Apologetisk Forum

Mobiliserer 5000 bønnekrigere

Larss - 19-6-2004 kl 01:39

Mobiliserer 5000 bønnekrigere
Jan-Aage Torp har begynt å oppfylle et oppdrag med å mobilisere 5000 bønnekrigere i Norge. Herren talte til ham 10.mars i år om å dra til hver eneste av nasjonens 19 provinser for å salve landet med olje, å reise opp og trene profetene, og å moblisere og trene 5000 bønnekrigere. Jan-Aage arbeider tett sammen med den internasjonale bønnegeneralen Ana Mendez Ferrell. Han er også nært knyttet til internasjonale apostler og profeter som John P.Kelly, C.Peter Wagner, Churck Pierce og Lou Engle.
http://www.oslokirken.no
------------------------------------------------


Det er nesten så det er selvforskyldt om noen tar denne mannen særiøst...


En annen sak jeg lurer veldig på er hva "profetisk evangelisering" er? :-)

geirern - 19-6-2004 kl 10:48

Sitat:
Originally posted by Larss
En annen sak jeg lurer veldig på er hva "profetisk evangelisering" er? :-)


Hei, larss.
Profetisk evangelisering er blitt betegnelsen på den type evangelisering hvor man fokuserer på nådegaver, som kunnskapsord og profeti, i arbeidet for å lede mennesker til Jesus. 1. kor 14 er et av de mest brukte avsnitt i bibelen, "dersom dere alle taler profetisk, og det kommer inn en vantro...vil han ikka da falle på sitt ansikt og bekjnne Gud er mitt i blandt dere "...osv. "Profetisk" betyr ikke her nødvendigvis at man "profeterer", men at man er ledet av Den Hellige Ånd i evangeliseringen isteden for å følge en bestemt plan etc. Å høre fra Gud er grunnlaget for å evangelisere på denne måten.

Det finnes et par, tre bøker om emnet "power evangelism" av john wimber (ny-utgave i år) og "propetic evangelism" av mark stibbe, også utgitt i år. Det kommer også en til senere i år som også heter "prophetic evangelism" av doug addison.

Gunnar - 19-6-2004 kl 16:58

Sitat:
Originally posted by geirern
Profetisk evangelisering er blitt betegnelsen på den type evangelisering hvor man fokuserer på nådegaver, som kunnskapsord og profeti, i arbeidet for å lede mennesker til Jesus. 1. kor 14 er et av de mest brukte avsnitt i bibelen, "dersom dere alle taler profetisk, og det kommer inn en vantro...vil han ikka da falle på sitt ansikt og bekjnne Gud er mitt i blandt dere "...osv. "Profetisk" betyr ikke her nødvendigvis at man "profeterer", men at man er ledet av Den Hellige Ånd i evangeliseringen isteden for å følge en bestemt plan etc. Å høre fra Gud er grunnlaget for å evangelisere på denne måten.

Det finnes et par, tre bøker om emnet "power evangelism" av john wimber (ny-utgave i år) og "propetic evangelism" av mark stibbe, også utgitt i år. Det kommer også en til senere i år som også heter "prophetic evangelism" av doug addison.

Det som er så underlig med hele konseptet ang. "Profetisk Evangelisering", "Kraft evangelisering" osv. er at disse begrepene ikke er nevnt eller omtalt på denne måten i Bibelen.

Det virker som om man prøver å legge en EKSTRA dimensjon, eller en ekstra "åndelighet" på dette som har med evangelisering og det profetiske å gjøre.

Bibelen sier at vi skal få kraft, og taler om tegn og under som skal følge den som tror osv. Dette nevner bibelen i forbindelse med "vanlig" evangelisering, som er når man vitner om Jesus Kristus og forkynner ordet om korset.

Uttrykket "kraft evangelisering" indikerer på en måte at det finnes en "ekstra" kraft, enn det som man har fått i fra Gud i evangeliseringsarbeidet tidligere. I tillegg så blir fokuset lagt mer på kraften som liksom skal virke bak evangeliseringen, enn på evangeliseringen i seg selv.

Da jeg kom til dere, brødre, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds vitnesbyrd. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis. For jeg ville ikke at deres tro skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft 1. Kor 2, 1-5

Jeg mener selvfølgelig ikke at det er ubibelsk å snakke om Guds kraft, eller det å forvente Guds kraft i evangeliseringsarbeidet. Det jeg mener er at det er nettopp dette (at Guds kraft får virke) som er "vanlig" evangelisering! Det er og bør være en naturlig del av det som bibelen omtaler som det å forkynne evangeliet.

Det som er motsetningen her, er derfor ikke synet på Guds kraft i seg selv, men at man setter et kunstig skille mellom "vanlig evangelisering" (hvor kraften er borte?) på den ene siden, og "kraft evangelisering" på den andre (hvor Gud virker med sin kraft).

Gud gir kraft til å vitne, evangelisere, og forkynne ordet. Gud selv stadfester sitt eget ord med Sin kraft, ved tegn og under, når og hvor Han selv ønsker å gjøre det, og slik som det ærer Han mest. Dette kan skje hvor som helst og når som helst, når vanlige kristne er tro mot Guds ord, og forkynner evangeliet klart og rent.

Vi skal derfor ikke ha vårt fokus på kraften, men på forkynnelsen av ordet, og lydigheten mot Ham.

Enda verre blir det når man begynner å snakke om "profetisk evangelisering." Der også setter man et kunstig skille mellom "vanlig evangelisering", hvor man da IKKE er ledet av ånden, og IKKE får visdom i fra Gud til å vitne, og "profetisk evangelisering" hvor man "blir ledet av Ånden" i evangeliseringsarbeidet.

Hele tankegangen bak disse konseptene, gjør at man lager et kunstig skille på det som bibelen kaller forkynnelse av ordet, eller å forkynne evangeliet, hvor man også får det til å virke som at det finnes et A og B lag av kristne disipler som vitner om Jesus Kristus.

Det som omtales i 1. Kor 14 om bruken av profetisk gave, hvor den som kommer inn vil føle seg avslørt osv.. taler om bruken av den profetiske gaven i menigheten, til oppbyggelse av denne, og ikke om forkynnelsen av evangeliet til de ufrelste.

Selv om verset også sier at den vantro som kommer inn, vil erkjenne at "Gud er midt i blant dere", så er ikke det profetiske framstilt som et eget evangeliseringsverktøy, men noe som er gitt for primært å oppbygge menigheten, i Gudstjenesten, og som et tegn for de troende.

Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Men den profetiske tale er et tegn for de troende, ikke for de vantro. 1. Kor 14, 22

Det står jo til og med i samme verset at tungetalen er gitt som et tegn for ikke troende (ufrelste) mennesker. Dersom man skal bruke 1. Kor 14 som argument for "profetisk evangelisering" så burde man vel begynne med "tungetale evangelisering" også?

Jeg har selv fått vitne om Jesus Kristus til mennesker hvor jeg har fått visdom til å tale på en slik måte at jeg nådde rett inn til hjertene til de jeg snakket med. Jeg snakket om ting, som det i ettertid viste seg var midt inn i deres livssituasjon.

Jeg var ikke klar over det da, men i ettertid så ser jeg at Gud gav meg den nødvendige visdom og kunnskap jeg trengte for å nå de jeg vitnet/forkynte til. Gud la ord/visdom i mitt hjerte, som jeg den gang trodde bare var mine egne tanker, men som jeg nå forstår at det må være Herren selv som sto bak og la alt til rette i samtalen.

Hva var det jeg drev med? Profetisk evangelisering? Nei! Jeg drev med evangelisering PUNKTUM! Selv opplevde jeg meg som stotrende, stammende, og som en "idiot" mens jeg vitnet om Jesus, og at jeg ikke fikk sagt ting så godt som jeg skulle ønske, eller forklart meg godt nok.

Allikvel så fortalte en til meg, mange måneder senere, at Gud hadde rørt ved hjertet til vedkommende den dagen, og at jeg hadde talt på en måte som gjorde at vedkommende forsto at "Gud måtte stå bak".

Gud gir visdom, kraft og nåde til vanlige kristne, som er villige til å vitne om ham, og forkynne evangeliet. Slik har det vært 2000 år. Alle sanne Guds barn er ledet av Ånden.

Det er ikke noe som heter "profetisk ledelse" av de kristne, i den forstand at man skal kunne sette et skille mellom det å bli ledet av Ånden, slik alle kristne blir i sin tjeneste for Herren, og det å bli ledet "profetisk" etter tankegangen til Thorp og co.

Enten så leder Ånden deg, eller så gjør den det ikke. Enten så får du et profetisk budskap eller så gjør du det ikke. Et profetisk budskap kan være med å lede menigheten på rett vei, men her er det snakk om evangelisering hvor Ånden skal lede oss i evangeliseringsarbeidet.

Åndens ledelse er Åndens ledelse til hver enkelt gjenfødt kristen, og ikke en særskilt profetisk utrustning eller gave.

Dersom vi skulle følge denne tankegangen fullt ut, så må vi også begynne å snakke om profetisk vask av kirken, profetiske omsorgsbesøk til de eldre, profetisk barnearbeid, og profetisk utdeling av mat/klær til de fattige...

Å snakke om profetisk evangelisering, gjør at de som evangeliserer står i fare for å bli mye mer mer opptatt, av den "åndelige ledelsen" eller av å "tale profetiske ord", som får dem til å virke åndelige og viktige, enn det å faktisk forkynne evangeliet.

"Profetisk Evangelisering" kan også føre til at folk som "taler ord fra Herren" til de ufrelste, "avslører" ting som ikke er reelt (det har skjedd før), eller at de får makt over personer, ut i fra sin såkalte "kunnskap" om deres innerste hjerte og tanker.

I tillegg så sier bibelen:
Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner? Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Rom 10, 14-17.

Det står ikke nevnt noe om "profetisk evangelisering" eller bruk av profetier i verset ovenfor. Derimot står det: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Evangeliet og Kristi ord i denne sammenhengen betyr Bibelens eget budskap. Det som allerede er nedskrevet i Den Hellige Skrift. Evangeliet blir vi kjent med, gjennom Skriften, og ikke ved nye profetiske åpenbaringer. Det samme gjelder for forkynnelsen av dette herlige avangelium. Når man forkynner bibelens evangelium, da evangeliserer man slik Gud har kalt oss til, og ikke ved å profetere over folk. Slik form for profetering minner mye mer om spådom, synskhet, og New Age, enn om profetier fra Herren til menighetens oppbyggelse.

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Heb 4, 12

Når Ordet og evangeliet blir forkynt, så er det dette som avslører hjertene, viser vår sanne syndige tilstand ovenfor Herren, og som åpenbarer Guds herlige sannheter til frelse. Ikke profetiske åpenbaringer eller budskap.

Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte – så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro 1. Kor 15, 1-2

Man trenger derfor ikke å lære, eller begynne med "profetisk evangelisering" for å kunne vitne om Jesus Kristus på den måten som bibelen, og dermed Gud selv, har kalt oss til.

Denne tankegangen er innført av folk som jeg tror ønsker å framstå som ekstra "åndelige", ved å legge en ekstra såkalt "åndelig sannhet" (men som i raliteten er løgn) på en reell åndelig sannhet som er beskrevet i Guds eget ord.

Tankegangen bak profetisk evangelisering, kraft evangelisering, bønnekrigere, bønnekrigføring osv, er et forsøk på sette sammen noe eget, og som minner mer om en okkult form for åndelighet (magi, påvirkning av den åndelige dimensjon osv). enn i sann kristendom.

Vi er kalt til å be til Gud for mennesker, og til å evangelisere (forkynne ordet, og vitne om Jesus Kristus for mennesker). Vår åndelige kamp er ikke en direkte konfrontasjon mot himmelens åndehær, eller for å "innta" Djevelens område ved okkulte eller "åndelige" konfrontajoner og teknikker.

Vår kamp består i å be til Gud som kjemper for oss, forkynne Ordet, og å leve i lydighet og kjærlighet til Faderen.

Den åndelige kampen foregår når vi forkynner Ordet, ber til Herren og tilber Ham, og når ved ved Guds hjelp erkjenner/bekjenner våre synder, og vender oss bort i fra all ondskap.

Alt det andre er svermeri, og et forsøk på å gjøre ting som Gud aldri har kalt oss til. Dypest sett så er det også et forsøk på å erstatte Gud, ved å ta over oppgaver som hører Gud til (eller som ikke eksisterer i virkeligheten), og legge det på oss selv. (eks: Kjempe direkte mot Djevlens territorial(område) herredømme, bryte åndelige "bånd" osv.)

Gunnar.



[Edited on 19-6-2004 by Gunnar]

Larss - 19-6-2004 kl 20:27

Geirern:

For det første er jeg aldeles ikke imot det profetiske, tvertimot er jeg i en sammenheng der det har vært vanlig at folk kommer med budskap til enkeltmenesker i ettermøtene.

Men det som står her er "profetisk evangelisering i Oslo sentrum", og jeg kan egentlig ikke helt skjønne hvordan man kan ha "profetisk gateevangelisering", men det er jo så sin sak...

PS Geirern:

Det hadde vært veldig fint om du kunne svart meg på spørsmålet mitt om Norsk trosbevegelse og Toronto-bevegelsen på karismatikk-forumet.

(jeg skal "bumpe" tråden opp igjen.

Jeg vil også nevne at jeg personlig er veldig glad for å ha deg her, som har en kompetanse få andre i Norge innehar. Du er (ihvertfall for meg) til berikelse her på forumet selv om jeg er totalt uenig med deg på ganske mange punkter.

Larss - 19-6-2004 kl 20:34

Gunnar:

Kjempebra skrevet! Jeg er 100% enig med deg. Det er ikke det at vi fornekter alt dette, men det er nettopp det at vi mener de lager et skille som ikke eksisterer, og da også tillegger sin evangelisering en ekstra kraft som ikke finnes, men er slik vanlig evangelisering er, om det i virkeligheten er evangelisering.

For uten ÅNDENS LEDELSE kan det i virkeligheten ikke kalles evangelisering for det er ikke ved Guds kraft og nåde, men ved egne ord, egne visdomer, taktikker og tankebygninger!

Dette hadde man et ord for i Jesu tid, og dette hadde også T.B. Barrat et ord for:

SVERMERI!


NB: Jeg håper ikke jeg tillegger deg meninger du ikke har ved å skrive "vi" :-)

Gunnar - 19-6-2004 kl 21:15

Sitat:
Originally posted by Larss
NB: Jeg håper ikke jeg tillegger deg meninger du ikke har ved å skrive "vi" :-)


Neida, Larss.
jeg tror vi er ganske på linje i synet på det profetiske, Åndens ledelse, og bruken av nådegaver.

Det eneste måtte være at jeg er på grensen til å være "antikarismatisk" til tider. Dette skyldes imidlertid ikke mitt bibelsyn, men min personlige erfaring med at så mange av gavene har blitt misbrukt opp i gjennom tiden. Særlig gjelder dette det profetiske og dette med "Åndens ledelse".

Jeg tror på Bibelens tale om at nådegavene er for i dag, og jeg tror på en allmektig Gud som helbreder og gjør tegn og under i dag. Desverre har jeg, i mine 16 år som kristen, sett svært lite av de "ekte varene", og desto mere av de falske.

Gunnar.

[Edited on 19-6-2004 by Gunnar]

geirern - 20-6-2004 kl 20:56

Sitat:
Originally posted by Larss
Geirern:

For det første er jeg aldeles ikke imot det profetiske, tvertimot er jeg i en sammenheng der det har vært vanlig at folk kommer med budskap til enkeltmenesker i ettermøtene.

Larss,
Jeg bare svarte helt nøytralt på ditt spørsmål. Hvis det er noe hint i min melding på at du er imot profetier så var det ikke meningen. alt jeg sier her er ikke for å kverulerer :)
Sitat:

PS Geirern:

Det hadde vært veldig fint om du kunne svart meg på spørsmålet mitt om Norsk trosbevegelse og Toronto-bevegelsen på karismatikk-forumet.



ooops , skal prøve på det...