Israels store botsdag, er blitt kalt «GTs langfredag» (Frans Delitzsch). Blant jøder betraktes den som den viktigste av GTs høytider. Også i moderne
jødedom feires dagen (hebr. jom kippur), men man bærer ikke lenger fram noe offer, ettersom tempelet ikke fins lenger. F. ble feiret på den tiende
dagen i den sjuende måneden. Forskriftene for f. fins i 3M 16. Den var en fastedag, 3M 16:31. Se faste. Soningen på f. var en almen soning, noe som
kommer til uttrykk ved at ypperstepresten er den eneste som forretter tjeneste i helligdommen denne dagen. Hans soningsgjerning gjelder prestene like
så vel som hele det øvrige Israel. Den gjaldt også ham selv, 3M 16:6. Med dette uttrykkes det at alle de sonofrene som ble båret fram på årets øvrige
dager, var ufullkomne. Men at f. måtte feires hvert år på nytt igjen, antyder at også de ofrene som da ble båret fram, var ufullkomne, Heb10:1f. Når
ypperstepresten har båret fram sitt eget syndoffer, skal han ta de to bukkene som folket har ført fram, og stille dem fram for Herrens ansikt og kaste
lodd om dem, «ett lodd for Herren og ett lodd for Asasel» 3M 16:8. Se Asasel. Offerblodet skal på f. bæres inn i det aller helligste, 3M11ff og
stenkes på nådestolen. Se ark.
Trolig sikter Jesus på f. i Joh 17:19 (en regner da at uttrykket «Jeg helliger meg» er uttalt i tilslutning til 3M 16:4). Hele Joh 17 er blitt kalt
«Jesu yppersteprestlige bønn» fordi Jesus her ber en bønn som likner den bønnen ypperstepresten skulle be på f. hvert år. Men deretter var Jesus selv
det offeret som dør stedfortredende for alle Guds folks synder. F. er forbilde på det som er gitt oss gjennom Kristi offer. Men den nytestamentlige
oppfyllelsen overgår naturligvis forbildet. «Som ypperstepresten én gang i året gikk inn i det aller helligste, så har Kristus som vår yppersteprest
båret fram sonofferet én gang. Rom 6:10. Heb7:26f. 9:12, 26, 28. 10:10. 1Pet 3:18. Som syndene ble lagt på Asasel-bukken, så er Kristus blitt gjort
til synd for oss 2Kor 5:21. Som bukken bærer folkets synder, så er Jesus Guds lam, som bærer verdens synd, Joh 1:29. Og som alle andre av GTs
soningsforordninger når sitt høydepunkt i f., så er all soning for oss kristne sammenfattet i Kristi kors.» (Møller). Dette er f.s fornemste
betydning: den er et forbilde på Kristi fullkomne sonoffer.
|