bare "gjennom Jesus Kristus".

Og dermed er denne store, betydningsfulle sannheten slått fast og bekreftet av Skriften, at ingen fall eller skrøpeligheter, ingen skifting i gode og dårlige stunder, kan utslette eller forandre vår nådestand. Bare vi ved troen blir i Kristus og ikke helt faller fra ham.

For alt som måtte komme over oss av synd her i livet, skal leges og oppveies av den guddommelige nådepakten som ble opprettet i Kristus. Alt skal bli legt av den evige ypperstepresten. Det er akkurat derfor han er gått inn i himmelen med sitt eget blod, for at han skulle være vår stedfortreder og talsmann hos Faderen.

Utrag fra Husandaktsboka 28,oktober:http://www.arven.net/

mvh Bror



[Redigert den 28-10-2006 av Bror]

Lutheraner - 2-11-2006 kl 09:05

Ang Rosenius, så vil jeg legge ut denne - en pietist. En meget god artikkel av vår kjære nordiske kirkelærer.

Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Rom 10:11.

Bror - 8-11-2006 kl 22:47

...Ja, apostelen sier til og med at hvis noen av hjertet i sin tro bygger på den ene grunnvollen som er lagt, Kristus, så skal han bli frelst. Og det selv om han har fortsatt så galt at han har bygget videre bare med høy og strå. For dette skal brenne opp, så "han lider tap", d.v.s. at han mister sin lønn for sitt byggverk. "Men selv skal han likevel bli frelst, men da som gjennom ild".

Legg merke til dette! Bare på grunn av dette ene; at han med hjertets tro bygget på den rette grunnvollen, skal han likevel bli frelst. Selv om han altså bygget så galt. Ja, til og med i læren bygget så galt.

Utdrag fra Husandaktsboka 8.november:http://www.arven.net

Derfor må vi bære over med hverandre i uoverenstemmelser om ekskatologiske emner og andre adiaforaspørsmål ( emner som ikke har betydning for frelsen ).

mvh Bror



[Redigert den 8-11-2006 av Bror]

Han som ble gitt for våre synder, og som ble oppreist til vår rettferdiggjørelse. Rom 4:25.

Bror - 16-11-2006 kl 18:05

...."For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, som er et bilde av den sanne helligdom, men inn i selve himmelen, for at han nå skal være for Guds åsyn for vår skyld".

Merk dette! at "han skal være for Guds åsyn for vår skyld". Dette er i sannhet vår fullkomne rettferdighet overfor Gud! Og hva hører vi her? Er Kristus virkelig for Guds åsyn for oss? Er dette sant? Da har vi nok en større verdi i Guds øyne enn vi hadde tenkt. Da eier vi sikkert nok en stor og fullkommen rettferdighet i hans øyne.

At Kristus alltid er i vårt sted framfor Faderen, og utfører sin yppersteprestelige gudstjeneste for oss, - det er, gjentar vi ennå en gang -, i sannhet vår fullkomne rettferdighet.
Slik framstår det klart at vår rettferdiggjørelse på alle måter har sin grunn i Kristi oppstandelse.

Utdrag fra Husandaktsboka 16.november:http://www.arven.net

mvh Bror

Fordi du er lunken og hverken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Åp 3:16.

Bror - 23-11-2006 kl 02:33

....Les da følgende vers. Der forklarer Herren hva som var kjennetegnet og beviset på lunkenhet: "Fordi du sier: "Jeg er rik, her overflod og har ikke behov for noe, og vet ikke at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken".

Ja, her har vi det som kjennetegner de lunkne, de som Herren vil spy ut av sin munn! Her sier jo Herren utrykkelig hva en kan kjenne de lunkne på: "Du er lunken, du sier: Jeg er ruk, har overflod" o.s.v.

Ordet "for", eller "fordi" brukes alltid foran en bevisførsel. Det ar du er lunken, sier altså Herren her, det åpenbares ved at du sier: "Jeg er rik". For det betyr at du er fornøyd med deg selv. Var du derimot varm, da ville du ikke være fornøyd med deg selv.

Urtykket: "Du sier" må ikke bare oppfattes ut fra det
munnen utrykker. For mang en lunken sjel er klok nok til ikke å uttale seg så sterkt overfor mennesker. Nei, det må vi oppfatte som et uttrykk for hjertets, eller den indre holdningen. Som Skriften også uttrykker på denne måten: "Du sier i ditt hjerte". Det betyr altså at vi i vårt stille sinn er fornøyd med oss selv, ikke kjenner vår nakenhet og fattigdom.

Utdrag fra Husandaktsboka 22.november:http://www.arven.net

mvh Bror

Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet. Rom 1:24.

Bror - 30-11-2006 kl 15:17

Her hører vi hva Gud gjør med dem som ikke følger det lys han har gitt dem. Han overgir dem til deres hjerters lyster. Og straks føres de av sine lyster ut i et hav av urenhet, som nå blir den lønn de har fortjent.

"Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen". Men ondskapens makt i mennesket er så stor, at hvis bare Gud overlater det til seg selv, raser det øyeblikkelig ut i all slags synd og skam.

....Hvis ikke Gud i sin allmakt og mange naturlige hindringer holdt denne syndefloden tilbake, kunne ikke noe som helst samfunn bestå. Nei, hele menneskeslekten ville gått under på grunn av den voksende ondskapen. Alle mennesker ville ganske snart komme til å ødelegge både seg selv og andre.

Også der hvor nådens krefter ikke får slippe til og virke, har Gud i sin store faderomsorg for menneskeslekten lagt naturlige bremser og bånd på den ødeleggende ondskapen.
Der bruker han naturlig klokskap, frykt for skam og skade, bevissheten om hva som er beste for en selv o.s.v. Dessuten undertrykker Gud den påtrengende ondskapen, og holder den tilbake med sin allmakt.

Men når menneskene forakter denne hans kjærlige vei til frelse, og tramper på den, så sender han dem sin rettferdige straff. Han drar bort disse hindringene for syndens flodbølge, og overlater menneskene til seg selv og den ondes giftige angrep. Og da velter ondskapens makt inn over dem og bryter ned alle mål og grenser.

Utdrag fra Husandaktsboka 30.november:http://www.arven.net

Er vi kommet så langt i endetiden at det vi er vitne til nå er at Gud gradvis drar bort disse hindringene for syndens flodbølge? Det er i sannhet vankelige tider!

mvh Bror

Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk. Rom 10:21.

Bror - 4-12-2006 kl 22:57

....Slik handler Herren. En tid rekker han i sin nåde hendene ut og ber synderen komme. En annen tid følger med dom uten barmhjertighet. Da er nådens tid forbi.

....Måtte vi aldri glemme hva denne teksten forkynner oss! At Gud står med sine hender rakt ut mot et ulydig folk. Så vil da også hvert eneste menneske, som selv dømmer sin ulydighet og inderlig ønsker å kunne både tro og lyde ham, bli mottatt av Gud med all hans kjærlighet og glede.

Utdrag fra Husandaktsboka 4.desember: http://www.arven.net

mvh Bror

Den rette trøsten og freden i Gud.

Bror - 8-12-2006 kl 18:06

....Og i tidens fylde, kom han som englene hadde sendt bud om, stadfestet med tegn og under, og utgytelse av Den hellige Ånd. "Ordet ble kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet, den herlighet Den Enbårne Sønn har fra Faderen, full av nåde og sannhet."

Vi så ham som en lydig tjener, "født under loven, for å kjøpe dem fri som var under loven". Vi hørte ham selv si han var "kommet for å gi sitt liv som en løsepenge for mange".
Og vi så han selv, hellig og uskyldig, lide pinen og døden for oss. Sannelig bevitner dette at han ville frelse menneskene av bare nåde.

Når Herren, vår Gud, har gitt oss sin enbårne Sønn til en løsepenge for oss, som et blodig offer for våre synder, da kan alle regne ut om han fremdeles vil se etter noen verdighet eller fortjeneste hos oss.

"Er rettferdighet å få ved loven (gjennom noen som helst fortjeneste fra vår side), da er Kristus død forgjeves", sier apostelen.

Utdrag fra Husandaktsboka 8.desember: http://www.arven.net/

mvh Bror

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle. Rom 8:32.

Bror - 13-12-2006 kl 00:49

Og han gav ham for oss alle! Akkurat dette gir oss to særdeles viktige lærdommer om Guds kjærlighet.

Den første er det som ligger i selve utrykket; at hver eneste er forsonet med Gud i Kristi død. Ingen er utelatt.
Alle er gjenløst med hans blod fra alle sine synder, fra døden og djevelens vold. Og kan, får og bør ta imot denne nåden, og bli frelst.

Den andre lærdommen er denne: Kristus ble gitt for alle. Og dermed også de aller verste synderne. Da må også følgen av dette være at Guds nåde og kjærlighet må være totalt uavhengig av vår verdighet. og da også uavhengig av gode og dårlige tider i våre liv. Den må altså være en fullstendig uforanderlig kjærlighet!

La oss fordype oss i dette, ofte og grundig!

Utdrag fra Husandaktsboka 11.desember: http://www.arven,net/

mvh Bror

Se, jeg legger i Sion en snublesten og en klippe til anstøt (sv: en fortørnelsestein og en forargelsesklippe), og hver den som som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Rom 9:33.

Bror - 23-12-2006 kl 15:02

....Men hva er det som skaper den sterkeste forargelsen ("klippen til anstøt), og som tekstordet særlig sikter til, når vi ser det i sammenheng? Jo, det er selve hovedlæren at Kristus benåder og frelser de mest uverdige syndere, og dermed fordømmer de frommeste gjerningskristne.

Dette er virkelig "snublesteinen" til alle tider. Derfor heter det alltid: "Denne mannen tar imot syndere..", - "hadde han vært profet, ville han visst hvem og hva slags kvinne det er som rører med ham, at hun er en synderinne" o.v.s. Kristus skulle ikke ta imot syndere, men hellige mennesker.

Og denne "forargelsen" eller anstøtet, vekker evangeliet over alt, også i dag, der det forkynnes i Ånd og sannhet. Og det skjer ikke bare blandt de mest likegyldigge verdens mennesker. Men også blandt mange som brenner av "nidkjærhet for Gud", og "jager etter rettferdighet". Mange som var regnet for gode kristne med stor bibelsk kunnskap, blir nå helt forvirret og tar fullstendig avstand fra det evangelie som er Kristi eget nådige ord.

De kaller det for en "ny" forkynnelse. De ser på det som en farlig lære for helliggjørelsen, og blir rett og slett fiender av evangeliet. Det går med dem akkurat som profeten sier: "De skal falle i snaren og bli fanget".

Hadde ikke Kristus kommet iblandt dem med sitt evangelium, ville de alltid bare ha fortsatt uforstyrret i sin egenrettferdige kristelighet. Men nå blir de "fanget" og åpenbart som evangeliets fiender. Bare fordi dette nå kommer til dem i et klarere lys, og i kraft med overbevisning.

Og hver den som tror på ham, skal ikke bli til gjort skamme. Vi priser og opphøyer Herrens navn! Det store flertall i Israel og i kristenheten i dag vil alltid ta anstøt og falle på denne steinen. Men det er alltid andre som har fått ham som en "dyrebar hjørnestein", en frelsens klippe. Og i den har de all sin trøst i livet og i døden.

Utdrag fra Husandaktsboka 22. desember:http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 23-12-2006 av Bror]

Everaldo - 24-12-2006 kl 03:30

Ja, bare prøv å nevne muligheten for at en Hitler eller annen despot kan/kunne bli frelst, så skal du se snublesteinen i aksjon ...

Et tankekors?

Gnagar - 24-12-2006 kl 04:46

”Sverd skal herje på gaten,
redsel inne i kamrene.
Både gutter og jenter blir revet bort,
spedbarn og gråhåret mann.”
(5 Mos 32,25)

Denne mannen gjorde jobben

Hitler i bønn

-

Praxis - 24-12-2006 kl 22:37

(portrett av "Hitler i bønn")
Sitat:
av Everaldo
Ja, bare prøv å nevne muligheten for at en Hitler eller annen despot kan/kunne bli frelst...




".. men Ordet som de hørte, ble dem til ingen nytte,

fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem
som hørte det."
(Hebr 4)


" Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven,
er endog hans bønn en vederstyggelighet." (Ordsp 28:9)

" Herren er langt borte fra de ugudelige, men de
rettferdiges bønn hører han." (15:29)


Har noen av dere funnet bevislige grunner til å tro at
Ordet som Adolf Hitler hadde hørt, (i sin landsmann
Luthers oversettelse)
var tatt imot og holdt fast i et fromt hjerte (Luk 8:15)
og gjennom daglig tilegnelse,
hadde fått prege denne statsmannens tanker og gjerninger -

inntil Ordet, som det lød hos Hebreeren -
"var smeltet sammen med ham som hørte det" ?


.. for dette ser Hebr. som betingelse for å komme
"inn til hvilen" (4:1..13)

"de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke
inn, på grunn av vantro".

.

Gnagar - 25-12-2006 kl 02:55

Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis
Har noen av dere funnet bevislige grunner til å tro at
Ordet som Adolf Hitler hadde hørt, (i sin landsmann
Luthers oversettelse)
var tatt imot og holdt fast i et fromt hjerte (Luk 8:15)
og gjennom daglig tilegnelse,
hadde fått prege denne statsmannens tanker og gjerninger -

inntil Ordet, som det lød hos Hebreeren -
"var smeltet sammen med ham som hørte det" ?

Kan det ikke nesten se slik ut når det gjelder Ordet jeg siterte fra 5. Mosebok?

-

Se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede som skal bli hele forlket til del. Luk 2:10.

Bror - 25-12-2006 kl 17:51

...La oss ta dette sterkt inn over oss, at dette virkelig er en gudommelig sannhet! Guds Sønn er blitt vår bror! At det altså ikke bare er en velment tittel vi i kjærlighet bruker på ham. Men en sann stor virkelighet som altså bygger på at vi er alle av en. Da må vi jo være enige om at hvis vi virkelig kunne tro dette, skulle vi vel få en glede og begeistring så vi knapt kunne leve.

Men da må vi jo også slå fast at hjertene våre er blitt så forskrekkelig ødelagt ved Adams fall. Ja, er blitt så iskalde, gjenlåst og omsluttet av så tykt et mørke, når vi så lite gleder oss, elsker og lovpriser Gud.

Vi skulle jo lengte etter å fare herfra. Trangen skulle drive fram ropet: Når skal det tunge, forferdelige dekket som skjuler Guds herlighet, bli tatt bort? Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

Og Skriften sier mye om dette. Vil noen spørre etter den egentlige grunnen og hensikten med at Guds Sønn skulle bli menneske, så har Guds ord de herligste trøstens ord om dette: "Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk han selv del i det på samme måten, for at han ved døden skulle ta makten fra ham som hadde dødens makt, det er djevelen, og for å befri dem som av frykt for døden hadde vært under trelldom hele sitt liv".

Og "derfor måtte han bli gjort lik sine brødre i alle ting, for at han kunne være en barmhjertig og trofast yppersteprest i alt som angår forholdet til Gud, slik at han kunne gjøre soning for folkets synder."

Legg merke til dette! Det var derfor han skulle få del i kjøtt og blod på samme måte som de fortapte barna. Så han med sin død kunne ta makten fra ham som hersket ved hjelp av døden, altså djevelen. Fordi han skulle frigjøre dem som var treller under døden. Han skulle sone for folkets synder. Han skulle være barmhjertig, medlidende og omsorgsfull.

Merk at menneske-skyld skulle betales med menneske-blod. Det var i overenstemmelse med lov og rett. Et menneske måtte ta straffen for det gale et menneske hadde gjort.

Derfor var dette også Guds første løfte; at "kvinnens sæd skulle knuse slangens hode". Derfor skulle Guds Sønn bli født som menneske, og leve under den loven Gud hadde gitt menneskene, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven. Og med det gjøre oss til Guds barn. Gud skulle bli et menneskebarn, for at menneskene skulle bli Guds barn.

Utdrag fra Husandaktdboka 25.desember: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 27-12-2006 av Bror]

Gud, som gir håpet, skal fylle dere med all glede og fred i troen....ved Den Hellige Ånds kraft. Rom 15:13.

Bror - 29-12-2006 kl 23:33

Apostelens inderlige ønske for vårt kristenliv er ikke at vi bare skal ha litt av håp og trøst, men tvert imot en full troens visshet, ja, til og med "glede og fred". Han sier "Gud, som gir håpet" ( eller "Håpets Gud" ) "skal fylle dere med all glede og fred i troen". Han sier "fylle dere", og "med all glede og fred". Uttrykket "all glede og fred" leder tankene våre til all den gledens kilde vi har i at vi er forenet med Gud.

"Glede og fred", sier apostelen. Vi understreker at her er det ikke tale om en glede som springer ut fra ytre omstendigheter. Eller av at vi synes vi selv er så gode og kristelige at vi derfor har grunn til å glede oss. Nei, her er det bare tale om en glede i troen, en tillit til Guds ord og løfter: Samtidig som vi hos oss selv bare ser grunn til sorg og gråt.

Å tro er å ha all sin trøst i noe som ikke synes. Og ikke i hva som helst noe, men utelukkende i Guds løfter. Det er den frelsende troen på Kristus det tales om. Det er bare den som kan og skal fylle oss med "glede og fred", som altså skjer "ved Den Hellige Ånds kraft".

Denne troen er en gave fra Gud, som vi også skal be om. Den skapes bare gjennom forkynnelsen av evangeliet, når dette treffer fullstendige fattige og hjelpeløse syndere. Da fødes troen.

Utdrag fra Husandaktsboka 29.desember: http://www.arven.net/

mvh Bror

Hver dag vil jeg love deg, og jeg vil prise ditt navn i all evighet. Sal 145:2.

Bror - 31-12-2006 kl 16:30

Skal vi bli vekket opp til den rette lovprisning og takk til Herren, er det nødvendig at alt han har gjort for oss virkelig får tale til oss og bli stort for oss.

Tenk! Vi har all den Guds fars-kjærlighet hele skapningen vitner om! Vi har hele Sønnens stedfortredende soningsverk for oss, og ham som forsvarer! Så ingen synd blir tilregnet oss! Ingen lov eller dommer kan ramme oss! Vi har Den Hellige Ånd med all hans nåde, tukt og trøst i hjertene våre!

Eller er det kanskje så altfor lite å bare ha Gud? - hans vennskap og hans rike -? Å,Herren bevare oss fra å se på dette som lite, - så ikke en slik utakknemlighet skulle føre oss videre i en ennå mer grufull synd!

Hold derfor ikke opp med å be Gud om å få et hjerte som har sin største fryd bare i ham og hans vennskap. Da har du der den dypeste grunn for en evig frelse, fred og takknemlighet.

Utdrag fra Husandaktsboka 31.desember: http://www.arven.net/

mvh Bror

Født under loven, for å kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. Gal 4:4-5.

Bror - 9-1-2007 kl 02:23

Å, du evige Guds kjærlighet som elsket verden så høyt! Hør nå her hvorfor Guds Sønn ble menneske! Hva som var selve det store oppdraget og det endelige målet med at han kom til verden: "Født under loven, for å kjøpe dem fri som var under loven".

Å, du svarte vantroens mørke, som aldri lar oss få lov å beholde dette! Ikke underlig om de som virkelig tror dette, at Gud har gitt oss sin Sønn for å oppfylle loven i vårt sted, virkelig elsker en slik Gud og Frelser. Ikke undres på at de blir brennende i ånden. blir intatt av en høyere himmelsk fred og fryd og kjærlighet. Ikke å undres på at det også tennes en nidkjærhet i dem mot alt annet som vil påberope seg å være det som gjør oss rettferdighe og hellige.

Utdrag fra Husandaktsboka 8.januar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Han som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham. 2Kor 5:21.

Bror - 15-1-2007 kl 22:55

....Da nå Stedfortrederen på denne måten bar hele verdens synd, så kom også hele lovens forbannelse over ham, d.v.s. all den Guds vrede, unåde og pine som all verdens synd har fortjent. Denne kampen begyndte i Getsemane-hagen. Og den kampen var så hard at den gjennom bønn og tårer presset svette som blod fra denne sterke kroppen, - som av en svak og avmektig synder-!

Hvordan Gud tilregner, er ingen spøk, men det aller største alvor. Når Gud kastet all verdens synd på ham, kunne han ikke en gang klage overfor Gud at han var uskyldig. Han måtte stå framfor Faderen som den store synderen, og få oppleve lovens forbannelse.

Dette ble fullbyrdet i døden på korset. Der møtte hele lovens forbannelse ham. Her stod til slutt også selve kampen mellom døden og livet. Døden er en allmektig hersker over hele verden. Den seirer over konger og fyrster, og alle mennesker. Nå kaster den seg med all makt mot Kristus. Vil til og med nedkjempe og oppsluke ham. Kan også se ut til å ha lykkes i dette, når Herren under høye rop og tårer utånder. Men selv da, når han lot døden overvinne og drepe seg, var det evige livet i ham. Og dette livet seiret. Det overvant og drepte døden.

Gjennom denne Kristi uskyldige død for all vedens synd ble hele den store seieren vunnet. Der ble slangens hode knust. Loven hadde hentet ut alt den kunne kreve av menneskeslekten. Synden var fullkomment avstraffet og sonet.

Utdrag fra Husandaktsboka 15.januar: http://www.arven.net/

Dette var Menneskesønnens agenda!

mvh Bror

Når han (talsmannen) kommer, skal han overbevise verden.....om synd, fordi de ikke tror på meg. Joh 16:8-9.

Bror - 18-1-2007 kl 19:03

Legg merke til disse ordene: Om synd, fordi de ikke tror på meg! Her ser jeg noe merkelig. Hva han det bety at når Herren her vil omtale hele verdens synd, som Ånden skal overbevise om, så nevnes han bare dette at de ikke tror på meg?

Jo, det betyr at det er akkurat dette Kristus vil åpenbare for oss, at vantroen er den eneste synden som fordømmer oss. At all synd mot de ti bud er tatt bort, er sonet.

(Personlig tillegg:I GT`s soningsforbilder ble all synd lagt på syndebukken og forbilledlig fjernet,ført bort. NT: Se der Guds Lam som bærer bort verdens synd!)

Ingen av disse syndene fører til fordømmelse for noe menneske, hvis ikke mennesket selv stiller seg under fordømmelsen på grunn av sin vantro.

Om synd, fordi de ikke tror på meg. Ser vi ikke dette også gjennom all Jesu omgang med syndere? Til ham kom jo alle slags toldere og syndere, toppen på alle ugudelige mennesker i landet. Men ser vi noen gang at syndene deres var noe hinder for at de kunne bli benådet?

Var ikke alt straks vel, bare de kom til ham med alt? Hvor var loven med sine bud og sin dom? Hvor var deres lange og svarte synderegister? Alle sitt livs dager hadde de syndet mot Guds bud. Likevel se jeg Paulus sier at Herren ikke tilregnet dem deres overetredelser.

De møtte bare nåde og trøst, godhet og varme. Som om de hele livet aldri hadde gjort en eneste synd. Vi ser hvordan de skriftlærde raste over dette og sa: Han er toldere og synderes venn. Og hva sier han selv om dette? Han avviser det ikke, men tvert imot bekrefter det.

Utdrag fra Husandaktsboka 18.januar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Rom 5:1.

Bror - 24-1-2007 kl 22:23

....For å få Guds fred er det altså først og fremst nødvendig at ikke noe annet er så viktig for deg som Guds nåde. At du ikke slår deg til ro før du har fått en overbevisning om at du har den.

For det andre: At du lar deg overbevise om din egen fortapte tilstand. Så du gir opp troen på all din egen aktivitet, alt du kan utrette eller oppnå gjennom egne tiltak.
Og så, just som du er; som den fortsatt uverdige, fortapte synderen, søker all din frelse i Jesus alene.

For det tredje: At du ikke venter på en overbevisning gjennom følelser, gjennom et slags indre svar i hjertet ditt. Men tar imot Guds svar der Gud gir oss det: i Ordet, utelukkende i Ordet.

Hvis et menneske er kommet til dette punktet, at det er dette sukket som framfor alt stiger opp fra hjertet: Å, om jeg bare hadde Guds nåde, så hadde jeg ikke noe høyere ønske på jorden! Så ville jeg ikke sørge over noe som helst jeg skulle lide. Å, om jeg bare kunne få eie troen på Kristus alene, og bare "bli funnet i ham"! Om jeg bare kunne få eie vissheten om at alt hans fullbrakte verk tilhører meg! Og om jeg vil virkelig tro Gud på Ordet, jeg vil ikke vente på følelser - bare jeg kunne tro....osv.-.

Kjære venn! Da er troen allerede tent. Og da vil det også skje at du får visshet om at du har fått Guds nåde, og at du får full fred. Det vil Gud selv sørge for.

Utdrag fra Husandaktsboka 24.januar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Når han (Talsmannen) kommer, skal han overbevise verden...om rettferdighet, fordi jeg går til Fadren. Joh 16:8,10.

Bror - 31-1-2007 kl 19:30

....Kort sagt: Jeg går for å fullbyrde alt som ble lovet fra verden ble skapt: Knuse slagens hode, lege det syndefallet ødela, gjenopprette den tapte arveretten og barnekåret hos Faderen. Jo, nå kan vi se sammenhengen i disse ordene: om rettferdighet - fordi jeg går til faderen.

Dette er jo hele Skriftens hovedlære. Allerede i Det gamle testamente sier Jesaia klart og tydelig: "Herren kastet alle våre synder på ham. Og ved at de kjenner ham (det kjennskap han ved sin Hellige Ånd gir oss) skal han, min tjener, den rettferdige, gjøre mange rettferdige. For han bærer syndene deres."

Legg merke til disse ordene! Er det ikke akkurat det samme Herren selv sier? Han skal bære syndene deres, han er såret for våre overtredelser. Derfor skal han rettferdiggjøre de mange. I Daniel 9 sier engelen Gabriel at ved at Kristus dør og gjør soning for hele verdens misgjerning, skulle han også "føre fram en evig rettferdighet".

Og i Det nye testamente stråler jo rettferdighetens sol ennå klarere fram. Der sier Paulus klart og tydelig: "Ham som ikke kjendte til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham". Han er "gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse".
Alt sammen taler jo klart og tydelig om det samme som Kristus sier her: "om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen"!

Utdrag fra Husandaktsboka 31.januar: http://www.arven.net/

mvh Bror

På grunn av ditt paktsblod skal jeg sette dine fanger fri fra brønnen der det ikke finnes vann. Sak 9:11.

Bror - 3-2-2007 kl 16:09

.....Gjennom fire tusen år har profetier og forbilledlige handlinger forkyndt for verden hvordan ett eneste blodig offer en gang i tidens fylde skulle ta bort og sone all verdens synd.
Du stakkars menneskebarn, som ennå går der som en trell under loven! Hva har du å sette opp mot dette veldige vitnesbyrdet fra en hel verdens tidsalders utallige blodige offerhandlinger, som alle roper til deg: Det er umulig for deg å gjøre godt igjen den skaden som kalles syndefallet!
Herren har veiet deg på vekten, og sett at du er altfor lett. Nei, Sion! Bare på grunn av din pakts-blod blir fangene dine satt fri fra brønnen, der det ikke er vann.

Trekk nå en sunn slutning! Har du oppfattet det Guds ord har forkyndt oss gjennom alle disse vitnesbyrdene? At han gav sin Sønn som et blodig offer for våre synder?

Svar nå på dette: Er de da ikke også både godt og tilstrekkelig sonet? Er ikke hele verdens synd allerede sonet?
Eller gjelder ikke kristi blod for alle synder? Tror du ikke Kristus har utgytt sitt blod utelukkende for de troende, og bare for enkelte mindre synder?

Luther sier: "Kristus har sannelig ikke utgytt sitt blod for bare tenkte og oppdiktete synder, men også for de virkelige store og grufulle syndene. Heller ikke bare for de gamle syndene vi har seiret over, men også for de volsomme syndene som ennå herjer i oss".

Utdrag fra Husandaktsboka 3.februar:http://www.arven.net/

mvh Bror

Hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme måten. Luk 13:3.

Bror - 12-2-2007 kl 23:51

....Du skjønner at hvis synderkjennelsen er rett, da opplever du den ikke slik at du selv blir tilfreds med den. For da ville du snart ha din trøst i den. Da fikk du din trøst i noe i deg selv. Og det var tvert imot all slik trøst som skulle tas fra deg.

Den rette omvendelsen skaper misnøye med vår omvendelse. Ja, viser oss vår hardhet, vår tilfredse lunkenhet, denne innerste, dypeste fordervelsen i oss. Så du tvinges til,- ikke som noen flyktig flelsessak-, men som din fullstendige overbevisning, en dyptpløyende dom over deg selv om at du er hard, lunken og likegyldig, ugudelig, fortapt og fordømt. Først da får Kristi blod æren for at bare det kunne frelse deg.

Kort sagt: Spør du om hvor mye synderkjennelse det altså kreves, kan vi svare deg: Det er ikke mye - bare så mye at du ikke kan leve uten Kristus. Ikke kan få fred før du er frelst i ham. Det kreves ikke mer, men heller ikke mindre.

Utdrag fra Husandaktsboka 12.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Gud har gjort sin viljes hemmelighet kjent for oss, etter sitt gode velbehag. Ef 1:9.

Bror - 15-2-2007 kl 20:41

...."Det er ingen forskjell, for alle har syndet og har mistet Guds ære. Men de blir rettferdiggjort ufortjent av hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus".
"Med sitt eget blod gikk han inn i det aller helligste en gang for alle, og fant en evig forløsning". "Derfor holder vi fast på at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger".

Slik lyder de hellige ordene som både himmel og jord må bøye seg for og tilbe. La så all verdens vismenn, ja, engler og ånder, fornuft og følelser, si just hva de vil. På tronen i himmelen sitter en, dommeren over alt som er skapt. Han taler ord som i alle evigheters evighet står fast som fjell.

Og hans ord sier alt kjød er fordervet og fortapt, det er ingen forskjell. Men at den enbårne Sønnen, som var i Faderens skjød, ikledde seg kjød, og bar en gang for alle fram det offeret som Faderen krevde, og som gjelder i evighet.

Utdrag fra Husandaktsboka 15.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Vi vandrer i tro, og ser ham ikke. 2Kor 5:7.

Bror - 17-2-2007 kl 17:38

Men som han er; slik er vi i denne verden. Også i de troende er de største motsetninger forenet; den dypeste fornedrelse (helt til det å være en fordømt synder), og den største opphøyelse til kongelig ære (til det å få være selve Guds barn). Den dypeste syndens tilstand, og den største rettferdighet og renhet. Den største fattigdom, og den største rikdom. Den største svakhet, og den største styrke.

Det ene har vi i oss selv, det andre har vi i Kristus. Det ene arvet fra Adam, det andre arvet fra Kristus. Det ene kjenner vi i alle våre lemmer, fornemmer det i alle våre sanser. Det andre er helt skjult for vår fornuft og alle sanser, og må bare tros utelukkende på Guds sannferdighet. En annen ting er at Kristus er en og annen gang hjelper oss i vår svake tro, og lar oss, liksom Tomas, få se og kjenne Guds herlighet.

Men det koster ubeskrivelig mye, før vi kan finne oss i denne blandingen, disse motsetningene; Å tro det vi ikke kan kjenne, tro den skjulte nåden og rettferdigheten, - når vi bare ser og kjenner på det motsatte.

De som har kristendommen bare som en vitenskap, et studium, de kan denne kunsten, dessverre alt for godt. Men når et menneske begynner å erfare at Guds rike ikke bare består i ord, men i kraft, så han virkelig kjenner syndens brodd, og virkelig tror på sin rettferdighet i Kristus, - å, da får han virkelig kjenne på all den usselhet, urenhet og likegyldighet, og for en skrøpelig tro, for et mørke og frykt det finnes i ham.

Å, for en stor, guddommelig nåde fra det høye, som da kreves! For at vi midt oppe i slik en elendighet kan se og tro at Guds vennskap med oss er uforandret. Kan se den skjulte rettferdigheten, renheten og velbehaget vi der, fram for Guds øyne, har i Kristus.

Utdrag fra Husandaktboka 17.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

:singing:

Herren gleder seg i sine gjerninger. Sal 104:31.

Bror - 25-2-2007 kl 15:57

Hvor finner vi da disse gjerninger, som han gleder seg over?
Jo, der en toller slår seg for brystet med disse ordene: "Gud, vær meg synder nådig!" Der en Bartimeus reper ved veien: "Jesus, Davids Sønn, misskunn deg over meg!" Der en kananeisk kvinne taler om hundene og smulene, og en sønderknust Magdalena vasker Jesus føtter med tårene sine.

Der en Paulus glad utbryter: "Jeg fikk misskunn!", og en Asaf: Når jeg bare har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden!". Og der Simon Peter med skjelvende stemme sier: "Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær".

Der slike ting skjer, der er hans verk, hans gjerninger, som han gleder seg over. Der steinhjertene blir forvandlet til myk leire i Guds hånd, og stålsatte ansikt til voks hvor Gud kan få prege sitt bilde.

Der sjeler som aldrei har spurt etter Herren, nå begynner å tørste etter den levende Gud, som hjorten tørster etter friskt vann. Der de gjerningsrettferdige begynner å kurre som duer på ruinene av sin rettferdighet, og de vise begynner å innse at all deres visdom var dårskap.

Der fattige syndere begynner å gråte ved Jesus føtter, og fordømte forbrytere frimodig begynner å påkalle ham som sin forsvarer mot den som anklager. Der ser vi hans verk, der er hans gjerninger, som er hans lyst.

Utdrag fra Husandaktsboka 24.februar:http://www.arven.net/

mvh Bror

Guds rettferdighet, som kommer av Jesu Kristi tro, til alle og over alle som tror. Rom 3:22.

Bror - 3-3-2007 kl 22:49

....Finn de stedene der Jesus sier: "din tro har frelst deg", eller tilsvarende ord. Når du samtidig legger merke til den tilstanden de menneskene var i, som fikk dette vitnesbyrddet, da ser du hva den frelsende troen er.

Hos alle disse vil du finne akkurat samme kjennetegn: De var alle sammen syndere. Uansett hva de hadde forsøkt på lovens vei, hadde de ikke greid å bli rettferdige eller finne fred. Tvert imot hadde de bare blitt mer og mer ulykkelige og rådløse. Men nå hadde de fått høre evangeliet om Kristus, og derfor kom de til ham for å be om uforskyldt nåde.

Lovens og profetenes vitnesbyrd om Kristus kjente folket til. Senere kom også døperen Johannes og pekte på Guds Lam. Til slutt trådte også Kristus og hans apostler fram og forkynte evangeliet. Men alt dette brydde de seg ikke noe som helst om, alle de som hadde sin trøst i sin egen rettferdighet.

Utdrag fra Husandaktsboka 2.mars: http://www.arven.net/

mvh Bror

Vi for alle vill som får. Vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren kastet alle våre synder på ham. Jes 53:6.

Bror - 10-3-2007 kl 18:46

....Den ene tenker: Bare jeg virkelig kunne være alvorlig i min gudsfrykt, oppriktig elske og frykte Gud. Da kunne jeg nok håpe på nåde. Men det er "å fare vill" sier profeten her. Det strekker ikke til. Du er altfor ødelagt i syndefallet. Ja, du er fullstendig fortapt i alt det du foretar deg.

En annen tenker: Hvis jeg bare oppriktig kunne kjenne syndens gru i meg, og angre den rett. Kunne våke og kjempe alvorlig mot den. Da kunne jeg vel håpe på nåde.
Men det er "å fare vill", sier profeten. Det er forgjeves, uansett hva du så gjør, det kreves en helt annen mann.

Men vil du da vite hva som er nødvendig, hva det er som holder innfor Gud, så hør: Herren kastet alle våre synder
på ham. Dette er det enste som gjelder innfor Gud! Herren så i barmhjertighet på våre ynkelige anstrengelser i syndepølen. Og han miskunnet seg over oss og gav oss en mann som skulle bære alle våre synder: Han som ikke
kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss. Alle synder i hele verden ble gjennom den strore tilregnelsen "kastet" på en eneste mann.

Herren felte den dom at alle våre synder skulle være
hans, slik at han skulle stå ansvarlig for dem, og og betale for dem. Våre synder er ikke lenger våre. Nå er de hans!

Og for at vi skulle være enda tryggere, sier profeten at det ikke er vi som har kastet syndene på ham. Det er Herren - Herren kastet....Det er Herrens egen gjerning, slik han selv vil ha det. Og han må vel både mene og være tilfreds med et han selv har gjort!

Utdrag av Husandaktsboka 10.mars:http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 10-3-2007 av Bror]

Du har bare tynget meg med dine synder, du har trettet meg med dine misgjerninger. Jes 43:24.

Bror - 15-3-2007 kl 11:59

Her ser du den store hovedårsaken til at verken syndene våre, og heller ikke våre gode gjerninger eller et hellig liv, betyr noe, når det er tale om hvordan vi får nåde. Både våre synder og all vår fortjeneste er forsvunnet i Kristi blods røde hav.

Fordi Gud gav sin enbårne Sønn til soning for våre synder, er det Sønnens ære han i nidkjærhet brenner for, mer enn noe annet. Etter at Gud har hørt sin Sønns nød og rop stige opp fra jorden, tåler han ikke at en eneste synder selv forsøker seg på å bli verdig til himmelen. Legg derfor godt merke til disse ordene: "Du har bare tynget meg med dine synder". - "tynget meg!" - "tynget meg!"

Hør! Det har tynget ham! Det har kostet den kjære Herren Jesus Kristus! Han bar - det som tynget ham: syndene våre - opp på korset. Slik frelste han oss fra syndene våre. Vil du virkelig se hva disse ordene betyr: "Du har bare tynget meg med dine synder", da må du se det gjennom alt som skjedde i Getsemane og på Golgata.

Hvis Guds Ånd får åpne øynene dine og åpenbart Kristi martyrskikkelse, får du et helt nytt lys over hele frelsesspørsmålet. Du kommer til å bli både sønderknust og trøstet, ja, uendelig fattig, men likevel frelst, "som de som ikke har noe, men likevel eier alt".

Utdrag av Husandaktsboka 15.mars:http://www.arven.net/

mvh Bror

Gud ønsker at hans skapninger skal tjene ham av takknemlighet med en tjeneste som er basert på en riktig vurdering av hans karakter. Han finner ingen glede i i en tvungen tjeneste.

Bror - 18-3-2007 kl 18:59

Bli også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus. 1Pet 2:5.

Måtte vi tenke grundig over dette; at det virkelig er til Guds inderlige velbehag når et Guds barn i kjærlighet og takknemlighet for hans store barmhjertighet ofrersitt legeme til ham. Det vil si gir ham hele seg selv, med sin villige tjeneste og sin forsakelse av kjødeds lyster.

Men skjer ikke dette i tro og kjærlighet, men bare for å oppnå noe hos Gud, da er alt sammem bare et Kain-offer som ikke er til behag for Gud. For "uten tro er det umulig å være til behag for Gud".

Ofrer vi derimot noe i tro på Kristus, i takknemlighet for Guds store nåde, da er det alltid velbehagelig for ham. Selv om det bare er så lite som "et glass kalt vann". Dette burde virkelig oppmuntre oss til en slik offertjeneste.

Men her er vår inngrodde vantro en stor hindring. Omsider lærer vi at ikke noe som helst av vårt eget kan bestå innfor Gud. At synden henger ved alt det vi gjør. men da får vi lett den holdningen at det ikke er noen ting som er til behag for Gud. Ikke engang det vi i tro og kjærlighet gjør til hans ære og vår nestes gagn. Og så blir vi trege og lite oppglødd i Guds tjeneste. Denne holdningen er dermed både en skadelig og nedbrytennde villfarelse.

Selv om vi ikke kan forsone Gud og fortjene himmelen med egne gjerninger. Og selv om våre gjerninger i seg selv ikke er feilfrie og fullkomne i Guds øyne. Er det likevel en viktig og urokkelig sannhet at når vi selv først gjennom Kristi offer er helliget og velbehagelig for Gud, da har alt det vi i kjærlighet bestreber oss på å gjøre for ham, også hans inderlige velbehag. Herren er en mild Far, rik på kjærlighet. Han ser med strort velbehag på alt hans barn i kjærlighet ønsker å gjøre for ham.

Utdrag av Husandaktsboka 17.mars:http://www.arvem.net/

mvh Bror

[Redigert den 18-3-2007 av Bror]

Men til og med alle hårene på hodene deres er telt. Mat 10:30.

Bror - 24-3-2007 kl 13:28

La oss virkelig verdsette hans dype mening med alt han sender i vår vei. Han vil rense, lutre og stadfeste oss i nåden, døde vårt gamle menneske, helliggjøre vårt sinn, styrke troen, bønnen, ydmykheten og alvoret. Han vil bruke det til å løsrive oss fra det forførende jordiske livet, og gi oss en lengt etter himmelen.

Når vi forstår at det er slike høye og hjertelige mål han har med alt det han sender oss, la oss da bare ydmykt og takknemlig lovprise ham for alt det som hender oss. La oss aldri glemme det herlige ordet som står og faller med Herren Kristus selv: "Til og med alle hårene på hodet deres er telt".

Utdrag av Husandaktsboka 24.mars: http://www.arven.net/

mvh Bror

Hvordan skal vi da slippe unna om vi forakter en så stor frelse? Heb 2:3.

Bror - 27-3-2007 kl 22:59

....Men hva gjør så den hellige, nidkjære Gud med det mennesket som forakter hans kjærlighet, hans Sønns og hans Ånds røst? Han gjør ikke noe mer forskrekkelig med ham enn at han bare overlater ham til seg selv. Herrens Ånd forlater ham.

Han blir ikke lenger vekket eller uroet, sønderknust eller opplyst av Ånden. Han får bare gå sin egen vei, følge sine egne planer, sin egen lyst. Uten tukt, uten angst, uten noen bekymring for sin sjel. Ja, han får bli virkelig selvsikker i synden.

Utdrag av Husandaktsboka 27.mars:http://www.arven.net/

Bror

Gnagar - 28-3-2007 kl 05:54

Er ikke så sikker på om Rosenius / Bror har helt rett i at et menneske som forakter Herren alltid bare blir overlatt til seg selv. I alle fall ikke om det en gang først har lært å kjenne Herre. For hva sier Skriften:

«Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot. Den kommer dit og finner det ledig, feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.»

Amen.

Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Sal 103:8.

Bror - 1-4-2007 kl 18:08

....Legg merke til denne forskjellen: Alt Guds ord, fra Bibelens begynnelse til slutt, og alt han har gjort med Israels barn, viser klart nok at Herren aldri for evig forlater andre enn de selvsikre gudsforaktere som alltid har stått imot ham og hans ord. Men han har aldri virkelig for alvor forlatt dem som dømmer og tukter seg selv, som roper i sin nød til Herren, og bare lengter etter å få være hans barn.

Utdrag av Husandaktsboka 1.april: http://www.arven.net/

Det er nå lagt ut et nytt nummer av bladet Arven . Det er det første av 5 nr. som inneholder den lille boka: "Menneskenes fall og gjenopprettelse" av Rosenius som ikke er så kjendt fra før. Her blir nye skatter gjort tilgjengelig i rette tid.

mvh Bror

[Redigert den 1-4-2007 av Bror]

Ikke så at jeg allerede har fattet det, eller allerede er blitt fullkommen. Fil 3:12.

Bror - 11-4-2007 kl 00:36

....Mange leser og hører evangeliet på samme måte som en verdslig vitenskap, uten å bøye seg for Gud for å få det åpenbart. Men for slike har det behaget Herren å skjule det.
"Ja, Far, for slik var det velbehagelig i dine øyne", sier Kristus.

Paulus var nok en mester i å forkynne og utlegge evangeliet. Men heller ikke han anså dette for å være nok for menneskene, at de bare hørte hans forkynnelse og leste brevene hans. For han visste at alt helt og holdent var avhengig av at Gud åpenbarte det. At Gud gav dem visdoms og åpenbarings Ånd. Derfor påkaldte han stadig Gud i bønn nettopp om dette for menighetene.

utrag av Husandaktsboka 10.april: http://www.arven.net/

Bror

Hver gren i meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver gren som bærer frukt, den renser han, så den kan bære mer frukt. Joh 15:2.

Bror - 15-4-2007 kl 23:09

....La oss se nærmere på disse Jesu Ord om disse ekte, gode grenene,disse som bærer frukt. Vi ser at dem renser vingårdsmannen. Han skjærer, tukter og bøyer dem. Han tar bort det som hindrer veksten, og lar dem ikke vokse slik de selv vil.

Mens derimot de som ikke bærer frukt får slippe vingårdsmannens kniv. De får være i fred, slipper tukt, og blir ikke renset. For - de skal til og med bare brennes. Det som spesielt kjennetegner disse er altså:
1: At de ikke bærer frukt.
2:At de ikke blir tuktet og renset av vingårdsmannen, men får leve og vokse fritt og uhindret som de vil.

Stopp nå opp et øyeblikk! For her skulle vel hver eneste en ha god anledning til å prøve seg selv og sin egen tilstand.
I gudsfrykt og oppriktighet mot seg selv prøve seg på Kristi egne ord. Men, - å for en nød! Det viser seg straks at vingårdsmannens kniv ikke treffer de uekte grenene, men bare de ekte. At "de som burde frykte, de frykter ingen ting. Og de som ikke burde frykte, de frykter".

....Riktignok er en kristen skrøpelig, og faller. Visst nok er nåden stor, uforskyldt og overstrømmende. Det er det ingen tvil om. Men der er likevel noen bestemte virkninger og frukter som, selv hos de svakeste nådebarn, alltid følger av troen. Ånden og den nye fødselen. Og det er disse fruktene og virkningene det nå er spørsmål om.

Da tenker du kanskje på noen gode gjerninger som du gjør, noen synder du har avlagt, visse åndelige evner du har, den kristne virksomheten du deltar i...
Og så tenker du at dette vitner da om at du har en levende tro. men undersøk da om Guds ord også sier dette er nok.

I Mat 7:22-23 sier Herren: "Mange skal si til meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?" Da skal jeg bekjenne for dem: "jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere ugjerningsmenn!"

Utdrag av Husandaktsboka 15.april:http://www.arven.net/

Hva som er nok, og hva det vil si å ha all sin trøst i Jesus alene er det Carl Olof Rosenius fikk nåde til å formidle. Eg takker ofte Gud for denne forkynnelsen som gir oss dette i disse vanskelige tider med all løgnens forførelse og bedrag.

mvh Bror

Vi vet at vi er av sannheten. 1Joh 3:19.

Bror - 21-4-2007 kl 17:32

....Det er sant, det Luther sier, at "syndenes forlatelse har to sider; dels skjult hos Gud, dels kjent og åpenbart for sjelen".
Kristus hadde forlatt synderinnen som lå ved hans føtter, og sagt dette til Simon, før han vendte seg til henne og sa: "dine synder er deg forlatt!" En sjel som hungrer etter nåde, eier syndenes forlatelse før han vet det eller tror det.
For "salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet". Alt dette er sant.

Men alt sammen blir likevel ikke som det skal før mennesket også får visshet om at det er benådet. For før dette skjer, blir det aldri et virkelig Guds rike i hjertet. For "Guds rike er rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd". Før dette skjer, vil en ikke få kraft, aldri elske, takke og lovprise Gud på rett måte, og aldri vandre for hans åsyn i den rette ånd.

....Derfor sier Luther igjen: "skal vi virkelig anstrenge oss for grundig å rykke opp med rot denne skadelige villfarelsen som har forført hele verden; denne oppfatningen av at menneskene ikke skal kunne vite om de er i eller utenfor nåden".

Utdrag av Husandaktsboka 21.april: http://www.arven.net/

Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss med, og la dere ikke nok engang fange under trelldommens åk. Gal 5:1.

Bror - 25-4-2007 kl 19:35

Selv mange oppriktige kristne er fremdeles så uvitende om det åndelige livets virkelighet, at de ikke anser denne formaningen for å ha den helt store betydningen.

De tror dette skriftordet bare avdekker den ontenksomme apostelens spesielle omsorg for galaternes ve og vel. Og slik vurderes også en evangelisk forkynner den i dag i dag. De forstår ikke at det kan være noen fare for deres åndelige liv, om samvittigheten blir fanget under lovens trelldomsåk.

Måtte Gud få vekke alle disse opp fra deres villfarelse!
Apostelen har et ganske annet syn på saken. Denne formaningen er svært alvorlig ment fra hans side. Han sier at dersom du mister samvittighetens frihet, og blir fanget under loven, slik at du begynner å bygge opp din rettferdighet gjennom egne gjerninger, eller venter liv og helliggjørelse gjennom lovgjerninger, da er du "trellkvinnens sønn". Og da skal du, etter all din kristelige virksomhet, likevel til slutt drives bort.

Utdrag av Husansaktsboka 25.april: http://www.arven.net/

Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 1.

Bror - 1-5-2007 kl 14:50

Og liksom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Rom 5:21.

Likesom. Her forkynnes på nytt hvordan Gud har besluttet å frelse menneskene. Det var Guds store råd og hensikt at synden skulle bli stor gjennom loven, for at nåden skulle få den prisen at den alene - uten bistand fra vår side, nei, nåden alene - skulle herske til evig liv, liksom synden hersket ved døden. Foran har vi forklart hva det vil si at "synden har hersket ved døden". "Evig liv" er her satt opp som motsetning til "døden", som her ikke bare betegner den legemlige døden, men alt, både det timelige og evige onde, som er syndens lønn. At synden hersker ved døden, er også mer enn sterkt nok bevist gjennom vår egen erfaring. Men nå sier altså Paulus at likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv.

Ved rettferdighet. Hvilken rettferdighet Paulus tenker på i denne teksten, det har han grundig nok forklart tidligere. Han har gjentatt uttrykkene "en manna rettferdige gjerning", "ved en enes lydighet". Dette er den eneste fullkomne rettferdighet som oppfyller Gud hellige lov, og tilfredstiller hans rettferdighet. Utelukkende gjennom denne rettferdigheten hersker nåden over alle de troendes synder.

Utdrag av C.O.Rosenius "Romerbrevets budskap" bind 1, side
328.

http://www.arven.net/

fortsettes.......



[Redigert den 1-5-2007 av Bror]

Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 2.

Bror - 5-5-2007 kl 14:55

Til evig liv. Nåden skal herske og regjere slik at syndere, som hver eneste dag bare fortjener den evige død, skal få evig liv. Dette skjer bare gjennom den fullkomne Guds rettferdighet. Men om noen skulle komme i tanke om at dette skulle være vår egen rettferdighet, så tilføyer Paulus, for så gjøre det ennå klarere: ved Jesus Kristus. Glemmer vi dette, at vi har all denne nåde utelukkende ved Jesus Kristus, da er det snart slutt både på troen og tilliten. De mest hellige mennesker er bedratt, hvis de glemmer at all nåde, all rettferdighet og alt liv har vi bare i Jesus Kristus. To ganger i dette kapitlet ( kapitel 5 ) har Paulus gjentatt disse ordene: "ved den ene, Jesus Kristus", "ved Jesus Kristus". Dermed vil han si: Med all vår rettferdighet er vi fortapt. Se ikke på deg selv, om du vil tro Guds nåde. Det er bare i Jesus Kristus vi har "nådens og rettferdighets-gavens overtrømmende rikdom", som hersker over alle våre synder.
(gjelder/teller mer enn alle våre synder)

Utdrag av "Romerbrevets budskap" del 1, side 328.

http://www.arven.net/

fortsettes.......

Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 3.

Bror - 7-5-2007 kl 21:59

Slik har Paulus her innprentet at bare ved Kristi rettferdighet skal vi få nåde og evig liv. Legg merke til hvor likt apostelen begynner og slutter sin framstilling av læren om rettferdiggjørelsen. Han begynner i kap.1:17 med budskapet om at Kristi evangelium er en Guds kraft til frelse, fordi Guds rettferdighet åpenbares i evangeliet. Her slutter han nå med å forkynne at nåden hersker ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

I det 21. verset sammenfatter Paulus på den skjønneste og mest slående måte alt han hittil har lært oss i dette brevet, om frelse for syndere. Etter at han i kap 3:21-22 kortfattet har forklart hva "Guds rettferdighet" innebærer, fullfører han i dette kapitlet denne viktige læren, ved den herlige sammenligningen av Adam og Kristus. I dette siste verset forkynner han igjen samme budskap, ved å sammenligne måten synden og nåden hersker på.

Synden har et regjerende herredømme over alle Adams barn.
Syndens makt skildres som måten en diktator regjerer på, og som ingen kan undra seg. Synden "hersket", sier han. På samme måte, sier han, skal nåden "herske". Men med den forskjell at nåden skal herske som et overherredømme, d.v.s.
over mennesker som ennå har synd i seg, hvor også "synden blir stor". Slik skal nåden gjelde mye sterkere enn, og over, alle synder. Og hva er det som skal være grunnlaget for at nåden skal herske slik? Kan det være en Guds godlynte ettergivelse av lovens krav? Nei, sier Paulus, utelukkende "ved rettferdighet". Gjennom et lovmessig oppgjør. Gjennom en så fullkommen "lydighet" at den oppfyldte alle Guds krav.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1, side 328-329.

http://www.arven.net/

fortsettes.....

Bibelhøyskole og sjelesorg. Del 4.

Bror - 12-5-2007 kl 20:37

Nåden kunne ikke, og måtte ikke frigi lovelig dømte fanger, uten at en fullt gyldig løsepenge var lagt fram. Nåden tramper ikke over den fullkomne rettferdighet Gud krever gjennom loven. Nei, "nåden skal herske ved rettferdighet"! Ved denne, Jesu Kristi rettferdighet skal nåden også virkelig regjere, "herske". Over hva? Paulus stiller nåden opp mot "synden". Nåden skal herske - over synden.

Apostelen sier her at nåden hersker, og har et rike, en makt til alle synderes bestandige tilgivelse. Adams syndige natur bor ennå i vårt kjøtt, og bryter dessverre også i vårt liv ut i syndige tanker, ord og gjerninger. Men om vi da tenker at nå må vel Gud være blitt vred, og forkaster oss, så er det slett ikke det som skjer. Nei, nåden gjør at på grunn av den fullkomne rettferdigheten, så blir alt tilgitt, og vi får bli i Guds nådepakt. Dette er nåderiket som hersker over synden.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 329.
http://www.arven.net/

fortsettes.....

Det er på denne læren enhver påstand om "å forkynne budskapet om riket " må prøves på.

Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 5.

Bror - 20-5-2007 kl 17:14

Luther sier:"At nåden hersker, betyr at den utgjør et rike som er mektigere over oss enn all synd, all vrede og alt ondt. Dette ordet har aldri noen gjerningskristen forstått. Hjertene deres har samme innstilling som mitt da jeg var i samme situasjon: Når deres kristenliv var vellykket, så hadde de nåde. men når de syndet, falt, eller kjente synden i seg, så svektes nåden i samme takt, og kunne forsvinne. Og så måtte de gjenvinne den med et bedre kristenliv. De hadde jo heller ikke grunnlag for å tenke annerledes. Men dette kan jo ikke kalles et nåderike som hersker over gjerningene, men et gjerningsrike som hersker over nåden".

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 329-330.
http://www.arven.net/

fortsettes......

Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 6.

Bror - 29-5-2007 kl 00:11

Men så sier apostelen her at nåden skal herske over gjerningene, - til og med "der synden ble stor". Lovet være Guds evige barmhjertighet! Vi har et nåderike som hersker over gjerningene, til og med "til evig liv". Og alt dette: bare ved en ene, Jesus Kristus, like sikkert som at vi har synden og døden ved den ene.

Dette er summen av dette store og trøsterike budskapet. Hele kristenlivet står eller faller med denne lære. Likeså all nåde i hjertet, all kraft, all helliggjørelse, all trøst og salighet i livet og i døden. La oss alle be at dette aller viktigste hovedpunkt i Guds evangelium, for Guds barmhjertighets skyld mer og mer må bli åpenbart og bevart i våre hjerter, mot alle indre og ytre fristelser! Amen!

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 330.
http://www.arven.net/

fortsettes.........

Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 7.

Bror - 3-6-2007 kl 00:30

Både synd og rettferdighet er kommet ved at vi har fått del i en annens gjerning.

Men hør nå her! Mot all denne vår ulydighet har Gud satt sin Sønns lydighet. Hans lydighet skal være vår lydighet. Det er jo det teksten vår (Rom 5:18-19) handler om: "så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet". Det var akkurat for dette, at Gud sendte sin Sønn under loven, sier apostelen, "for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven" (Gal 4:59). Fra evighet av så Gud alle mennesker ligge under synden og dommen, og så gjennom-fordervet at det ikke var en eneste som fullkomment kunne lyde eller oppfylle loven. I sin barmhjertighet besluttet han da, før verdens grunnvoll ble lagt, at han skulle gjenopprette dette "ved den ene". Hans Sønn skulle bli "kvinnens ætt", et virkelig menneske, men med en fullkommen lydighet. En ny stamfar og stedfortreder for oss, som skulle oppfylle loven, og gå inn under dens forbannelse. Alt sammen for at vi, som var blitt syndere gjennom den første stamfarens ulydighet, nå skulle bli rettferdige bare gjennom den andres lydighet.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 320.
http://www.arven.net/

fortsettes......

Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 8.

Bror - 9-6-2007 kl 15:00

Og det er nettopp denne Kristi Fullkomne lydighet som egentlig utgjør selve rettferdigheten, som gjør at vi kan bestå innfor Gud. Konkordieformelen sier: "Derfor ser troen på Kristi person, som den som kom under loven for oss, har båret vår synd, og ved at han gikk til Faderen for oss arme syndere, har vist sin himmelske Fader den fullkomne lydighet, og dermed skjult all vår ulydighet som bor i vår natur og stikker seg fram i tanker, ord og gjerninger, slik at denne (vår ulydighet) ikke tilregnes oss til fordømmelse, men av ren nåde bare for Kristi skyld blir tilgitt oss og forlatt".

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 320.
http://www.arven.net/

fortsettes......

Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 9.

Bror - 15-6-2007 kl 23:59

Derfor, vil du være en rett kristen og tro Guds nåde, men hindres og tynges av din egen stadige ulydighet, da skal du alvorlig gripe denne trøsten: Kristi lydighet er min lydighet.

Skulle jeg stå for Gud bare med min egen lydighet, så måtte jeg fortvile og aldri mer tenke på å bli frelst. Da var jeg fortapt, hvis jeg skulle dømmes etter loven. Men derfor har Kristus vært under loven og levd et liv i fullkommen lydighet, for at han derved skulle "kjøpe dem fri som var under loven". For han behøvde sannelig ikke være under loven for sin egen skyld. Han gjorde det alt sammen for oss, i vårt sted, for at det skulle tilregnes oss.

Så er dette min eneste rettferdighet: Altså ikke min lydighet, men hans lydighet. For også når det nye mennesket i meg vil være lydig, er likevel det gamle mennnesket i meg full av ulydighet. Derfor er det bare dette jeg kan trøste meg til: At Kristus var lydig for oss.

På denne måten skal vi ta til oss denne trøsterike teksten.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1. side 320-321.
http://www.arven.net/

fortsettes.....

Bibelhøyskole og sjelesorg av C.O.Rosenius. Del 10.

Bror - 25-6-2007 kl 23:46

Noen sier: Hva hjelper det for meg at Kristus var lydig, når jeg selv ikke kan være det? Så svarer vi: hvis ikke Kristi lydighet er din lydighet, så er du evig fortapt. Her taler Herrens apostel til oss at bare "ved den enes lydighet skal vi stå som rettferdige". Vi må i stort alvor innprente disse ordene i hjertene våre: "ved den ene", "ved en manns rettferdigge gjerning", "ved den enes lydighet".

Hvis vi ikke holder fast i slike sannheter, vil det vi kjenner på i vår natur, samvittigheten og vantroens påvirkning, drive oss i alle retninger som spon på det ville havet. Men derimot, hvilken salig trøst og trygghet er det ikke for en stakkars, utmattet synder, å få hvile på denne faste klippen: Guds evige beslutning, at på samme måte som vi alle ble syndere ved den enes ulydighet, slik skal vi også bli rettferdige bare ved den enes lydighet.

Utdrag av "Romerbrevets Budskap" bind 1. side 321.
http://www.arven.net/

Dette var siste del i "serien": Bibelhøyskole og sjelesorg. Innholdet i disse har vært og er til stadig trøst og hjelp for meg under vandringen til et nytt og bedre hjemland.
Men det er mitt ønske å fortsette og poste små "lysglimt på nådebarnstien" av Rosenius så lenge eg kan, om enn i et saktere tempo.

mvh Bror

En rettferdighet som ikke synes eller føles hos den troende.

Bror - 15-7-2007 kl 10:18

"Merk! Min Rettferdighet skal ikke synes eller føles hos meg, den skal ikke finnes hois meg, men skal helt og holdent bestå deri, at Kristus gikk til Faderen, og det skal være dog min Rettferdighet. Her er nu hele Billedet av en Kristens Liv for Gud. Hans Rettferdighet for Gud består ikke i det, som Ånden virker i ham, men alene i det som Kristus i sin egen Person har gjort ot utrettet for oss; men selv har en Kristen intet derav hos seg, ikke heller skal han se og føle det, men han skal hos seg som oftest ha og føle det motsatte, såsom Synd, Skrøpelighet og Anfektelse. Føler vi enn stundom Åndens Virkninger hos oss, Kjærlighet, Fred, Glede m.m. så er dette dog ikke selve Rettferdigheten, som gjelder for Gud; fordi denne består ikke i Noget, som finnes hos oss, men alene i Kristi Gang til faderen."

C.O.Rosenius over Joh 16:10 s.76 i "Vekkelsesretninger i norsk kirkeliv" av Godvin Ousland.

Min sjel, lov Herren....han som forlater dine synder. Sal 103:2-3.

Bror - 21-7-2007 kl 18:26

Bruk her David selv som bevis. Han hadde gjennom lang tid levd i nåde hos Gud, og han hadde opplevd en helt usedvanlig strøm av Guds nåde over sitt liv. Helt fra sin tidligste ungdom var han velsignet med stor Åndens og Guds ords åpenbarelse. Fra å vokte sin fars sauer ble han utvalgt og salvet til konge over Guds folk. Og etter hvert velsignet med store seire og ære. Han var også en stor Herrens profet.

Men så faller akkurat denne mannen plutselig i to av de mest grufulle synder: hor og mord - "synder røde som blod"! Og merk deg: Dette gjorde denne mest opplyste og benådede mannen. Likevel - ja, likevel fikk han forlatelse! Fikke et herlig
løfte og forlatelse. Og det straks han bekjente sine misgjerninger for Herren.

Hva hadde han gjort for å forsone Gud og få forlatelse? Ikke noe som helst! Nei, ikke det minste! Han hadde bare, etter stor og langvarig motstand, gjennom nød blitt drevet til å komme fram med sin skam for Gud og bekjenne synden. Og da fikk han straks forlatelse.

Utdrag av Husandaktsboka 20.juli: http://www.arven.net/

[Redigert den 21-7-2007 av Bror]

Viking - 22-7-2007 kl 08:39

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Bruk her David selv som bevis. Han hadde gjennom lang tid levd i nåde hos Gud, og han hadde opplevd en helt usedvanlig strøm av Guds nåde over sitt liv. Helt fra sin tidligste ungdom var han velsignet med stor Åndens og Guds ords åpenbarelse. Fra å vokte sin fars sauer ble han utvalgt og salvet til konge over Guds folk. Og etter hvert velsignet med store seire og ære. Han var også en stor Herrens profet.

Men så faller akkurat denne mannen plutselig i to av de mest grufulle synder: hor og mord - "synder røde som blod"! Og merk deg: Dette gjorde denne mest opplyste og benådede mannen. Likevel - ja, likevel fikk han forlatelse! Fikke et herlig
løfte og forlatelse. Og det straks han bekjente sine misgjerninger for Herren.

Hva hadde han gjort for å forsone Gud og få forlatelse? Ikke noe som helst! Nei, ikke det minste! Han hadde bare, etter stor og langvarig motstand, gjennom nød blitt drevet til å komme fram med sin skam for Gud og bekjenne synden. Og da fikk han straks forlatelse.

Utdrag av Husandaktsboka 20.juli: http://www.arven.net/

[Redigert den 21-7-2007 av Bror]


Enkelte dager så kan en gå å lure på hvordan Gud kan holde ut med meg, og akkurat en slik dag hadde jeg i går. Godt å få repitert litt om Guds tolmodighet og kjærlighet til det skrøpelige.

Jeg har ofte tenkt på Peter og hans fornektelse av Yesuah da hanen som gal for tredje gang. Peter var en av de nærmeste, han kjente Yesuah og visste at han var Guds Sønn. Og allikevel så lyver han fortere enn det han klarer å tenke, men blir sikkert i samme sekund veldig bevisst, skamfull og full av anger.

Det blir til trøst for en som sliter litt med sitt gamle jeg.
Så takk for det innlegget, det gav meg en lettere kveld. :yes:

.

Selv om vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 1Joh 3:20.

Bror - 3-8-2007 kl 12:53

Tenk grundig over dette! Så vil du, selv i den aller største syndenød, kunne si til Gud: "Hellige Far! Hvis du nå vil forkaste meg, må du forkaste din elskede Sønn og hans legeme og blod, som du har mottatt som løsepenge for meg.
Du kan ikke forkaste meg, så lenge du ennå godtar løsepengen!"

Det er en total avsporing hos oss når vi liksom tenker at Gud bare ser våre tanker nå og da. Mens han har sett dem alle fra første stund av. Han ser i et øyeblikk alt som bor i oss, alt ondt som kommer til å bryte ut gjennom hele livet. Skulle han noen gang ville forkaste oss, eller bli trøtt av oss på grunn av dette,så ville han jo aldri ha begyndt med oss;
å frelse oss til seg og benåde oss.

Han vet at vi hvert øyeblikk, de gode og de mindre gode, egentlig er akkurat den samme.

Hos en kristen er det to naturer, kjødet og Ånden, som alltid kjemper mot hverandre. Det ene øyeblikket har Ånden overmakt, så herlig at vi knapt merker noe til kjødet. Nå merker vi bare at liv, fred, kjærlighet og gudsfrykt rår. Så kan vi oppleve at kjødet og djevelen får overtaket så grufullt at vi knapt merker noe til Ånden.

Hvem merket i fristelsens stund noe til Ånden hos Peter? Men så fikk igjen Ånden overtaket når han "gikk ut og gråt bittert".

Men Kristus vet altså hele tiden at vi egentlig er den samme gjennom alle disse situasjonene. Han lar seg aldri forville! Der Peter står og viser seg sterk og trofast, i hagen, vet Kristus alt nå hvordan han den samme kvelden skal falle. Og det øyeblikket Peter faller, vet Kristus også da at Peter i hjertet, i Ånden, er den samme trofaste vennen. Når skulle han da ha noen grunn til å forkaste Peter?

Å gripe dette hører med til "den skjulte visdom".

Utdrag av Husandaktboka 3.august: http://www.arven.net/

Men framfor alt dette; ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd. Kol 3:14.

Bror - 18-8-2007 kl 19:08

Kort sagt: Summen av den herlige drakten apostelen her har bredt ut foran oss, er kjærligheten. Kjærligheten er det strålende perlebandet som til sist setter sitt preg på hele klesdrakten. Eller det gylne beltet som knyttes rundt og holder sammen det andre vakre en kristen er pyntet med. Det er fullkommenhetens bånd.

Her ser vi den skjønne drakten Guds barn skal få vandre i. Og likevel er ikke dette deres "høytidsklær", som skal kjennetegne dem når de står fram fo Kongen. Til det kreves en langt mer fullkommen drakt; den hvite silken som er tvettet i Lammets blod.

Nei dette er bare hverdagsdrakten, som vi skal ha på oss i vårt daglige liv overfor menneskene. Overfor Gud gjelder ikke en gang de helliges største hellighet, "og himlene er ikke rene i hans øyne", "han kan ikke stole på sine tjenere, og finner dårskap hos sine engler".

Overfor Gud gjelder bare Kristi rettferdighet. Og til slutt må han selv trekke denne drakten over vårt beste og mest velmente liv, og si: Det kan være godt overfor mennesker, men ikke for Gud. Men - "jeg utsletter dine overtredelser for min skyld. Jeg har tatt dine synder bort fra deg og kledt deg i høytidsklær".

Utdrag av Husandaktsboka 18.august: http://www.arven.net/

elin - 21-8-2007 kl 00:08

Til Bror og hans innlegg fra Rosenius

Det er serdeles vakkert skrevet om drakten. MEN et stort men....jeg trodde bibelen kun beskrev EN drakt ikke to. Og den drakten skal ikke trekkes over vårt "hellige" liv, det vi ikke likevel klarer? I Sak.3 kap, beskrives det veldig klart at vår egen drakt er skitten og må tas av...helt av. Og uten Jesu rettferdighets kledning er vi naken i følge åpenbaringsboken.
Det er en viktig detalj synes jeg, at vi må rense ut alt vårt eget...alt det nye er av Gud. Kappen kan altså ikke dekke over vår synd. Ved Guds hjelp må den renses ut, tas av...fjernes. Så får vi Jesu rettferdighets kledning på. Den må vi ha nå.
Men det mener kanskje også Rosenius?

Gunnar - 21-8-2007 kl 04:02

Sitat:
Opprinnelig postet av elin
Til Bror og hans innlegg fra Rosenius

Det er serdeles vakkert skrevet om drakten. MEN et stort men....jeg trodde bibelen kun beskrev EN drakt ikke to. Og den drakten skal ikke trekkes over vårt "hellige" liv, det vi ikke likevel klarer? I Sak.3 kap, beskrives det veldig klart at vår egen drakt er skitten og må tas av...helt av. Og uten Jesu rettferdighets kledning er vi naken i følge åpenbaringsboken.

Hei Elin.

Jeg lurer på om du ikke blander kortene litt her, og kanskje også legger litt ord i munnen på Rosenius.

For det første: Bibelen snakker om èn hvit drakt (Åp 3, 18) slik som du påpeker. SAMTIDIG så bruker bibelen en del andre bilder på hvordan VI SKAL LEVE mens vi er her i verden.

Da sier Apostelen:

Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol 3,12)

Et annet bilde som også har med kledning å gjøre er f.eks dette med å bli ikledt Guds fulle rustning. (Ef 6,11)

Innlegget til bror ovenfor, sier derfor at kledningen i Kol 3,12, er de kristnes "hverdagsklær". Eller med andre ord: Den måten å leve på som bibelen oppfordrer oss til i dette verset, er en måte vi skal leve på hver dag.

Så sier Rosenius følgende: SELV om vi lever slik som Kol 3,12 sier at vi skal gjøre (ikle oss kjærlighet mm..) så er ikke DET godt nok for Gud. Da trengs det en ANNEN kledning, nemlig den kledning som vi får vi troen og rettferdgigjørelsen ï Jesus Kristus.

Det er bare forskjellige aspekter angående det kristne livet det er snakk om her, og ikke motsetninger.

Så langt så ser det derfor ut til at du og Rosenius er enige :)


Sitat:
Det er en viktig detalj synes jeg, at vi må rense ut alt vårt eget...alt det nye er av Gud. Kappen kan altså ikke dekke over vår synd. Ved Guds hjelp må den renses ut, tas av...fjernes. Så får vi Jesu rettferdighets kledning på. Den må vi ha nå.

Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du prøver å si her Elin. I beste fall så formulerer du deg litt rotete, eller jeg misforstår hva du prøver å si. I verste fall så taler du i mot bibelens lære om rettferdiggjørelsen og renselsen i Jesu blod.

Jeg tar utgangspunkt i at jeg har oppfattet deg rett, og at du faktisk mener det du skriver:

Å leve i helliggjørelse slik som Heb 12 snakker om, er noe alle kristne må leve etter i følge Guds ord.

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.

Helligjørelse er jo en prosess som gjør oss mer og mer fullkomne for Gud, og versene i Heb 12 innleder med å tale om irettesettelse og formaning:

I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod. Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn:
Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter,
mist ikke motet når han refser deg.

Du sier at synden (ved Guds hjelp) må renses ut/fjernes, DERETTER får vi Jesu rettferdighets kledning på. Du sier også at kappen IKKE kan dekke over synd..

Slik jeg oppfatter deg, så er dette en lære som taler i mot hele Jesu frelsesverk når du taler slik som du gjør ovenfor. Det du sier minner meg desverre svært mye om noen "forheksede Galatere" som Paulus snakker om i Galaterne 3. (Jeg annbefaler deg å lese hele det kapittelet nøye)

Hva slags kappe er det egentlig vi snakker om her? Jo, rettferdighetens og frelsens kappe gitt ved troen på Jesu Kristi frelseverk, og i kraft av Hans utgytte blod på korset .

Det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.(Rom 4, 24-25)

Elin. Jeg tor desverre at du blander sammen Guds rettferdighet, gitt ved tro av Guds nåde ved jesu Kristi blod, OG helligjørelsen som alle Guds barn er kalt til å leve i.

Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
Salige er de
som har fått sine lovbrudd tilgitt
og sine synder skjult.
Salig er det mennesket
som Herren ikke tilregner synd.(Rom 4, 4-8)

Jeg kan ikke oppfatte det annerledes Elin, enn at du forkaster hele Guds nåde og ønsker å oppnå Guds rettferdighet ved hjelp av lovgjerninger. Riktignok sier du "ved Guds hjelp", men det blir bare en meningsløs frase i denne sammenhengen, i og med at Gud ikke vil hjelpe noen til å holde loven i den hensikt å oppnå frelse og rettferdighet.

Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som holder budene, skal leve ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. (Gal 3, 10-13)

Hva bibelen lærer om kappen som dekker over synder, rettferdighetens kappe:

Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. (Gal 3, 23-27)

Ovenfor så ser vi, at vi ved troen, har blitt ikledd Kristus, som ER VÅR RETTFERDIGHET.

Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning (1. Kor 1,30)

Bibelen selv vitner om at rettferdighetens kappe er Jesus Kritsus selv som vi blir ikledt ved troen.

Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus. Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. (Rom 3, 21 - 28)

I Gud så blir vi RENSET fra synd i lovens forstand og RETTFERDIG i en og samme hendelse nemlig ved Jesu Kristi blod. Dette taler bl.a Heb 9 11-28 klart om.

Etter min oppfating så har du konstruert et KUNSTIG og FALSKT skille mellom renselsen fra synd og rettferdiggjørelsen ved troen! Begge deler kommer nemlig i kraft av Jesu blod, mens du får det til å framstå som et SAMMARBEID mellom oss og Gud hvor vi skal HJELPE TIL med å bli rene, FØR vi kan få del i rettferdigheten (bli ikledt rettferdighetens kappe).

Bildet med Josva, var et bilde på det å bli tilgitt. Det sier noe om Gud som tilgir. Men man kan ikke ta dette verset alene og si at dette er den fulle sannhet om vår syndige natur. At synden bare er noe utenpå oss selv som kan taes av.

For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod. (Rom 7, 14-25)

Josva fikk tatt av seg sine skitne klær (Sak.3), og ble iført høytidsklær. De skitne klærne ble definert som syndeskyld, og høytidsklærne som tilgivelse. Men bildet på synd, blir FORSTERKET i NT ved at bibelen sier:

Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. Åp 3,18.

Hva er egentlig den "nakne skam"? Etter din definisjon så er den nakne skam noe vi står igjen med ETTER at vi har renset oss fra synden (tatt av syndeklærne), men FØR vi har mottatt rettferdiggjørelsen(blitt iført høytidsklærne)

Men vår nakne skam er jo synden i oss som Gud ikke tåler å se! Den MÅ derfor skjules! Hvordan skjuler vi eller renser vi bort vår synd?

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.

Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.(Heb 9, 12-15)

Du prøver tydelgivis å følge lovens vei, og tror at "synden blir renset" når du"med Guds hjelp" får kledd av deg alle dine syndige "tøyfiller". Du velger å tolke uttrykket "nakne skam" som noe helt annet en ditt "syndige jeg."

Jeg velger å godta at selv om jeg skulle greie å ta av mine syndige klær, så er det faktisk min nakenhet som er det mest syndige av ALT ved meg, og noe som jeg IKKE KAN TA AV meg...

Det vil si at jeg trenger en DYPERE og mer GJENNOMGÅENDE renselse enn bare å ta av noen usle plagg..

Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod. (Heb 12, 23-24)

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. (Heb 10,19-22)

Der du motsier Gud ved å ikke godta korsets og blodets rensende hensikt, fordi du vil rense deg selv "med hjelp fra Gud", FØR du kan bli rettferdigjort(!), så sier jeg: Ja tusen takk, Herre! Rens meg du og rettferdigjør meg du med ditt dyrebare blod, for selv kan jeg intet gjøre..

Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. (Gal 2,16)

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. (1. Joh 1. 7-10)

Å si at "kappen ikke dekker over synd" slik som du gjør, er ensbetydende med å si at Jesu blod ikke har sonet vår synd, at Jesu død på korset ikke har sonet vår synd, og at frelsesverket ikke var et frelsesverk likevel!

Jeg regner med at du vil hevde jeg tar feil angående min konklusjon ovenfor, fordi du "tror at du tror" på frelsesverket og Jesu soningsverk.

Men så lenge du vil legge dine lovgjerninger sammen med Guds frelsesverk, og prøve å "sammarbeide" med Gud i det å bli renset fra synden (i den hensikt å oppnå frelse og rettferdiggjørelse) så forkaster du i praksis hele bibelens frelsesbudskap!

Vi SKAL sant nok sammarbeide med Gud om å leve et liv i helliggjørelse, renhet og lydighet, men dette sammarbeidet springer ut i fra at vi allerede ER renset og rettferdiggjort ved troen på Jesu forsoningsverk og blod, ved Guds store nåde alene.

Du prøver å sammarbeide med Gud, for å selv betale på en regning som allerede er betalt av Herren.

Jeg sammarbeider med Gud fordi min regning allerede ER betalt av Herren fullt og helt!

:)

* * * * * *



[Redigert den 21-8-2007 av Gunnar]

Den babylonske kappe.

Bror - 21-8-2007 kl 21:11

Hei Elin!

Slutter meg helt til det Gunnar skriver i innlegget ovenfor.

Selv om eg prøver å ta alt i beste mening i det du skriver må eg være ærlig å si at det er et typisk SDA-argument/innvending du kommer med. Det er dette men som desverre altfor ofte kommer fram når evangeliet i Jesus alene formidles slik som Rosenius har fått nåde til å gjøre.

For ikke å gjøre dette for langt tillater eg meg å henvise deg til tråden "Adventismen og reformasjonen". Her blir dette tatt opp på en grundig måte.

mvh Bror

elin - 24-8-2007 kl 00:43

Hei Gunnar og Bror

Hvordan gikk det an å misforstå så grundig det lille jeg skrev?
Kan det muligens være at dere var og er litt (?) forutintatt? At nå gjaldt det å endelig ta den loviske "mens vi venter" adventisten, så nå bruker vi alle de bibelske argumenter mot det loviske vi har? Det føltes som en slik type bombardement i vertfall hvor man bokser ut mot noe man tror er der, men som man egentlig selv har laget.

For jeg mente ikke det dere sikkert trodde jeg mente, men jeg går ut fra at jeg ikke blir trodd?

I denne debatten er man ofte nærmere hverandre enn man tror, men forsoning er langt borte fordi en ønsker distanse fra noe. Eller det er ord jeg har min oppfattelse av, mens ordene kanskje betyr noe helt annet for den andre.

Jeg kunne jo snu det helt rundt å si;
Du sier f,eks at Rosenius sier at vi skal ikle oss kjærlighet men likevel er ikke det godt nok....
Jeg har aldri klart å ikle meg den kjærlighet som det her snakkes om, har du? Jeg må be Gud gi meg denne kjærlighet. Og det gjør Han. Derfor kan jeg elske mine fiender. Det er en gave.
Så hvem er det som snakker om egne gjerninger da? Kjærligheten er ikke min gjerning ivertfall.

Selvfølgelig kan jeg ikke gjøre noe av meg selv. Selvfølgelig fortjener jeg ikke noe som helst.
Men nå er jeg redd for å skrive for mye, før jeg er sikker på at dere ikke ønsker å misforstå med vilje, ellers skulle jeg gjerne ha tatt en konstruktiv oppklaring omkring dette. Men da må det ikke tillegges noe jeg ikke mener.

Jeg oppfatter nemlig dere her som mere lovtreller enn det dere påstår jeg er? Dere mener da tydeligvis at vi er overlatt til å klare helliggjørelsen selv, og at den er motivert av den rettferdigjørelsen man har mottatt? Eller? Misforstår jeg dere nå?

Jeg tror ikke at jeg klarer helligjørelsen mer enn jeg klarer å frelse meg selv. At jeg trenger Guds nåde hver dag for å vandre i Ånden og ikke etter kjødet. Romerbrevet 8 er det fint å få med seg etter å ha lest Rom 7.

Når jeg er ikledd Jesu rettferdighet har Han også flyttet inn og renset mitt hjerte. Å ta i mot Han tilgivelse uforskyldt av nåde... tror dere virkelig ikke at en adventist tror på det? At man kan fortjene frelsen ved å oppføre seg pent og utføre lovgjerninger av ymse slag?
Å nei.....Getsemane erfaringen er for sterk. Å kunne legge alt over på Han og si; Det er din skyld. Og Han tar den på seg! Alle våre synder!
Hvordan kan noen tro at vi skal ordne det selv? Det var mange flotte skriftsteder du hadde funnet fram, Gunnar.

Med fare for å bli misforstått igjen. Når jeg skrev (sent på natten og kanskje litt for mye i korthet da jeg ikke skjønte (ikke ennå heller) at det er to kapper... ....
så mente jeg at Jesu rettferdighets kledning ikke dekker synd som ikke er tilgitt. Var det lettere å forstå? Så får vi ta resten senere.

Vil bare se om bombardementet av misforståelser fortsetter før jeg tar opp tråden igjen.

God natt for i kveld

elin - 24-8-2007 kl 09:04

God morgen Gunnar
Dersom du tror at jeg ikke tror......

I det nyeste Mens Vi Venter (ligger ikke på nett ennå) har jeg oversatt og tilrettelagt en artikkel som jeg gjerne ville vise deg litt av. Den skulle vise noe av mitt ståsted om rettferdiggjørelse. Derfor limer jeg den inn her:

Opprinnelsen til rettferdighet
Kilden til rettferdighet kan vi lese om i Dan. 9:7. ”Deg, Herre, tilhører rettferdigheten, men oss tilhører vårt ansikts skam. Og i Sal. 145:17. ”Herren er rettferdig på alle Sine veier, barmhjertig i alle Sine gjerninger.... Din rettferdighet er som mektige fjell.... Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet....For Herren er rettferdig; Han elsker rettferdighet...... så de kan forkynne at Herren er rettvis. Han er min klippe, og det er ingen urettferdighet i Ham”. Sal 36:7, Sal 119:142, Sal.11:7, Sal.92:16

Hvordan er rettferdighetens natur?
Det gir Bibelen beskjed om på en tydelig måte: ”Våkn opp slik som rett er, (awake to righteousness), og synd ikke! For noen mangler kunnskap om Gud. Jeg sier dette til skam for dere...da må dere avlegge det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, ... bli fornyet i deres sinn ved Ånden,... og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. ... for Åndens frukt består i all godhet, rettferdighet og sannhet -,...Men du, Guds menneske, flykt fra disse ting og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet! .... All urettferdighet er synd”... Den beste og kanskje mest inspirerende uttalelse om rettferdighet finnes i dette utsagnet om Kristus; ”Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine følgesvenner." Dette setter opp rettferdigheten i motsetning til den dirkete kontrasten; til urettferdighet og synd. Slik erklærer skriften at Gud er rettferdighetens opphav, og at den er en av hans guddommelige egenskaper. 1 Kor. 15:34, Ef. 4:22, Ef. 4:23.24. 5:9. 1.Tim.6:11, 1 Joh.5:17 Heb. 1:9.

Hvordan er vårt personlige forhold til denne rettferdigheten?
Hører denne rettferdigheten til den menneskelige natur? Hvordan kan den oppnås? Med hvilke midler kan den bli vår og når skjer det?

Dersom vi ikke har Guds ord å holde seg til her, er det et forvirrende problem.
Bibelen erklærer: ”for alle har syndet og har mistet Guds ære. Og; For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden...Som det står skrevet: Det er ikke en rettferdig, nei, ikke en eneste...For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt...De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet”...Dette skulle besvare spørsmålet om den menneskelige natur har rettferdigheten i seg. Den er tvertimot full av urettferdighet. Rom. 3:23, 7:14, 3:10, 7:18, 1:29.

Bibelens oppskrift på hvordan vi kan bli renset fra urettferdighet.
Denne oppskriften ble forstått og bekreftet av falne, urettferdige mennesker fra begynnelsen av: Jesus henviser selv til den rettferdige Abel (Matt 23:35) Også Paulus skriver at Abel fikk det vitnesbyrd at han var rettferdig. Om Noa ble det sagt: Deg har jeg funnet rettferdig for mine øyne i denne slekt, 1.Mos. 7:1. Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, Rom. 4:3. Om Lot står det: ”Og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel - for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger. 2. Pet. 2:7.8. Om Sakarja og Elisabet som levde like før Jesu fødsel ble det sagt: ”Og de var begge rettferdige for Gud, og de vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. Luk. 1:6. Paulus erklærer i Rom. 9:30. ”Hva skal vi da si? At hedningene ..., har fått rettferdighet, men det er den rettferdigheten som er av tro. Slik ser vi at fra Adam til aposteltiden var det kvinner og menn som tilegnet seg Guds rettferdighet og fikk det vitnesbyrd at de behaget Gud.

Hva er betingelsen?
Var det en spesiell tid og spesielle forhold som gjorde at de ble erklært rettferdige? Eller skyldes det spesielle egenskaper hos disse mennesker? Nei, om Lot står det i 2. Pet. 2:8, at han ”ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger.”
De fikk alle denne retteferdighetens uvurderlige velsignelse på samme måte, og den eneste måte, som det har vært mulig for noe menneske å få den, siden Adam syndet.

Rettferdighetens betingelse har en fremtrende plass i det nye testamentet.
Paulus skriver: ”For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, Rom. 1:16 og videre i vers 17: ”For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den som er rettferdig av tro, skal leve”.
Det er evangeliet som åpenbarer Guds fullkomne rettferdighet for menneskene. Den åpenbarer også måten det skjer på,” for alle har syndet og har mistet Guds ære. Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus”. Rom. 3:23-24.

Ved loven får vi erkjennelse av synd. Den påviser synden. Men loven frigjør ikke fra den, sier Paulus. Ingen anstrengelse som synderen kan gjøre, kan utslette synden eller gi ham rettferdighet. Denne retteferdighet får vi ved å tro på Jesus Kristus...”hvem Gud ved Hans blod har framstilt som sonoffer, ved tro”, Rom. 3:22. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell.

Det er altså ved tro på Kristi blod, at alle den troendes synder blir utslettet og Guds rettferdighet tilregnes ham i stedet. Hvilken vidunderlig handling! Hvilken stor åpenbaring av kjærlighet og nåde! Her er et menneske, som er født i synd. I følge Paulus er han ”fyllt av all urettferdighet.” Hans syndige liv er det verste man kan tenke seg. Hans miljø er blant de ugudelige. På en eller annen måte når Guds kjærlighet, som stråler ut fra Golgatas kors, denne personens hjerte. Han overgir seg, angrer, bekjenner og gjør i tro krav på Kristus som sin Frelser. I samme øyeblikk antas han som et Guds barn. Alle hans synder blir tilgitt, hans skyld utslettes og han regnes som rettferdig og står som antatt og rettferdiggjort overfor den guddommelige lov. Og denne forbausende, mirakuløse forandring kan skje i løpet av et øyeblikk. Dette er rettferdighet ved tro.

Etter at Paulus har framsatt disse klare og kraftige uttalelser om hvordan rettferdigjørelsen finner sted, illustrerer han denne sannhet med et konkret tilfelle. Han bruker Abrahams erfaring som eksempel. ” Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?” Rom 4:1. Vi aner hva han vil svare: Abraham vant retteferdighet, men hvordan – på hvilken måte? Paulus forteller oss det i Rom 4:2-3 ”For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han jo noe å rose seg av, men ikke for Gud. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet”.
Denne uttalelsen bekrefter for all tid hvordan Abraham oppnådde Guds rettferdighet. Det var ikke av gerninger, men av tro!

Abrahams oppskrift er den eneste
Etter at dette spørsmålet er avgjort, fortsetter Paulus med å påvise at dette er den eneste måte noen kan oppnå rettferdighet på, Rom 4:5. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Hvilken godhet! Hvilken stor medfølelse! Herren som er ”rettferdig på alle sine veier,” tilbyr enhver fattig, svak, hjelpeløs, håpløs synder, som vil tro på hva Han sier, sin egen fullkomne rettferdighet. Les igjen: ”Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet”. Så betydningsfull, så fundamental er denne måten å bli rettferdiggjort på, at apostelen fortsetter gjennom hele kapitlet med å fastslå og repetere og innprente denn sannheten. Han beskriver både David og Abraham. Og sier videre: i Rom 4:21-25. ”Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse”.

Denne klare og bestemte uttalelsen viser for bestandig enhver fortapt sjel den eneste vei fra synd og skyld og fordømmelse til rettferdighet og befrielse fra fordømmelse og død.
Disse tre ordene: ”rettferdighet ved tro” står som uttrykk for den mest fantastiske handling som mennesker kan fatte. Det er den største gave som Gud i sin uendelige rikdom kunne skjenke menneskeheten.

En oppsummering av Guds gave
Guds lov krever rettferdighet av alle som befinner seg innenfor dens rettsområde. Men ved overtredelse har alle gjort seg ute av stand til å yte den rettferdighet som loven krever. Hva skal synderen da gjøre? Hans overtredelse av Guds rettferdige lov har gjort ham urettferdig!
Dette bringer ham inn under lovens fordømmelse. Fordømmelsen medfører at han fortjener straff for overtredelsen. Straffen er døden. Straffen kan han ikke slippe unna. Hva kan han gjøre? Er det en utvei? Ja, i Rom. 4:25 leser vi: ”han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse”. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. Dette viser hvordan lovens krav kan imøtekommes, og fastslår at den eneste måten det kan skje på er ved tro. Loven krever lydighet, den krever rettferdige gjerninger i livets gjøremål. Hvordan kan den imøtekommes? Jo; ”Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort”. Rom 3:24-25.

En fantastisk løsning på syndens forferdelige problem! Bare vår evige, vise og medlidende far kunne og ville frambringe en slik løsning. Bare inspirerte skrifter kunne åpenbare den. Ved tro kan synderen, som så fryktelig har krenket Gud, komme fram for Gud med Kristi fortjenester, og Herren overfører sin Sønns lydighet til synderens konto. Kristi rettferdighet antas i stedet for menneskets synd. (Sitat: Review and Herald 4/11, 1890).
Kristus kom til verden som vår gjenløser. Han ble fristet i alle ting liksom oss, men syndet aldri. Han elsket rett og hatet urett. Hans liv i fullkommen lydighet oppfyllte lovens høyeste krav. Og det vidunderlige er, at Gud antar Kristi rettferdighet i stedet for vår mislykte urettferdighet. I denne rettsaken skjer det at Gud tar imot, tilgir og rettferdiggjør... og elsker ham (synderen), som han elsker sin Sønn. Vi bør med glede ta i mot den tilgivelse og rettferdigjørelse, som er gitt oss, og skulle nå erfare den glede og fred, som en slik forunderlig handling kan gi oss.
”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. Rom. 5:1.

Stedfortredelse.

Bror - 25-8-2007 kl 00:26

Hei Elin!

Ja, eg er helt enig i at vi lett kan komme til å snakke forbi hverandre når vi forsøker å sette ord på hva vi tror og hvorfor. Det kommer mye ann på hvilke briller vi har på. Et annet "problem" er at vi legger forskjellig betydning i de samme utrykkene vi bruker.

Kristus og hans verk alene er slik eg oppfatter det troens objekt. Troen som "handlig/gjerning" er hånden som griper gaven, og denne hånden er tom fra vår side. Det er som syndere vi blir frelst ved at hele Kristi lydighet og oppfyllelse av all lov blir regnet/tellet som vår. Når vi ved Åndens hjelp ser vårt behov for dette og griper denne gaven betingelsesløst ved tro er vi like frelst hele tiden i Kristus, men fremdeles syndere i oss selv både i "gode og onde dager".

Det er måten vi oppfatter ordene tilegnet og tilregnet som lett kan skape unødvendige missforståelser.

Noen legger i ordet tilegnet betydningen tildelt som noe som Gud hjelper oss å prestere, og at det er ved ved denne iboende rettferdighet vår synd blir tildekket for Gud. Eg ser heldigvis i slutten av ditt innlegg at du ikke mener det slik.

Du siterer litt fra Romerne 9,30. Den fullstendige teksten er slik: Hva skal vi da si? At hedningene som ikke jaget etter rettferdighet, har fått rettferdighet, men det er den rettferdighet som er av tro.

Og videre i vers 31 og 32: Men Israel som jaget etter rettferdighetens lov, har ikke grepet rettferdighetens lov.

Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen.

Så til slutt i vers 33 siterer Paulus fra Jesaia: Som det står skrevet: Jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, og hver den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.

Sitatene er fra Den Nye King James oversettelse.

Slik det fremkommer i slutten av ditt innlegg har vi en god felles plattform i dette at det er troen på Ham i betydningen av Jesus som vår stedfortreder i møtet med en Hellig Gud og lov som er vår eneste trøst og håp for Guds domstol.

Gjennom den nye og bedre pakt har Kristus oppfyldt loven for overtrederne av loven på en stedfortredende måte. Dette er slik eg oppfatter det drakten som dekker over vår synd. Forsoning har da også betydningen "å dekke over/dekke til".

I dommen på korset døde Kristus i vårt sted, og for Guds åsyn er han også vår stedfortreder nå.

Her er summen stedfortredelse hele veien i betydningen Skriften gir at han er Veien.

mvh Bror

[Redigert den 25-8-2007 av Bror]

Du følger ganske enkelt med på det store kjøpet.

Bror - 28-8-2007 kl 20:42

"Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg har forløst deg."
Jes 44:22.

Det er sant alt det Guds ord taler om hvor nødvendig det er med omvendelse, med anger og bønn m.m. Men når en vil gjøre omvendelsen, angeren og bønnen til en ny forsoningsvei,-. Når en på grunn av de mange og store mangler både i anger, omvendelse og bønn ikke våger å tro den uforskyldte nåden i Kristus,-. Å, da ser vi "det er all sjelesykdoms rot; den har ei nok med Jesu blod".

Der er omvendelse, anger og sønderknuselse nok i det hjertet som ikke lenger kan få fred i verden eller med sin egen kristelighet. Der er sønderknuselse nok når en på grunn av sin egen uverdighet ikke våger å ta til seg, den store overstrømmende nåden. Om det så nettopp er din mangel på sann sønderknuselse, eller din hardhet og lettsindighet, som gjør at du føler deg så uverdig. For det er jo akkurat denne vår mangel på sann anger, omvendelse og bønn som ofte knuser oss aller mest, og gjør oss totalt fattige.

Men da ikke straks å ville ta sin tilflukt til Kristus, og bare få motta hans fullbrakte verk, just så fattige og uverdig en er,-.
Å,"det er all sjelesykdoms rot; den har ei nok med Jesu blod",- det er å gjøre seg selv alt for viktig!

Du er ikke så betydningsfull verken med dine synder, eller med din omvendelse. Du følger ganske enkelt med på det store kjøpet, bare du tror og tar imot Guds store nåde.

Utdrag av Husandaktsboka 27.august: http://www.arven.net/

[Redigert den 1-9-2007 av Bror]

Derfor opphøyer Gud sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom 5:8.

Bror - 1-9-2007 kl 19:57

Når vi elsker noen, må det være en venn, eller i det minste et godt, elsverdig menneske. Ser vi derimot noe vi ikke liker hos et menneske, eller det er en uvenn, eller en som baktaler oss, da pleier vi ikke elske, men tvertimot hate slike mennesker. Slik er den kjærlighet vi har av naturen.

Gud har det aller sterkeste hat til synden. I tillegg ser han at alle mennesker er fulle av synd. Likevel har han altså så stor kjærlighet til synderen at han heller sendte sin elskede Sønn i døden, enn å se syndere dø uten håp.

Tenk så grundig over det apostelen så ofte gjentar; at Gud gjorde dette for ugudelige, for syndere, mens vi ennå var uvenner. Da vil du nok i stor undring måtte si: Å, gode Gud, hvordan kan du ha en så stor kjærlighet? Er det sant at du elsker så høyt? Og hva er det som driver deg til denne kjærligheten?

Eg gammel Guds tjener hadde fordypet seg i dette spørsmålet: Hva kunne den egentlige årsaken være for Guds kjærlighet til syndere. Og han sier han omsider bare har dette svaret: "Gud elsker, derfor elsker han". Årsaken lå nettopp i Guds eget kjærlige vesen. Han hadde et hjerte som var fullt av kjærlighet. Derefor elsket han.

Utdrag av Husandaktsboka 1.september: http://www.arven.net/

Skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal bli åpenbart...For skapningen selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens trelldom og ført inn i Guds barns herlige frihet. Rom 8:19,21.

Bror - 5-9-2007 kl 02:10

Her i livet er Guds barn så skjult, dels under deres egen skrøpelighet, dels under dette livets vanskeligheter, kors og lidelser. Så de ofte ikke en gang selv vet hvem de er. Og langt mindre kan verden kjenne dem. Men en gang skal deres skjulte herlighet skinne fram. Og det venter hele skapningen på med inderlig lengsel.

Utdrag av Husandaktsboka 4.september: http://www.arven.net/

Når ditt ord kommer til oss, holder det oss oppe, og er til fryd for vårt hjerte. Jer 15:16.

Bror - 13-9-2007 kl 00:03

Har du ikke lagt merke til at når du i lengere tid ikke har tatt til deg av Guds ord, er du blitt kald, død og livløs i ditt indre, svak overfor fristelser, verdslig og kjødelig? Mens det på den andre side har stått mye bedre til med ditt indre menneske i tider når du flittig tar til deg av Ordet.

Og hvor ofte var det ikke et bibelvers, en forkynnelse, eller kort sagt et eller annet Guds ord som vekket deg opp og frelste deg, når du var nær på å falle i synd, eller gli inn i en sløv selvsikkerhet.

Har du ikke mang en gang opplevd at du var kald og død, men du kom til å lese et vers eller et kapittel i Bibelen, eller noe i en god, åndelig bok. Eller du traff en venn som delte Guds ord med deg. Og du fikk nytt liv, ny varme, og nytt lys.

Fikk du ikke da erfare det David bekjenner: "Om ikke din lov var min fryd, hadde jeg gått fortapt i min elendighet"?

Utdrag av Husandaktsboka 12.september: http://www.arven.net/

La hoftene deres være ombundet og lampene deres brennende. Luk 12:35.

Bror - 16-9-2007 kl 23:50

Fra første til siste side i Den Hellige Skrift finner vi ikke et eneste sted som gir et selvsikkert menneske noe håp om at det skal gå godt også for ham. Det står ikke et eneste ord som sier at Gud er så nådig og trofast at selv om du ikke bekymrer deg for noen ting og ikke er redd verken for synden eller djevelen, så skal nok Herren i sin nåde hjelpe deg. Nei, et slikt løfte finnes ikke i Bibelen.

Der er vidunderlige, nåderike løfter for syndere. Også for dem som har de aller største fristelser, fall og synder. Men legg merke til at løftene alltid bare gjelder dem som lar seg tukte og føres til omvendelse, anger, frykt, strid og bønn. Da er det hjelp å få for alt. Men ikke ellers. Sjelefiendens hær vil ødelegge de selvsikre.

I dette fiendelandet må vi kjempe og leve i stadig frykt, og frelses bare ved virksomheten av Guds makt. Eller bli selvsikre og uten bekymring, og da gå fortapt.

Utdrag av Husandaktsboka 16.september: http://www.arven.net/

[Redigert den 16-9-2007 av Bror]

Jeg råder deg til å kjøpe av meg, gull som er gjennomglødet i ild, så du kan bli rik. Åp 3:18.

Bror - 23-9-2007 kl 13:43

Merk deg hva Herren sier her: "Kjøp av meg"! Tenk grundig over hva det betyr, og hva det vil si at Herren i denne brennende ånd, i majestetisk dyp, alvorlig formanende ånd sier: Jeg råder deg til å kjøpe av meg!..av meg!

Dette betyr jo at han fullstendig avviser all egen innsats fra vår side, alt selvgjort. Det er en sterk understreking av at det ikke er noe som helst som gjelder innenfor Gud, unntatt det som Sønnen har gjort.

Men "kjøpe"-? Hvordan skal det foregå? Jo, Herren sier: "Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom hit, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!" Og videre: "Den som tørster skal komme, og den som vil, skal ta livets vann for intet".

Merk: For intet! Det er denne måten å "kjøpe" på, han omtaler slik: "Jeg råder deg til å kjøpe gull av meg". Det vil si. Jeg råder deg til å holde opp med ditt eget strev, og bare tror, bare tar imot av meg!

Utdrag av Husandaktsboka 23.september: http://www.arven.net/

Dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Rom 8:13.

Bror - 4-10-2007 kl 16:56

....Å leve etter kjødet må altså bety det samme som å "vandre etter kjødet". Når vi altså både i sinn og liv følger vår gamle natur.

Nå vet vi at frafallet av og til også skjer til den høyre siden, i egenrettferdighet, i form av lovgjerninger. Som galaternes fall, hvor apostelen sier: "Dere er kommet bort fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere er fallt ut av nåden". Og han skildrer denne måten for frafall slik: "Dere har begyndt i Ånd. Vil dere nå fullføre i kjød?"

Men så kan også fallet skje til den venstre siden, når en faller i åpenbare synder. Peter sier at de som en gang "gjennom kjennskapet til vår Herre og frelser Jesus Kristus har fått slippe bort fra verdens urenhet, har så igjen begitt seg ut i den, og er blitt overmannet".

De har enten søkt etter en falsk trøst for synden og helt bevisst begynt å leve i den, akkurat som Judas. Og de har samme tegn som ham; at de ikke lenger bekjenner sin synd for Herren og søker å bli frelst fra den. Men isteden unnskylder og forsvarer de den.

Eller de lever i en skjult fortvilelse. De har "forkastet en god samvittighet, og dermed lidd skipbrudd på troen". De lever ikke lenger ved nådestolen.

Det er alt dette som er å "leve etter kjødet". Og noe ganske annet enn å bli "tatt til fange under syndens lov som er i lemmene mine", der ånden kjemper mot synden og ennå kan "takke Gud ved Jesus Kristus, vår Herre".

Utdrag av Husandaktsboka 4.oktober: http://www.arven.net/

Lexus - 4-10-2007 kl 19:26

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
....Å leve etter kjødet må altså bety det samme som å "vandre etter kjødet". Når vi altså både i sinn og liv følger vår gamle natur.


Sitat:

Det er ingen dårlige konklusjoner som her er gitt, vil bare tilføye litt om dette.

Rom.7.5:
For da vi var i kjødet, ble de syndige lyster vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden.

For det som var umulig for loven*, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn , for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi** som ikke vandrer etter kjødet, men Ånden. (Rom.8.3)

*Men nå er vi blitt løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var faget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke bokstavens gamle vesen.(Rom.7.6)

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Eller de lever i en skjult fortvilelse. De har "forkastet en god samvittighet, og dermed lidd skipbrudd på troen". De lever ikke lenger ved nådestolen.

Det er alt dette som er å "leve etter kjødet". Og noe ganske annet enn å bli "tatt til fange under syndens lov som er i lemmene mine", der ånden kjemper mot synden og ennå kan "takke Gud ved Jesus Kristus, vår Herre".

Utdrag av Husandaktsboka 4.oktober: http://www.arven.net/


*For han sier: På den dag som behager meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se nå er frelsens dag. (2.Kor.6.2)

Hvorfor tror du de ikke lengre lever ved nådestolen? Har den kommet enda?
Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. (Heb.9.5)

**Vi: For å forklare hvem Skriftene skriver om når den henviser til ordet vi kan jeg henvise til flere vers:
Joh.8.31-33:
Jesus sa da til de jøder som var kommet til å tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere sannhetens disipler.
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
De svarte og sa Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen!
Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?

Altså benevnelsen vi viser til Abrahams ætt.
Det nevnes ikke flere ætter, men 'en ætt. Og dette er Kristus. (Gal.3.16)

For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. (Kor.3.9)

For meg ser det ut som om Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, for både engler og mennesker. (1,Kor.4.9)

[Redigert den 4-10-2007 av Lexus]

Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Rom 8:33.

Bror - 6-10-2007 kl 14:14

Tenk; Gud selv har helt fra evighet av besluttet, og når verden ble til også forkynt; at han ville selv gi oss en hjelp mot all vår synd. Og da tidens fylde var kommet sendte han sin egen Sønn for å oppfylle alt det loven ikke kunne utrette.

Derfor rettferdiggjør Gud også alle dem som tror på Sønnen.--Hvordan skulle da våre synder kunne fordømme oss overfor Gud? Da måtte jo Gud selv ha forkastet sin egen beslutning fra evighet av, og sin mest dyrebare gjerning.

Vi må aldri glemme dette; at vår rettferdiggjørelse er Guds egen frie gjerning. Derfor sier også apostelen at "han har gjort oss til sine barn, etter sin viljes gode velbehag".
Herren selv sier: "Jeg, jeg er den som utsletter din overtredelse for min skyld". Og det er ingen andre som kan sette en synder fri fra sin skyld og erklære ham rettferdig, enn Gud alene. Det er bare Gud som rettferdiggjør.

Hvordan skulle da noen anklage kunne gjelde mot dem som Gud rettferdiggjør? Her taler apostelen i samme trøstende og konsekvente tone som Kristus i lignelsen om arbeiderne i vingården, der eieren av vingården sier: "Kan ikke jeg gjøre som jeg vil med mitt eget?" Om jeg vil gi denne ufortjente gave, hva har du med det?

Utdrag av Husandaktsboka 6.oktober: http://www.arven.net/

Min rettferdighet skal ikke sees eller kjennes hos meg. Den skal ikke finnes hos meg, men skal helt og holdent bestå i at Kristus gikk til Faderen. Og det skal likevel være min rettferdighet.

Bror - 13-10-2007 kl 16:50

Kort sagt: Kristus er vår med alt det han var, gjorde og led på jorden; vår mellommann og borgsmann/garantist, vår andre Adam, som stod i vårt sted overfor loven og han Far - i vårt navn besto prøven, i vårt sted gjorde og led det vi skulle ha gjort og lidd. Ja , så fullstendig i vårt sted som om vi selv hadde gjort det.

At vi stadig glemmer dette store, herlige Guds fredsråd og lar oss syndke ned i vantro og egenrettferdighets-strev, det er akkurat det Ånden igjen og igjen må minne oss om å tukte oss for. Da finnes det ikke annet råd enn på ny, ja, uopphørlig komme tilbake til det hellige evangeliet. Og det minner oss på nytt om samme evige nåde, tukter og trøster oss igjen og igjen, og gjenreiser vår svekkede tro.

Det er en underlig rettferdighet, at vi skal kalles rettferdige, eller være rettferdige, på den måten at det ikke er noe vi utretter, ingen tanke, kort sagt absolutt ikke noe som helst i oss, men totalt utenom oss, men i Kristus. Og likevel ved hans nåde og gave sikkert nok bli vårt. Ja, helt og holdent vår egen, som om det var oss som selv hadde tilegnet oss og oppnådd denne rettferdighet.

Dette kan selvsagt ingen fornuft forstå, at det skal kalles rettferdighet, når jeg ingen ting gjør eller lider, og ingenting tenker eller kjenner, og det i meg selv absolutt ikke er noe som kan bvevirke at jeg i Guds øyne blir velbehagelig og frelst, men at jeg, på tvers av meg selv og hva alle mennsker tenker og mener, kan utrette og er i stand til, holder meg til Kristus, han som sitter der oppe ved Guds høyre hånd, selv om jeg ikke ser ham.

Men troen skal gripe dette, bygge på det og trøste seg med det i anfektelsens stund, når djevelen og samvittigheten kommer og vil diskutere med oss på denne måten: "Hør nå her! Hva er du for slags kristen? Hvor er din rettferdighet? Ser og kjenner du ikke at du er en synder? Hvordan vil du bestå framfor Gud?"

Da skal du svare i samme språk, og si: "Jeg vet virkelig godt at jeg dessverre har synd, og hos meg finnes ingen rettferdighet (som skulle holde overfor Gud). Jeg skal og vil heller ikke forsøke å finne den hos meg, for med noe i meg selv ville jeg aldri kunne komme fram for Gud. Men jeg vet at Kristus sier at min rettferdighet er den at han har gått til Faderen og for opp til himmelen. Der er nå min rettferdighet, der djevelen er nødt til å la den forbli min, for han skal aldri kunne gjøre Kristus til en synder, eller klandre eller ødelegge hans rettferdighet.

Merk: "Min rettferdighet skal ikke sees eller kjennes hos meg. Den skal ikke finnes hos meg, men skal helt og holdent bestå i at Kristus gikk til sin Far. Og det skal likevel være min rettferdighet.

Utdrag av C.O.Rosenius, "Mennskets fall og gjenopprettelse".

NB! Nytt enestående nummer av bladet "Arven" her: http://www.arven.net/ (Kan bestilles gratis!)

Gjennom Kristi uskyldige død for all verdens synd ble hele den store seieren vunnet, der slangens hode ble knust.

Bror - 22-10-2007 kl 22:46

Loven hadde hentet ut alt den kunne kreve av hele menneskeslekten. Synden hadde blitt fullkomment avstraffet og dommen sonet. Døden hadde blitt overvunnet av livet.

Djevelen hadde dermed mistet sitt bytte; "anklageren er kastet ned", "denne verdens fyrste dømt", og ved paktens blod ble fangene fridd ut av brønnen. For nå var en evig tilgivelse, liv, frihet og rettferdighet tilveiebrakt for alle mennesker, og engler og himmelens salige herskarer sang om seieren: Ære og lov og pris og styrke tilhører vår Gud og Lammet.

Seieren skal næmlig forstås slik: Synden er så fullkomment sonet for, og den er tatt bort, så den aldri mer kan fordømme noe menneske. Den som skal bli fordømt, vil bli det på grunn av sin vantro.
Se Joh 3:18 og 16:9.

Utdrag av bladet Arven side 4 nr.5 Oktober 2007.
http://www.arven.net/

Labar - 22-10-2007 kl 23:34

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Gjennom Kristi uskyldige død for all verdens synd ble hele den store seieren vunnet, der slangens hode ble knust.

At det er en hodeløs djevel som i dag forfører verden betviles.

-

Til anstøt for "de fromme".

Bror - 23-10-2007 kl 01:15

Synden finnes nok ennå i alt som er av kjøtt og blod, hele verden er sundket ned i synd. Også i de troendes kjøtt koker syndens gift og strir mot Ånden, og kan overumple, plage og tynge dem. Men merk: Synden kan aldri tilregnes eller fordømme dem! De er for Guds øyne, for evig fri fra all synd, rene og vekbehagelige for Gud, som om det minste onde aldri fantes hos dem, men de var fylt av rettferdighet og hellighet. Se Ef 1:3.flg.

Loven er så fullkomment tilfredstilt at den aldri med får dømme over dem som tror på Kristus. Den trenger nok stadig inn i samvittigheten, plager, truer og bekymrer dem. Men i sannhet "er de ikke under loven, men under nåden".

Bekjenner vi oss som kristne, men tror at vi ennå skal dømmes etter loven, da er Kristus død forgjeves for oss, da har vi intet gagn av om så Kristus døde hundre ganger for oss.
Utrdag av bladet Arven nr.5 oktober 2007:http://arven.net

Helt og holdent for intet.

Bror - 4-11-2007 kl 19:47

Dette vil til alle tider bli det mest merkverdige faktum; at Kristus er den andre Adam,at slik som Gud en gang så hele menneskeslekten i Adam, og derfor alle gjennom hans synd fikk synden, døden og fordømmelsen over seg, på samme måten ser Gud nå også alle mennesker i Kristus. Og der ser han dem derfor nå forløst og rettferdiggjort fra synden og fordømmelsen.

Derfor er det nå intet annet som gjenstår for det enkelte menneske enn bare å komme og ta imot alt dette - som alt er lagt ferdig for deg - helt og holdent motta "den beste kledningen".

Det er å komme av bare nåde til det store gjestebudet - og i alle ditt livs dager like uforskyldt, for samme Kristi fullbragte verks skyld, ha en evig nåde over alle de synder og skrøpeligheter som ennå henger ved deg. Og at synden aldri tilregnes deg, loven aldri fordømmer deg, Gud aldri blir vred på deg, men ved evig, uforandelig kjærlighet elsker og omfavner deg - som sitt velbehagelige barn og arving, så lenge du ved troen blir i Kristus, d.v.s. så lenge du alltid kommer til ham på ny med din synd, og ikke kan være foruten troen på hans fullbrakte verk og hans nåde, alt for deg!

Å, evige nåde! Å, evige frihet! Kristus "for Guds for Guds åsyn for vår skyld",rettferdig for oss, velbehagelig og hellig for oss, og vi fullkomne og velbehagelige i ham. For "likesom alle ble syndere ved den enes ulydighet, så skal også alle bli rettferdige ved den enes lydighet"! Å, evige nåde!

Utdrag av bladet Arven Nr.5 Oktober 2007, side 6.
http://www.arven.net/

Dette er det apostoliske "ordet om forlikelsen" som er overgitt menigheten til forvaltning og utbredelse. Men dessverre er det alt for ofte erstattet med "et annet evangelium" innpakket i lysets kledning i flere utgaver.

Både vår rettferdighet og vår fred skal vi altså bare ha ved tro.

Bror - 16-11-2007 kl 19:45

Hvis du søker og bare venter på noe godt som du selv skal oppleve, - om det så er noe så rett som en oppriktig anger og tørst etter nåde, et åndelig liv i sjelen - og ikke gir opp alt sammen, og kommer som en "ugudelig" og "død", og får ta imot alt i Kristus alene - da vil du aldri få den rette freden i sjelen.

Bare den som gir opp alt han selv er og kan, og anser seg fortapt, og fester sin tro bare til det som er fullkomment: Kristi verk for oss. Bare den har fred. Det er å være rettferdiggjort "av tro", - gjennom en annen.

Dette vil Paulus understreke, når han ikke bare sier at vi er blitt rettferdiggjort av tro, og derfor har fred med Gud, men føyer til: "Ved vår Herre Jesus Kristus". Det er ikke på grunn av noe som helst godt i eller av oss selv, at vi har fred med Gud, evig nåde, og Skaperens vennskap. Det har vi bare gjennom, eller "ved vår Herre Jesus Kristus".

Utrykket "ved" viser til en mellommann, en stedfortreder.

Og det er viktig å holde klart for seg den situasjonen vi har når en mellommann, en stedfortreder opptrer på våre vegne. Vår Herre Kristus er "mellommannen mellom Gud og mennesker" (Tim 2:5). Det var bare han som kunne inngå fred mellom Gud, som er hellig, og menneskene som er fulle av synd. Uten mellommann kan ikke en hellig Gud ha vennskap og samfunn, og en pakt med syndige mennesker.

Utdrag av "Romerbrevets budskap" bind 1 side 244-245.
http://www.arven.net/

JKT - 5-12-2007 kl 22:40

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Vårt velstandssamfunn er i dag lite opptatt med evigheten.

Likevel vet eg mange lengter etter å kjenne sannheten og målet med livet. Men selve sannheten er det bare 'en som kan vise oss; Han som selv er Veien, Sannheten og Livet.

Det er vanskelig å finne VEIEN i dag. Vi mangler solid bibelsk litteratur og åndelige lærere.

Men vi er mange som er blitt oppmerksom på nyoversatt litteratur av Carl Olof Rosenius. Rosenius ble kalt"Nordens sjelesørger" og "Nordens evangelist". Han var en gudbenådet lærer av hele Bibelens råd til frelse og helliggjørelse. Hans solide forkynnelse fikk vekke og prege hele Skandinavia på 1850/60-tallet og langt inn på midten av 1900-tallet. Den ble etter hvert oversatt, og oversettes i dag, til stadig nye språk.

Eg tror det er denne forkynnelsen dagens mennesker trenger. Eg anbefaler all den nyoversatte Rosenius-litteraturen som i de siste årene er kommet ut, og som har blitt til stor velsignelse for meg.

Eg vil i denne tråden prøve å gi litt opplysning om Rosenius og de skatter som nå stadig flere finner trøst og oppmuntring i på veien heim.

Er det noen her som kjenner, eller kjenner noen som bruker Husandaktsboka
til Rosenius? Den er trygt i over 120 000 eks. her i landet!

Her er nettstedet til forlaget:
http://www.arven.net/

[Edited on 12-12-2004 by Bror]







Boker som gir noe ..

Jeg tror at den sanne maten ved siden av bibelen er ofte skrevet av dem som ikke lenger er hos oss ,
Men som nar de levde ,skrev noen utrolig vakre boker som fremholdt den bibelske sannheten ..
Rosenius er en av disse !

De strever med å oppnå sin egen rettferdighet. Rom 10:3.

Bror - 6-12-2007 kl 23:25

Men hør nå, og merk deg hva som kjennetegner egenrettferdigheten! Det er at slike gjerninger og virksomhet er blitt menneskenes frelsesgrunn, og hjertets innerste trøst. Selv om de samtidig også hjertelig bekjenner troen på Kristus og hans forsoning.

Dypt i hvert menneskes natur er en sterk tro på vår egen rettferdighet. Denne kan bare drepes av Guds hellige lov og dom. Så mennesket lærer å se på sin største og mest oppriktige gudsfrykt og beste gjerninger som "tap og søppel", når det gjelder å bestå for Gud å være rettferdig. Vi må lære å søke nåde og forlatelse selv for våre aller beste gjerninger, fordi de er smittet av synd.

Når dette ikke er skjedd, trøster menneskene seg (bevisst eller ubevisst) bare til sin kristelige virksomhet og gjerninger. I dette har de fortsatt all sin ro og trøst mot synden.

Og da kjennetegner all denne aktive kristeligheten bare et egenrettferdig menneske.

Noe helt annet er det når hjertet har gitt opp alt håp på at det finnes noe godt i oss selv, vår egen kristendom, vår egen kraft. Når hjertet blir dømt og tuktet i alt, og blir en skyldner overfor loven, men har sin trøst i Kristi gjerninger, Kristi lydighet, Kristi lidelser, Kristi bønner. Og det bare er Guds store og uforskyldte nåde som driver det til å gjøre det som er godt,-. Da er gjerningene Åndens frukter, og velbehagelige for Gud.

Utdrag av Husandaktsboka 5.desember: http://www.arven.net/

NB! Nytt nummer av bladet Arven ligger nå på nettstedet til trøst,veiledning og oppmuntring på veien heim.

[Redigert den 16-12-2007 av Bror]

I ham (Ordet) var liv. Joh 1:4.

Bror - 16-12-2007 kl 14:23

Dette er karakteristisk for Johannes, som ofte er blitt sammenlignet med en ørn, for å skildre hans dype og sterke blikk. Han forkynner særdeles høye og dype tanker i enkle og alminnelige ord.

....Skal vi få et åndelig og evig liv, må det igjen skje gjennom det samme allmektige skaperordet som i begynnelsen sa: "Bli...!", og det ble liv.

Unsett hvor flinke vi er til å lage gode etterligninger, i den ytre form, av levende skapninger, er vi likevel aldri i stand til å skape noe som helst levende, skape liv. For alt som er liv kan bare Gud skape. Så er også alle våre anstrengelser for å få et åndelig liv, forgjeves.

Bare i Ham, som er Ordet, og i begynnelsen skapte liv, - bare i Ham er fremdeles og alltid det åndelige og evige livet. Det er dette Johannes med sin dype og tankevekkende forkynnelse ville si oss med ordet: I ham var liv.

Utdrag av Husandaktsboka 16.desember: http://www.arven.net/

Gud, som gir håpet, skal fylle dere med all glede og fred i troen...ved Den Hellige Ånds kraft. Rom 15:13.

Bror - 29-12-2007 kl 22:28

Et håp som bygger på noe av våre anstrengelser og vår egen tenkning, er alltid svakt og usikkert. Men når Gud selv ved Den Hellige Ånd gir oss vissheten, og fyller oss med glede og fred i troen, da får vi det fullkomne håpet som apostelen taler om her. Derfor er det han tilføyer disse ordene: Ved Den Hellige Ånds kraft. Her nevner altså apostelen nå den tredje personen i guddommen, som er virksom for å gi oss en fullkommen trøst.

Den evige Far, som her kalles "Gud som gir håpet" (eller: "Håpets Gud"), skaper i oss et fullkomment håp ved Den Hellige Ånd, og fyller oss med glede og fred i troen. Og med denne tilføyelsen: "ved Den Hellige Ånds kraft", ville apostelen på ny minne oss om at vi ikke selv er i stand til å gjøre eller ta noe i denne forbindelse. Men alt sammen må bli gitt oss ovenfra.

Å, hvor viktig det er å ha en dyp erkjennelse av at all nåde og kraft avhenger av at Gud gir oss det! Det blir verken fred eller åndelig vekst hvis vi innbiller oss at vi selv er i stand til å utrette noe som helst. Vi kan kanskje rent utvortes bruke de rette midlene, og når vi hører formaningen virkelig ønske å leve etter den. Men vi skal nok snart få oppleve at vi av oss selv ikke er i stand til dette.

Og likevel sitter innbildningen om alt vi selv skal kunne utrette så dypt i vår natur, at den er det største hinderet for at Gud kan få utrette noe i oss. En frukt av dette er all den vantroens aktivitet i kristendommens navn, og som stadig hindrer at Gud selv får komme til i og blandt oss. Så må Gud stadig slå ned denne innbildningen, og det gjør han ofte ved å overlate oss for en tid til vår egen avmakt.

Utdrag av Husandaktsboka 29.desember: http://www.arven.net/

[Redigert den 29-12-2007 av Bror]

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Heb 13:8.

Bror - 1-1-2008 kl 18:52

Når vi ser hvordan han tok imot syndere og forlot de groveste misgjerninger, vet vi at han gjør akkurat det samme med oss i dag. Når Skriften forteller hvordan han taler til en beryktet synderinne som har falt ned for ham i erkjennelse og gråt, og sier: "Dine synder er deg tilgitt. Gå bort i fred!".

Når Saulus, som var en "spotter, en forfølger og en voldsmann", blir den mest benådede apostel. Når David, som den aller største nåde hadde vært utgytt over, likevel faller i de blodigste misgjerninger, men på ny får motta Guds nåde og forlatelse. Da vet vi at vår Herre Jesus Kristi nåde aldri tar slutt. At han fremdeles vil tilgi alt hos alle dem som søker ham.

Vi ser hvordan han aldri ble trøtt av disiplenes skrøpeligheter. Han irettesatte og tuktet dem. Men forkastet dem aldri. Da vet vi også at han aldri blir trøtt av oss. Og når vi ser i Skriften hvor villig han var til å høre bønn, selv når den var så ynkelig som bare en berøring av klærne hans,-. Da vet vi han også fremdeles hører de mest ynkelige bønnene våre.

Utdrag av Husandaktsboka 1.januar: http://www.arven.net/

Godt nytt og velsignet nåde-år!

Nåderikets grunnlag.

Bror - 17-1-2008 kl 20:44

Skal du beholde den villige ånden, da må du leve i troen. I den salige trøst og visshet om at Gud forlater alle dine synder. I tillegg er det nødvendig å huske at uansett hvor mye eller lite du lykkes, enten det går bedre eller dårligere i kampen mot synden, så står alltid nådepakten fast hos Gud.. Og denne pakten lever du fortsatt i, så lenge du lever i denne troens kamp, og svøper deg inn i Kristi rettferdighet.

For det er utelukkende på Kristi rettferdighet nåderiket er grunnlagt. Og det er sterkt nok, og dekker over alle synder. Selve denne troens kamp,- du hviler i nåden og overgir synden til døden-, er ditt sterkeste vitnesbyrd om at uansett hvor ille det ofte ser ut, så lever du likevel i den sanne nåden.

Og så lenge du i ditt hjerte tror på en slik nåde, vil du alltid på ny få ny kraft til å følge din trofaste Frelser, og overgi synden til døden.

Men for kjødet blir dette en bitter vei.

Utdrag av Husandaktsboka 17.januar: http://www.arven.net/

Vær tålmodige i alle slags prøvelser. Sir 2:4

Bror - 2-2-2008 kl 16:23

Kort sagt: Når vi en gang får øyne til å se hvordan Herren har brukt lidelsene våre til å fremme sitt navns ære og til vårt evige vel. Hvordan han med vårt kors hjelper vår villige, men svake ånd, imot kjødet. Ja, når vi en gang virkelig får se sannheten i ordet om at "den rettferdige vanskelig skal bli frelst", -. Da blir vi nok ikke bare tålmodige i prøvelsene, men også takknemlige for dem, og sier med Esekiel: "Jeg vil alle mine levedager takke for det som bedrøver min sjel".

Utdrag av Husandaktsboka 2. februar: http://www.arven.net/

Takke Esekiel for det?

Praxis - 2-2-2008 kl 20:00

Sitat:

og sier med Esekiel: "Jeg vil alle mine levedager takke
for det som bedrøver min sjel".


søk i bibelen.no i 3 oversettelser:
Bibelen med NT05 / Bibelen 1978-85 / Bibelen 1930 Du er her

Søkeresultat

0 treff for 'takke bedrøver'

blueletterbible.org melder videre at 'thank'
ikke forekommer i Esekiel.

Et par steder finnes et 'takkoffer' i enkelte oversettelser
('fredsoffer' i NB88, etter KJV 'peace offering').
Ellers er det ikke mye takk å finne hos Esekiel.



Hadde nesten glemt at 'Arven' anerkjenner apokryfene.
I min utgave står det at de ifølge Luther ikke kan regnes
likestillet med den hellige skrifts kaniniske bøker, men
dog er gode og nyttige å lese.
Noen av dem blir sitert i både GT og NT, så de har interesse
ikke minst av den grunn. Mer til dokumentasjon enn sentralt
andaktsstoff.


Jesaja 38:17 sier på sin side:
Se, til fred blev meg det bitre, ja det bitre,
og kjærlig drog du min sjel opp av tilintetgjørelsens grav;
for du kastet alle mine synder bak din rygg.

... selv opplever jeg bedre samklang med spirit'en i den teksten.
Er det ikke ofte noe visst fariseisk hårdhet i apokryfene?

eks. Sirak 2:13 f
Ve det motløse hjerte! Fordi det ikke tror, skal det ikke finne ly.
Ve eder som har tapt tålmodigheten! Hvad vil I gjøre når Herren kommer ...

Der finner vi vel egentlig sunnere tanker hos Jobs dårlige trøstere,
enda Gud sa seg lite imponert over deres andaktelige gangbarhet.

. . .
Sitat:

Kort sagt: Når vi en gang får øyne til å se . . . . .
Ja, når vi en gang virkelig får se sannheten . . . .
Da blir vi nok . . . (liste med hypotetisk-herlige adjektiver)


ja, hva det nå skal kunne ligge av oppbyggelse i slik
hypotetisk veltalenhet ?? Tenk når jeg blir enda klokere, hvilken
visdom skal ikke da stråle fram.

Jeg kunne kalle hele genren for 'syntetisk innadvendtisme' eller
'ofte oppvarmet hermetisk manna'.

Mistenker at det dels kan ha å gjøre med tørrgåtte forkynnere
som har overernært seg på disse apokryfene og vil utvinne
fiiin syntetisk gammelknirkelig bedehuselighet av det,
da varen har et visst publikum.


I neste uke kanskje jeg får visdom til å se enda klarere
hvorfor så mye av dette er tynn servering, og illustrere det bedre.

.

Gunnar - 2-2-2008 kl 20:27

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Vær tålmodige i alle slags prøvelser. Sir 2:4


Eh.. Hva er eller betyr "Sir 2:4"? :shocked2:





[Redigert den 2-2-2008 av Gunnar]

Praxis - 2-2-2008 kl 20:43

Sitat:

Eh.. Hva er eller betyr "Sir 2:4"?


Det hører vel til i de atekaffestrotiske skrifter da, vet man?

Sirak, eller 'Jesu Siraks sønns visdom' i min utgave fra
Bibelselskapet 1969 'GTs apokryfiske bøker'
.. ser ut til å stemme med Brors koordinatsystem.

For vi vet at at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning. Rom 8:28.

Bror - 3-2-2008 kl 01:56

Utsagnet "vær tålmodig i alle slags prøvelser" fra Siraks bok 2:4 i De apokryfiske bøker er det også mulig å finne mening i uten å bruke noe sitat fra disse.

Takk for korigering, slett
ikke verdiløs lærepenge! ;)

Gnagar - 3-2-2008 kl 08:14

Nå ble jeg også litt nysgjerrig på dette påståtte sitatet fra
Esekiel. Er jo ikke mulig å finne noe som er nærheten
engang verken i bibel eller apokryfer.

:puzzled:

[Redigert den 3-2-2008 av Gnagar]

Bror - 3-2-2008 kl 16:03

Her er det nok en menneskelig feil av et eller annet slag ute og går. Vi får trøste oss med noen ord fra profeten Jesaia 12,1:

På den dagen skal du si: Herre, jeg priser Deg. Selv om Du var vred på meg, er Din vrede vendt bort, og Du trøster meg.

Uten at bedrøvelse kommer først vil det ikke være noe behov for trøst. Det er vel noe i denne sammenheng denne "floken" gir mening.

Den gudfryktige kong Esekias.

Bror - 3-2-2008 kl 23:30

I Husandaktsboka Lunde Forlag 1978 står det at det "ukjendte utsagn" er av kong Esekias. Han var konge i Juda samtidig som profeten Jesaia virket. Det var han som tok fatt på oppgaven med å gjeninnføre tempeltjenesten.
Kan hende vi finner utsagnet i 2 Krøn eller 2 Kong.

Som tidligere antydet beror dette på en medmenneskelig feil.
Takk Praxius for din årvåkenhet!!
 Sider:  1    3