ja, vi lar oss da vel ikke lokke med på noe helt gæli,
selv om det er folk med autoritet som styrer det?
Deltagerne på det omtalte bibelkurset fikk nok en
lærepengerik opplevelse..
"man er da vel høflig", forklarte en av dem seg.
I et helt annet, kjent og omstridt eksperiment ble det
kartlagt hvor villige folk kunne være til å gi
medmennesker smertefulle, opptil livsfarlige elektriske
støt, idømt av en sterkt autoritær forsøksleder.
I virkeligheten var riktignok 'ofrene' skuespillere og
strømmen aldri på -- og naturligvis var de som trodde
de var medhjelpere, selv forsøksdyra.
Så vidt man husker var det høy strykprosent der også!
Resultatene ble ikke akkurat fordelt på de ulike
religiøse bekjennelser, livs- eller dødssyn.
Dog, sannheten er likevel "et sted der ute", altså i
statistikkmaterialet -
eller i alle fall i ramsalte virkeligheten:
Hvor stor hårdhet, kulde, grusomhet, undertrykkelse
skulle 'trosutøvende kristne' kunne la seg forføre,
lokke og overvelde til å medvirke i?
Fra Luthers eget land kom det senere en diktator
som fikk folkemassene med seg.
En 'karismatisk' personlighet...
"Man er da vel høflig", lekser ikke opp fra
katekismen for folkets store fører...
Men kan hende er det mer lærerikt å hente ut av de
nevnte forsøkene? Jeg tipper at folk flest etter å ha
lest stykket i 'Apologeten', konkluderte for seg selv:
"Altså er vi advart mot karismatisk uordentlighet -
javel, sånt har nå vi egentlig vært imot hele tiden".
Men spurte noen seg, "Hva slags uetisk opptreden kan
komme til å bli akseptert og stilriktig hos oss,
i forsamlingen" - hva slags ondskap bak linjeriktige
colgate-smil?
Om vi tror vi har bestått, skal vi vokte oss så vi
ikke stryker?
Å se disse to omtalte forsøkene under ett, skulle
kunne styrke lærekapital-utbyttet.
Blir vi tankevekket? - hvordan kan vi da bruke
materialet?
Noen reaksjoner / frie vitnesbyrd ?
.
[Edited on 13-2-2005 by Praxis]
det KALLALL-kultiske ... og oss
gana - 2-12-2004 kl 06:55
Sitat:
Originally posted by Praxis
Men spurte noen seg, "Hva slags uetisk opptreden kan
komme til å bli akseptert og stilriktig hos oss,
i forsamlingen" - hva slags ondskap bak linjeriktige
colgate-smil?
Et godt eksempel på slik uetisk opptreden hos oss tror jeg kan være pietismens ofte til dels ukritske og nesten dogmatiske støtte til staten Israel.
Hadde Augustin og Luthers tanker fått bedre fotfeste blant oss kunne dette muligens vært unngått. Men i dag vet vi jo liksom så meget bedre. Og nåde
den som måtte våge å hevde noe annet..
Kallallismen hos oss selv....
Praxis - 2-12-2004 kl 14:35
nåtjaha gana,
selv tenkte jeg nok på mer direkte, dårlig opptreden
som kan ramme medlemmer som 'ikke vil gå pent i takt'
med moteideer, partilinjevesen -- allslags skjult
ondskap som klarer å brenne seg fast som 'det riktige'
i autoritært styrte miljøer. Da gjerne bak høyåndelige
og fromme fasader, og 'kultiske smil'...
(djevelen vil gjerne være søndagsskolelærer.)
Jeg prøver å komme på sporet av hva som typisk generelt
vil grunnlegge 'det kultiske'.
Hvordan spirer det fram, og kan det skje hos 'Oss'?
Her er behov for en god del (selv)kritisk årvåkenhet.
Det ser ut til at Joseph Wilting var kommet på dette
sporet: en granskning som han på langt nær nådde å
fullføre, men endel tankevekkende synsvinkler finnes å
oppdage i 'Herre Hvem..' boken hans.
Altså, sitter vi noe steds trygt mot å bli 'kultet'?
