Gunnar - 4-10-2004 kl 16:25
"Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like
til den niende time." (Matt 27:45).
I timene før Jesus døde på korset tetnet mørket. I det landet Gud
hadde valgt som sitt, blant det folk som Gud hadde kalt, i den byen
som var hans, var mørket tettest. Der lyset engang hadde skint med
størst klarhet, var mørket nå til å ta og føle på. Lyset trengte
ikke igjennom, det var mørket som dominerte og rådde. Ikke engang
Guds Sønns tilstedeværelse kunne forhindre det. Ikke engang hans
disiplers nærvær kunne forhindre at mørket kom og la seg over hele
den hellige by, og det hellige land, over det hellige folk, og over
den helligste av alle: Jesus.
Der hvor lyset har skint med den største klarhet, der vil en dag
mørket bli som dypest, før Gud en dag vil la mørket vike en gang
for alle og lyset vil råde for evig.
I vår egen nasjon, som engang var innhyllet i vekkelsens lys, hvor
barn ble opplært i gudsfrykt på våre skoler, uten innvendinger
fra åndelig blinde politikere og samfunnsbyggere, har mørket senket
seg. Humanismens falske lys kaster sine mørke skygger
over vårt land. Mørket har tatt over der hvor lyset engang fikk
skinne klart, i våre offentlige skoler, på våre kulturarenaer, i
presse og kringkasting, reklame og underholdning. Et helt folk, med
unntak av en del av den kristne kirke, lever i mørke og uvitenhet,
i selvbedrag, selvros, stolthet og falske ideologier. Selv lyset
har blitt mørke i deler av det som kaller seg den kristne kirke.
Den fornuft som ble formørket i Edens hage råder fremfor den av
Guds Ords opplyste sjel. Kunnskapens tre er ribbet for frukt, og
verden livnæres på dets stadig mer glisne bladverk, for tilslutt å
ha fortært hele treet i sin grådighet etter å "gjøre seg et navn".
Guds ord, som er den eneste kilde til liv og lys blir gjenstand for
rasende kritikk. Vi hører menneskemassens rop "Gi Barrabas fri!!"
"Korsfest, korsfest!!" Raseriet mot Guds Ord det levende, mot den
oppstandne, ligger på lur som en røver i skyggene. Toleranse kaller
man mørket, for den som tror på dette løgnens ord. En toleranse som
bare er tolerant mot sine egne og deres meningsfeller, men
totalitært i sin holdning til dem som forkynner den eneste sannhet.
Mørket er totalt, løgnens far rår grunnen og mange er de barn som
livnærer seg på den ormegift som mørkets fyrste spruter ut. De
opplyste er formørket, og de som kalles mørkemenn har opplyste
sjeler, et lys som skinner i mørket, Guds barn.
Det er lettere å finne mørke andre steder, det er ikke vanskelig å
se at mørket rår i Serbia, i Rwanda eller på Øst-Timor, eller i
Hamburgs forlystelsesgater. Men mørket som rår i vår egen kultur er
det få som ser. Den høylydte diskusjon rundt halvlitersglasset.
Det spenningsfylte og erotiske pirrende kinobesøket. Grådigheten,
havesyken, mykpornoen, likegyldigheten, egenrettferdigheten, det
behagelige nytelseslivet. Mørket hviler over de forvrengte
nyhetsreportasjer fra Israel, over moteshowene, TV-seriene,
reklamen.
Man kaller mørket for lys for å gjøre bedraget komplett, det
opplyste menneske av 2000 er mer formørket enn sine landsmenn i
1900, fattige som vi er blitt på Guds ord og sannhet i hjertets
innerste. Nå kaller man seksuelle uhyrligheter for menneske-
rettigheter og kaller kampen for frihet til å leve ut sine lyster
for frigjøringskamp. Og fordi sinnene på den offenlige arena er
formørket har mørket kommet til sine egne og finner sine
forbundsfeller. Selv mange av de som skulle være lys har sluknet og
er å se blant mørkets barn og taler deres sak.
Lyset stikker i øynene der mørket har rådd grunnen lenge. Det er
ubehagelig med sterkt lys. Mange mener det er unødvendig, vi trives
så godt her i mørket, sier de. Vi vil ikke ha det annerledes. Nå
har vi kjempet så lenge for å slukke lyset, arbeidet iherdig for å
dekke det til, omskrevet språket og omdefinert rettferd og sannhet,
at vi ønsker ikke at lyset på ny skal kaste sitt skinn over oss. Vi
vil leve i mørket. Dessuten er det ikke mørke, men nytt lys. Slik
kan man få mørke til å bli lys, og lys til å bli mørke. Slik blir
sannheten løgn og løgnen sannhet. Slik blir Guds barn de
intolerante, og vi liker ikke å bli kalt intolerante, så vi strever
for å få verden til å like oss, så vi sliter oss ut med å prøve å
være like tolerante som dem. Det er blitt en alvorlig sport i mange
kristne kretser å konkurrere om verdens gunst og hvem som er mest
tolerant. Da kan mørket tåle lyset, når det er sluknet eller satt
under en skjeppe.
Lyseslukkere er vi blitt, selvlyseslukkere, vi holder oss ikke i
lyset, hos ham som er selveste Guds Ord og Verdens Lys, men vi
stikker våre hoder frivillig opp i lyseslukkeren, vi kjøper
humanismens løgn og toleransens bedrag og stikker våre hoder inn i
den så lyset blafrer og slukner. Når ble kristen tro og humanisme
to likeverdige størrelser? Hvorfor våger ingen modig kristenleder,
en åndshøvding å tale Roma midt imot om denne løgn? Når ble de
"humanistiske verdier" en del av den kristne kirkes arv? Disse
avskårne blomster, som bare er kunstige etterligninger av Sarons
Rose, som ikke har noen rot og ikke noe liv, de trives i mørket,
for de trenger ikke lys for å leve. De er prektige for øyet, men
den som har plukket liljer i paradiset avslører disse kunstige
blomster, de hører ikke hjemme i samme hage som de andre.
Dømmekraften er borte, fordi Guds ord ikke er øverste autoritet.
Mørket har sivet inn i mange av de kristne læreanstalter, slik at
de forgifter mange sinn og er aktive redskaper i avkristningen av
vårt land. Kirkeledere har de frembragt disse institusjoner som
ikke er lysets bærere, men mørkets apostler, som forfører
mennesker. Når lyset blir mørke, hvor dypt er ikke da mørket !!
Ulver i fåreklær trenger inn blant hjorden og sprer den, fåreklærne
lurer mange, men de som kjenner hyrderøsten og som har livets
lys, ser at fårehammen er glissen og ustelt, den skinner ikke med
Guds lys. Deres lys er et falsk lys, med brensel fra kunnskapens
tre. Derfor er de velkommen blant mørkets barn og blir omfavnet av
dem, men lysets barn avslører mørket i dem og advarer barna: "Ta
dere i vare for disse falske apostler !!"
Geir Spachmo 27/10-2002
- - - - - - - - -
Geir Spachmo har også oversatt mange av David Wilkersons prekener til Norsk.
Du finner disse ved å klikke på denne linken: http://www.tscpulpitseries.org/norwegia.html
Gunnar.