Apologetisk Forum

Carl Olof Rosenius

 Sider:  1    3  4

Bror - 12-12-2004 kl 18:19

Vårt velstandssamfunn er i dag lite opptatt med evigheten.

Likevel vet eg mange lengter etter å kjenne sannheten og målet med livet. Men selve sannheten er det bare 'en som kan vise oss; Han som selv er Veien, Sannheten og Livet.

Det er vanskelig å finne VEIEN i dag. Vi mangler solid bibelsk litteratur og åndelige lærere.

Men vi er mange som er blitt oppmerksom på nyoversatt litteratur av Carl Olof Rosenius. Rosenius ble kalt"Nordens sjelesørger" og "Nordens evangelist". Han var en gudbenådet lærer av hele Bibelens råd til frelse og helliggjørelse. Hans solide forkynnelse fikk vekke og prege hele Skandinavia på 1850/60-tallet og langt inn på midten av 1900-tallet. Den ble etter hvert oversatt, og oversettes i dag, til stadig nye språk.

Eg tror det er denne forkynnelsen dagens mennesker trenger. Eg anbefaler all den nyoversatte Rosenius-litteraturen som i de siste årene er kommet ut, og som har blitt til stor velsignelse for meg.

Eg vil i denne tråden prøve å gi litt opplysning om Rosenius og de skatter som nå stadig flere finner trøst og oppmuntring i på veien heim.

Er det noen her som kjenner, eller kjenner noen som bruker Husandaktsboka
til Rosenius? Den er trygt i over 120 000 eks. her i landet!

Her er nettstedet til forlaget:
http://www.arven.net/

[Edited on 12-12-2004 by Bror]

Kristnerd - 12-12-2004 kl 19:04

Snakk om sammentreff :o Jeg satt, helt uavhengig av deg å tittet på blant annet det nettstedet. (Fant det, da jeg søkte etter teksten til salmen "Jeg har ofte gått og søkt O Herre." Fant ikke teksten da desverre, men fant mye annet.)

Ivertfall, jeg fant også disse sidene:

"bladet"

Norges Komentar Avisa ( Hva er det ? )

Akademi for Kristen Folkeopplysning

Disse linker til Arven / Arven linker til dem, så... hm...

Jeg tror det er en god del bra her, uten at jeg har fått tid til å sjekke så nøye. Og jeg har fått stor respekt for Rosenius som person. Men samtidig så blir jeg litt skeptisk. (Blir alltid det jeg virker det som.)
Er en veldig tone av "alt var mye bedre før" på nesten alle de sidene. Og at Rosenis er løsningen på alle verdens problemer.
Trodde Jesus var løsningen jeg :)

Arpa - 12-12-2004 kl 19:22

Sitat:
Originally posted by Bror
Er det noen her som kjenner, eller kjenner noen som bruker Husandaktsboka
til Rosenius? Den er trygt i over 120 000 eks. her i landet!

Jeg har boken. Den er bra, men kanskje en smule tung og omstendelig. Personlig foretrekker jeg det litt mer lettleste, hvor poengene kommer noe kjapt. :)

Kristnerd - 12-12-2004 kl 22:36

jasså? du vil ha det som klør i øret ? :p hehe...

en veldig god og liten bok er Gunnar Elstad - I nådens rike. I disse dager har jeg bestilt to av denne fra forlag med tanke på julegave.

I nådens rike


Elstad, Gunnar
I Nådens Rike
Pris: 78
Utgivelsesår: 1998
Kategori: Tro & fornyelse
Innbinding: Heftet
ISBN: 82-531-4373-7

www.lutherforlag.no


Men... må drive litt selvjustice på meg selv her :cool: ødela kanskje litt intesjonen med tråden. Beklager dette :)
___

Både NLM, og NLL står i tradisjonen etter Rosenius m.f. NLM kan jeg godt anbefale å gå i. NLL er ikke "farlig", men er nok kanskje i en overdreven pietistisk grøft med den ene foten. (Min subjektive vurdering. Og forøvrig vil jeg heller være kjedelig trangsynt pietist, enn å bli forført av falsk karismatikk. Men jeg forsøker i det å styre unna begge deler.)

[Edited on 12-12-2004 by Kristnerd]

Carl Olof Rosenius

Bror - 13-12-2004 kl 01:22

Det er veldig bra å være skeptisk. Ja det er helt nødvendig i disse dager. Tenk på de edle Berøere!!

Noe enklere? Ja i disse "fastfood-tider" er det ikke så dumt, men er det sunt?

Men det er en annen "liten" andaktsbok er har brukt i de 10 siste årene eg ikke har gått i noen forsamling. Har vekslet med den og Husandaktsboka til Rosenius.
Avsetter "en halvtime" om morgenen for meg selv på badet før eg starter på dagens plikter.

Den heter "VED KILDEN" av Øivind Andersen, Lunde Forlag.

Den er også Kristus-sentrert med mye trøst og oppmuntring på veien.

Skal skaffe meg den boken du anbefaler Kristnerd!! Takk!

Professor Carl Fr. Wisløff:

"At Carl Olof Rosenius `fortolkning av Romerbrevet nå foreligger i norsk oversettelse, regner jeg for å være en stor begivenhet i den kristne bokheimen her i landet.
Dette er virkelig de store bøkene fra den store åndelige veileder C.O.Rosenius."

De gamle stier er velprøvde og slett ikke å forakte! Kan hende heller å anbefale å gå på! Eller rettere sagt å hvile i !!

Carl Olof Rosenius

Ekris - 14-12-2004 kl 18:40

Som webmaster for siden "bladet" som er nevnt her (Side for det gratis lutherske tidsskriftet "Alt av nåde" + for siden Nytt Liv, med h.h.v. adresse: www.bladet.org og www.ekris.net vil jeg benytte anledningen til å "reklamere" noe for dem, om det er spesiell interesse for Rosenius og likesinnede.

Ta en titt innom!

Gunnar - 15-12-2004 kl 13:57

Sitat:
Originally posted by Ekris
Som webmaster for siden "bladet" som er nevnt her (Side for det gratis lutherske tidsskriftet "Alt av nåde" + for siden Nytt Liv, med h.h.v. adresse: www.bladet.org og www.ekris.net vil jeg benytte anledningen til å "reklamere" noe for dem, om det er spesiell interesse for Rosenius og likesinnede.

Ta en titt innom!


Hei Ekris, og takk for reklamen :)

Vi holder på å lage nye websider, og kommer nok til å linke til disse sidene. Har ikke fått tid til å lese så mye der ennå, men det virker som at det er svært mye bra stoff der.

Selve websidene våre er desverre aldri blitt oppdatert siden vi begynte, og har egentlig bare kampen mot falsk forkynnelse og filmen "Ulver i Fåreklær" som tema. Dette gir desverre et litt feil bilde av hva vi som kristne er opptatt av sånn til "hverdags".

Min mening er at dersom man skal si noe om hva man mener er galt, så bør man kanskje enda mer si noe om hva man mener er rett og bra også. :)

På de nye sidene håper jeg at vi både kan få til å rette søkelyset på de ting som vi må passe oss for, men samtidig rette enda mer fokus på det som bygger opp!

Jeg håper derfor at vi greier å få en litt annen profil på våre nye sider, og gi et litt annet inntrykk enn bare det å skulle "avsløre gale ting" innenfor kristenheten.

Personlig har jeg ikke lest så mye Rosenius, (selv om jeg har en tykk rød Huspostill liggende). Synes Ole Hallesby skrev litt enklere og mer forståelig, så det har blitt til at jeg har lest mest av ham.

Guds fred
Vennlig Hilsen
Gunnar.



[Edited on 15-12-2004 by Gunnar]

Carl Olof Rosenius

Bror - 15-12-2004 kl 19:07

Eg synes Apologetisk Forum er en flott og nødvendig "møteplass". Det er helt nødvendig å være kritisk til veldig mye som skjer i Guds navn. Men vi må også tenke på at det er mange søkende og spørrende mennesker "der ute". Derfor synes eg det er en god ide å bruke litt mer tid på det som bygger opp vår gudsrelasjon og frelsesvisshet.

Noen har sagt at det er bedre og tenne et lys enn å forbanne mørket. Men eg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler!!

Det er i nattemørket vi ser lyset fra oven best. I brytningen mellom lys og mørke ser vi kontrastene bedre.

5)"Jeg er Herren,
det er ingen annen,
foruten meg er det ingen Gud,
Jeg har spent beltet
om livet på deg,
enda du ikke kjente meg,
6)for at folk fra øst til vest
skal vite
at det ikke er noen
ved siden av meg.
Jeg er Herren, ingen annen.
7)Jeg skaper lyset
og danner mørket,
jeg skaper lykke og ulykke.
Det er jeg, Herren,
som gjør alt dette.

(Jesaia 45,5-7. Om Kyros Herrens salvede)

Kristnerd - 15-12-2004 kl 23:06

Nå må folk lære seg kildekritikk :P (hehe)

Ole Brumm (Britisk navn, ikke noe forbud mot dobbel m i slutten av ord på engelsk, så det er med to m'er) har aldri sagt "ja takk begge deler.

Denne landeplagen av en klisje skyldes en feilaktig oversettelse fra engelsk. I en situasjon hvor Ole fikk valget mellom honning og noe annet godt, svarte han "Yes tank you". Og at det i denne svarematen er underforstått at han ikke ville velge, men ha bekke deler, gir oss ikke noen grunn til å legger ord i munnen på ham som han ikke har sagt.

( Hvorfor skriver jeg dett? var ingenting annet i forumet og komentere, jeg har vert ute å gått den siste timen, og første stolen jeg fant var forran pc'n. )

Bror - 16-12-2004 kl 21:56

Brumm, Brummm!!!

Da anbefaler eg begge deler:

1) Bladet "Arven" http://www.arven.net/

2) Bladet "Alt av nåde" http://www.bladet.org/

Begge deler er (ja takk) gratis!! ;)

Carl Olof Rosenius

Bror - 17-12-2004 kl 01:39

Lys i natten!

Vi veit at den ætta vi kalle vår eia
i elsk og i armod har kysten bebodd
og tent sine lampe som fyrlys langs leia
tel merke førr folk som har segla og rodd

Ja, lysan fra stuen langs verharde strender
i mørketidslandet har gått som ei bru
med spenn over fjorda- lik utstrakte hender
med varme og kraft tel å tåle og tru

Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre
som bål imot natt på ei vinterkald jord
der frosten skal vike når menneskevarme
får nå gjennom mørket-som lys langs en fjord.

Fra diktsamlinga "Lys langs en fjord"
av en av Senjas poeter, Helge Stangnes.

Ja, slik har den velbrukte husandaktsboka
av Rosenius prydet mangt et nedslitt kjøkkenbord her i mørketidslandet! :up:

Arpa - 17-12-2004 kl 09:46

Sitat:
Originally posted by Gunnar
Vi holder på å lage nye websider

Ok..
Kanskje ikke så dumt med noe nytt.
Når regner dere med å ha dem klar til bruk?

Gunnar - 17-12-2004 kl 17:11

Regner med å ta de i bruk like over jul.

Gunnar :)

Apologi for gyldighet av den brannslokkende tjeneste

Praxis - 17-12-2004 kl 18:21

Sitat:
Originally posted by Gunnar
Selve websidene våre er desverre aldri blitt oppdatert siden vi begynte, og har egentlig bare kampen mot falsk forkynnelse og filmen "Ulver i Fåreklær" som tema. Dette gir desverre et litt feil bilde av hva vi som kristne er opptatt av sånn til "hverdags".


Sitat:

Min mening er at dersom man skal si noe om hva man mener er galt, så bør man kanskje enda mer si noe om hva man mener er rett og bra også.

På de nye sidene håper jeg at vi både kan få til å rette søkelyset på de ting som vi må passe oss for, men samtidig rette enda mer fokus på det som bygger opp!

Jeg håper derfor at vi greier å få en litt annen profil på våre nye sider, og gi et litt annet inntrykk enn bare det å skulle "avsløre gale ting" innenfor kristenheten.



Visst må det høre med å forsøke å få frem hva som er riktig,
til hjelp når vi vil belyse det som er galt eller skjevt.

Men å refse det skjeve og betenkelige, er det som vi vel
har erfart, helt oppsiktsvekkende få, prosentvis,
som orker gider tør .. våge å ta belastningen av.

Siden dette forum nettopp har villet stå frem som et nødvendig korrektiv,
så motiverer 'nødsprinsippet' at det ikke er rimelig å
kreve full 'kunstnerisk balanse' mellom
'oppbyggelse' kontra 'bare nedbrytende kritikk'
lokalt her på forumet.
Innsatsen skulle jo nettopp bidra til å rette opp en
sterkt lysende ubalanse som er til stede ellers i
de religiøst motiverte media-tilbud.

(Jeremia:)
Sitat:

Se på den kunstneriske balansen i selve oppdraget
til profeten Jeremia, som levde i frafallstider:

"Jeg setter deg idag .... til å rykke opp og rive ned,
til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og plante"
(Jer 1:10)

Dobbelt så mye rive ned som plante og bygge opp.
Og naturligvis måtte det 'nedbrytelige' komme først.
Riktig noe å bli populær på, så Jeremia måtte
gjennom enkelte deprimerte perioder, ser vi..



I dette hadde jeg sans for en 'apologi' som Gunnar skrev
for lenge siden, antagelig slått opp 'nær inngangen'..
og som sa omtrent det samme som jeg gjendiktet her.

Innledningen i Judas brev gjør også denne
prioriteringen klar, hva må tas hånd om først:

"Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår
felles frelse,
fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane
dere til å stride for den tro som en gang for alle er
blitt overgitt til de hellige."

Altså, Oppbyggelsen som han var begynt å skrive på,
fant han det best å legge til siden, til fordel for
å motivere de samme til å stride ('contend')
i en mer akutt brannslokkings-innsats imot
"noen mennesker som hadde sneket seg inn" med forsøk
på å forvanske det nåderike evangelium.

Så hvor lenge skal en måtte fortsette omhyggelig å
gi begrunnelser for at brannslokning må ha ganske
høy prioritet --
og komme før 'bygge og hygge', 'harmoni og julestemning'?


.

[Edited on 17-12-2004 by Praxis]

Gunnar - 17-12-2004 kl 19:48

Jeg tror egentlig vi ser ganske likt på dette Praxis. Slik som (de nye) sidene våre begynner å se ut nå, så forsterker vi faktisk søkelyset på falsk forkynnelse heller enn å redusere det.

Hele eksistensgrunnlaget til Apologetisk Verksted hviler jo på to ting:

Den første er å vekke det kristne legfolket til ettertanke og prøving på Ordet , og til å opparbeide seg en sunn kritisk sans (uten at dette skal stemples som å være "negativ til alt" ).

Den andre er å tale i mot alt som vi mener måtte bryte ned eller forringe den kristne tro.

I dette skjæringspunktet så står vi på den ene siden fast på de meninger vi har, mens vi på den andre siden gir full frihet (i forumet) til enhver å kunne være uenige med oss.

Apologetisk Verksted kan derfor aldri bli en "koseklubb" hvor vi bare "nyter livet med Jesus", men kommer (forhåpentligvis) alltid til å være et sted hvor man kan få prøvd både sin egen tro og sine egne meninger. (Jeg regner med at du har skjønt det for lenge siden da Praxis, men jeg skriver det likevel :) )

Når jeg tenker på dette med å ta med de ting som er positive og godt i kristenlivet så tenker jeg derfor ikke på noe som skal være i stedet for, men heller som et (viktig) tillegg til det vi driver med nå.

Tanken er rett og slett den, at å hjelpe folk til å innse at noe kan være galt, uten å samtidig peke på hva som er rett, faktisk er en ganske dum måte å hjelpe folk på.

I forbindelse med mitt brudd med det hyperkarismatiske, (hvor jeg bl.a var "profetlærling" ), så havnet jeg i en dyp troskrise som varte i nesten tre år. Min inntrykk er at det er mange som gjerne vil fortelle andre hvor man har trått feil, men ikke så mange som samtidig kan/vil fortelle hva som er rett.
(Eller motsatt: fortelle bare om det rette og gode, uten å ville forholde seg til det som måtte være feil eller ondt.)

Jeg håper derfor at Verkstedet kan greie å få med begge deler, selv om hovedfokuset alltid må være det å trekke opp grenselinjer for troen, og ta opp de emner som kanskje ikke er så populære blant mange kristne.

Skulle vi feile med det ene eller det andre, så regner jeg med at "noen" her på verkstedet sier fra ;)

Gunnar.


[Edited on 17-12-2004 by Gunnar]

Kristnerd - 17-12-2004 kl 20:03

Tusen takk for dette innlegget Praxis. Veldig fint å få satt ett Bibelsk lys på hva man driver med, (selv om vi hele tiden har ment vårt fokus har vert riktig, og viktig, så er det veldig bra å vite at vi har Bibelen med oss). Når Gunnar sier at vi skal endre litt fokus, så er det nok fordi, (som du kanskje har sett,) veldig mye av kritikken tilbake mot oss har vert at vi "heller skal forkynne". Jeg på min side føler det litt sårt å stå i kampen, på en slik nesten Uriaspost, som dette forum er, når jeg samtidig blir presset til å ramse opp merittlister over andre ting jeg gjør som kristen. I forsvar for meg selv, og kritikk som tiltider har vert personlig rettet. Det må sies at jeg slettes ikke er enig i måten kritikken (mot forumet) har vert rettet på, (kritikk av typen "hvorfor er dere ikke på gata og forkynner evangeliet" istedenfor). Da vi som alle andre kristne også gjør det, men denne delen av vårt kristenliv kommer ikke tilsyne i forumet slik det er i dag.

Ei heller syntes det nødvendig at det skulle komme til syne. Da jeg ikke mener det er ett krav om en lang og fin merittliste av tjenester og oppgaver for å skulle være skikket til å tale i mot vranglære.
Desuten kommer hovedfokuset fremdeles til å være det samme som i dag. Forumet er i dag kjernern av nettstedet. I tillegg har vi filmen.
Det nye består i at vi også vil ha aktivitet på "hjemmesidene" rundt forumet. Det vil komme endel artikler og andakter der. Forumet vil bli endrett rent teknisk, men vil ha (i grove trekk) samme struktur og innhold som i dag. Her endres ikke fokus.

Å også ha andakter og forkynnelse på nettstedet kan virke prevantivt mot ubegrunnet og misforstått kritikk av oss.
De ganger jeg har følt meg presset til å fortelle om andre kristenaktiviter jeg gjør, har det vert med tungt mot. Jeg ønsker ikke å rose meg av mine gjerninger, men på den måten mye av kritikken har vert rettet har det noen ganger vert nødvendig. Om man også åpner for forkynnende artikler vil det i seg selv være ett slikt argument mot denne ugyldige kritikken av oss. Og det vil være mye mere naturlig å skrive en andakt, enn å rose seg over andakter man har holdt før. Dette siste ønsker jeg helst å slippe.
Det kan i seg selv virke som et angrep på vranglære, at folk ser evangeliet og selv kan holde det opp mot det falske kan få positiv effekt. Ett problem i debatten har verdt at flere ikke synes å se forskjellen. "Jammen er det så farlig at Jesus døde åndelig da?".

Sist, men ikke minst. Det tar på å stå i en aktiv kamp mot vranglæren. Tilgang på god forkynnelse vil være en styrke for alle som deltar på forumet. Og, når alt dette er sagt, det er så er det fremdeles endel brikker som skal på plass angående de nye nettsidene, valg som skal tas osv. Men vårt mål er uendrett, vi vil debatt om all lære, og kjempe for den gode. Bevisthet om hva man tror på.

Igjen, tusen takk for innlegget ditt. Egentlig bekrefter kanskje det at vi har hatt riktig mål og metode, selv når vi selv vi selv har følt at vi har gjort noen feil? Jeg lover at jeg kommer til å lese innlegget ditt flere ganger med tanke på en del ting på de nye sidene. Gi gjerne mere tilbakemeldinger.

Nå ble det en liten "glipp" fra Gunnar, med røping om de nye sidene. Vi har tenkt å legge opp en forslags/tilbakemeldingstråd i internforumet etterhverdt når det nermer seg teknisk ferdig. Så vi kan få ideer og innspill på innhold.

Kommer garantert tilbake til dette.
(Start gjerne en egen tråd om dette i internforum. Nå tilbake til Rosenius :D )

[Edited on 17-12-2004 by Kristnerd]

Carl Olof Rosenius

Bror - 17-12-2004 kl 23:29

C.O.Rosenius ble født 3/2-1816 i Vesterbotten i Sverige. Han døde 24/2-1886, bare 52 år gammel.
En markert vekkelsesbevegelse ble skapt ved hans forkynnelse over hele Skandinavia.
Rosenius skrev aldri bøker. Det meste av all hans skriftlige forkynnelse kom ut gjennom bladet "Pietisten", som han begynte å gi ut i 1842. Fra dette bladet er så tekstene hentet til Husandaktsboka og de andre bøkerne som etter hvert er kommet ut.
I 19. årgang av "Pietisten" begynte Rosenius utleggelsen av Romerbrevet.
Han forberedte seg ved å lese gjennom de beste engelske og tyske tolkingene, og brukte i arbeidet daglig fire fremmede språk: gresk, latin, engelsk og tysk. Denne grundige romerbrevstolkingen som han arbeidet med i 7 år, ble regnet som kronen på verket av all hans forkynnelse, og var ferdig i 1866.

Etter hvert som Romerbrevskommentaren begynte å komme ut i "Pietisten", "eksploderte" tingertallet på bladet til 13.000 eksemplarer- på et tidspunkt da Sveriges største avis, "Aftonbladet", lå nokså konstant på 4.000 ex.
Noe som klart understreker at det ikke bare var teologer og andre forkynnere,
men den vanlige mann og kvinne som her fant "Veien" og "livets vann".

(Sitat fra innledningen til den store Husandaktsboka fra Arven forlag i NY oversttelse av Hermod Hogganvik 1999)

Fortsettes...........

Carl Olof Rosenius

Ekris - 19-12-2004 kl 00:22

Sitat:
Apologetisk Verksted kan derfor aldri bli en "koseklubb" hvor vi bare "nyter livet med Jesus", men kommer (forhåpentligvis) alltid til å være et sted hvor man kan få prøvd både sin egen tro og sine egne meninger. (Jeg regner med at du har skjønt det for lenge siden da Praxis, men jeg skriver det likevel :) )


Gunnar.

Går det an å kjempe for sannheten uten å "nyte livet med Jesus?"
Det står noe i Hebr. 11, som nok er en hemmelighet for mang en oppriktig "kriger" i dag: "Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro."

Ved DEN -

Ekris

Gunnar - 19-12-2004 kl 03:04

Sitat:
Originally posted by Ekris
Gunnar.

Går det an å kjempe for sannheten uten å "nyte livet med Jesus?"
Det står noe i Hebr. 11, som nok er en hemmelighet for mang en oppriktig "kriger" i dag: "Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro."

Ved DEN -

Ekris


Det ser ut som at vi kanskje snakker om to forskjellige ting Ekris :)

I mitt svar til Praxis ovenfor tenkte jeg ikke på vårt eget personlige liv med Herren, eller hvordan vi som enkelt individer gleder oss over frelsen og livet i Kristus.

Jeg snakket om selve webstedet vårt, som ikke må ha så mye fokus på å få alle til å føle seg "bra og vel" at vi unngår å ta opp kontroversielle, vanskelige eller upopulære tema. Dersom Apologetisk Verksted blir så ufarlig og rund i kantene at alt vi presenterer bare blir trøst og "kos på Herrens fang", så har vi, slik jeg ser det, feilet i vår hovedoppgave som er å drive med apologetikk (trosforsvar).

Vennlig hilsen
Gunnar.


[Edited on 19-12-2004 by Gunnar]

Bror - 19-12-2004 kl 16:31

Fra innledning til Husandaktsboka, Arven forlag 1999.

Ut over de skandinaviske språk, er den mest kjente Rosenius-littetaturen oversatt til engelsk, tysk, forskjellige afrikanske språk, hindi, tamil, telugu, spansk, russisk, kinesisk. I flere land legges Rosenius-litteratur også ut på internett. Norsk: http://www.arven.net/

Som Paulus' ble også Rosenius' klare nådeforkynnelse møtt av egenrettferdighetens nidkjære motstand.
.....Det er klart at ethvert menneske som ikke er blitt ferdig med sin egen nidkjære vei til frelse, til alle tider har oppfattet "den rene lære" om frelse for syndere av bare nåde for Jesu skyld, som "altfor lettvint, og særdeles skadelig for helliggjørelsesarbeidet".
Disse forstod ikke Paulus, og forstår heller ikke Rosenius. De forstår ikke at det er bare Guds nåde som også "opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfyktig i den verden som nå er" (Tit 2:12).

Carl Olof Rosenius ble kalt for "Nordens evangelist" og "Nordens sjelesørger".
Ingen mann har i de senere slektsledd betydd så mye for Guds rike i Sverige som Rosenius. Og hans betydning for Norge er uoverskuelig".(Fr.Wissløff).
"Norsk kristendom kjenner seg i stor åndelig takknemlighet til Sverige, for hva vi har fått gjennom Sveriges profet, Carl Olof Rosenius. Rosenius vil være kjær, og bety noe åndelig her i Norge, så lenge her overhodet finnes levende kristendom"
(Olav Valen-Sendstad).
"Skriftene til Rosenius er min kjæreste lesning og min bibelskole. Og Husandaktsboka er, nest etter Skriften, den boka som har betydd mest for meg",
sier en av dagens unge forkynnere: Øyvind Samnøy. (Sitat slutt)

Smak selv på dette livgivende budskap,
nå også tilgjengelig for intet på internett!!
:)

[Edited on 19-12-2004 by Bror]

Carl Olof Rosenius

Ekris - 20-12-2004 kl 11:24

Ja, jeg forsto ditt hovedanliggende, men ville bare peke på noe som ikke bør glemmes med tanke på "apologetikk."

Ekris


[Edited on 22-12-2004 by Gunnar]

Gunnar - 22-12-2004 kl 10:09

Sitat:
Originally posted by Ekris
Gunnar.

Går det an å kjempe for sannheten uten å "nyte livet med Jesus?"
Det står noe i Hebr. 11, som nok er en hemmelighet for mang en oppriktig "kriger" i dag: "Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro."

Ved DEN -

Ekris


Hei Ekris.

Det er mulig at jeg er litt dum, men jo mer jeg leser innlegget ditt ovenfor jo mindre forstår jeg av hva du prøver å si.

Hva er det egentlig du mener er en "hemmelighet som mang en oppriktig "kriger" glemmer i dag?

Verset du siterer fra snakker om to ting: Troen og Gudsfrykt. Er det dette du tenker på? I såfall hva har dette med med min uttalelse om at vi ikke bare skal "nyte livet med Jesus" å gjøre?

Ved DEN.. peker enten tilbake til ordene: "hellig frykt" eller tilbake til ordene; "Ved tro". Ingen av disse er vel en motsetning til poenget med at man ikke kun skal fokusere på å nyte livet med Jesus, når man tar opp kristne spørsmål?

Opplever du det slik at flere av de(oss), som ønsker å hindre medsøsken i Kristus fra å bli ført vill, samtidig selv ikke har livet med Herren i orden? (Mangler tro, Hellig frykt som verset taler om, eller mangler gleden over frelsen og livet med Gud..?)

Jeg mener absolutt ikke å være kranglete, Ekris, det er bare det at jeg sitter med en opplevelse at jeg ikke forstår hva du egentlig prøver å formidle ovenfor. Det hadde derfor vært fint om du kunne utdypet det litt. :)

Guds fred
Vennlig hilsen
Gunnar.



[Edited on 22-12-2004 by Gunnar]

Ekris - 22-12-2004 kl 22:06

Sitat:
Originally posted by Gunnar

Hei Ekris.

Det er mulig at jeg er litt dum, men jo mer jeg leser innlegget ditt ovenfor jo mindre forstår jeg av hva du prøver å si.

Hva er det egentlig du mener er en "hemmelighet som mang en oppriktig "kriger" glemmer i dag?

Verset du siterer fra snakker om to ting: Troen og Gudsfrykt. Er det dette du tenker på? I såfall hva har dette med med min uttalelse om at vi ikke bare skal "nyte livet med Jesus" å gjøre?

Ved DEN.. peker enten tilbake til ordene: "hellig frykt" eller tilbake til ordene; "Ved tro". Ingen av disse er vel en motsetning til poenget med at man ikke kun skal fokusere på å nyte livet med Jesus, når man tar opp kristne spørsmål?

Opplever du det slik at flere av de(oss), som ønsker å hindre medsøsken i Kristus fra å bli ført vill, samtidig selv ikke har livet med Herren i orden? (Mangler tro, Hellig frykt som verset taler om, eller mangler gleden over frelsen og livet med Gud..?)

Jeg mener absolutt ikke å være kranglete, Ekris, det er bare det at jeg sitter med en opplevelse at jeg ikke forstår hva du egentlig prøver å formidle ovenfor. Det hadde derfor vært fint om du kunne utdypet det litt. :)

Guds fred
Vennlig hilsen
Gunnar.



Ja, skal prøve det. :-) For det første, det er ingen garanti for at en selv lever med Gud, dette at en har klarhet i lærespørsmål,bare les 1 Kor. 13 og sendebrevene til menighetene i åpenbaringsboken bl.a.
En av dem får høre: "Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet." Åp 2, 4
Denne menigheten hadde nettopp rikelig av de nådegaver som trenges for såkalt "apologetikk."
Dette er jo alvorlig, og må være et stadig varsko til meg selv, når jeg gjerne vil fremme det som er sannhet i Guds ord.
Det er dette frafallet i denne menigheten jeg tenker på, når jeg henviser til, at en først og fremst, selv må "nyte" samfunnet med Jesus for å kunne veilede andre i (rette) ånd og sannhet.
Ser så mye som kun er "krig," dessverre.
Tror ellers ikke, at vi er uenige i dette, - det var ikke grunnen til at jeg påpekte det.

Når det gjelder DEN - i ordet om Noah, så peker jo det hen på arken (forbildet på frelsen i Kristus) som han bygde på.
Ved DEN forkynte han sannheten for omverdenen. At vi selv er opptatt av å leve så nær Jesus som mulig, det er dommen over verden. Vi forkynner jo ved det, at alt som hører denne verden til går under, det eneste som består i dommen, det er Jesus - det som er av Gud, - selv om det ser like dårlig ut i verdens øyne som arken, der den lå på tørt land, og visstnok hadde form, nærmest som en skoeske. Kristi stedfortredende liv og død, er jo den samme dåprskap for vår fornuft; - men SÅ SIER HERREN!
Dette er altså selve anstøtet i det som kalles roseniansk forkynnelse. HELT fortapt i meg, HELT frelst i Jesus Kristus!

Det var altså ikke meningen å antyde, at noen her var på avveie :-)
Men det er noe av den faren vi står i, når vi skal forsvare evangeliet på denne måten, at vi blir vare og lett opplever ting som angrep.
Poenget er altså ikke noe annet enn å mane (også meg selv) til selvransakelse midt oppe i det hele, for det er bare ett det er frelse i, og det er bla. ikke å kjenne alle hemmeligheter og all kunnskap, som 1 Kor. 13 uttrykker det.

Vi skal jo ikke bare være til hjelp for andre, som åpenbart har fart vill, men også hverandre, ja, ikke minst det. Men det blir ofte misforstått.

Ekris

Carl Olof Rosenius

Bror - 24-12-2004 kl 00:24

...som en rød tråd.

"Rosenius sier i et skrift, under emnet "Guds hellige lov: "Men så sier du kanskje: Gud er jo dog for Kristi skyld nådig, så han forlater syndene, når jeg mislykkes i å holde hans bud. Nei, Gud er aldeles ikke nådig mot noe menneske som ikke til fullkommenhet oppfyller alle budene-! Noe helt annet er det med dem som ved troen har Kristi rettferdighet. Disse skylder ikke loven noe som helst, for(merk) ved Jesus Kristus har de akkurat den rettferdighet som lover krever
(Rom 4). "For det som var umulig for loven, fordi den var makteløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn"(Rom 8:3).
Kort sagt: De er ikke under loven, men under nåden" (Rom 6:14-15)

"Dette sitatet kunne stått som et konsentrat av det hovedbudskapet som går som en rød tråd gjennom Rosenius's
skrifter".

Gunnar - 29-12-2004 kl 03:04

Sitat:
Originally posted by Ekris
Når det gjelder DEN - i ordet om Noah, så peker jo det hen på arken (forbildet på frelsen i Kristus) som han bygde på.
Ved DEN forkynte han sannheten for omverdenen. At vi selv er opptatt av å leve så nær Jesus som mulig, det er dommen over verden. Vi forkynner jo ved det, at alt som hører denne verden til går under, det eneste som består i dommen, det er Jesus - det som er av Gud, - selv om det ser like dårlig ut i verdens øyne som arken, der den lå på tørt land, og visstnok hadde form, nærmest som en skoeske.

Hei Ekris.
Tenk at jeg har lest dette verset flere ganger, og ikke skjønt at "ved DEN" henspeiler på arken! Må nesten le litt. Dette viser med all tydelighet at det gjenstår mye å lære for meg også. :)
Sitat:
Det var altså ikke meningen å antyde, at noen her var på avveie :-)
Men det er noe av den faren vi står i, når vi skal forsvare evangeliet på denne måten, at vi blir vare og lett opplever ting som angrep.
Takk for påminnelsen, Ekris. Jeg er enig at vi desverre fort kan bli for vare, og mitt ønske er at jeg (og alle andre på verkstedet) kan være mindre i forsvarsposisjon (for egen del, ikke for Ordet), og ikke ta alt i verste mening. Ikke det at jeg tror vi generelt tar alt i verste mening, men jeg kjenner allikevel at det du sier traff en liten "spiker på hodet" som jeg ønsker å jobbe mer med og legge fram for Herren.
Sitat:
Poenget er altså ikke noe annet enn å mane (også meg selv) til selvransakelse midt oppe i det hele, for det er bare ett det er frelse i, og det er bla. ikke å kjenne alle hemmeligheter og all kunnskap, som 1 Kor. 13 uttrykker det.
Ja, Ekris. Jeg tror vi alle stadig trenger å bli minnet på nettopp ordene som står i 1 Kor. 13. Jeg har derfor lyst til å sitere hele kapitlet her:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Sitat:
Vi skal jo ikke bare være til hjelp for andre, som åpenbart har fart vill, men også hverandre, ja, ikke minst det. Men det blir ofte misforstått.
Jeg vil svare med nok et bibelord, Ekris, og takke deg for gode og viktige formaninger.

Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! Fil. 2, 1-5

Vennlig hilsen
Gunnar.

Carl Olof Rosenius

Bror - 31-12-2004 kl 00:13

"Lysglimt på nådebarn-stien" av Nordens sjelesørger, C.O.Rosenius.

Utdrag fra "Romerbrevets Budskap" 1:

"Det er ikke noe menneske som har Guds nåde, hvis det ikke eier hele lovens fullbyrdelse i Kristus"(Rom 1:5).

"Vi har ikke noe som helst fellesskap med Gud, uten gjennom denne eneste mellommann som finnes mellom Gud og mennesker"(Rom 1:8).

"Det er Guds rettferdighet alene som er kilden til all sann kristendom, alt liv, all kraft, fred, kjærlighet og helliggjørende nåde i hjertet. Da er det jo en tragedie at selv mennesker som bekjenner seg som kristne, i altfor liten grad er opptatt med Guds rettferdighet, når den altså er det helt avgjørende i en kristens liv"
(Rom 3:21).

"Det finnes altså noen mennesker på jorden som Gud aldri tilregner syndene deres-! Tror du dette?"( Rom 4:6-8).


"Det er utelukkende som en synder du er forsonet ved Kristi død"( Rom 5:8).

"Her står vi overfor Guds store hemmelighet: Hvordan Gud tilregner-
så vel Adams synd, som Kristi referdighet. Det er etter denne guddommelige læren vår frelse står eller faller. Er ikke Adams synd vår- så er heller ikke Kristi rettferdighet vår-!"( Rom 5:16).

"Det er umåtelig viktig at vi ser klart og tydelig hva Skriften selv mener med det å "motta" nåden og rettferdighets-gaven.
Ve' den som tar feil her! Men hvis jeg virkelig vil vite hva Åndens egen mening er i Skriften, da må jeg nok være alvorlig redd for min egen ånd, mitt falske hjerte og forfalskerens makt, og bare søke å motta sannheten, selv om det skulle velte all min tidligere krisdendom"( Rom 5:17).

Guds fred og velsignelse ønskes for det nye året til alle medlemmer og lesere ved denne møteplassen for søkende og spørrende medvandrere!!

Vennlig hilsen Bror!

Carl Olof Rosenius

Bror - 2-1-2005 kl 19:33

Lysglimt på nådebarn-stien,utdrag fra Romerbrevets Budskap 2.

"Når skal vi egentlig bli ferdig med denne ulykkelige dårskapen: å vente på frukt-før treet ennå er plantet-?"(fra Rom 6:5)

"Jo mindre du kjenner av din synd og skrøpelighet, jo mer grunn har du til å søke hjelp og legemiddel!"( Rom 7:19).

"Paulus takker Gud ved Jesus Kristus midt i sin klage over syndens lov i lemmene sine. Når vi derimot kjenner syndens lov i lemmene våre, da er det snart slutt på gleden og takksigelsen. Dette er ikke rett for en kristen, for det betyr at vi vil ha vår trøst i oss selv".( Rom 7:25)

"Hvis vi skulle dømmes etter loven, så hjalp det ikke med noen som helst gode gjerninger. Da hjalp det ikke en gang Kristi fullbrakte verk.
Heller ikke troen og nåden. Det er ikke noe som holder, hvis jeg til slutt skal dømmes etter loven. Den eneste muligheten for at vi kunne frelses fra fordømmelsen, var å frelse oss fra lovens rett til å dømme oss. Det var ingen annen måte å bli fri fra fordømmelsen, enn å bli fri fra loven".( Rom 8:2)

"Vi burde jo holde klart for oss at Guds Ånd egentlig bare har sin arbeidsplass hos syndere, hos dem som kjenner på alvorlig synd! Hvis vi har Kristi Ånd, så er det bare som lege i et sykehus han bor i oss!"( Rom 8:9)

"Hvis vi så mangler denne Guds kraft, da hjelper det ikke å kjempe og be, Det eneste som hjelper da, er at sjelen på nytt får senkes ned i nåden, og eter og drikker av den. Ja, hviler seg i nåden-til sjelen igjen blir fyldt av Åndens liv og kraft, blir salig og sterk i Herren".
( Rom 12:13)

"Frelsen og himmelens rike er en arv- ikke noe som kan kjøpes eller fortjenes, men utelukkende arves".( Rom 8:17)

Romerbrevets Budskap kan leses på nett:
http://www.arven.net/

Bror :)

Lysglimt fra Husandaktsboka

Bror - 9-1-2005 kl 17:03

Ikke gå, få med deg noen lysglimt fra i går:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/jan1.htm#8

Dersom du har tid,også fra idag:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/jan1.htm#9

Mvh Bror :)









[Edited on 10-1-2005 by Bror]

Et godt sted å begynne

Andante - 12-1-2005 kl 01:54

Sitat:
Hele eksistensgrunnlaget til Apologetisk Verksted hviler jo på to ting:
Den første er å vekke det kristne legfolket til ettertanke og prøving på Ordet , og til å opparbeide seg en sunn kritisk sans (uten at dette skal stemples som å være "negativ til alt" ).
Den andre er å tale i mot alt som vi mener måtte bryte ned eller forringe den kristne tro.

To svært sentrale oppgaver, som ikke så mange andre tar tak i. Jeg har nylig oppdaget forumet, og håper å kunne bidra av og til.

Sitat:
Er det noen her som kjenner, eller kjenner noen som bruker Husandaktsboka til Rosenius?

Jeg husker ikke nå om vi brukte den regelmessig eller bare sporadisk, men jeg husker den tydelig fra min barndom, og at den sto i pappas bokhylle (den står nok der fortsatt).

Fint at den er blitt oversatt på nytt, og - det som imponerer meg mest - at forlaget legger den ut på internett også!
For det meste holder forlag hardt på rettighetene sine, og tør ikke offentliggjøre på internett bøker som de har til salgs, antakelig for ikke å skade salget. Ikke så med Arven forlag, altså?
Jeg har lagt bokmerke til Husandaktsboka i browseren min på jobben. Hvis jeg kommer fem minutter før jeg pleier, kan jeg lese dagens andakt før jeg begynner arbeidet. :up:

Sitat:
... har oppfattet "den rene lære" om frelse for syndere av bare nåde for Jesu skyld, som "altfor lettvint, og særdeles skadelig for helliggjørelsesarbeidet".
Disse forstod ikke Paulus, og forstår heller ikke Rosenius. De forstår ikke at det er bare Guds nåde som også "opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfyktig i den verden som nå er" (Tit 2:12).

Det belyser et par strofer i salmen Amazing Grace (vet ikke ennå hva språkpolitikken er her, men poster engelske sitater foreløpig):
"T'was grace that taught my heart to fear,
and grace my fears relieved."
Jeg har noen ganger stusset på hvorfor den norske oversettelsen ikke tar vare på parallellen her, med 'grace' brukt i begge linjene.
"Guds nåde tok den angsten bort
som synden hadde skapt."
Noen sier at det ville være feil å bruke nåden parallelt her, det er synden som skaper angsten, ikke nåden.
Nå tror jeg at jeg har en forklaring, og det går på detaljer i oversettelsen (lyrikk kan jo nødvendigvis ikke være konkordant).
Å "skape angsten" er ikke helt det samme som å "lære hjertet å frykte".
Synden skaper noe å frykte for. Men hjertet vet ikke av seg selv at det bør frykte, det fortsetter gladelig sorgløst avsted - og det er Guds nåde som lærer det å innse sannheten og å flykte fra det farlige.
Og så er det da også nåden som viser oss Guds løsning på både synden og angsten.

Husandaktsboka

Bror - 13-1-2005 kl 15:32

Godt å høre at det er flere som ser verdien i Husandaktsboka. Synes også det sier en del om Arven forlag v/Hermod Hogganvik at denne skatten med "livets vann" er lagt gratis ut på nett. Så blir jo også dette "livets vann" for intet.
Virkelig et godt eksempel til etterfølgelse Andante: Å bruke ledige minutter på kontoret til å få med seg dagens lysglimt fra Husandaktsboka! Velkommen til forumet forresten, ser fram til å høre mer fra deg!
Eg håper inderlig at flere og flere unge oppdager at Husandaktsboka fra Arven forlag slett ikke er gammeldags og utgått på dato. Sannheten,ordet om Jesus slik den her blir behandlet tæres ei av tidens tann.

Legg merke til hvordan dagens tekst blir behandlet: "For å vise sin rettferdighet, fordi Gud i sin langmodighet hadde båret over med de synder som var gjort tidligere."(Rom 3:25)

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/jan1.htm#13

Dette er bibelshøyskole for lekfolk og sjelesorg også for den oppvoksende slekt.
Både i dagens andakt og gårsdagens ser vi tydelig hvordan Hogganvik ivaretar vesentlige detaljer av Rosenius's undervisning på en berikende og enestående måte. Terningkast syv! :up:

Mvh Bror

[Edited on 13-1-2005 by Bror]

Når han (talsmannen) kommer,

Bror - 19-1-2005 kl 00:37

Når han (talsmannen) kommer, skal han overbevise verden....om synd, fordi de ikke tror på meg. Joh 16:8-9.

"Legg merke til disse ordene: Om synd, fordi de ikke tror på meg! Her ser jeg noe merkelig. Hva kan det bety at når Herren her vil omtale hele verdens synd, som Ånden skal overbevise om, så nevner han bare dette at DE IKKE TROR PÅ MEG?
Jo, det betyr at det er akkurat dette Kristus vil åpenbare for oss, at VANTROEN ER DEN ENESTE SYND SOM FORDØMMER OSS. At all synd mot de ti bud er tatt bort, ER sonet. Ingen av disse syndene fører til fordømmelse for noen menneske, hvis ikke mennesket selv stiller seg under fordømmelsen PÅ GRUNN AV SIN VANTRO.

....Det er ikke noe som helst i et menneske som betyr noe i Guds øyne, etter at hans elskede Sønn gav sitt blod til syndenes forlatelse.
Dette er grunnen til at de mest kristelige mennesker blir fordømt hvis de ikke "tilber Sønnen". Det er dette Den Hellige Ånd skal overbevise verden om: Om synd, fordi de ikke tror på meg! Med dette angriper han de mest fullkomne mennesker på jorden. Kaster de frommeste, mest alvorlige og hellige mennesker under fordømmelse. Bare fordi de ikke vil gi Lammet all ære, men vil selv være sin egen frelser."

Fra Husandaktsboka 18 januar, les resten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/jan2.htm#18

Mvh Bror

wbrochs - 27-1-2005 kl 23:48

Sitat:
Originally posted by Bror
..... Er det noen her som kjenner, eller kjenner noen som bruker Husandaktsboka
til Rosenius? Den er trygt i over 120 000 eks. her i landet!
.....

Ja, Bror, jeg bruker den, og jeg har også vært med å spre Husandaktsboka om enn i en beskjedent omfang. Jeg har noen liggende på lager også. Ellers har jeg over 200 eksemplarer av boka "I syndsforlatelsens rike" av C. O. Rosenius. Disse eksemplarende gir jeg ut gratis som gavebøker og håper å få spredt den til flest mulig adventister.

Kjenner du personer som du vil gi den til så gi meg et vink og du skal få så mange eksemplarer du vil helt gratis.

Mvh
Willy

I syndsforlatelsen rike

Bror - 29-1-2005 kl 13:57

Til Willy:

Takk for generøst tilbud. Ja dette er en flott gavebok. Håper flere vil benytte muligheten til å spre denne litteraturen i alle miljøer. Er helt overbevist om at den vil gi trøst og oppmuntring både til unge og gamle på veien.Tilbudet ditt tar jeg til etteretning, kan bli aktuellt dersom Arven forlag blir fri.

;)Mvh Bror!

Kristus er alt og i alle. Kol 3:11.

Bror - 29-1-2005 kl 14:20

...."Det er mange religiøse mennesker. Men i hjertet deres er andre åndelige saker blitt viktigere for dem enn Kristus. Derfor er de også i tanker og ord mer opptatt med dette enn med Kristus. Kristus sier selv: "Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem. Men dere vil ikke komme til meg så dere kan ha liv".
Hva som betyr mest for hjertet, det merker en lett på menneskenes tale, "det hjertet flyter over av, det taler munnen".

....Sitt indre liv lever de med andre ord som om det ikke var noen Kristus, noen frelser til. Ingen rettferdighet som holdt innfor Gud, ingen allmektig hjelper, ingen omsorgsfull hyrde.
Ja som om de rett og slett skulle være overlatt til seg selv. Så hver og en måtte være sin egen frelser. Selv måtte stå fram med den rettferdighet som kan godtas av Gud. Selv være sin hyrde, sin hjelper, sin styrke, sitt alt i alle!
Ja, dette er vantroens mørke som er grunnen til alt ondt. For alt ville kunne bli godt, hvis bare Kristus fikk være alt i alle. Han er gitt oss av Gud, og ble vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning".

Fra Husandaktsboka 29.januar. Få med deg alt her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/jan2.htm#29

Mvh Bror :yes:

Utvelgelsens snublestein

Bror - 5-2-2005 kl 17:36

Israels som søkte rettferdighetens lov, har ikke grepet rettferdighetens lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen. Rom 9:31-32.

Se nå her hva utvelgelsen utretter! Gud har utvalgt troens vei, ikke gjerningenes. Gud utvalgte "løftets sønn", ikke "trellkvinnens".
Søker så noen gjerningenes vei, gjennom ydmykhet eller i en eller annen tjeneste for Gud å oppnå hans nåde, da skal han få oppleve at det blir tungt, ja totalt umulig. For Gud har utvalgt troens barn. Det hjelper ikke å kjempe mor Guds utvelgelse. For da vil det vise seg at den som virkelig "anstrenger seg for å få rettferdighet, oppnår ikke rettferdighet". Mens den som ikke anstrenger seg for å oppnå rettferdighet, han får den, - når han mottar den "i tro".
Den eldste sønnen, som "hadde tjent faren i så mange år, og aldri noensinne overtrådt hans bud", får ikke et kje. Mens den som hadde sløst bort arven sin sammen med skjøger, får gjøkalven når han omsider erkjenner sin synd, vender hjem igjen og tar imot nåden som nåde. MANGE SOM ER DE FØRSTE, SKAL BLI DE SISTE, OG DE SISTE DE FØRSTE.

......Du kan være så alvorlig i din gudsfrykt. Du kan be flittig og brennende. Du angrer dine synder. Du våker og strir mot dem. Du gjør mange gode gjerninger. Alt dette er godt og rett. Men gjør dette og ennå mer godt, og du blir likevel fordømt. Det hjelper ikke, noe av dette, - så lenge ikke alt sammen er blitt som "søppel" for deg. Og Kristus, Kristus alene er blitt hele din rettferdighet og trøst.
Slik er utvelgelsen!

Husandaktsboka 5. februar. Få med deg resten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/febr.1.htm#5

Mvh Bror :yes:

Hva er omvendelsens egentlige mål eller hensikt?

Bror - 12-2-2005 kl 15:00

Hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme måten. Luk 13:3.

Så spør vi: Hva er omvendelsens egentlige mål eller
hensikt? Omvendelsens første og egentlige hensikt er slett ikke at du gjennom den skal bli slik Gud vil ha deg, og på det grunnlag bli benådet. Men at du skal drives til Kristus. Paulus sier: "Loven er en tuktemester til Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort av tro".

.....Men så snart du ikke får noen fred, ikke kan leve i verden og i uvisshet om du har Guds nåde. Og spesielt når du er kommet til det punkt at du ikke kjenner noen som helst trøst i deg selv, din omvendelse, anger og bønn. Men må, helt og holdent, SLIK SOM DU ER, ta din tilflukt utelukkende til nåden i Kristus. Da er din omvendelse rett. For den oppfyller sin målsetning; den skulle drive deg til Kristus. Og i ham er du reddet og frelst, du er innenfor murene i tilfluktsbyen.
Den som har Sønnen, har livet.

Fra Husandaktsboka 12.februar. Få med deg mer trøst og oppmuntring fra hele andakten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/febr1.htm#12

Mvh Bror :singing:

wbrochs - 12-2-2005 kl 19:15

Sitat:
Originally posted by Bror
..... Omvendelsens første og egentlige hensikt er slett ikke at du gjennom den skal bli slik Gud vil ha deg, og på det grunnlag bli benådet. Men at du skal drives til Kristus. .....


Det er gode ord, Bror, men ikke alle synes de er så lett å tro på. Hemmeligheten ligger i den tanken jeg ser bak det du skriver; at vi mister all tillit til oss selv slik at hele Jesu Kristi liv kan komme inn i stedet for vårt liv. Da har vi ingen ting annet enn Jesu fortjente rettferdighet å komme frem for Gud med. Vi kan da fortrøste oss med Rom 8:1 "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus."

Den som strever på lovens vei for å bli tekkelig for Gud er en vantro. Den derimot som lar seg overbevise om Bibelens budskap, at det var Gud (ikke oss) som forlikte oss med ham så han ikke tilregner oss våre overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen (2.Kor 5,19).

Det som nå er vår oppgave er å la oss forlike med Gud, at vi tror på Guds egen frelsesgjerning, at "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud" (2. Kor 5:21); "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave" (Ef 2:8).

Så enkelt, men likevel så vanskelig å tro.

Vennlig hilsen

Ånden som legen i et sykehus

Bror - 13-2-2005 kl 21:51

Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg. Ef 4:30

.....Derfor kan Guds Ånd meget vel bo i en synders hjerte, der det ennå er fullt av sykdom, urenhet, sår og etsende byller, jammer og sukk. Var det ikke slik, ville ikke et eneste kristent menneske beholde Guds Ånd en dag. Hva det derimot er som driver Ånden bort, det forklarer Herren selv når han sier: De lar ikke min Ånd straffe( tukte) seg ( ! Mos 6:3 på svensk).

Fra C.O. Rosenius Husandaktsboka 13. februar, resten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/febr1.htm#13

Mvh Bror!

[Edited on 13-2-2005 by Bror]

Guds løfter

Bror - 22-2-2005 kl 01:13

Ved dette (Guds og Jesu Kristi herlighet og guddomskraft) er de største og mest dyrebare løfter blitt gitt oss. 2Pet 1:4.

....Slik at det bare er gjennom en fast tillit til herrens løfter om alt det som er gitt oss, at vi kan beholde vår trøst. For det vi ser og kjenner er bare synd og følelsen av at vi er under loven, og må være forferdelige og forkastelige i Guds øyne. Og ikke rene og ulastelige.
Hvis du altså vil bli i troen, må du forberede deg på at du stadig bare kjenner og ser det motsatte i deg selv. Og til det mest utrettelige må du holde blikket festet på hva Den allmektige Gud har gjort og sagt. Ellers er du snart sunket ned i din egen elendighet.
Du må ha Guds løfter så sterkt innprentet i hjertet at du tåler å se synden i deg, og likevel kan si: "Jeg har ingen synd. Jeg er fullstendig fri,ren og hellig. All min synd er ingen synd, - innenfor Gud - som vet hva Kristi blod har utrettet.
"Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus".
Selv har jeg ingen rettferdighet, men er likevel fullkommen rettferdig for Gud - som vet at Kristi rettferdighet gjelder. Alt bygger på Guds eget evige ord om sin Sønn.

Husandaktsboka 21 februar:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/febr2.htm#21


Mvh Bror







[Edited on 21-2-2005 by Bror]

Himmeltoner for syndere

Bror - 27-2-2005 kl 14:23

Salig er det menneske som Herren aldri tilregner synd.
Rom 4:8.

.....For den som ikke har noen som helst tro på Guds nåde, han trekker seg unna Gud og tier om synden. Han kommer ikke fram for Gud med sin bekjennelse. Det er dette Kristus vil lære oss gjennom sin omgang med fattige syndere.
De kom til ham redde og ofte skjelvende av angst. Likevel sa han til dem: "Din tro har frelst deg!" DET ER ALTSÅ ALLTID TRO I DET HJERTE SOM IKKE FORTSATT KAN HOLDE SEG BORTE FRA NÅDESTOLEN.

Er nå dette din situasjon,- er dette skildringen av deg som leser dette? Da er akkurat du det salige menneske som Herren aldri tilregner synd. Så elendig,syndig og uverdig du enn må være, så lever du i en vedvarende nåde og vennskap hos Gud. Du er et nådebarn som Gud aldri vil dømme etter loven, aldri vil tilregne syndene dine. Han ser den nok, men sier: Jeg tilregner deg dem ikke, fordi du tror på min elskede Sønn, og jeg har gitt ham som en nådestol for verden.

Fra Husandaktsboka av C.O.Rosenius 27. februar. Anbefaler på det varmeste å ta imot velsignelsen i resten av denne andakten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/febr2.htm#27

Mvh Bror :singing:

[Redigert den 27-2-2005 av Bror]

Fullstendig fortapt og frelst

Bror - 2-3-2005 kl 00:21

For er vi blitt forenet med ham (sv:er blitt plantet inn med ham) ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Rom 6:5.

.....Så lenge mennesket selv ennå ER og KAN noe, er alt det det gjør, selv dets mest kristelige liv, "født av kjødet", og dermed avskyelig for Gud. Selv når det er på det beste, er det smittet av selvforgudelsens arvelige belastning, og i tillegg med all vår forgiftede naturs styggedom.

.....De egenrettferdige lovtrellene forstår ikke noe som helst av dette. For dem er dette bare tåkeprat og dårskap. For de tror at når vi bare virkelig går inn for det, så blir vi hellige og gode kristne.

.....Men da er nok derimot den rette helliggjørelsen begynt i hjertet ditt, når dette har skjedd at du sier: Uansett hvor inderlig jeg anstrengte meg og strevde for å oppnå den rette rettferdighet og helliggjørelse hos meg selv, står jeg bare igjen og skjems over alt mitt eget strev. For til slutt fant jeg både min rettferdighet og helliggjørelse i EN ANNEN,- bare i min Herre Kristus.

Fra Husandaktsboka 29. februar:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/febr2.htm#29

Mvh Bror



[Redigert den 1-3-2005 av Bror]

Dommens paradoks

Bror - 3-3-2005 kl 21:54

Jeg er den som ransaker sinn og hjerter. Og jeg vil gi enhver av dere etter deres gjerninger. Åp 2:23.

Hva er det som gjør at noen fristes til å oppfatte dette og lignende ord i Den Hellige Skrift som at frelsen kommer av våre gjerninger? Jo, feilen ligger i at de ikke legger nøye nok merke til ordene.
Vi ser aldri noe sted at Skriften taler om at vi blir rettferdiggjort eller frelst på grunn av gjerninger. Det er tvert imot akkurat det den over alt avviser. Det Skriften lærer overalt, er at vi derimot skal DØMMES ETTER VÅRE GJERNINGER.

Fra Husandaktboka 3. mars. Les om FORSKJELLEN her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mars1.htm#3

Mvh Bror

Den tvetydige og listige slangegiften!

Bror - 13-3-2005 kl 14:05

Da sa slangen til kvinnen:..For Gud vet at på den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet. Dere skal bli slik som Gud og kjenne godt og ondt. 1 Mos 3:5.

....Her ser du hvor dypt Satan arbeider! Dette blir ennå verre når vi ser hvordan han i sin hemmelighetsfulle løgn blander inn sannheter. Men disse bare misbruker og tåkelegger han jo i de tvetydige formuleringene han bruker.
Han lover f.eks. at øynene deres skal bli åpnet. Dette kunne jo oppfattes som at de skulle få en overmenneskelig visdom og innsikt. Men selv er han jo fullt klar over at det er bare den tragiske opplevelsen de vil få av synden og straffen for den.

Men det som uten sammenligning er det mest alvorlige i denne fristelsen, er den selvsikkerhet, den selvforgudelse, og den avhengighets-fraskrivelse som gjennom slangens gift forplantet seg til hjertene i hele menneskeheten. Dette har satt dype merker i alle Adams barn, og er den dag i dag selve kilden til all åndelig død, til de største fristelser og dypeste fall.

Fra Husandaktboka 12. mars. Les mer om hvordan den dypt religiøse Satan fortsatt forfører her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mars1.htm#12

Mvh Bror

Hvorfor elsker Gud verden?

Bror - 20-3-2005 kl 16:02

En gammel lærer sier: "Jeg har lenge anstengt mine tanker med all min kunnskap om Gud og om mennesker, for om mulig å trenge gjennom til den dypeste årsaken til at Gud elsket verden så høyt at han sendte sin enborne Sønn.
Men min konklusjon ble til sist bare denne: Gud er kjærlighet, derfor elsket han".

Dag og natt pleier og bærer en mor med utrettelig kjærlighet det syke barnet sitt. Spør du henne hva som driver henne til dette, har hun heller noe annet svar å gi. For det er en LOV I HJERTET HENNES; MORSKJÆRLIGHETEN, som driver henne til dette.

Slik finner vi heller ikke noen annen grunn til at Gud gav sin enborne Sønn. Slik var hans hjertets forhold til menneskene. Menneskene var tross alt barnet som han i begynnelsen skapte i sitt bilde, og som arving av alt godt. Gud elsket sitt FALNE barn. Det var dette som drev ham.

Fra Husandaktboka 19 mars, mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mars2.htm#19

Mvh Bror :singing:

Ved den enes lydighet

Bror - 22-3-2005 kl 22:36

Det sømmet seg for ham som hadde ført mange til herlighet, at han gjennom lidelser skulle fullende deres frelses høvding (sv: skulle gjøre deres frelses høvding fullkommen).
Heb 2:10.

Å, for en herlig trøst, hver gang vi kjenner vår daglige og uendelige ulydighet-! For hele vår synds grufullhet består jo i ulydighet mot Guds bud. Å, for en herlig trøst det da er å vite at Gud har gitt oss EN som skulle leve et liv i fullkommen lydighet, i vårt sted. Den lydigheten vi skylder å oppfylle, men som aldri blir fullkommen hos oss!

"Ved den enes lydighet skal mange bli rettferdige". Det er Kristi lydighet som er den egentlige fullbyrdelsen. Det er den, gitt og tilregnet oss, som er den rettferdighet vi kan bestå med innfor Gud, og er den rettferdighet loven krever - men ikke kunne finne hos oss. Som Paulus sier: "Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse."

Det var ikke nok at syndene våre ble utslettet med blod. Loven måtte også oppfylles. Og det bahaget den barmhjertige Faderen å gi oss en som skulle stilles på prøve for alle mennesker. En ny Adam som skulle bestå prøven, en for alle, og alle i ham.

Fra Husandaktsboka 22. mars. Mer oppmuntring her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mars2.htm#22

Mvh Bror

Nådefullt plassbytte

Bror - 26-3-2005 kl 16:05

Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, idet han ble en forbannelse for oss. Gal 3:13.

....I kraft av Faderens råd fra evighet av, om forsoningen , og i sin usigelige barmhjertighet har Kristus foretatt et særdeles nådefullt bytte med oss: Det vi hadde; som var synden, forbannelsen og døden,- tok han på seg. Og det han hadde, men vi manglet; rettferdighet, liv og salighet,-det gav han oss.

Men det kostet virkelig vår kjære Herre svært mye, sterke rop og tårer. svette og blod, da han ble til en forbannelse.
Men slik skulle det skje, og han kom herlig gjennom det.

Og nå sier altså apostelen at Kristus ved dette HAR KJØPT OSS FRI fra lovens forbannelse. Han sier ikke: SKAL kjøpe oss fri, - f.eks. når vi blir mer kristelige og hellige, har fått en større tro osv. Nei, han sier han "har kjøpt oss fri" - nettopp den dagen og de timene DA HAN BLE EN FORBANNELSE FOR OSS.

Her ser vi selve grunnlaget for at de største syndere, når de kom til Jesus for å søke nåde, og bli hans egne i hele sitt liv, straks fikk nåde. Og de ble mottatt SOM OM DET IKKE FANTES NOEN LOV, som om de ALDRI HADDE SYNDET.

Her er grunnlaget for at vi alle, når vi på SAMME MÅTEN kommer til Jesus, straks blir rettferdige og frelst. Det skjer straks vi ved troen mottar vår store, evige rettferdighet - som ER GITT OSS. Og som har stått - og står - ferdig, og venter på oss.

Mer oppbyggelse og daglig trøst fra Husandaktsboka her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mars2.htm#26

Mvh Bror

[Redigert den 26-3-2005 av Bror]

Forlikelsens ord

Bror - 31-3-2005 kl 23:05

I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse.
Kol 1:14

Hvis noen spør: "Vi vet jo at det ikke er alle som blir frelst. Hvordan skal så jeg kunne vite om jeg har forlatelse og nåde hos Gud?" Da må vi svare: Du må begynne med å tro på Gud og hans ord. Høre, tro og ta til deg den nåden som ALLE har, selv de vantro. Så vil du gjennom dette få EIE den nåden som ikke alle har.

Nå spør du: "Hva er det for en nåde som alle har, selv de vantro?" Svar: En forsonet Gud, en syndforlatelse i Jesu blod. Alt dette venter på dem, at de bare skal komme og ta imot det.
Hva er det da som IKKE alle har? Svar: Et hjerte som er forsonet med Gud, en tro som tar imot syndenes forlatelse og lever i Gud.

Hvor finner vi dette i Bibelen? Svar: I 2Kor 5 står det: "Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem overtredelsene deres, og har lagt forlikelsens ord ned i oss. Så ber vi nå på Kristi vegne: La dere forlike med Gud!"

Fra Husandaktsboka 31. mars. Mer daglig brød her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mars2.htm#31

Mvh Bror

Vissheten om syndenes forlatelse

Bror - 2-4-2005 kl 12:25

Min sjel, lov Herren, alt som i meg er, lov hans hellige navn!
Sal 103:1.

Nå er spørsmålet: Hvordan har David fått et slikt hjerte? Hva er det som har gjort at Herren er blitt så hjertelig kjær for ham?
Svar: Det er bare syndenes forlatelse og vissheten om den, som virkelig kan gjøre et menneskes hjerte lykkelig, varmt og brennende. Et menneske kan tro alt Skriften inneholder om Kristus, og tro det så sikkert at han tusen ganger kunne dø på den troen. Men kjenner han ikke sine synder, men bare går der sikker og selvtilfreds, så kommer det av at han i all sin tro aldri har noen kjærlighet til Gud, ingen glede - og først og fremst ikke noe liv i Gud. For hele hans gudsliv består bare i kunnskap og kristelig aktivitet.

Fra Husandaktsboka 2. april. Mer veiledning til fred her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#2

Bror

Den nye pakten

Bror - 5-4-2005 kl 21:07

Jeg skal slutte en fredspakt med dem, og den skal være en evig pakt med dem. Esek 37:26

....For slik taler Skriften: "Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse".
Sønnen påtok seg nemlig i denne nye pakten, at på den tid Faderen bestemte skulle han i seg selv forene menneskets natur med sin guddom, bli et sant menneske, og menneskeslektens andre Adam. Og slik skulle han være hele menneskehetens stedfortreder, til deres forsoning og oppreisning. På samme måte som den første Adam var deres stedfortreder, til deres fall og undergang.
Dermed påtok han seg først, på alle menneskers vegne, å oppfylle lovens krav. Og for det andre; påta seg straffen som de gjennom all sin overtredelse av loven hadde gjort seg skyldig til. Med ett ord: være lydig inntil døden, ja til døden på korset. Dette tok Sønnenpå seg.

Husandaktsboka 6. april:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#6

Mvh Bror

Hvile for våre sjeler

Bror - 7-4-2005 kl 23:39

Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder.... og dere skal finne hvile for sjelene deres. Mat 11:28-29.

Nå skal vi se litt på hva som skjer når dette livgivende budskapet treffer dem som virkelig trenger det. Vi snakker om disse ulykkelige, fattige, syke og bundne sjelene som er sunket sammen i fortvilelse over sine synder, og over sin mislykkede omvendelse.

Så møter dette salige budskapet deres hjertes øre, og de begynner å ane hva evangeliet egentlig innebærer og gir dem løfter om. De hører at alt det de i sin nød og kamp så fruktesløst har søkt hos seg selv; søkt å oppnå gjennom omvendelse, anger, bønn og kamp, - for lenge siden er kjøpt og oppnådd FOR DEM av et annet menneske. Og nå holdes fram og tilbys dem som uforskyldt og ufortjent nåde og gave, uten noen verdighet fra deres side. Ja, er lovet dem og stadfestet i et evig testamente.

Husandaktsboka 7. april:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#7

Mvh Bror

Dere skal være hellige

Bror - 11-4-2005 kl 11:29

Tal til hele menigheten av Israels barn og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
3Mos 19:2.

....For Guds lov er intet annet enn Guds hellighet, Guds natur og vilje uttrykt i ord. Og slik som han selv er, vil han også at vi skal være. Det han selv elsker, vil han vi skal elske. Det han selv hater, vil han vi skal hate.
Han kan ikke være fornøyd med at vi hater og fornekter det han elsker. Og at vi elsker det han hater. Like lite som han selv kan forlikes og omgås med synden og djevelen, like så lite kan han tåle at vi skal omgås med dem.
Dette er grunnen til at han stiller seg selv frem som eksempel for oss, og krever at vi skal være hellige og fullkomne, slik som han selv er. Han sier: "Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig!" Og Kristus sier: "Dere skal være fullkomne, slik som deres Far i himmelen er fullkommen".

Å, for noen dårer de er, de som sier at "Gud ikke kan kreve mer av oss enn vi kan klare", - når ordene vi her har delt sier noe ganske annet! Hvis det var slik at Gud ikke krevde mer av oss enn vi, falne syndere, kunne klare, da ville jo ikke "hver munn bli lukket igjen, og hele verden bli stående straffeskyldig for Gud".
Og da hadde det vært unødvendig for Kristus å gå i døden for vår skyld!

Fra Husandaktsboka 11. april. Resten kan leses her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#11

Mvh Bror

Inkarnasjonens hensikt

Bror - 12-4-2005 kl 20:18

Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen hjelp av loven. Rom 3:21.

....Hans budskap var klart: at alt det han gjorde, var LYDIGHET MOT FADERENS VILJE. Så er jo det største og mest underbare Guds verk noen tanke kan fatte, at Guds Sønn ble menneske.
Og dette hadde som sitt eneste mål at loven skulle oppfylles FOR OSS gjennom hans liv og lidelse. For at syndere skulle frelses, og loven fremdeles stå ved makt og beholde sin ære.
Lar vi disse sannheter innta oss, da kan vi visst aldri tenke høye nok tanker om den betydning denne Kristi lydighet har i Faderens øyne.

Husandaktsboka 12. april. Resten av velsignelsen her:

http://arven.net/rosenius/husandakt/april1.htm#12

Mvh Bror :singing:

Frelses-visshet

Bror - 23-4-2005 kl 13:57

Vi vet at vi er av sannheten. 1 Joh 3:19.

....En har selvsagt samme RETTFERDIGHET gjennom en svak tro som gjennom er sterk. Men ikke samme HELLIGGJØRELSE.
for helliggjørelsen, kraften og Åndens frukter avhenger alltid av troens visshet og styrke. "Gleden i Herren er deres styrke". Det er defor så viktig at alle ærlige sjeler får full visshet om at de eier Guds nåde.

Men den som nå virkelig lengter etter den salig troens visshet, må legge godt merke til hvor den rette veien til dette går. Den eneste veien til troens visshet er Å TA GUD PÅ ORDET, det vil si at vi med tro i hjertet gjentar ORD SOM GUD HAR SAGT. En av våre kirkefedre sier: "Hvilken trygghet og visshet har jeg ikke bare jeg kan gjenta det min Gud sier foran meg!" Og Paulus lærer at "troen kommer av forkynnelsen".

Den rette troen og vissheten fødes i hjertet på den måten at jeg blir trøstet, glad og overbevist om at jeg har Guds nåde utelukkende gjennom DET GUD HAR LOVET OG KRISTUS HAR GJORT. Og jeg får denne trøsten FØR JEG ENNÅ ANSER MEG VERDIG TIL Å FÅ TROEN. Mens jeg ennå mener jeg mangler så altfor mye. Ja, når jeg dermed ikke en gang våger å tro.

Som Kristus sier, var den fortapte sønnen ennå LANGT BORTE da faren overasket ham med sin nåde og barmhjertighet. Etter at en slik først har fått trøst i Kristus og Ordet, - da, og først da vil vi også få erfare troens virkninger og kjennetegn hos oss. Johannes sier: "Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv".
Men den første og egentlige troens visshet må alltid oppstå av ORDET, FØR alle troens kjennetegn og frukter.

Fra Husandaktsboka 21. april:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/april2.htm#21

mvh Bror

[Redigert den 23-4-2005 av Bror]

Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt.

Bror - 1-5-2005 kl 14:48

Rettferdighetens frukt skal være fred. Jes 32:17.

.....Det stod ikke rett til med David da han holdt seg borte fra Gud, og ikke bekjente sin synd for ham. Når han derimot bekjente sin synd og søkte forlatelse, da fikk han fred. Da kunne han av hjertet synge: "Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt".

Han hadde ikke den trøsten at han ikke lenger kjente noen synd hos seg. Nei, han sier tvert imot at "alle hellige" skulle få bekjenne sine synder. Da skulle "mektige vannflommer, når de kommer, ikke nå fram til dem". Dermed gir han gir han oss et klart budskap om at de helliges fred ikke bygger på at de ikke kjenner noe ondt hos seg selv. Men bare på dette at de bekjenner sine synder og har forlatelsen.

Fra Husandaktsboka 1. mai. Få endelig med deg resten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#1

mvh Bror :singing:

Middelveien

Bror - 6-5-2005 kl 14:55

Jeg ber dere, brødre, om å ta vare på dette formaningsord.
Heb 13:22.

"Altså skal alt bibelsk og rett liv leves i nådens Ånd. Slik at ingen har den holdningen at noen som helst gjerning skal gjøre meg mer berettiget til frelsen.
Jeg ville gjerne ha slike disipler som hadde klart for seg hva et rett kristent liv er. Men en finner dem ingen steder med like holdninger. For enten vil flokkenne være altfor ukristelige, eller også altfor hellige. Vel, vel, den som kan fatte det, han fatte det. Vi kan ikke mer enn å føre det inn i ørene. Gud må føre det inn i hjertene!" (Luther)

Fra Husandaktsboka 6.mai. Mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#6

mvh Bror

[Redigert den 6-5-2005 av Bror]

Bønn i Jesu navn

Bror - 10-5-2005 kl 18:31

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt dere ber Faderen om i mitt navn, det skal han gi dere. Joh 16:23.

Det er mange som tenker som så: "Hva betyr det at jeg ber? Min bønn er jo så svak, så utilstrekkelig og uverdig, at Gud kan da umulig høre meg". Svar: Gud bevare deg fra å bygge din tro på bønnhørelse på hvor tilstrekkelig eller verdig
BØNNEN DIN er. For det er dette du gjør når du på grunn av bønnens utilstrekkelighet tviler på bønnhørelse.

Er det da i ditt eget navn du skal be? Har ikke Kristus gitt deg lov til å gå I HANS NAVN til Faderen, og stå frem for hans regning, på den verdighet han har oppnådd gjennom all sin lidelse og forbønn, høye rop og tårer, sin død og sitt blod?

Har han ikke sagt: "Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Men be nå i mitt navn, og alt DET dere ber Faderen om i mitt navn, det skal han gi dere"?

Fra Husandaktsboka 10. mai. Mer om bønnens velsignelser:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#10

mvh Bror

HURRA FOR DEN 11 MAI!

Bror - 11-5-2005 kl 15:45

....Men nå, nå kommer "en svak, hviskende røst"; evangeliets
helbredende, fredskapende og frelsende STEMME.. Nå er tiden inne for å trøste det fortvilte hjertet. Nå smaker det godt å høre om en fullstendig ufortjent nåde over det helt og holdent fortapte menneskebarnet som ligger der i sitt blod.
Nå, når all annen trøst har slått feil, får den rette TRØSTEN rom i hjertet. Nå faller de stormende tankene til ro. Kvalen og begjerligheten stilner. Nå er det født et nytt liv, en fryd, en fred, en kjærlighet og en samdrektighet og fortrolighet med Herren.

Nå er det skapt vennlige øyne, glade og fredskapende ord, nye åndelige evner.

Mer fra Husandaktsboka den 11. mai:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#11

mvh Bror :singing:



[Redigert den 11-5-2005 av Bror]

Ordet som skaper troen

Bror - 15-5-2005 kl 15:10

Ordet er ganske nær, for det er i din munn og i ditt hjerte; det er det troens ord som vi forkynner. Rom 10:8.

Legg godt merke til disse ordene! Her er troens hemmelighet. Her er den sanne visdom. "Ordet er ganske nær deg".
Den som vil finne Gud og Kristus, skal bare holde seg til ORDET. Der vil Gud møte oss. Der finner du Kristus. Du behøver ikke fare omkring og søke etter ham i uderlige opplevelser eller ukjente skjulesteder, verken i høyde eller dybde. Du har ham ganske nær deg, I ORDET SOM SKAPER TROEN, "TROENS ORD". Lar du det innta hjertet ditt, da har du Kristus og alt det ordene inneholder og lover.

Du behøver ikke sveve hit og dit med tankene dine som om du ville si: Bare jeg visste hva Gud i himmelen tenker om meg, og vil gjøre med meg! Bare jeg visste om navnet mitt står i livets bok, eller ikke! Å, bare Gud på en eller annen måte ville åpenbare seg for meg og si meg det!

Husandaktsboka 15. mai. Fann mer solid og varig trøst her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai1.htm#15

mvh Bror :eureka:

Frelsens grunn

Bror - 17-5-2005 kl 17:54

Urokkelig veiledning til fred og glede i hverdagen:

http://www.arven.net/rosenius/veiledning/veiledn10.htm#3

mvh Bror

[Redigert den 17-5-2005 av Bror]

Det store målet for hele Kristi forsoning

Bror - 19-5-2005 kl 17:01

Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud. Joh 20:17.

Dette var det første Frelseren sa etter å ha stått opp og fullbyrdet sitt store verk. Og vi merker på ordvalget at han har en markert omsorg for at vi skal feste oppmerksomheten ved ordet BRØDRE. Spesielt fordi han også markerer dette i ordene etterpå: "MIN Far og DERES Far, MIN Gud og DERES Gud". I tillegg husker vi også at Kristus FØR sin død aldri tiltalte disiplene sine med BRØDRE.
Han hadde nok tidligere kalt dem VENNER, og vist dem stor kjærlighet, og i mer allmen omtale også sagt at "den som gjorde hans vilje, skulle være hans bror og søster og mor". Men han hadde ikke direkte tiltalt dem med BRØDRE.

Det er altså først når det store forsoningsverket var fullbyrdet, når det som var skjedd ved syndefallet var gjennopprettet, slangens hode var knust, synden sonet og den evige rettferdighet ført fram, og menneskenes opprinnelige barnekår hos Gud dermed på ny var gjennopprettet, -. Det er da Kristus begynner å bruke tiltalen BRØDRE, og sier: "Min Far og deres Far, min Gud og deres Gud".

Dette har virkelig stor betydning. Dette har vi all grunn til å stanse opp for og tenke over. Og at dette var det første Herren uttalte etter sin oppstandelse, gir oss ennå mer å tenke på. Vi forstår at det var nettopp dette som var det store målet for hele Kristi forsoning: Å gjennopprette det barnekåret hos Gud som vi mistet i syndefallet.

Fra Husandaktsboka 19. mai. Mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#19

mvh Bror

Om å ha sin trøst i Kristus

Bror - 23-5-2005 kl 17:17

Bli i meg! Bli i min kjærlighet! Joh 15:4,9.

Du vet vel med deg selv om du har din trøst i Kristus. Du kan prøve det bl.a. på dette: Når du tynges og bekymres over dine synder og svakheter - får du da din trøst bare i ordet om Kristi kjærlighet, Kristi rettferdighet, Kristi blod?
Eller finner hjertet ditt trøst i noe i deg selv, eller noe du foretar deg.
Legg godt merke til om du har din trøst i å GJØRE, eller i å HØRE. Slik kan du merke om du lever i troen.

Når du med alt du selv kan foreta deg, likevel aldri blir trøstet, men bare ved å høre evangeliet, da merker du at trøsten kommer gjennom det du TROR. Dette er så viktig et punkt, at den som ikke vil bli bedratt må legge godt merke til dette.

Husandaktsboka 23. mai. Mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#23

mvh Bror

[Redigert den 23-5-2005 av Bror]

Gud vil gjøre store ting, men helst som svar på sine barns bønner, for at hans nåde kan bli kjent og lovprist.

Bror - 26-5-2005 kl 23:35

Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herrens åsyn. Abraham kom nermere ham og sa: "Vil du utslette den rettferdige sammen med den ugudelige? 1Mos 18:22-23.

Herren talte med Abrahem om hva han ville gjøre med Sodoma og Gomorra. Gjennom sitt ord åpenbarer han sitt råd også for oss. Vi vet at når et folk er kommet til det punkt at de ikke lenger hører på Guds røst, men frekt tramper både på hans bud og hans barmhjertighet,-. Da stiger syndens rop mot himmelen og nedkaller Den Allmektiges nidkjære ild gjennom store utvortes straffedommer.

Og hva vi da bør gjøre, har vi nå sett. Den som er benådet og lever i det tillitsfulle barnekåret hos Gud, så han taler med han som et barn med sin far, skal nå anvende denne nåden. Han skal tre fram og "stå for Herrens Åsyn", som Abraham, med forbønn for dem som trues med straffedom.

Ja, la oss, som apostelen formaner, gjøre bønn og forbønn for alle mennesker, for konger og øvrighet, for hele Kristi menighet, og for våre nærmeste. Gud vil gjøre store ting, men helst som svar på sine barns bønner, for at hans nåde kan bli kjendt og lovprist.

Husandaktboka 26. mai:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#26

mvh Bror

Oppmuntring til flittige betraktninger av våre store rikdommer i Kristus

Bror - 28-5-2005 kl 13:32

Det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om livets Ord.... det forkynner vi dere. 1Joh: 1.1,3.

.....Her er hemmeligheten til at vi alltid kan ha kraft og trøst i hjertet: Dette at vi SER,- ja, at vi STADIG ser og gransker alt dette som er hele grunnlaget for all vår fryd.
Nå taler vi om det som alt sammen avhenger av. Her er årsaken til at vi har så lite fred og fryd i hjertene våre: Vi gransker alt annet - tusen ganger -. Bare ikke dette som gir liv og fryd. Ja, samtidig med at vi flittig hører og leser, kan vi likevel ha vårt indre øye rettet bare på oss selv, på all vår elendighet. Men Kristi kjærlighet, Guds evige utvelgelse, våre himmelske rikdommer, - det lar vi oss ikke senke ned i.

Og hva hjelper da alt Guds ord! Det vårt sinn er opptatt og omgås med, det fyller også hjertet vårt. Det er en beklagelig sykelighet hos mange kristne at de er så lite opptatt med å ta til seg alt dette store og herlige, som nettopp skulle fylle dem med fred og fryd. Derimot senker de hele sin sjel ned i slikt som fyller dem med alt ondt, og gir dem uro og kvaler. Det vi er mest opptatt med, det får vi også sterkest inntrykk av. Gud hjelpe oss!

Dette er noe så viktig og nødvendig, at alt er forgjeves hvis vi i dette forholdet ikke retter oss etter Ordet.
Her må vi hjelpe hverandre med formaninger og oppmuntring til flittigere å omgås med våre store rikdommer i Kristus. Det finnes ingen annen måte til å få noen glede og styrke i hjertet.
Luther, som hele dagen ikke gjorde annet enn å arbeide i Ordet og læren, hadde ikke noe annet råd enn det enkleste nådebarn har: Som sin egen sjels behov tok han daglig trosartiklene og de ti bud for seg, og noen velkjendte kjerneord om Kristus, som han om og om igjen for tusende gang tok til seg.
Og ingen annen kristen har ennå oppfunnet noen annen måte å få kraft på, og beholde den i hjertet.
Må Gud hjelpe OSS til å leve et liv etter dette!

Husandaktsboka 28. mai. Resten finner du her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#28

mvh Bror

[Redigert den 28-5-2005 av Bror]

Å leve på Kristi forsoning og syndenes forlatelse

Bror - 31-5-2005 kl 22:12

Mine sauer hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg. Joh 10:27.

....Stans opp, og tenk over dette, hvem du så er, du som leser disse Jesu ord: "de følger meg"!
Du er bedratt, og du har bare en falsk, selvlaget tro, hvis du ikke er blitt en Jesu etterfølger. Den levende troen er "en Guds kraft i oss så vi blir forvandlet og født på ny av Gud. Som gjør oss til helt nye mennesker i hjerte og sinn, og har Den Hellige Ånd med seg" (Luther). Og Paulus sier: "Dersom noen er i Kristus, da er han EN NY SKAPNING". Ja, det er som han kommer inn i en ny verden og begynner et nytt liv.
Dette er det store beviset på om troen er LEVENDE, - etter at du først har lagt nøye merke til om den er sann.

D.v.s. om den LEVER på Kristi forsoning og syndenes forlatelse, og ikke av din egen kristelighet.

For hvis det skal bli noen sann Kristi etterfølgelse og helliggjørelse, må det springe ut fra at vi har SYNDENES FORLATELSE, og ikke fra vår egen rettferdiggjørelsestrang.
Først må vi, tilintetgjort og benådet, bli så inntatt av Kristus og hans nåde, at vi bare FOR HANS SKYLD følger etter ham. At det blir en sannhet i hjertet vårt, når vi bekjenner:
"Kristi kjærlighet tvinger oss. Og vi har slått dette fast for oss selv: Når en er død for alle, så er alle døde".

Men når denne Kristi kjærlighet tvinger oss, da blir sannelig også følgen av det et nytt liv, en ny skapning, som nå med en ny lyst følger Frelseren sin gjennom livet.

Husandaktsboka 31. mai. Mer trøst og formaning til oss her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/mai2.htm#31

mvh Bror

Med mye strev og omhu formet han mennesket

Bror - 2-6-2005 kl 10:24

Jeg hadde min lyst i menneskenes barn. Ord 8:31.

....Her får du et blikk inn i Frelserens hjerte! Her ser du hva som er hans lyst blandt menneskenes barn. Det er hans MAT,
hans HVILESTED, hans LYST, å få gjøre dem godt. Derfor er det hans lyst å BO BLANDT MENNESKENES BARN.

Denne hans lyst er ikke noe tilfeldig, noe som går over. Men er hans dypt rotfestede, evige natur overfor menneskene. Det har det ene århundret og årtusenet forkyndt for det neste, helt fra verden ble til.
Og årsaken er dyp. Gud skapte mennesket i sitt bilde. Gud skapte dem til å være hans barn, hans lyst, som skulle leve i samfunn men ham. Og når han, denne jordens herre, skapte menneskene, skjedde det ikke på samme måte som med de øvrige skapningene, i ett nu, bare ved et allmektig: BLI! For menneskenes skyld ble han en virkelig Skaper. Med mye strev og omhu formet han menneskets legeme av en jordklump. Blåste så sitt eget hellige vesens livsånd inn i ham. Så "ble mennesket en levende sjel".

Ikke før har menneskene kommet på plass i Edens hage, så er den kjærlige Frelseren midt iblandt dem, og vandrer sammen med dem under trærne i hagen.
Ja, tenker du kanskje, da gikk det vel ann, det var ikke så underlig. Men har du tenkt på at det var først gjennom vårt fall, vår synd og nød, hans lyst til å bo blandt oss ble virkelig sterk og varm? For slik er det altså. Nå begynte hans evige, guddommelige dyp av barmhjertighet mot oss å bruse i ham.

Hans "livs sønn" var falt i fiendens hender. Det kunne hans hjerte ikke akseptere. GUD ER KJÆRLIGHET, og han har lyst til liv.

Husandaktsboka 2. juni:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#2

mvh Bror

Syndefallets fryktelige følger

Bror - 3-6-2005 kl 20:19

De hørte Herren Guds røst. Han vandret i hagen da dagen var blitt kjølig. 1Mos 3:8.

....Sannelig burde vi legge merke til dette første store beviset på Guds uforskylte nåde. Mens vi tvert imot går og veier og måler størrelsen på vår synd eller vår omvendelse, anger, bønn ovs. Ut fra dette dømmer vi hvordan Guds nåde er mot oss. Å, hvor dypt vi er falt! For noen fryktelige følger syndefallet har fått i vår sjel, når den er så bundet i mørke og vantro!

Du sier: "Min synd er så utillatelig og kan ikke unnskyldes. Jeg kjente Guds vilje, men handlet tvert imot". Stakkars sjel! Så ille ble du drevet ut i det! Du er ikke fri, du er SOLGT UNDER SYNDEN!

Adam, derimot, var fri, og syndet likevel. Han kjente også Guds vilje, men handlet tvert imot denne. Og likevel løper den barmhjertige Faren etter sin fortapte sønn. Guds kjærlighet er altså helt fri, ufortjent, og uavhengig av synderen. For den bygger på en annens fortjeneste og bønn, "kvinnens sæd", "Herrens mann", "Guds lam, som bar bort verdens synder".

Den som ikke tror på ham, ikke stopper opp for Herrens røst og lar seg forsone med Gud, men forblir borte fra ham. Han er og blir borte fra Gud for evig.

Men den som tror på ham, lar seg staffe for synden og trøstes med kvinnens sæd. Han skal ikke gå fortapt, men ha evig liv. Om han så kjenner alt det onde i hjertet sitt som vi ser det hos Adam. Ja, om så hele syndefallet og all slangens gift kokte i ham.

Husandaktsboka 3. juni:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#3

mvh Bror

[Redigert den 3-6-2005 av Bror]

Herrens veier

Bror - 5-6-2005 kl 20:29

Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
Apg 14:22.

Dette er den veien alle Guds barn har måtte gå gjennom dette livet. Og mer alder og nåde, mer tro og gaver, har alltid vært forenet med større prøvelser.
En gang tillater Herren at Satan får sikte hans barn som hvete, så en David, en Peter faller i store synder. En annen gang tillater han onde mennesker, ulykker eller langvarig anfektelser å knuse hele en kristens jordiske tilværelse.

....Og ÅRSAKEN til denne underlige måten Herren fører oss på, er at han ikke kjenner noe bedre middel til å døde vår gamle Adam. Til å kvele det adamittiske sinnet hos oss, som altid vil se, forstå og kunne regne ut Herren, og selv dømme over hans dommer.

Husandaktsboka 4.juni. Mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#4

mvh Bror

Kristelig eller kristen?

Bror - 11-6-2005 kl 13:28

På samme måte som den levende Fader utsendte meg, og jeg lever på grunn av Faderen, slik skal også den som eter meg, leve på grunn av meg. Joh 6:57.

....For du skjønner at dette at du er blitt kristelig, at kristendommen og kristelige saker ligger deg på hjertet, er ikke noe bevis på at du er en kristen. Nei, legg merke til hvordan Kristus taler: DEN SOM ETER MEG - MEG -, den som nettopp i Kristus, hans nåde og hans forsoning, har sitt livs behov.

Like lite ligger beviset på en sann kristendom i at du ser opp til Kristus som din lærer eller ditt forbilde. Det gjør også fariseeren i sin kjødelige visshet.
Nei, her er det spørsmål OM KRISTUS I SIN FORSONINGSDØD ER BLITT DIN DAGLIGE TRØST MOT SYNDEN. Bare dette er kjennetegnet på en kristen. Det er dette som i Åpenbaringsboken omtales som tegnet og sjibbolet-sangen som kjennetegnet dem som var beseglet.
For ingen kunne lære den sangen, uten disse. Og den sangen handlet om "Lammet som ble slaktet og kjøpte oss til Gud med sitt blod".

Det er dette Luther på ny og på ny gjentar, når han i sin forklaring over Gal 4:6 taler om tegnet på at Guds Ånd bor i hjertet vårt, bl.a. sier: "Den som GJERNE HØRER, TALER, TENKER OG SKRIVER OM KRISTUS, HAN VET at dette så visst ikke skjer ut fra menneskelig vilje eller fornuft".

Ja, dette er så vesentlig og karakteristisk hos det nye menneske, at hvis jeg bare finner dette hos et menneske, sier jeg straks: Her har jeg en kristen. Akkurat som når jeg ser en menneskelig kropp framfor meg, og hører den taler et menneskelig språk, sier: Her er et mennske.

Har så en slik kristen en støtende feil, en uvane, så sier jeg: "Det er en skavank, en sykdom. Men - en kristen er han. For det er ikke mulig at noen på nevnte vis kan ha Kristus som sitt livs behov, sin trøst og sitt liv, og så ikke være en Kristi venn, en kristen". Så vesentlig er dette.

Husandaktsboka 11. juni. Få endelig med deg resten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#11

mvh Bror

En Annens Gjerninger.

Bror - 13-6-2005 kl 20:09

Ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som kommer av Jesu Kristi tro. Fil 3:9

....Men først og sist holde klart for oss at vår rettferdighet innfor Gud består i en annens gjerninger. En rettferdighet som består - uforminset - også når vi selv er på det mest elendige. Og som gjør at våre synder ikke tilregnes oss.

Men, sier du, hva skal vi da gjøre når loven tukter oss på grunn av vår synd? Svar: Vi skal straks bare gi ham rett i at i vårt kjød bor det intet godt. Men også omgående vise ham hen til Kristus, som vår enste rettferdighet, og si:
"Der er den mannen som i mitt sted har oppfyldt alt det jeg skulle ha gjort. Gå til ham, han er den som garanterer for meg. Han er født under loven, og har så visst ikke syndet".

Men lyder det så fortsatt at "du burde jo også være hellig, og gjøre det som er godt", så svar: Det er helt riktig. Og når det er spørsmål om MITT DAGLIGE LIV, og jeg ferdes blandt mennesker som trenger meg, så minn meg DA om dette. Da vil jeg gjerne høre på deg.

Men når det nå er spørsmål om min rettferdighet INNFOR GUD, da gjelder ikke MINE gjerninger, men en annens. Da gjelder verken MITT kristne liv eller MIN synd noe som helst. For da var jeg helt fortapt, hvis jeg skulle dømmes etter noe av dette. Nei, da har jeg en annens kristne liv og HANS hellighet, renhet, EN ANNENS kjærlighet og gode gjerninger, -
Guds Sønns, født under loven.

I dette spørsmålet vil jeg gjerne være en stor synder i meg selv, og ikke gå for å være noe annet. For at Kristus alene må være min rettferdighet.

Her sier jeg med Paulus: "Ikke med min egen rettferdighet, dem som er av loven, men med den som kommer av Jesu Kristi tro".

Husandaktsboka 13. juni:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#13

mvh Bror :singing:

Tukt og trøst går hand i hand

Bror - 15-6-2005 kl 21:49

La oss frykte, så vi ikke skal falle fra det løftet som ennå gjelder, om å få komme inn til hans hvile. Heb 4:1.

....Ingen kristen er så sterk, så lærd i Gud, så troende, så fast i sin kristendom at han ikke kan bli angrepet av alt mulig ondt. Så avhenger altså alt av at han ennå har det sinn at han lar sannhetens ord gjelde mer enn hans egne tanker, meninger og følelser. Og gjennom dette lar seg korrigere, tukte og trøste. Det er dette som heter å HØRE HERRENS RØST. Da kan vi bli hjulpet i alt.

Vi ser at Frelserens disipler ALDRI fikk så fullkommen forstand og tro, i aktsomhet og styrke, at de så kunne lede seg selv, tro og vandre som de burde. Nei, daglig hadde de større eller mindre fall. Men det som gjorde at de fremdeles ble bevart og fikk vokse i nåden, var bare at de var nær Herren. De hørte tross alt Herrens røst, lot seg daglig korrigere, advare. tukte og trøste av ham. På den måten ble alt godt igjen, og slik lærte de alltid mer og mer det de behøvde å lære.

Husandaktsboka 15. juni:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni1.htm#15

mvh Bror

Tjeneres tjener

Bror - 17-6-2005 kl 17:46

Mitt folk hørte ikke på min røst. Så sendte jeg dem fra meg med sine harde hjerter, til å vandre etter sine egne råd.
Sal 81:12-13.

Her ser vi hva som er følgen av at vi ikke kjenner når vi blir kalt av Gud, men står imot og gjør Den Hellige Ånd sorg. Da må den gode og omsorgsfulle Ånden vike fra oss. Og hva annet skulle den barmhjertige Gud vel kunne gjøre?

I sin evige, ubegripelige kjærlighet sendte han sin enbårne Sønn til oss. Han ble vår bror og stedfortreder. Han tok våre synder og plikter på seg. Han ble sine tjeneres tjener og oppfylte loven for oss. Og med sin lidelse og død sonte han for våre misgjerninger og gav oss tilbake arven og barnekåret i himmelen.

Så sender han oss sitt ord og sin Hellige Ånd, som ømt søker oss opp, rører ved hjertene våre, og innbyr oss til nådens gjestebud.

Husandaktsboka 17.juni. Drikk mer her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#17

mvh Bror

Stille hav

Bror - 22-6-2005 kl 21:20

Hvis dere blir stille, da skal dere bli hjulpet. Jes 30:15.

....Det som altså er helt nødvendig, er å virkelig TRO. D.v.s. i all sig bekymring over seg selv, i all sin elendighet, synd og anfektelse likevel fremdeles ha all sin trøst i Kristus. I ham ha sitt anker, sin rettferdighet og fred.

Og KRAFT TIL DETTE må vi få fra Ordet. Gud, som har troens gave i sin hånd, må få gitt oss en virkelig og levende tro.

Men skal dette kunne skje, er det spesielt nødvendig at vi stille og enfoldig alvorlig lar disse ordene få innta oss. For troen kommer av forkynnelsen.

Mange forkaster Guds nåde bare fordi de stadig i tankene søker hit og dit. Kanskje også med åndelige mål for øye. Men kan ikke holde øynene stille festet på Den Korsfestetde et
eneste sekund. De vil ikke tro det vitnesbyrdet vi finner over alt i Skriften, om at ALT skal kunne bli renset ved TROEN.

Derfor har de så mangfoldige ting de er opptatt med, at Ordet aldri rekker å synke ned i hjertene deres, og skape troens liv og kraft.

Et stormende hav lar seg ikke varme opp selv av solens varmeste stråler. Mens derimot en stille havoverflate tar imot solens lys og varme. Slik er det også med hjertet.

Husandaktsboka 22. juni:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#22

mvh Bror

Hvor er vi?

Bror - 24-6-2005 kl 00:08

Herren Gud kalte på Adam og sa til ham:"Adam, hvor er du?"
1Mos 3:9.

....Saken er den: Vi er alle sammen syndere,- "det er ingen forskjell". Skulle vi dømmes etter dette, var det ikke 'ett menneske som ble frelst. Forskjellen er bare den at det er noen som holder seg borte fra Gud, og alltid forblir borte. De kommer ikke mens det ennå er nådens tid, for å søke og motta nåde.

Kristus sier: "Dette er dommen, at lyset er kommet inn i verden, men menneskene elsket mørket mer enn lyset, for gjerningene deres var onde".

Kommer vi da på ny til lyset, får gjort opp med Gud for våre synder, da blir alt godt igjen, selv om vi så var de forferdeligste syndere, slik Herren selv sier - Å, om vi kunne ta disse ordene til hjertet!: "Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre. Om deres synder er blodrøde, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hviteste ull".

Dette taler også Kristus om (Mat 18), når han forteller om kongen som kalte sin tjener til seg for at de skulle avgi regnskap for ham. Da kom det en fram som skylte ham ti tusen pund, men som likevel straks fikk ettergitt hele gjelden når han falt ned for ham og ba.
Slik vil også Herren møte oss når han kaller oss til å gjøre opp VÅRT regnskap.

Husandaktsboka 23.juni. Mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#23

mvh Bror

[Redigert den 23-6-2005 av Bror]

Erfaringens stadfestelse av Skriften

Bror - 25-6-2005 kl 20:54

Han som gir dere Ånden...gjør han det gjennom lovens gjerninger, eller gjennom troens forkynnelse? Gal 3:5.

....For en rett kristen er kommet til kort både med seg selv og all sin egen innsats. Har lært å se det som søppel og skrap for nå å ha alt, hele sitt liv, i Kristus. Ja, virkelig ALT, både sin rettferdighet og helliggjørelse.

Et slikt menneske bekjenner da: Selvsagt kommer også disse tankene til meg; at jeg burde ARBEIDE MER MED MEG SELV, og ikke bare tro så mye. Ja, jeg er ofte redd for at jeg tror for mye. At jeg nok igjen heller burde inn under loven, for å bli mer alvorlig, og dermed også en bedre kristen.

Men når jeg så på ny husker på min tidligere erfaring, så stadfester den bare det Skriften sier. For så lenge jeg bare drev på med lovens gjerninger, var jeg i mitt hjertes dyp helt kald overfor Gud. Hadde ingen indre lyst eller kjærlighet til ham og hans vilje. Samtidig ble jeg også bare fortsatt en slave under visse synder, mens en fortærende uro fortsatte å gnage innvortes.

Når jeg derimot lærte å kjenne Frelseren, og kunne tro på hans nåde og løfte om syndenes forlatelse. Da fikk jeg straks en helt ny lyst og kraft til det gode. En varm ånd, en kjærlighet og lyst som gjorde alt så lett. Det som før hadde vært så tungt for meg, gikk nå liksom av seg selv.

Og alt dette gjentar seg fremdeles: Når jeg fanges i lovsinn, blir jeg kald og svak. Men når jeg har freden i Kristus, får jeg en ny lyst og kraft til det gode.

Dette er en kristens erfaring. Og denne erfaringen stemmer med Skriften. Et kristenliv og en ånd som ikke er skapt på samme måte som Skriften lærer, er ikke et sant kristenliv og en sann ånd.

Husandaktsboka 25. juni:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#25

mvh Bror

Hva betyr utvelgelsen?

Bror - 27-6-2005 kl 00:53

Jo, at Gud har utvalgt TROENS vei, ikke gjerningenes; Gud har utvalgt "løftets sønn", ikke "trellkvinnens". Når så noen forsøker å oppnå nåde gjennom gjeninger, et godt liv og "tjeneste for Guds sak", så blir det altfor tungt, ja totalt umulig. For Gud har utvalgt TROENS BARN.

Det nytter ikke å kjempe mot Guds utvelgelse. For da går det slik at den "som søker rettferdighet, kommer ikke frem til rettferdighet, og den som ikke søker rettferdighet, han får den - når han tar imot den i tro". Den eldste sønnen, som "alltid hadde tjent faren, og aldri hadde gjort imot hans bud", får ikke en gang et kje. Og den som hadde sløset bort sin arv sammen med skjøger, får gjøkalven, når han til sist i sin anger kommer tilbake og tar imot nåde bare som nåde.
"De første blir de siste, og de siste de første".

Jo visst kan en så underlig "regjeringsform" opprøre himmel og jord. En kan jo "forstå" dem som har "båret dagens byrder og hete", som på det mest alvorlige har undertvunget sitt legeme og avstått fra verdens lyster. De har anstrengt og plaget seg selv med å holde Guds bud og gjort gode gjerninger.
Og til slutt skal de se tollere og sjøger, som har levd fritt og
uhemmet i synden "gå før dem inn i Guds rike", gå inn i evangeliets og troens fred og frihet. De ser hvordan disse straks kan rose seg av å eie en fullkommen rettferdighet og barnekår, den beste kledningen og ringen. Mens de derimot mangler denne rettferdigheten og dette vitnesbyrdet.

Men hva hjelper det med alle FORNUFTENS innvendinger? Slik var det bestemt i Guds råd før verdens grunnvoll ble lagt. Det går ikke å kjempe mot denne Herren som "målte ut himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe". Han blir altfor stor i forhold til oss og "har nøklene til døden og dødsriket", "han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp".

Han miskunner seg over den han vil. Det kommer altså ikke an på om vi vil eller om vi løper. Det avhenger bare av Guds miskunnhet, hvem som skal bli frelst. Han utvelger hvem han vil. Og nå har det behaget ham å utvelge dem som tror på hans enbårne Sønns navn, og ikke dem som selv vil tilkjempe seg himmelen.

Dette er Guds evige utvelgelse. Han har utvalgt oss i Kristus, bare i Kristus, før verdens grunnvoll ble lagt. Den som ikke holder fast ved utvelgelsen, men strever og kjemper og stanger hodet mot fjell hvor det ingen dør er, kommer aldri gjennom. Men til slutt, når han alvorlig har jaget etter rettferdighet, få høre det avvisende svaret: "Ta det som er ditt", det du selv har fortjent, og gå! Hvor hardt det høres, så er dette Skriftens ord. "Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn", Gal 3:10.

Etter at Gud utvalgte oss i Kristus og gav oss sin Sønn som led og døde for oss, for å sone for våre synder og gi oss tilbake evig liv, så gjelder ingenting for Gud, hveken i himmel eller på jord, uten hans enbårne Sønns blod og lydighet. Slik brenner hans nidkjærhet for Sønnens ære som en ild som fyller hele verden, som fortærer alt som reiser seg mot den, om det så var menneskers største hellighet.

Fra "Veiledning til fred" av C.O.Rosenius. Gjenngitt i siste nr. av bladet "Arven". Kan bestilles gratis og leses her:

http://www.arven.net/arvenblad/2005/nr3.05.htm

mvh Bror

Guds omsorg

Bror - 30-6-2005 kl 12:13

Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de i hus. Men deres Far i himmelen gir dem mat. Er ikke dere langt mer verd enne dem? Mat 6:26

....Og nå har han altså all mulig omsorg for spurvene. Skulle han da kunne glemme deg? Du sier: "Å, jeg har syndet, og nå rammer det meg bare det jeg har fortjent. Han har med all rett forlatt meg".
Men, kjære deg, er det slik at Gud gjør med oss etter våre synder? Han forsonte verden med seg selv, mens vi ennå var uvenner, da vi ingen forsoning hadde, uten at noen ba ham. Skulle han nå gjøre med oss etter våre synder?
Skulle vi nå bestå for Gud etter vår egen rettferdighet? Ja, da ble intet kjød frelst, da ville vi ikke få om så bare var en eneste dråpe vann vi ba om.

Men nå er vi tvert imot hvert eneste øyeblikk omgitt av Guds utallige velgjerninger. SÅ BØR VI DA AV DET VI SER - LÆRE Å TRO OGSÅ DET VI IKKE SER.

Fra Husandaktsboka 30. juni. Mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juni2.htm#30

mvh Bror

Knusende erfaring

Bror - 4-7-2005 kl 11:30

De er alle veket av, alle sammen er blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste. Sal 14:3.

....For at vi skal bli bevart i en tillitsfull tro, er det svært viktig at vi innprenter dette i oss, og lar det være helt klart at vi alle gjennom Adam rer så fordervede og fortapte skapninger at det i vår natur ikke finnens annet enn synd, ondskap og avmakt. Og at vår Herre og Gud heller aldri har tenkt noe annet om oss.
Da ville vi i vår mest knusende erfaringer av synden straks skynde oss fram til nådestolen og si: "Ja, i meg selv er jeg helt fortapt, kjære Gud. Men se ikke på meg, se på din Sønn!"

Og vi ville huske at det bare er Sønnen Gud har sitt velbehag i, at all vår rettferdighet er bare i Sønnen. Og at Guds vennskap derfor aldri kan rokkes gjennom det fordervet som er i oss, så lenge vi blir bevart i hans elskede Sønn.
I ham har vi til og med en mye større rettferdighet og Guds velbehag enn Adam før fallet.

Husandaktsboka 2.juli:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#2

mvh Bror

Det salige menneske

Bror - 7-7-2005 kl 00:01

Salig er det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger. Rom 4:6.

I klar og utvetydig tale forkynner dette budskapet oss at et menneske kan være RETTFERDIG I GUDS ØYNE, SELV MENS HAN ENNÅ KJENNER SYNDEN I SEG.
Her sies det nemlig uttrykkelig at når Gud rettferdiggjør et menneske, så skjer det ikke på den måten at han utsletter synden i hele hans vesen, og gjør mennesket i seg selv syndfri. Men at det skjer ved en TILREGNING.

Denne teksten sier at vår rettferdiggjørelse skjer på den måten at Gud tilregner meg en rettferdighet som ikke finnes hos meg. Og på den andre side "forlater" og "skjuler" all den synden som finnes hos meg.

Men fordi ordet RETTFERDIGGJØRE gjerne kunne bli oppfattet tvetydig av noen, bruker apostelen isteden uttrykket: TILREGNER RETTFERDIGHET. I tillegg har han så også forklart dette salige verk gjennom Davids ord om at bare det menneske er salig " som har fått sine urettferdigheter forlatt, og sine synder skjult" eller "dekket over". At bare "det menneske" er salig "som Gud ingen synd tilregner".

Tenk da, når det menneske er salig som Gud "TILREGNER rettferdighet uten gjerninger", og som han IKKE TILREGNER syndene hans - da er det jo dermed også samtidig sagt at rettferdigheten ikke finnes hos dette salige mennesket! For da hadde det ikke vært nødvendig at rettferdigheten ble "tilregnet" ham.

Men på den annen side innebærer dette også at SYNDENE derimot FINNES hos det salige mennesket, ettersom disse "ikke tilregnes" ham, men "skjules".

Fra Husandaktsboka 3.juli. Mer om dette velignede budskap her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#3

mv- sommerhilsen Bror

[Redigert den 9-7-2005 av Bror]

Når Herren tukter

Bror - 9-7-2005 kl 21:00

Den Herren elsker, den tukter han. Heb 12:6.

....Men hva gjør nå den himmelske vingårdsmannen med de grenene som bærer frukt? Herren sier: "Hver gren på meg som bærer frukt, den renser han, så den kan bære mer frukt". Legg merke til dette, at den "RENSER han". Dette er ganske kort uttrykt,- men svært så langtrekkende og følbart i erfaringens virkelighet.

Den gode grenen RENSER han. Men den grenen som IKKE bærer frukt, renses ikke. Den får bare vokse fritt, som den selv vil. For den skal brennes opp. Men den som BÆRER FRUKT, den skal passes på og stelles. Og den renser han.

.....Herren har en hellig nidkjærhet for de sjeler han forbereder for himmelen. Han vil forme dem mer rene og fruktbare. Men de andre får vokse helt fritt, slik kjødet vil ha det.

Fra Husandaktsboka 8. juli:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#8

mvh Bror

[Redigert den 9-7-2005 av Bror]

gana - 9-7-2005 kl 22:46


Den Gud som gjør de døde levende

Bror - 12-7-2005 kl 21:38

Jeg har gjort deg (Abraham) til far for mange folkeslag - over for Gud, ham du har trodd, den Gud som gjør de døde levende og nevner de ting som ikke er til, som om de var til.
Rom 4:17.

....Når en anfektet kristen ikke kjenner noe som helst annet enn at han er overlatt til djevelen. Som fyller hele hans hjerte, tanker og hele hans liv med bare synd, sorg og elendighet. Da kan Gud si: Du er hellig, du er "helt ren", du er mitt tempel.
Når jeg kjenner meg tynget av synd, og helt forferdelig overfor Gud, da sier Gud: Du er dyrebar og elsket i mine øyne. Når jeg bare ser døden og forråtnelsen stå foran meg, sier Gud: Jeg ser deg i himmelen, herlig og frelst blant mine engler.

Han som "gjør de døde levende og nevner de ting som ikke er til, som om de var til", han skal også gjøre alt dette for sine troende barn i dag. Like så sikkert som han har oppfylt sitt underlige løfte til Abraham, så hans ætt nå virkelig er strødd ut over hele jorden.
Gud, gi oss bare mer av denne Abrahams tro!

Men denne dyrebare gaven må du passe på mer enn det vi vanligvis ser. De som av hjertet begjærer den gaven, som titt og alvorlig ber til Gud om den, og som flittig studerer Guds ord og gjerninger, - de vokser også i troen, og blir sterke og brennende i ånden.

De derimot som nøyer seg med lite av alt dette, og ikke setter Guds dyrebare gaver høyere, vil oppleve at troen bare avtar, og kan opphøre helt så de faller fra.

Fra Husandaktsboka 11. juli. Resten her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#11

mvh Bror

Vårt fremdeles syndige hjertes tilstand

Bror - 13-7-2005 kl 21:04

Jeg sa: "Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren". Da forlot du min syndeskyld. Sal 32:5.

....Så lenge en bare er opptatt med enkelte UTSLAG av synden, men ikke kjenner selve hjertets, hele vårt vesens syndige grunnholdning, kan en nok fremdeles nøye seg med en falsk trøst. Men slik blir en aldri helt fortapt i seg selv, og derfor heller ikke frigjort og frelst i Kristus.

Det viktigste i en sann syndserkjennelse er derfor at en kjenner selve hjertets forderv; den grufulle forakten for Gud, selvsikkerheten, vantroen, hardheten, hykleriet og alt utenomsnakket. Så det svarer nøyaktig til Guds egen beskrivelse av hjertet, som "svikefullt, mer enn noe annet".

Fra Husandaktsboka 7.juli. Mer om dette her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#7

mvh Bror



[Redigert den 13-7-2005 av Bror]

Lionheart - 14-7-2005 kl 08:21

Det er de som sier at man MÅ kjenne til så og så mye av sin onde natur. Jeg tror ikke det er nødvendig. Hvis man selv skal etterprøve sin egen syndserkjennelse, vil det alltid være noe som gjør at den ikke er helt perfekt. Alt man egentlig trenger er å se at man er en synder, enten på den ene eller andre måten, og så sette sin lit til Kristus. En perfekt syndserkjennelse måtte medføre at jeg rett og slett falt død om, for jeg tror ikke at noe gjenfødt menneske kan se den store forskjellen på seg selv og på Herren og leve. Jeg tror man ville dødd av skrekk og fortvilelse.

Alt vi gjør vil være smittet av en eller annen form for synd. Syndsbekjennelse kan være smittet av f.eks. stolthet - en del av deg tenker "jammen det var jo egentlig ikke så forferdelig..."

Jeg tror vi skal være forsiktige med å stille krav til hvor dyptgående menneskers syndserkjennelse må være før de kan bli "ordentlig" frelst. Begynner den som liten, så vil Guds Ånd nok gjøre den stor etterhvert. Det er jeg et levende bevis på.

Det er fortsatt slik at frelsen er av nåde ved tro alene for at intet menneske skal rose seg for Gud. Dette inkluderer de ting som Herrens Ånd har virket. Man kan ikke si i himmelen "Ja, jeg ble frelst fordi jeg hadde så stor syndserkjennelse og deretter vendte meg til Jesus". Nei, der skal vi alle synge Lammets sang om Han Hvis nåde og kjærlighet frelste oss ved Sin død på korset og Sin oppstandelse den tredje dag. Det er ikke av oss selv, det er Guds gave, og Han gir den til hvem Han vil - stor eller liten syndserkjennelse til tross.

Kristnerd - 14-7-2005 kl 10:07

Tror jeg er enig både med deg og Rosenius jeg Lionheart ;) les resten av andakten fra 7 Juni, så kanskje du skjønner hvorfor.

Det handler om forskjellen i synderens og hyklerens "omvendelse".

Om du bare ser litt av din synd, men ber om tilgivelse i tro og fordi du vet du trenger den. Da blir du tilgitt. Selv om tvilen og "jammen var det så ille da?", ligger nær ved. Og jeg trur også Gud vil vise deg mer av ditt forderv.

Hvertfall var det slik for meg. Han startet med mitt ytre. Bannskap blandt annet. Men jeg syntes, og tar meg selv i å fremdeles tenke, at det var da ikke så ille. Men han drev meg til å legge det fram for ham. Siden "vokste" synden meg nesten over ørene. Ikke det at jeg gjorde mye mere synd. Men jeg oppdaget mye mere synd hos meg selv. Ikke minst i tankelivet.

Synden var (og er) som ett isfjell. Med en gang jeg har begynt å kjempe mot den, med hakke og motorsag og alt av verktøy, så stiger bare fjellet opp. Og jeg ser hva som skjuler seg i havdypet.

Men så vokser også min kjærlighet til Gud. Alt dette onde som skjuler seg i mitt hjerte, som jeg bærer med av arven fra Adam, hele mitt naturlige oppgjør mot Gud, mine tanker, mine ord, og de gjerninger som kommer av dem, vil han tilgi.

Derfor ber jeg med smerte og sorg som David gjorde;

Sal 19:13
13 Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!

Og denne sorg og smerte blir forandrett til frimodighet og glede.

Luk 18:13-14A
Men tolleren stod langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!Luk
14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus,


Dagens salme fra meg ;) I nynorsk språkdrakt for din skyld :D

Sal 130:1-8
1 Ein song til festreisene. Av det djupe kallar eg på deg, Herre!
2 Herre, høyr mi røyst! Lat øyro dine akta på røysta i mine inderlege bøner!
3 Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kan då verta ståande?
4 Men hjå deg er tilgjevinga, så vi skal ottast deg.
5 Eg ventar på Herren, mi sjel ventar. Eg set mi lit til hans ord.
6 Mi sjel ventar på Herren, meir enn vektarar på morgonen, vektarar på morgonen.
7 Venta på Herren, Israel! For hjå Herren er miskunn, og full utløysing er hjå han.
8 Han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.

Lionheart - 15-7-2005 kl 10:58

for å si det sånn. jeg leste "i syndsforlatelsens rike" av rosenius, og je ghar aldri sett meg som så fordervet som etter de første kapitlene i boken. heller har jeg aldri sett meg så frelst som etter å ha lest noen andre ting han har skrevet. blant annet "Det gjorde Gud" som står på arven.net

Bror - 15-7-2005 kl 17:23

Fordervet/fortapt i oss selv, og frelst og fri i Jesus alene! Det er tegnet på sann bibelsk forkynnelse av lov og evangelium. Det er to sider av samme sak. Det er dette som etter min mening og erfaring gjør Rosenius-litteraturen så enestående. Her kan vi "lese oss frelst" og bli bevart i en sunn og sann tro som gir oss frelsesvisshet i hverdagen og frimodighet på dommens dag.

mvh Bror

wbrochs - 15-7-2005 kl 19:57

Sitat:
Opprinnelig postet av Lionheart
for å si det sånn. jeg leste "i syndsforlatelsens rike" av rosenius, og je ghar aldri sett meg som så fordervet som etter de første kapitlene i boken. .......


Årsaken til at du ikke har sett det dype fordervet i deg selv kan kanskje ligge i at Rosenius og du ikke har samme syndsforståelse. Jeg har selv lest mye Rosenius og har lagt merke til at han graver meget dypt i menneskenaturen når han beskriver vår syndighet. Men Rosenius er langt ifra enestående i så måte. Faktisk overgår Olav Valen Sendstads syndeforståelse den Rosenianske. Men om vi forstår Romerne 5,12-20 rett så vokser vår frelsesforståelse proporsjonalt med vår syndsforståelse. Jo syndigere vi ser oss selv, desto større blir frelsen, og det er her loven har sin oppgave. Gud krever intet mindre enn en absolutt fullkommen oppfyllelse av alle lovens krav. Stilt overfor disse kravene blir all tro på vår dugelighet fullstendig knust og vi ser ikke noen annen utvei enn å be om å få del i syndenes forlatelse (les lignelsen om farriseeren og tolderen i Luk 18). Vi vil da se oss fullstendig fortapte uten Guds nåde i Jesus Kristus. Loven har til oppgave å knuse alt som måtte minne om å tro at vi kan bli gode nok for Gud, mens nåden ved troen på Jesus Kristus har som oppgave å vise oss en vei ut av vår fortapte tilstand. Evangeliet kan aldri fattes fullt ut før vi fullt ut fatter hvor fullstendig gjennomsyret vi er av synd. Jo mer vi ser vår fortapte tilstand, desto større vil vi oppleve Guds frelsesgjerning i Jesus Kristus.

Mvh
Willy

wbrochs - 16-7-2005 kl 00:44

Sitat:
Opprinnelig postet av wbrochs

Årsaken til at du ikke har sett det dype fordervet i deg selv kan kanskje ligge i at Rosenius og du ikke har samme syndsforståelse.


Jeg beklager, men her har jeg nok misforstått Lionheart. Når jeg leste på nytt gjennom ditt innlegg, Lionheart, så jeg at du ikke har problemer med syndserkjennelsen slik jeg først oppfattet det. Jeg håper du kan tilgi meg det.:(

Mvh
Willy

Det koster å korsfeste kjødet

Bror - 16-7-2005 kl 15:25

Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre. Sal 66:18.

....Å ja, vær fornufteg, røm fra synden! Herlighetens krone er mer enn lønn for all den lidelse det koster å korsfeste kjødet. Hvis du derimot fortsatt blir i synden, hindrer du selv din bønn. Du mister Guds salige fred her i livet, og den himmelske gleden i evigheten.

Kjødet har, selv hos de hellige, alltid sin gamle kjærlighet til synden. Men legg merke til at her taler vi om den synden du AKSEPTERER OG FORSVARER ("degger for"), ikke bare ELSKER. Det skjer når du "tar parti" med den, unnskylder den og ikke er innstilt på å slutte med den. Og det på tross av at det ikke er tale om en TVILSOM, men tvert imot en åpenbar synd. Å godta og forsvare synden slik, strir alltid klart imot troen og nåden.

Noe ganske annet er forholdet når en kristen sier: "Jeg elsker deg, synd, forskrekkelig. Men jeg hater og forbanner min kjærlighet til deg". Og han så søker hjelp hos Den allmektige Gud mot selve denne kjærligheten til synden.

Er det dette som er nettopp din situasjon; du ser på din kjærlighet til synden på denne måten, og søker forløsning fra dette? Da skal du ikke et øyeblikk frykte eller vende deg bort fra din barmhjertige Far i himmelen, som alt er forsont. Du skal skynde deg til hans favn. Vær da sikker på at du kan tro hans NÅDE!

Og - merk deg dette - vokt deg for at du ikke har den innstillingen at du først må vente til du blir utfridd fra synden, før du tør tro nåden. For en slik utsettelse ville være den beste snaren djevelen nå kunne fange deg med. Nei, det er bare gjennom troen du kan vente noen forløsning.

Les mer om dette fra Husandaktsboka 13. juli:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli1.htm#13

mvh Bror

Kristnerd - 16-7-2005 kl 16:08

Hei bror ;) jeg har sendt deg en u2u, har du sett på den ?

Bror - 18-7-2005 kl 15:59

Hei Kristnerd :) , ja eg har svart på den i dag! Eg starter i dag på en 4 ukers ferie. Det blir en del pendling mellom hus og hytte og neppe så mye skriving de neste ukene.

Ønsker dere alle en fortsatt fin sommer!!

"Kronenpå verket" i C.O.Rosenius `forkynnelse

Det var den alminnelige mann og kvinne; fiskere, bønder, husmødre, forretningsfolk og fabrikkarbeidere, ung og gammel som tok til seg, ble frelst og levde på Romerbrevskommentaren av C.O.Rosenius.

Da den kom ut i bladet Pietisten "eksploderte" bladet til 13.000 ex.
(1860 - 1866) - mens Sveriges største avis lå på 4.000 ex.

Ta med deg Romerbrevets Budskap fra Arven Forlag på hytta, i båten, ut i hagen, i ryggsekken, på inter-rail. Det er den fineste sommerlektyre du kan tenke deg.

http://www.arven.net/

Mvh Bror ;)

[Redigert den 18-7-2005 av Bror]

Herren, vår rettferdighet

Bror - 25-7-2005 kl 17:22

Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Mark 16:16.

Hvis vi vil ha et bibelord som kort, sterkt og avklarende viser oss dåpens aller herligste skatter, finner vi dette bl.a. i Gal 3:27: "For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus".

Hjelp oss, Gud, så vi nå virkelig må fatte dette! - "Dere har ikledd dere Kristus"! Her ser vi jo hele hemmeligheten med den ubegripelige renheten og det velbehag i Guds øyne som er sjenket oss i dåpen. Vi er IKLEDD KRISTUS!

Vi står ikke lenger for Guds øyne i vår egen person, men i hans Sønns, Kristi person. På samme måte som Kristus på forsoningens dag stod foran sin Far, ikke i egen person med all sin verdighet, men i VÅRE skikkelser, som alle syndere i hele verden samlet i en. For han bar all verdens synder på seg. Da var han IKLEDD VERDEN.

I dåpen blir vi altså ikedd Kristus. Og da anser Gud oss ikke etter hva VI SELV er. Men etter hva KRISTUS ER. Vi står for Gud i KRISTI klær, i KRISTI person, I KRISTI rettferdighet og all hans verdighet. Det er dette som her heter å være
"ikledd Kristus".

Få med deg resten fra Husandaktsboken 24. juli her:

http://www.arven.net/

mv sommerhilsen Bror :singing:

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Vårt daglige brød

Bror - 30-7-2005 kl 21:00

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. Joh 6:53.

....Se på de ekte nådebarna! Det er ikke noe jeg kan gjenkjenne dem så godt på som akkurat dette, at TRØSTEN I KRISTI BLOD ER DET DERES ÅNDELIGE LIV ER AVHENGIG AV.

De er ikke alltid slik de bør være eller slik en kunne ønske. De har sine mange skrøpeligheter å kjempe med. Men det er noe som kjennetegner dem, og det er at DET ER KRISTUS DE ALLER MEST TRENGER. År etter år er det bare det samme hovedemnet de er opptatt av.

....Et hjerte som ikke kan leve uten å bli mettet av forsoningens ord, er altså det sikreste vitnesbyrd om et åndelig liv i en levende helliggjørelse. For det er nettopp den levende synderkjennelsen som virker dette konstante behovet for nåde og nådens ord.

Resten fra Husandaktsboka 30. juli finner du her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli2.htm#30

mvh Bror

Hvordan vi blir bevart fra åndelig død

Bror - 31-7-2005 kl 23:47

Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner. Heb 12:8.

....Kjenner vi ikke daglig hvor fort vi begynner å bli søvnige, kjødelige og verdslige, når livet har glidd lett, greit og lykkelig gjennom en tid? Og hvordan skulle troen bli prøvet og styrket hvis vi ikke hadde opplevd prøvelser?

Den mest naturlige oppøvelse av troen skjer jo når vi får oppleve situasjoner hvor vi absolutt INGENTING SER, ingen hjelp og kraft eier. Hvor alt bare avhenger av den allmektige og sannferdige Gud. Hvordan skulle det gå med VÅR BØNN, hvis vi alltid hadde alt vi behøvde, eller selv kunne finne på hjelp?

Hvordan skulle det gå med vår gudsfrykt, hvis Gud ikke av og til viste seg vred? Hvor dypt ville vi etterhvert se noe i nåden, hvis vi plutselig kunne bli fri all vår synd i kjødet? Eller kunne, når vi selv ville, gjøre oss fri fra den? Hvordan skulle det bli med kjærligheten og ydmykheten, hvis vi aldri fikk oppleve ydmykelser?

Fra Husandaktsboka 31. juli:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

En gnist mot et stort hav

Bror - 2-8-2005 kl 17:08

Selv om vårt hjerte fordømmer oss, er Guds større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 1Joh 3:20.

Merk deg disse ordene: GUD KJENNER ALLE TING! Derfor feller han en annen dom enn VÅRT hjerte.

Hvordan skal det oppfattes? Det skal vi snart se. Kristus sier at HANS LEGEME OG BLOD BLE GITT FOR OSS. Er du ikke enig i at hvis du virkelig fullt ut kunne tro og fatte hva det betyr at Guds Sønn gav sitt legeme og blod for oss, så ville du begynne å rope av fryd og glede: "Alle synder er jo mot dette ikke engang som en gnist mot et stort hav!"

Men akkurat slik ser Herren det bestandig. I himmelen har Kristi blod alltid den største verdi. Der gjelder det mer enn hele verden. Du og jeg har så begrensede hjerter at de alldri makter å fatte eller beholde det som altså er større enn hele verden. For i våre mørke og skrøpelige hjerter har Kristi blod svært liten verdi. Men for Gud har Kristi blod ALLTID en umåtelig og usigelig stor verdi.

Resten av velsignelsen fra Husandaktsboka 3. august her:

http://www.arven.net/

mvh Bror



[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Hvem som ikke er under nåden

Bror - 4-8-2005 kl 01:24

Ved loven døde jeg for loven. Gal 2:19.

....Kort sagt: Ta apostelens ord slik det står. Da skjønner du hvem det var som døde. Han sier: "JEG DØDE". Det var hans JEG som i striden med synden stupte under loven.

Loven egget opp kampen i en konstant pådrivelse med krav og med anklager. Samtidig som innbilningen om vår egen kraft, som sitter så dypt i oss og utgjør selve sjelen i det gamle menneske, holdt oppe et seigt håp om å oppnå seier i striden. Men alt sammen bidro bare til å utmatte ham mer og mer.

Alt dette skildrer ham slik: "synden bedrog meg og drepte meg ved budet". Nå er den knust, den gamle innbilningen om min egen kraft, om et menneskes mulighet til å bli god og hellig gjennom loven. Og da ligger mennesket der, fortapt, hjelpeløst og av mektig, ja, "død".

Nå har denne utmattede sjelen gitt opp alle egne anstrengelser. Gitt opp å vente noen hjelp gjennom sin vilje og evne, sin bønn, anger, ja, alt som overhode finnes i ham.

....Riktignok vekkes den gamle innbilningen opp tusen ganger, om at vi skulle ha noen egen kraft. Vanligvis da i den finere formen som at jeg gjennom bønn og Guds kraft kan og bør kunne være og gjøre det og det. Men avdekket som en adamittisk innbilning ved at det alltid er JEG, JEG, JEG, - IKKE KRISTUS, som hele tiden er midtpunktet for alle tankene mine.

Men da blir jeg også på ny utmattet og dødet, til jeg igjen bare må synke ned for min Frelsers føtter og la ham bli alt for meg. Og så lenge det er dette som skjer, at jeg alltid på ny blir ført tilbake til Kristus, er jeg tross alt ikke under loven, men under nåden.

Av dette kan du også forstå hvem som IKKE er under nåden, men under loven. Det er de som ikke er dødet/drept av loven, slik vi nå har sett. Men ennå har et håp til loven, til egne anstrengelser, sin aktivitet, sin bønn.
De er ikke blitt så fortapt, så knust fra håpet på noe som helst ut fra seg selv, at de er blitt tvunget til å gi seg. Gi seg som fortapt, på bare nåde. Med fullt forsett strever de ennå for å få seier, slik vi har nevnt, gjennom noe de selv er med på.

Fra Husandaktsboka 4. august:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/aug1.htm#4

mvh Bror

[Redigert den 3-8-2005 av Bror]

Håpet styrkes gjennom trengslene

Bror - 5-8-2005 kl 16:01

Ved den tålmodighet som Skriftene gir, skal vi ha håp.
Rom 15:4.

....Ordene "tålmodighet" og "trøst" sier oss at vi kommer til å få LIDELSER OG NØD. For ellers bahøvde vi jo ikke tålmodighet og trøst. Men så er det også bare gjennom lidelser og nød tålmodigheten oppøves og vi virkelig får smake Skriftens trøst. Uten lidelse og nød er all Skriftens trøst helt kraftløs og unyttig. Det er i nød Skriftens trøst får kraft og gir oss tålmodighet og håp.

Men dette skjer også utelukkende gjennom SKRIFTENS trøst. For flytter vi blikket bort fra Ordet, er det straks slutt på det lyset vi fikk i nøden. Det er BARE gjennom den tålmodighet og trøst SOM SKRIFTEN GIR, at håpet styrkes gjennom trengslene.

Mer fra Husandaktsboka 5.august her:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Finn evig fred og lykke som innvandrer til nåderiket

Bror - 6-8-2005 kl 15:23

Og ingen innbygger skal si: "Jeg er syk". For folket som bor i den, har fått sin synd forlatt. Jes 33.24.

Her ser vi at den syndforlatelsen som BLE KJØPT ved Kristi død, og som vi MOTTOK ved troen, skal tilhøre oss i evighet. I den har vi en daglig og evig nåde.

Den skal altså ikke rokkes eller fratas på grunn av synden som henger så fast ved oss, og som dessverre også bryter ut i oss. Så lenge vi ved troen blir i Kristus, skal vi hvert øyeblikk få eie en og samme nåde hos Gud. Fordi nåden kommer ikke av gjerninger. Selv er vi ALLTID like skyldige til fordømmelsen. Men i Kristus er vi ALLTID like rettferdige.

....Over dette emnet sier vår kjære Luther: "Vi bør ta denne læren sterkt inn over oss. Så vi holder klart for oss at vår fromhet innfor Gud består i at vi lever på syndenes forlatelse. Det menneske som vil ha med Gud å gjøre, må vite at verken dets synd eller dets fromhet gjelder for ham".

Resten fra Husandaktsboka 7.august finner du her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/aug1.htm#7

mvh Bror

Undersøk bare om du er et menneske. Så vet du at også DINE synder er sonet og tatt bort i Kristi død.

Bror - 12-8-2005 kl 00:12

Hvis noen synder, har vi en forsvarer hos Faderen, Jesus Kristus, han som er rettferdig. 1Joh 2:1.

....Men Kristus har så visst ikke bare sonet ENKELTE synder, men ALLE. Og ikke bare tenkte og innbilte, men VIRKELIGE SYNDER. Ikke bare de små, men også de store. Ikke bare synd vi gjør med utvortes handlinger, eller med tungen vår, men også med hjertet og tankene. Ikke bare gamle synder, men også dem jeg sliter med i dag. Eller som Luther frimodig sier: "Ikke bare overvundne og avlagte synder, men også dem som ennå er sterke og mektige i meg".

....Vi vil gjerne tro og verdsette forsoningens nåde. Men bare når vi selv har vært litt bedre, mer andektige, har lest, bedt, gjort noe godt osv. Straks vi har falt, eller forsømt bønnen og vært likegyldige, som alt sammen er store synder, da får ikke Kristus med sin forsoning være nok for oss - ! Da oppfører vi oss som vi ingen frelser eller forsoner hadde. Eller som om han bare var kommet for de rettferdige, bare var vår forsvarer når vi selv er slik som vi bør være.

Få med deg resten fra Husandaktsboka 11. august her:

http://www.arven.net/

mvh Bror



[Redigert den 11-8-2005 av Bror]

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Under et konstant nåderegn

Bror - 15-8-2005 kl 16:29

Jesu Kristi, Guds Sønns blod, renser oss fra alle synder.
1Joh 1:7.

....Først ble all verdens synd utslettet i Kristi død. Apostelen sier uttrykkelig at Kristus "ved sitt blod på korset forsonet både det som er på jorden og det som er i himlene". Så er da Gud forsonet/tilfredsstilt, og ser alle mennesker som dyrebart forsonet. Slik at hans sendebud nå på Kristi vegne ber menneskene: "LA DERE forsone med Gud".

Så vil vi avslutte med det som er følgen av dette, og som teksten vår egentlig dreier seg om: Hver eneste sjel som holder seg til Kristus, som lar seg tukte for synd, men likevel holder seg ved nådestolen, han "vandrer i lyset". Og er BARE FOR DET SAMME BLODS SKYLD innenfor Guds øyne bestandig ren fra alle sine synder.

Slik at alt det urene og syndige som ennå bor i kjødet hans, og dessverre daglig rører seg i tanker, ord og gjerninger, ALDRI TILREGNES HAM. For i Guds øyne er han hvert eneste øyeblikk ren - utelukkende gjennom blodets evig gjeldende forsoningskraft. Han lever som under et konstant nåderegn. Det er besluttet hos Gud at han skal aldri tilregnes noen synd. For blodets forsoning gjelder for ham. Derfor er han ren.

Her merker vi oss at dette blodet gjelder mer i Guds øyne enn i våre - ! I Guds øyne er alt rent, der vi bare ser urenhet, straks noen er i Kristus. Om ikke vi synes vi ser og tror så mye av blodets forsonende kraft, så gjelder det helt og fullt hos Gud.

Mer fra Husandaktsboka 14. august her:

http://www.arven.net/

Godt forslag: Spør etter/bestill Roseniuslitteratur hos din lokale bokhandel. Disse bøkerne blir dermed gjort synlig i hyllene slik at søkende mennesker kan finne dem. Har selv erfart hvordan Herren har ledet hånden min til den boka eg trengte. Han er mektig til å gi sine barn "et ord i rette tid" også på denne måten.

Mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

 Sider:  1    3  4