Larss - 20-7-2004 kl 16:33
Jippii!!!!
Jeg er profet, jeg kan spå fremtiden, og tjene millioner på teletorgtjeneste. Eller...?
Joda, det kan komme profetier idag også, men når Bibelen sier at Vi alle kan tale profetisk er det snakk om noen annet.
Det å tale profetisk er nemlig når Ånden gir en person noe som han formidler videre til noen som trenger det. Det er noe som taler direkte inn i
hjerte til en eller flere personer.
Vi vet ikke selv hvorfor vi skal si det, og hele forsamlingen kan synes at det man ha sagt var nokså meningsløst, men hvis det var under Åndens
ledelse så snakket det inn i hjertet til noen som var tilstede.
Alle kan altså tale profetisk. Ånden kan gi alle oss kristne et forløsende ord å komme med, og som Paulus sier så er tunger og lignende kjempeflotte
saker! Men først og fremst ønsker han at vi skal tale profetisk.
Så hvis Ånden gir deg noe å si, du kjenner det brenner inni deg. Da skal du ikke holde det for deg selv, men dele det med forsamlingen, for da taler
du faktisk profetisk, og rett inn i hjerte(ne)!
Vi kan alle tale profetisk, men vi gjør det på forskjellige måter.
Det som er felles for å tale profetisk er at det er å tale rett inn i hjerte(ne) drevet av Den Hellige Ånd.
Larss - 20-7-2004 kl 16:40
Paulus understreker viktigheten av dette ekstremt godt i det brevet hvor han skriver veiledning for Gudstjenesten.
"Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk. 2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for
Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved Ånden. 3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og
trøst. 4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten. 5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i
tunger, men jeg vil heller at dere taler profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger...
"...Sett nå, brødre, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hva gagn har dere av det, hvis jeg ikke med det jeg sier gir dere åpenbaring,
kunnskap, profeti eller lære?..."
Alle disse eksemplene er måter å tale profetisk på.
"Når dere nå legger slik vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som tjener til å bygge menigheten!"
Som vi har sett er det ved profetisk tale vi bygger opp menigheten.
"Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger enn noen av dere. 19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære
andre enn tale tusenvis av ord i tunger."
Når Paulus her snakker om å si ord med forstanden snakker han om profetisk tale. (Det kommer klart frem om man leser hele kapittelet)
"Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Men den profetiske tale er et tegn for de troende, ikke for de
vantro. 23 Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og det så kommer inn noen som ikke er fortrolig med dette eller ikke er
troende, vil de ikke si at dere er gått fra forstanden? 24 Men hvis en av disse kommer inn og alle taler profetisk, da vil han kjenne seg avslørt og
dømt av alle; 25 hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil falle ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: «Gud er sannelig blant
dere!»"
Her understrekes igjen viktigheten av profetisk tale i menigheten, og at dette gjøres av hele menigheten ettersom Ånden gir dem å tale.
Hvordan praktisk skal vi få til det i Gudstjenesten? Hvordan fungerer dette?
"Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning.
Men la alt tjene til å bygge opp. 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og
det skal være én som tyder. 28 Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg
selv og for Gud. 29 To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier. 30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der,
skal den første tie. 31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle motta formaning. 32 Profeter har herredømme
over åndene som taler i dem, 33 for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud"
For de som ikke skjønner dette at tungetale blandes inn og ut av dette stadig. Tungetalen er uforståelig for for fremmede, men tydningen av
tungetalen er profetisk.
Larss - 20-7-2004 kl 16:47
Kapittel 2 i samme brev er også avgjørende for å forstå det profetiske, og hva profetisk tale er:
"Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds vitnesbyrd. 2 For jeg hadde bestemt at jeg
ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. 3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. 4 Jeg la ikke fram
mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. 5 For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på
menneskelig visdom, men på Guds kraft.
6 Likevel forkynner også vi en visdom, for dem som er modne. Det er en visdom som ikke hører denne verden og denne verdens herskere til, de som
går til grunne. 7 Nei, vi taler Guds visdom, som er en hemmelighet; den var skjult, men før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt den til å føre oss
fram til herligheten. 8 Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. 9
Men det står skrevet:
Det intet øye så,
og intet øre hørte,
det som ikke kom opp
i noe menneskes tanke,
alt det Gud har gjort ferdig
for dem som elsker ham,
10 – dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. 11 Hvem vet hva som bor i et menneske, uten
menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. 12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at
vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. 13 Og om dette taler vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av
Ånden. For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til. 14 Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds
Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. 15 Men et Åndens menneske kan dømme om alle ting,
men selv kan han ikke bedømmes av noen annen. 16 For:
hvem kjente Herrens forstand
så han kan gi ham råd?
Men vi har Kristi forstand."
Hvis noen vil sette seg inn i dette er Paulus første brev til korinterne 2 og 12 helt nødvendige å lese i sin helhet. Men det er også svært lurt å
lese HELE Paulus første brev til Korinterne. Her konfronterte han nemlig en "svermerisk" menighet, og samtidig tegnet et kart for sunn og
Bibelsk åndelighet
[Edited on 20-7-2004 by Larss]
Jeg vil få føye til noe
Lionheart - 20-7-2004 kl 19:33
nemlig hvor viktig det er å teste profetier på Guds ord.
Larss - 20-7-2004 kl 23:42
Lioenheart:
Dette var ment som en brannfakkel, så kom gjerne med kritikk hvis du\dere finner det på sin plass.
Når det gjelder det du skrev er jeg selvfølgelig 100% enig. Det skal heller ikke bare prøves av en person, men alle som er tilstedet.
Det står det faktisk også i teksten jeg siterte:
"...To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier..."
Larss - 31-7-2004 kl 12:44
Hmm, jeg hadde egentlig trodd at jeg hadde fått mye mer motstand på dette...
Er alle altså enige i det jeg skriver?
Kristnerd - 1-8-2004 kl 20:08
hm? hadde du forventet å få motbør når du siterer korinterbrevet? 
Jeg er faktisk enig med deg men vil presisere viktigheten av balanse i
forkynnelsen rundt profetisk nådegave. Om det er noe jeg eventuelt er uenig i, så er det dette at "alle kan tale profetisk". For hva sier
Paulus? jo, i en av sine retoriske setninger sier han "taler vell alle profetisk?" , med det opplagte svaret , NEI. alle gjør ikke det.
Og da har vi noen feller vi kan gå i. Vi kan 1: grave oss ned og fortvile fordi jeg ikke taler profetisk, slik som de andre.
2: se ned på andre som ikke har talt profetisk.
3: vi har fått ett profetisk ord til menighet eller enkeltperson (f.eks ved forbønn / sjelesorg) ett par ganger, og forventer at dette skal skje om og
om igjen.
4: vi bryr oss ikke om å "granske" det ord vi har fått med Gud før vi sier det, og risikerer å si ut en drøss av ord og innfall som slettes
ikke kommer fra Gud, men fra vårt kjød.
5: vi blir så nervøse for vorvidt det vi har fått er fra Gud eller ikke at vi aldri tør å si noe som helst.
6: vi sier med munnen at alle nådegaver er likeviktige, men vi praktiserer en svermerisk søken etter profetisk gave og fører oss selv og andre vill,
samt at vi går glipp av en rekke velsignelser vi var ment å få gjennom andre personers nådegaver.
osv...
Men dette er jo ikke direkte uenigheter med deg. Bare presiseringer av farer man må være ops på.