Sovepute-profetene forkynner ikke kors, hellighet eller adskillelse. De setter ingen krav til sine tilhengere. De snakker sjelden om synd og dom. De
avskyr å høre om lidelse og smerte.
«Soveputeprofetene er fremdeles blant oss! De snakker om Guds Ord, og de salter sine behagelige budskap med mange skriftsteder. Men det er noe falskt
ved det de forkynner. De forkynner ikke kors, hellighet eller adskillelse. De setter ingen krav til sine tilhengere. De snakker sjelden om synd og
dom. De avskyr å høre om lidelse og smerte…»
Disse rike, men åndelig fattige, nærmer seg meg og spør:
«Har du fremgang?»
De spør ikke om:
«Vokser du i kjennskap til Kristus?» eller:
«Søker du Gud, fornekter selvlivet, og tar opp hans kors?»
Det som sårer mitt hjerte mest når det gjelder dette, er at troende som er viklet inn i denne læren er hardere å nå med evangeliet om overgivelse og
offer enn de som aldri har møtt Kristus.
Deres lærere har plukket masse skriftsteder for å «bevise sitt budskap – men de velger bare ut velsignelsene og ikke forbannelsene…
Jeg hører dem skryte av at velstand er disse siste dagers budskap, og jeg ønsker å løpe til mitt lønnkammer og si til min Far:
«Er vi uhelbredelig blinde? Hvordan kan Guds menn gjøre dette til deres budskap? Det er ingen byrde, ingen selvfornektelse, intet offer, ikke noe
snakk om å ta opp hans kors…»
Ordene er hentet fra David Wilkersons bok: «Den siste basun.»
Jeg legger bare til ordene i Matteus 10:38:
«Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig.» |