hvor har Mel Gibson hentet sitt manus? Det har han hentet hos en kvinne som i disse dager ventes å bli helgen-kåret av paven. Hun heter Anne Cathrine
Emmerich og levde mot slutten av 17. hundre tallet i Tyskland. Fra hennes bok; The dolorous passion of our Lord Jesus Christ, innrømmer Mel Gibson at
han har hentet ide, inspirasjon og manuskriptets innhold.. Hvem var hun? Det er ikke vanskelig å finne ut, når man går inn på de mange katolske
internettsider som beskriver hennes liv.
Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under 2.Tess.2:9.
• Hun svevde i luften, (levitasjon, kjent i New Age, ukjent i Bibelen.)
• Hun hevdet å ha visjoner og åpenbaringer, som ofte viste seg ikke å være korrekte. Hun advarte selv mot å akseptere dem som evangeliske sannheter!
Intet menneske er 100 %, var hennes budskap. Men hvis hennes påstand var sann, nemlig at dette hadde Gud vist henne, burde det jo være korrekt!
• Hun stadfestet katolske dogmer. Mens hun ennå var barn, fikk hun se de lidende mennesker som lå i skjærsilden.
• Hun så lys som skinte fra helgeners relikvier osv.
• Hun opplevde stigmatisme. Hun blødde nesten hver fredag og hadde utrolig sterke smerter, særlig fra sårhull etter tornekronen. Ved flere anledninger
mvar smertene så sterke at hun svimte av. Ved kveldstid blødde det slik fra sårene i hodet at bandasjene var gjennomvåte av blod, og det rant nedover
ansiktet hennes.
Hun forteller selv at det hele begynnte i en jesuittkirke (slik får hun gitt dem anerkjennelse). Der var hun i bønn med et krusifiks i hånden da hun
så en ung mann kledd i lys. Han kom mot henne fra alteret hvor det hellige sakramentet lå (slik gir hun den katolske messen anerkjennelse) og ba henne
velge mellom blomster og torner. Hun valgte tornene og han plasserte dem på hodet hennes og hun presset dem ned med begge hender. Neste dag var pannen
svulmet opp, sier hun, og jeg led forferdelig. Dette skjedde i 1798. Disse smertene og hevelsene kom ofte tilbake og noen ganger varte de hele dager
og netter. Smertene og blødningene varte resten av hennes liv. Hun hadde også et blødende sår i form av et kors rett over hjertet og hun blødde fra
sår på hender og føtter.
Hvert år den 3 mars, fikk hun spesielle blødninger. Det var datoen da st. Helena fant Jesu kors, det største av alle katolske relikvier. Hun fikk også
en visjon om dette funnet, og så seg selv ligge i utgravningene nær korset. Opplysningene om denne hendelsen forteller: Mye blod kom den morgenen fra
hennes hode og fra siden, og om kvelden fra hennes hender og føtter, og hun fikk det inntrykket at dette var et bevis på at korset virklig var Jesu
kors og at hennes blod bekreftet dets identitet.
Hun hadde ofte besøk av helgener og jomfru Maria, (som blir kalt himmeldronningen i rapporten skrevet om Anne Cathrine Emmerich ). Når Maria kom hadde
hun det guddommelige barnet med seg! Dette er ukjent i Guds Ord. Da Jesus fikk himmelsk besøk på forklarelsens berg, var det av to av tre som er
unntaket i Guds Ord, nemlig Elia som ble tatt til himmelen uten å dø og Moses som Bibelen sier fikk en spesiel oppstandelse. Såkalte helgener er døde
mennesker og skal stå opp ved tidenes ende. Å ha kontakt med disse er forbudt i Guds Ord.
• Anne Cathrine Emmerich foretrakk latinsk messe framfor forkynnelse på tysk.
• I Flere år, sies det, overlevde hun visstnok på bare vann og nattverdsbrød.
• Hun følte Guds nærvær under den katolske nattverden, så relikviene skinne som lys, og hun gjenkjente helgener som svevde over dem.
• Hun ble etter sigende konstant plaget av djevelen, som kom til henne som en svart hund. Han skremte henne med fryktelige lyder og åpenbaringer og
fysiske slag. Når vi skal evaluere denne informasjonen, kan vi vite at å bli fristet av djevelen, er noe ganske annet enn stadig å bli plaget av ham.
Det opplever bare de som er eller har vært i kontakt med det onde gjennom
spiritisme og besettelse.
• Hun led av mange sykdommer. Størstedelen av livet kastet hun opp det hun spiste og drakk. Til slutt døde hun utmattet som femtiåring, etter å ha
ligget til sengs i 13 år.
Det står om henne, at hennes liv var et Getsemane og et kors, og at hun måtte (i følge “Jesus”) se sine lidelser som en soning. Hvem var det, i følge
Bibelen, som skulle lide for våre synder? Helgener? Hvor står det skrevet? Selv ikke Jesus måtte lide hver fredag. Han døde en gang for å ta bort
alles synder, Hebr..9:28. Den lidelse apostlene og martyrene senere fikk, var for sin tro, ikke for å sone noens synd og ta Kristi plass i
forsoningen. Men vi har ikke noe vitnesbyrd om at de led værre enn Jesus og det var heller ikke nødvendig. Ofte sang de lovsanger mens de led. Det var
den bysantiske (tidlig katolske) kirke som oppfant påført lidelse og selvpining som en vei til Gud. Før den tid var slike religiøse øvelser kun
knyttet til de hedenske religionene (spikermatter etc.). Ved å lide på den måten, hevdet kirken, kunne mennesker tas til himmelen, bli erklært
helgener og kunne gå i forbønn for de levende. Hva sier Bibelen? Skal vi søke de døde for de levende? Skal ikke et menneske søke sin Gud? Jes 8:20.
|