Gunnar - 26-10-2004 kl 02:05
Bjørn Eidsvåg bekrefter at han ser på misjonsbefalingen som en ulykke og Sigvart Dagsland finner det umulig å misjonere fordi han ser flere veier til
Gud.
Link til artikkelen finner du her.
Hmm
PeterDJ - 26-10-2004 kl 12:34
Jesus sa gå ut å fokynn. Men er det noen som gjør det? Nei ingen. De står i menighetene og preker. I alle mulige retninger. Slik jeg ser det er kirken
det mest rette. Men det som ville ha vært det aller beste var om noen i hver by stiftet en menighet som het kun MENIGHETEN I OLSO. MENIGHETEN I
TRONDHEIM. ETC. I disse menighetene burde alle stille opp i vanlige klær og ikke som paven eller prestene. For ingen er egentlig våre lærere for vi er
alle lært opp av Jesus, gjennom evangeliumet. Men hva er det å misjonere? Dersom det er et rart ord på å forkynne om frelsen og døpe mennesker. Da er
det vel greit. Og da tar bjørn eidsvåg innmari feil. Men for meg høres det ut som at Bjørn eidsvåg ikke liker tanken på å stå i prestekjole og være
mer hellig enn de andre. Og det forstår jeg godt. For vi er jo alle som møter i menigheten like frelst. Det jeg derimot tror Bjørn Eidsvåg ikke har
rett i, er at vi er overmennesker. Vi vet vi har funnet veien, og at alle de andre som ikke er frelst går fortapt. Det er jo sannheten. Skummelt ja,
men sant er det. Paulus sier. Fullfør din tjeneste. Hva mener han med det? Er det ikke at vi skal forkynne ordet? Jeg tror at alle sammen må gå ut å
forkynne evangeliumet. Inkludert meg selv. Jeg har store problemer med dette.
Kristnerd - 4-11-2004 kl 11:23
Skjedd mye med Bjørn Eidsvåg de siste årene. Hans sangkariære er nå rent verdslig, og det kristne budskapet er borte fra hans nyere tekster. Men mer
enn det, han sier i intervjuer at han ikke lengre klarer / ønsker, å synge sanger som f.eks. hans egen "Kyrie". ( Som for meg er en av de
sterkeste og mest personlige sanger om hva Jesus gjør for nettopp meg. ) Jeg kjenner ikke hjerter, og dommen er opp til Gud. Men skal jeg fra
sidelinjen vurdere, så er jeg bekymret for den retning Bjørn tar. Også om andre temaer er han stadig mere utydelig og difus. Ønsker ikke lengre å
svare i media ut i fra troen, men kun på fellesmenneskelig nivå. Og flere utalelser rundt alkohol, sexualitet m.m. vil jeg si er direkte skremmende å
høre fra en mann, som en gang var ett friskt og nødvendig vindtpust mot en "ny-pietistisk" bedehuskultur. Fra å være en vekker fra falsk
åndelighet, og nettopp være en misjonær ( slik jeg forstår ordet ) ved å leve i verden med åpenhet rundt sin tro og tvil, bryte ned menneskeskapte
murer, og bidra til at folk søker Gud, framstår han nå som en karikatur av seg selv. En "hipp og kul" liberalteolog som ikke skal støte noen
med sine utsagn, hvis egen tro ikke trenger å bekjennes for andre, og med eneste budskap om Gud er at han tilgir alt, uansett, uavhengig av tro og
bekjennelse.
Som sagt, jeg kjenner ikke Bjørn Eidsvågs hjerte. Men jeg aner en vandring bort fra Gud. Og det bekymrer meg å se dette hos kjente personer som på
grunn av sin status i meget stor grad preger de ikke kristnes syn på kristendommen. De vrangforestillinger slike kjendiser måtte bidra til er det alle
oss andre, ikke fult så kjente, kristne som må rydde opp i når vi i samtale skal være misjonærer i hverdagen. 