Apologetisk Forum

Frelse?

LeifG - 14-2-2015 kl 13:23

Hva er det med vår falne natur som strider imot Guds skaperverk og natur?

Om vi går tilbake til fallet kan vi der finne detaljer i den natur Eva falt for, vi finner at det oppstod selvstendig lyst og begjær i Evas indre tanke og følelsesliv. Det ut ifra å tenke på en løgn og dennes løgns muligheter om at og hvis at det hadde vært slik.

Det står at løgnen ble så fristende at hun valgte å tro den var sann, med andre ord var det hva hun ville skulle være sant og ikke hva som egentlig var.
Jeg vil ha og Jeg vil være, Se hva Jeg Er, se og se hva Jeg gjør. Det er stolthet og det er løgner om hvem vi er for å fremme noe som ikke er for egen vinnings skyld.

Ut ifra det griper enhver til samme ånd og det oppstår gnisninger og konkurrerende ånder/ sjeler. Verdens voktere kjemper imot hverandre, de som skulle passe på skaperverket og skaperverkets skapninger mister sine voktere i deres falne natur. Verden faller og hender utøser uskyldig blod hvor også skapningers blod også snart flyter.

I dette rotterace har man det travelt for å tilfredsstille Jegets apetitt og vi haster til steder der vi kan få hva vi higer etter. Guds vilje er nå borte for vårt åsyn.

For å opprettholde vår falne naturs stolthet produserer vi løgner og snakker ned og forvirrende om andres, liv, ve og vel. Vi vitner falskt og skaper splid og strid så Jeget kommer frem i bedre lys.

Ordspr. 6:16-19
Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

Stolte øine, falsk tunge og
hender som utøser uskyldig blod,
et hjerte som legger op onde råd,
føtter som haster til det onde,
den som taler løgn og vidner falsk, og
den som volder tretter mellem brødre.

Kan dette være en sannferdig tolkning av oss i vår falne natur som Skaperen hater? Er vi selv skyldige og ansvarlige for våre tanker og følelser og med det ikke kan skylde på noen andre, ei heller Djevelen?

Kan Han frelse oss fra dette her og nå?

gana - 14-2-2015 kl 18:11

Sitat: skrevet av LeifG  
Kan Han frelse oss fra dette her og nå?

Ja han frelser oss fra dommen, men den falne natur må vi nok fortsatt leve med.

LeifG - 14-2-2015 kl 18:27

gana, det er ikke det Guds ord forteller oss.

Fork 12,13-14 Enden på det hele, efterat alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hvad hvert menneske bør gjøre. 14 For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Sal 7,9 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

Sal 9,8 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

Esek 36,26-27 Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. 27 Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.

Dan 12,2 Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky.

Dan 12,13 Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende.

1 Joh 4,17 I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss at vi har frimodighet på dommens dag; for likesom han er, så er og vi i denne verden.

Åp 12,17 Og dragen blev vred på kvinnen og drog avsted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vidnesbyrd.

Åp 14,5 og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.

Åp 14,12 Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro.

gana - 14-2-2015 kl 18:38

Ja den som sår i Ånden skal leve, men den som sier han ikke har synd er ikke i sannhet.

"Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden." (Gal 6, 8)

"Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss." (1. Joh. 1, 8)

Av Gal 6, 8 ser vi denne dobbelthet - vi har som kristne både Ånden og den falne natur.


[Redigert den 14-2-2015 kl 17:45 av gana]

LeifG - 14-2-2015 kl 20:46

Sitat: skrevet av gana  
Ja den som sår i Ånden skal leve, men den som sier han ikke har synd er ikke i sannhet.

"Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden." (Gal 6, 8)

"Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss." (1. Joh. 1, 8)

Av Gal 6, 8 ser vi denne dobbelthet - vi har som kristne både Ånden og den falne natur.
[Redigert den 14-2-2015 kl 17:45 av gana]



Om man sår i ånden, synder man da?

Hvem sier at man ikke har synd uten frelsen? Er jeg noe uten frelsen? Er jeg syndig om jeg er frelst og da laver i ånden eller kan man være frelst mens man dyrker Mammon?

Du må lese Guds ord i sammenheng, jeg understreker poenget med frelsen:


1 Joh 1,7-10 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.

1 Joh 2,1 Mine barn! dette skriver jeg til eder forat I ikke skal synde; og om nogen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige,

1 Joh 2,3-4 Og derav vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. Den som sier:
Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten;


Saken er at om du har syndet så har du synd men bekjenner du og legger denne synd på korset så din synd personlig er med å drepe Jesus tilgir Han deg og renser deg FRA denne synd. Da vil du ikke gjøre denne synd mere fordi nå vet du at Denne synd var med å drepe Jesus, Han som er Frelseren fra synd. Guds ord er skrevet og frelsen er gitt oss for at vi skal frelses fra synd der vi nå er og tror vi ham så gjenoppretter Han oss.
For er det ikke så at når du ble frelst, fikk den åndelige melk, kom til tro så sluttet du å synde?
Er det så at når vi er frelst så skal vi slutte å avstå fra ondt? Skal vi slutte å vokse, ikke spise fast føde?
Er ikke forsoningen å bli kjent med Gud og Han med oss?

Så Galterne:

Gal 5,24-25 Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!

Gal 6,8 For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.


Om vi hører Kristus til, kjødet korsfestet med sitt begjær og sine lyster, er vi da i ånden og kan vi da synde?

Det jeg ser du gjør med dette vers er:

"Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss." (1. Joh. 1, 8)


at du sier du har synd og ikke kan annet enn å synde uansett, det fordi du er synd i deg selv. Det du ikke tar hensyn til er at om du tror Ham så tilhører du ikke deg selv, du er en tjener og gjør nå Guds vilje. Det du gjør, slik jeg da ser det er at du sier at Du, altså ditt Jeg er frelst med synd og at ditt syndige Jeg har fått plass i himmelen sammen med Gud.

Hvis det er da så at du ikke tror du kan reddes fra synd men kun reddes med din synd og syndige natur, må enten du lobotomeres av Gud eller så må Gud for evig tid ikke se deg men kun Jesus i deg mens du synder videre i evig tid. Gud må altså leve med full viten at synd/ ondt pågår men må bare late som om det ikke skjer, eller da at Han fjerner din frihet og mulighet til å være likeverdig i Hans skaperverk som er kjærlighet. Han må altså fjerne/ utslette
deler av din hjerne så du ikke gjør synd.

Det jeg tror på er at Han frelser oss fra synd fordi vi velger å heller tro på Ham enn å leve i synd, grunnlaget for lidelse og død her og nå. Med andre ord sier vi at vi tror Gud skapte oss som vi skulle være og at vi derfor kan velge å la Han frelse oss fra fallen syndig natur til Guddommelig natur slik vi nå er. Vi tror Ham og vi ber om nåde i fra elendigheten som vi er blitt endel av. Vi må forkaste løgneren som vår Herre i fallen syndig natur og holde oss til Skaperen som vår Herre her i fallen syndig natur. Da spiller vi på lag med Ham og da har vi en pakt, en allianse! Vi er da ambassadører her på denne jord og tilhører Hans rike som IKKE er av denne jord. Tro er tillitt og jeg har tillitt til at Han skapte oss som vi skulle være og at Han skulle dele sin kjærlighet med oss og leve med oss. Jesus beviser også det ved å komme i kjød som oss, dø for oss i det kjød vi synder i og står opp i kjød men i ett herligheteslegeme som vi også skal få. Han er vår bror, sannheten, Kjærligheten side om side med oss. Hvilket skaperverk!