Apologetisk Forum

Bør vi ha åndelig felleskap med katolikkene?

Larss - 20-7-2004 kl 23:49

http://www.k-s.no/index.cgi?art=6139

"Vil slå sammen Frikirkerådet og Norges kristne råd

Igjen gjøres det forsøk på å slå sammen det relativt unge Norges kristne råd med det mye eldre Norges Frikirkeråd. Det faller deres ledere tung for brystet at både pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger sier nei til medlemsskap i Norges kristne råd. Årsaken er at katolikkene er med.

Tekst: Oddvar Johansen

Det nye utspillet kommer fra Norges kristne råds leder, Arnfinn Løyning, som sier til Vårt Land at det er unødvendig med to nasjonale tverrkirkelige fora. Generalsekretæren i Frikirkerådet, Dag Nygård, som selv er pinsevenn, håper at man skal lykkes i arbeidet med å slå sammen de to.
Guunnar Jeppestøl, som leder pinsevennenes kontaktutvalg, synes forslaget virker lovende, mens Morgan Kornmo sier rett ut at dette har han ikke tro på, og han tror heller ikke pinsevennene vil gå inn for det.
- Spørsmålet om å være med i Norges kristne råd har vært opp i predikantkonferansen flere ganger, og hver gang blitt blank avvist, sier han."
-------------------------------------------------


Å blant baptister si at vi kan ha et åndelig felleskap mener jeg personlig enten er hykleri eller uvitenhet.

Det er sikkert hyggelig å sitt samme som en stor lykkelig familie og holde hverandre i hendene å synge, men dette handler om noe mye viktigere.

Det handler om SJELERS FRELSE!

Hvis vi ved å si at katolikker forkynner fine kristne sannheter fører mennesker til fortapelse så kan det faktisk få konsekvenser!

Om vi ofrer Sannheten for litt vennskap og politisk korrekthet så har vi allerede tapt alt.

Jeg sier ikke at det ikke finnes frelste mennesker i Den Katolske Kirke. Jeg er derimot i likhet med den nylig avdøde troskjempen Carl Fr. Wisløff overbevist over at det finnes mange herlig frelste sjeler blant dem. Men jeg må desverre med sorg gjøre samme konklusjon som Carl Fr. Wisløff, nemlig at DKK i seg selv ikke er en kristen kirke, og burdte like lite være en del av de vi har felleskap med som Jehovas Vitner, eller Jesu Kristi Kirke av de siste dagers hellige.

Det handler nemlig ikke om å ha lest den rikige bok, ha den riktige inntilning, kultir eller religeøsitet, men om å mota Den Levende Guds Ånd! Et nytt liv i kristus der vi begraver det gamle.

Som segl på sitt folk har Han satt talsamannen, Den Hellige Ånd. Har katolikker del i denne ånd? Er de merket med dette hellige kongelige segl?

Larss - 20-7-2004 kl 23:50

Dette innlegget er opprinnelig skrevet på baptist-forumet, og er derfor rettet mot baptister, men innholdet er jo allment.

Jeg registrerer bla. at alle de lutherkse i Norges Frikirkeråd også tilsynelatende gir sin tilslutning til denne sammenslåingen.

Kristnerd - 1-8-2004 kl 00:09

mm. jeg undrer meg gang på gang over lutherske pastoerer og presters "kaffekos" med katolikker. I en samtale med min egen pastor, hvor jeg referete til "gammel katolske" dogmer som ovenfor meg (fra norske katolske ungdommer) flere ganger har blitt ytrett som absolutt sannhet og nødvendig for meg å innse, så var han klar nok på at slike tanker var han selvfølgelig i mot. Likevell hadde han tre dager senere ett økumenisk samarbeid med blant annet den katolske kirke. Som vanlig menighetsmmedlem blir jeg litt forvirret.

Larss - 1-8-2004 kl 13:03

Dett er VELDIG merkelig.

Det finnes knapt evangeliske (ikke-lutherske) kristne som vil sammarbeide med katolikkene på lokalt nivå noe sted i landet.

Da er det i tilfellet et veldig "overfaldisk" sammarbeid.

la oss stille spørsmålet annerledes...

Lionheart - 1-8-2004 kl 16:42

bør vi ha åndelig fellesskap med katolikkene ble det spurt.

et av de helligste og kjæreste handlinger for en kristen er nattverden. hvis vi ikke kan dele nattverd med katolikkene burde vi aldeles ikke ha åndelig samfunn med dem i det hele tatt.

katolikkene har en helt annen lære om nattverden enn evangeliske menigheter.

de lærer at Jesus ofres på nytt hver kveld (de har nemlig messe med kommunion/nattverd) hver kveld. dette er stikk i strid med Skriften, som lærer at Jesus Kristus ble ofret en gang for alle.

brevet til hebreerne sier at den som synder med vilje, ofrer Guds Sønn på nytt og dermed ikke lengre er kristne. denne synden er ikke den enkelte synd som f.eks løgn eller tyveri, men den vantroens synd, for den taler om at det ikke er noen vei tilbake. videre er dette brevet skrevet til jødiske kristne og taler mest sannsynlig her om dem som fortsatte å ofre syndoffer etter Jesu død. dermed trodde de ikke på Jesu forsoningsdød og det blir deres undergang som alle andre vantroendes.

men vi lærer at nattverden er Jesu blod og legeme samtidig som vann og brød (luthersk) og kun mens nattverdsmåltidet holder på, evnt at det er rent symbolsk (f.eks pinsebevegelsen).

Hmm

PeterDJ - 1-8-2004 kl 20:44

Når noen en gang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, 5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott. 7 Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud. 8 Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av.


Og de så faller fra, hva vil det si å falle fra? Vil det si å nekte at Jesus er Guds Sønn eller er det å synde bevisst? For i såfall (hvis det er det sistnevnte) har jeg falt fra, og da er det ingen vei tilbake for meg.

Kristnerd - 2-8-2004 kl 03:10

Falle I fra er ett sterkere utrykk enn å falle i synd. Om man faller i fra så innebærer det nermest å legge seg ned frivillig, og ikke ønske å reise seg.

I denne sammenheng vil jeg gi deg to Bibelord.

først fra 1.Johannes brev kapittel 2, vers 1-2
Sitat:

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.  2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verden


Ditt kall som kristen er å leve ett rent liv fri fra synden. Men les kirkehistori og du leser en historie om folk som faller i synd. Gud er vår far, som kjærlig løfter deg opp når du faller. Og enda en gang hjelper deg med å lære å gå.

Samtidig er det viktig å huske formaningen fra romerbrevet, kapittel 6.
Sitat:

14 Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden.     15 Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! 16 Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver. Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller under den lydighet som fører til rettferdighet. 17 Men Gud være takk! Før var dere slaver under synden, men nå er dere av hjertet blitt lydige mot den lære som ble overgitt til dere. 18 Dere ble frigjort fra synden og er blitt slaver for det som er rett og godt - 19 jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er skrøpelige mennesker. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for umoral og urett, og det førte bare til enda mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige.


I sammen med å bli løftet opp fra fallet så kommer også en fornyelse av kallet til å avstå fra synden. Disse to er hånd i hånd. Guds kjærlighet og barmhjertelighet. Hånd i hånd med Guds formaning og veildening.

Når det er snakk om å falle i fra slik det står i Hebreerbrevet så er dette hva med teologisk fremmedord blir kalt "kvalikativt frafall". Der du ikke lengre faller i synd, angrer og kjemper med det. Men hvor du har gitt opp. Ser det som ett gode å fortsette å synde, og benekter troen på Jesus Kristus som Guds sønn, ja til og med Guds eksistens.

Jeg trur ikke du er der PeterDJ. Det er ikke Gud som ikke ser noen vei tilbake. Gud lukker ingens vei tilbake til ham, om man går veien om Jesus. Veien til Gud om Jesus er åpnet og vil ikke lukkes før denne verden oppheves. De som har falt fra i en slik grad at det ikke er noen vei tilbake har selv lukket veien tilbake i og med at de ikke lengre ser noen nytte i å gå om Jesus.

Om du trenger hjelp med konkrete synder anbefaler jeg å ta kontakt med en av prestene på www.nettkirken.no eller å gå til samtale med en god kristen venn, pastor eller annen kristen tillitsperson.

Ønsker deg lykke til, og Guds rike velsignelse og hjelp i den daglige kamp som vi alle kjemper.

Vennlig hilsen, meg.

vantroens synd

Lionheart - 2-8-2004 kl 12:17

er jo som den selv gir uttrykk for - å ikke tro på Jesus lengre. å nekte å tro det og dermed å skyve vantroen sin foran seg som en vegg.

det jeg mente var ikke at en synd gjort med vilje stiller deg utenfor Jesu nåde!! hvis det var det du fikk ut av posten min, tror jeg du bør lese den på nytt, for da har du misforstått.

=/

PeterDJ - 2-8-2004 kl 12:27

Det var det jeg trodde du mente lionheart da du sa at det var ingen vei tilbake. Men jeg forstår enda ikke helt hva det vil si å falle fra, hvor man står da man ikke har noen tilgivelse eller vei tilbake til jesus. Jeg skal gjøre som du sa kristnerd å snakke med en prest. For jeg har syndet mange ganger uten å virkelig angret, tror jeg. Dvs jeg har gjort det samme om og om igjen uten å virkelig angre på det. Men jeg prøver å slutte. Og skal klare det en gang. Men da vil jeg vite om jeg står innenfor Guds trone, for hva er vel vitsen med å kjempe hvis man likevel ikke skal til himmelen. Jeg tror ikke jeg har mistet jesus nåde men det hadde vært greit å fått et fasitsvar på dette så jeg vet hva jeg må ha gjort for å ikke kunne omvendes igjen slik som paulus sier.

Utdrag fra novellen Født På Nytt:

Gunnar - 2-8-2004 kl 12:49

(uthevingene er mine)

Petter nikket og stønnet høyt.
«Er alt ok? Fint. Så skal jeg lese noe som står i Matteus 11 vers 28. Der står det skrevet:
«Kom til meg alle som har tungt å bære og jeg vil gi dere hvile.» Det betyr at du kan komme til Jesus med hva som helst. Alt som du sliter med kan du legge i Jesu hender. Et annet vers som også kan hjelpe deg er Johannes 1 vers 29. Der står det:
«Se der Guds lam, som bærer verdens synd.» Guds lam er altså Jesus som tok på seg all synd, for at du kunne bli tilgitt.
Skjønner du hva jeg vil frem til? Fint. Jesus døde for deg og meg for at vi skulle få syndenes forlatelse», sa Roger.
«Mener du da alle synder?», spurte Petter med en munter stemme.
«Ja alle synder. Men du skal vite at det er en synd som ikke blir tilgitt. Det står i Matteus 12 vers 31. Det er spott mot Den Hellige Ånd. Men viss du er redd for at du har gjort det, da har du ikke gjort det. For spotter du den hellige ånd, da forlater den deg. Men hvis du er redd at du har spottet den hellige ånd da har du ikke gjort det. For har ånden forlatt deg da griper ikke samvittigheten inn, når du gjør noe som strider mot Guds vilje. Spør du deg selv om du har gjort det, så kan du være sikker på at du ikke har gjort det. For det er Den Hellige Ånd som skaper, får frem, og rører ved samvittigheten i deg», sa Roger.
«Men hva med kameraten min? Han tror ikke på det som står i bibelen. Om noen dager så ringer han sikker til meg og inviterer meg med på en fest igjen», sa Petter oppgitt.....

Sitatet er hentet fra: Noveller

[Edited on 2-8-2004 by Gunnar]

De gamle sa:

Gunnar - 2-8-2004 kl 13:08

At ingen kan se sin synd, uten ved Den Hellige Ånd.

Det vil si at den person som ikke lenger erkjenner at han/hun er en synder som trenger Guds tilgivelse ved Jesu blod, ikke lenger har Den Hellige Ånd og dermed har falt i fra.

Et av de beste "bevisene" på at man har Den Hellige Ånd og er et Guds barn, er faktisk at man innser at man er en synder, og at man har syndet mot Gud og trenger Hans tilgivelse :)

De som har forherdet seg vil ikke lenger erkjenne eller bekjenne synden, slik at Jesus Kristus kan tilgi dem for den.

Gunnar.



[Edited on 2-8-2004 by Gunnar]

Hmm

PeterDJ - 2-8-2004 kl 13:44

Så da er å falle fra det samme som synd mot DHÅ fordi det er det eneste som man ikke kan tilgis for. Men hva hvis man klarer å slutte å synde da? Trenger man å bekjenne noe synder da?

om å falle fra

PeterDJ - 3-8-2004 kl 16:35

Hei, og takk for din henvendelse.
Tekstavsnittet du siterer fra Hebr 6, inngår i et større avsnitt av et brev som trolig var adressert til jødekristne for å vise Jesu Kristi storhet. Fra 5,10 kommer en formaning om å vokse i troen og å søke dypere inn i kunnskapen om Kristus - altså KRISTEN kunnskap (i motsetning til den kunnskap tilhørerne allerede hadde). Det er en oppfordring til å gå videre fra den grunnleggende kunnskap og få dypere innsikt i Ordet.
6,4-8 blir på denne bakgrunn en advarsel om at åndelig stagnasjon kan føre til frafall. Trolig handler det om å advare de som en gang har fått del i evangeliet om bevisst å gjøre opprør mot den Hellige Ånds opprør mot Jesus Kristus (se Hebr 10,26.29 og Matt.12,31). Poenget er ikke at vi skal felle dommer over hverandre og fortelle hvem som har sviktet, men at vi skal rette oppmerksomheten mot det eneste som faktisk kan frelse oss, nemlig Kristus og hans frelsesverk. Det frafall det her snakkes om, er en ugjenkallelig motstand og spott mot Jesu soningsdød.

Man må altså ha trodd før man faller fra, og den synd det snakkes om er ikke tvilen, men den bevisste spott mot frelseshandlingen og Jesu Kristi person. Det siste er å fornekte Guds sønn. Å synde bevisst uten å andre kan ikke samenliknes helt, for det innebærer tross alt en mulighet for å endre oppfatning ved å gi Gud (ikke nødvendigvis mennesker...) rett i overbevisningen om at dette er synd.

Håper dette gir noen holdepunkter, og hører gjerne fra deg igjen.

Hilsen Harald (nettprest)

Gunnar - 18-8-2004 kl 02:41

Sitat:
Originally posted by Larss
Hvis vi ved å si at katolikker forkynner fine kristne sannheter fører mennesker til fortapelse så kan det faktisk få konsekvenser!

Om vi ofrer Sannheten for litt vennskap og politisk korrekthet så har vi allerede tapt alt.

Jeg sier ikke at det ikke finnes frelste mennesker i Den Katolske Kirke. Jeg er derimot i likhet med den nylig avdøde troskjempen Carl Fr. Wisløff overbevist over at det finnes mange herlig frelste sjeler blant dem. Men jeg må desverre med sorg gjøre samme konklusjon som Carl Fr. Wisløff, nemlig at DKK i seg selv ikke er en kristen kirke, og burdte like lite være en del av de vi har felleskap med som Jehovas Vitner, eller Jesu Kristi Kirke av de siste dagers hellige.

- - - -
Artikkel:
Katolikkene og evangeliet.

Av Professor Carl Fr. Wisløff
(Fra Bibelsk Tidsskrift nr. 3 - 1969)

maymee - 31-10-2013 kl 15:19

Gud elsker synderen, men han hater den synden vi gjør. Gode gjerninger er fruktene av vår tro. ikke en eneste gjerning kan frelse oss, det er det kun rettferdighet ved tro, men Jesus ønsker også noe fra oss, som et bevis på at vi elsker han. den som elsker meg, holder mine bud. Dette er snakk om et gjensidig tilitsforhold/ mellom Gud og mennesker.

Hadde ikke verden vært god å leve i, hvis ingen stjal, ingen slo ihjel, alle hedret mor og far, ingen misunnelse, ingen sjalusi, alle mennesker som Gud har skapt levde i full harmoni med Gud og andre medmennesker, og at vi tilba Skaperen, istedet for skapelsen. Fakta er at hadde Guds Ånd ikke vært tilstede her på jorden i det hele tatt, så hadde det ikke vært noe som helst godt på denne jord, altså et grusomt sted å være. Tar vi vekk Guds lov, så er det ondskap vi sitter igjen med.

Da kan naboen ta den fine nye bilen din, ligge med konen din, vitne falskt mot deg så du kommer i fengsel, og deretter late som ingenting. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Gud vet best, for han har skapt oss. Akkurat som en god verdslig far vil det beste for sine barn, og vi adlyder, slik ønsker Gud at forholdet til han skal være.

maymee - 31-10-2013 kl 15:52

Å dele deres katolske doctriner nei, men å se på dem som våre medmennesker ja.

Jerusalem - 26-9-2014 kl 19:13

Sitat: skrevet av Lionheart  
bør vi ha åndelig fellesskap med katolikkene ble det spurt.

et av de helligste og kjæreste handlinger for en kristen er nattverden. hvis vi ikke kan dele nattverd med katolikkene burde vi aldeles ikke ha åndelig samfunn med dem i det hele tatt.

katolikkene har en helt annen lære om nattverden enn evangeliske menigheter. de lærer at Jesus ofres på nytt hver kveld (de har nemlig messe med kommunion/nattverd) hver kveld. dette er stikk i strid med Skriften, som lærer at Jesus Kristus ble ofret en gang for alle.

brevet til hebreerne sier at den som synder med vilje, ofrer Guds Sønn på nytt og dermed ikke lengre er kristne. denne synden er ikke den enkelte synd som f.eks løgn eller tyveri, men den vantroens synd, for den taler om at det ikke er noen vei tilbake. videre er dette brevet skrevet til jødiske kristne og taler mest sannsynlig her om dem som fortsatte å ofre syndoffer etter Jesu død. dermed trodde de ikke på Jesu forsoningsdød og det blir deres undergang som alle andre vantroendes.

men vi lærer at nattverden er Jesu blod og legeme samtidig som vann og brød (luthersk) og kun mens nattverdsmåltidet holder på, evnt at det er rent symbolsk (f.eks pinsebevegelsen).

Også Apostlene brøt brødet hver dag (Apg 2:46) Jesus Kristus ofres ikke på nytt, det er det samme og evig offer, som spises og drikkes hver dag. Gjennom brødet og vinen, kan man den dag i dag delta i dette store offermåltidet, Jesus Kristus tilberedte.

Åp 3:20 "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg."


[Redigert den 26-9-2014 kl 18:15 av Jerusalem]