Larss - 9-12-2004 kl 00:52
Jeg så Luther-filmen igår og vil anbefalle den til ALLE her på forumet.
Det gir et godt innblikk i historien, og Luther som person.
Og er dessuten gennerelt sett en fantastisk film.
Det eneste negative jeg kan nevne var at "tårnopplevelsen" ikke var med. Alikevel var det overaskende nok ikke en så stor mangel ettersom at
at Luthers budskap alikevel ble formidlet så godt det kunne ha blitt i en slik film som ikke er en dokumentar, men en underholdningsfilm.
Filmens Luther sliter litt...
Alf - 9-12-2004 kl 12:39
Jeg synes denne filmen var både spennende og engasjerende. Jeg lot meg ryste sammen med Luther over forkynnelse og praksis i middelalderens katolske
kirke. Reformasjonen ble presentert som høyst nødvendig, og deler av pavevesenet blir fremstilt omtrent så korrupt og politisk som de ifølge
historiebøkene var.
Helt enig med deg når du savner «tårnopplevelsen» – da Luther oppdaget at Guds rettferdighet var en gave, ikke et krav. Det var mitt største savn
også. Jeg synes selv at Luther blir mer «evangelisk» utover i filmen. Særlig i en av talene kommer ordet om troen på Kristus som eneste frelsesgrunn,
tydelig fram.
Likevel synes jeg dette, som var reformasjonens viktigste årsak, er blitt alt for utvannet i all den politiske korrektheten som filmens Luther har
måttet svelge. Én ting er at Luther fremstilles som en folkets mann, grei og omgjengelig, med kjærlighet til samfunnets utstøtte. Det bildet er ikke
helt entydig i kildematerialet. Litt mer trist er det at filmens Luther er så «up to date» i sin teologi at han sliter med å skjelne mellom lov og
evangelium. Til tider signaliserer han at Gud er fornøyd dersom vi gjør vårt beste. Andre ganger kan han spørre hva som er poenget med avlat, når det
er frelse i Kristus – han som er i Ordet – og i våre gode gjerninger. Jo da, Kristus virker i våre gjerninger, men Luther ville aldri snakket om
gjerninger som et alternativ til å kjøpe avlat!
Filmen anbefales med disse forbeholdene.
[Edited on 9-12-2004 by Alf]