Apologetisk Forum

Ole Hallesby: Litt pinsevenn i smug

Praxis - 29-11-2008 kl 14:48

Ole Hallesby ønsket oppgjør med opphørslæren:

"nokså meget av en bortfortolkning"
Sitat:

Alle troende er av Gud bestemt til å arbeide i hans
vingård. Ingen kan gjøre det arbeid uten å få nådegaven,
utrustningen. Derfor fikk de også alle håndspåleggelsen
så snart de kom til troen.

Men nå? Har Guds menighet glemt hva den har fått rett
og fullmakt til? Hvorledes har den kunnet glemme det?
Er den seg ikke lenger bevisst den åndsbesittelse den
eier, og som den har både rett og plikt til å overdra
til sine lemmer?

Det klages ofte, sikkert med rette, over mangel på
nådegaver. Er her den egentlige grunn?

Hvor har Guds menighet gjort av de overordentlige
nådegaver: helbredelsesgaven, de kraftige gjerninger,
troens bønn, med videre?

Jeg vet hvordan man pleier forklare dette: Disse gaver
hørte bare grunnleggelsestiden til, som en utvortes
stadfestelse av Ordet.
Jeg vet også at den enkelte ikke kan forlange en
bestemt nådegave; for Ånden utdeler til enhver ettersom
han vil, 1Kor 12:11. -- jeg vet også at det i vår tid
skjer underfulle bønnhørelser i stillhet.

Men alt det der kan ikke befri meg fra det inntrykk at
vår bibelfortolkning på dette punkt er nokså meget av
en bortfortolkning,

et forsøk på å forsvare vår felles åndelige fattigdom
ved fortolkningskunster.

Leser jeg mitt nytestamente uten denslags skylapper,
så ser jeg ikke ett ord om at disse gaver kun skulle
høre grunnleggelsestiden til.
Av det som står i NT synes det meg mer og mer
klart at disse overnaturlige gaver skal følge
menigheten.
Sitat:


Da tvinger spørsmålet seg fram: Har da Guds menighet
mistet troens mot til å bruke disse nådegaver?

Her kan jeg ikke la meg avspise med de underfulle
bønnhørelser som de enkelte troende får oppleve i
sitt eget liv. For en nådegave skal være til tjeneste
for menigheten, ikke bare for den enkelte som har fått
nådegaven.
Spørsmålet er om Guds menighet har troens mot til å
anerkjenne og benytte disse nådegaver som arbeidsmiddel
i og for menigheten.

Jeg taler ikke her for å framelske en sykelig trang
til å gå omkring og gjøre undergjerninger. Derimot
ønsket jeg å rette det spørsmål til oss alle, om vi
virkelig tror Skriftene på dette punkt,
og stiller oss til Herrens tjeneste, så han kan få gitt
enhver av oss den nådegave han vil.

Vi skylder vår tvilesyke slekt også disse utvortes
undere. Ikke så at vi derved skulle kunne overbevise
fornekterne. Ikke så at vi skulle søke å tilfredsstille
det uåndelige menneskes nysgjerrighet.
Men det er noe ved underet som blir til hjelp for den
redelige tviler. Jeg vet ikke helt hvordan uttrykke det
i ord. Tvileren selv har heller ikke så lett for å
uttrykke i ord det han opplever der han ser Guds
blottede arm.

I våre søndags-evangelier har vi i årets løp en mengde
underberetninger. Vi kjenner alle litt til hvorledes
prester og predikanter strever med å anvende og
'overføre' disse enkle beretninger 'på det åndelige':
bespisningsunder i ørkenen, forvandlingen av vann til
vin, oppvekkelsene av døde, helbredelse av blinde, osv.

Jeg har selv ofte følt dette meget pinlig mens jeg
stod og talte. Ofte steg det opp til meg fra tilhørere
et lydløst spørsmål: Hvorfor taler I bare om
undere? Hvorfor skjer det ikke slike undere.
Hvorfor var det bare i fortiden man opplevde undere?

Når jeg gir akt på disse ting hos meg selv og hos
brødre og søstre, da kjenner jeg en usigelig trang
til å be om en ny Åndens fylde over oss,

om et veldig pinsevær som kunne rense luften
både i våre hjerter - og hjem og vennekretser

og gi oss en ny, friskere og rikere opplevelse av
Blodets rensende kraft, av barnekårets herlighet,
av seier over våre syndevaner, av Åndens forskjellige
gaver til å tjene i Guds menighet.

Når jeg så ser vår tids hjerteskjærende nød,
både timelig og åndelig - men også de åpne dører som
Gud har satt foran oss - -
da blir denne min lengsel enda hetere.

(..) trang til å samles for å tale sammen om vår
åndelige nød og forene oss i samstemt bønn om en ny
Åndens fylde over oss.
Dette er av Gud.
Han vil iføre sine venner kraften fra det høye,
for at han kan få sendt vekkelsen over folket,
vekkelsen som skal gå gjennom alle byer og bygder i
vårt kjære land. Amen.



(fra kap. 'Åndens fylde' i skriftet 'Åndens fylde'
av O.Hallesby, 1947)

Labar - 29-11-2008 kl 21:40

Takk for at du postet dette Praxis. Selv hadde jeg ikke sett det før.
Tro det eller ei, men noen tanker dukket faktisk opp i toppen da jeg
las dette. Ikke så mye selvsagt, og heller ikke veldig dyptpløyende,
men dog. Og selvsagt langt fra nok til å gi noen utfyllende
forklaring – jeg trenger vel neppe si det.

Vi skylder vår tvilesyke slekt undere, sier Hallesby i sitatet, mens
Jesus var ganske klar på at den ikke skulle få annet enn Jona-tegnet.

Han beklager seg videre over vår åndelige fattigdom. Det gjør ikke
Skriften. Den priser oss salig. Hvorfor? Jo, for da fødes behovet for
Herren – Jona-tegnet.

Hallesby syne videre å ønske kraft fra det høye og tegn og under
vekkelse i folket. Det spørs om ikke begge disse ønsker i dag er blitt
oppfylt, men selv holder jeg en knapp på at kraften fra det høye
helst er rådende der Jona-tegnet står i fokus.

Tegn og under skjer iblant oss. Det vet jeg, men det var i dag
aldri ment som noen primær- og / eller hovedvekker for
folket. Jesus har sagt det.

Så la oss ikke sette vår lit til mennesker.
Det ville være for dumt.

[Redigert den 29-11-2008 av Labar]

thordenlille - 29-11-2008 kl 22:39

Det er spennende å følge med på innleggene i dette forum ...I forhold til det totale er vel menneskets kunnskap på et absolutt lavmål ... Dog skall det sies at det har gitt meg mye å lese det dere har fått nåde til å formidle gjennom deres av visdom dryppende fjærpenner ... Å konstatere at Jesus står som hjørnestein og at det er god vilje til å erkjenne sannheten,den som FRIGJØR ! gjør meg veldig godt ... Å det trenges i disse ulvetider ......

høvdinger teori og praksis

Praxis - 30-11-2008 kl 01:45

Tanken meldte seg, vet folk helt hvem denne Hallesby var?
En imam som bare ville skremme dem med straffens sted?

Det gjaldt å sette lys på denne opphørslæren, som vi her ser
betviles av en av 'norsk legvennlig lutheranismes' fem søyler.


Har Åndens gaver noen plass i forsamlingslivet, eller bare
snaut nok i teoripensum. I beste fall noe helt 'frivillig' -
i skuldertrekkende betydning?
Eller temmelig forbudt i mange bedehuslige mikropavedømmer?

En kan regelmessig møte aktive forkynnere som ikke vil ha
snakk om noe åndsytringer 'løs' ved møter - hadde man ikke
hørt om slik vill pinselig uorden med skokasting og rulling
på teppegolvet? Vil ikke folk tro det er alkoholrus og umoral?
(klokka 9 på morgenen? Ap.gj 2:11..18) .. :yes:

Man har vel sine virkemidler mot den 'frivillige' som prøver seg..

Forkynnere som forbundes med 'legfolkets høyborger', ligger
ofte på en bibelstridig forbudslinje, om de da vil la seg
leksehøre i kateforklaringa av almuen i det hele tatt.

(hva skal nå faktisk legfolket med så høye borger?)


Ellers fant jeg et par andre interessante spor av 'luthersk'-
mytologi, som disse søylene ikke uten videre godtok eller
faktisk representerte. Kan være verd en mindre digresjon her:

Et viktig og 'vittig' notat der Hallesby setter på plass de
liberalteologiske 'svermerier':
Vårt forhold til vranglæren

Og et litt myndig syn på den keiserlige myndighet, ved den ikke
ulutherske prest og kirkepolitiker Eivind Berggrav.
Når plikter folket å være ulydig mot øvrigheten?

Når kusken er gal, 1941

Opphørslæren tidligere berørt bl.a. her ->
eller her ->

.

[Redigert den 30-11-2008 av Praxis]

FRA BOKMÅLSORDBOKA: I halloi' -en (av II *halloi) spetakkel, ståk, oppstyr det ble noe til h- / lage h-

Labar - 30-11-2008 kl 10:52

Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis

En kan regelmessig møte aktive forkynnere som ikke vil ha
snakk om noe åndsytringer 'løs' ved møter - hadde man ikke
hørt om slik vill pinselig uorden med skokasting og rulling
på teppegolvet? Vil ikke folk tro det er alkoholrus og umoral?
(klokka 9 på morgenen? Ap.gj 2:11..18) .. :yes:

Ja. Jeg har også møtt disse som helst ikke vil ha altfor
ville åndsytringer løs på møtene. En av dem tror jeg
forresten er en felles bekjent – apostelen Paulus.

La oss låne øre til hva han har å melde:

”Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem
ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe,
enn tale tusenvis av ord i tunger”

Paulus var langt fra noen opphørslærer, men hadde
han sluppet løs blant oss i dag kunne det vel tenkes
han hadde fått stempelet -

kanskje ikke av de mest forstandige lutherske,
men ellers så fins det jo nok av feilfokuserte
hvor halloi* er selve livet -

Sirkus Charismatica.

skjelnsom karismatikk oppklarer kaos

Praxis - 30-11-2008 kl 14:29

Sitat:
men ellers så fins det jo nok av feilfokuserte
hvor halloi er selve livet


konsumenter som etterspør underholdning, følerier,
sansemettelser, ekstase, ørekløende budskap.
.. jo, jeg skulle tro de finnes.


ja, og det fins jamen også religiøse butikkjeder som på
opptil skammeligste måte byr på emosjonell 'religiøs betjening'
med sukret falsklære, for det meste lett å sortere.


De troendes forsamling skal kunne møte det ytre markedskaoset
med en klar røst, uten å skrike og rope for mye på gatenivå.

Å få mennesker redelig i tale der, kaller på sine egne nådegaver.
Men i hovedsak gjelder nådegavene hvordan forsamlingen fungerer
innad, hjemme og for sine egne.

Dukker det opp en halloi-konsument der, i en sunn funksjonsfrisk
forsamling, så skjer det som beskrevet i samme 1Kor 14:
Sitat:
"om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig,
så refses han av alle og dømmes av alle, hans hjertes skjulte tanker åpenbares,
og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud
sannelig er iblandt eder."

En åndelig nådegave i høyeste grad, er nødvendig redskap for at
forsamlingen skal klare en slik, ikke ualminnelig utfordring.

Skulle den halloi-interesserte være 'lederskap' i forsamlingen, slik
det hender i vår kaotiske endetid, da har vi naturligvis med en kult
å gjøre. De kan sjelden repareres, og den menige benkesliter vil neppe
ha noe annet første handlingsvalg enn å bryte ut og ligge unna.
Med mindre han har mektige gaver på omlag Moses-nivå, da kunne han vurdere
en plan for storoppvask.

Forsamlingens åndsutrustning begynner med gaven til å prøve ånd,
oppfatte forskjellen på næring og slangegift.
Gaven til å skjelne er, høyst karakteristisk, forbudt og fordømt i de
kraftmagiske kaos-kultene, som misforstått kalles 'karismatisk vekkelse'
(og gjerne selv ønsker forvekslingen til kamuflasje ..
.. "du må ikke sitte og være kritisk, det stenger flyten")

Uånd kan bare møtes med åndelig utrustning. En fryktsom og uskjelnsom
forbudspolitikk vil da etterlate forsamlingen aldeles sårbar for
fiendemakts herjinger, enten den dyrker herlighets-halloi eller vil
forskanse seg i det stagnerte, infantile, eller åndløst tuktemesteri.
Noen åndsfri (-vakuøs) sone vil den i alle fall ikke klare å anskaffe..

enda slikt kan se ut til å være bakenforliggende motiv hos mikropavene
som ikke vil ha noe spor av åndsytringer 'løs'.
Men de kan ha sterk ødeleggende makt over disse sonene sine, som de
vil prøve å holde 'sanitære og ånds-evakuerte'.. i full forakt mot
portrettet av 'det normale forsamlingsliv' pr 1Kor 14 mv.
der forsamlingen er sterk nok til også å møte verden. Gjennom skjelnsom
bruk av Guds nådegaver.

Da blir det feilfokusert nok å skremme folk til halloi-frykt, de er
gjerne fryktsomme nok såsom levert, de 'administrerte legsauer'..
.

[Redigert den 30-11-2008 av Praxis]

Labar - 30-11-2008 kl 19:14

Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis

Noen åndsfri (-vakuøs) sone vil den i alle fall ikke klare å anskaffe..

enda slikt kan se ut til å være bakenforliggende motiv hos mikropavene
som ikke vil ha noe spor av åndsytringer 'løs'.
Men de kan ha sterk ødeleggende makt over disse sonene sine, som de
vil prøve å holde 'sanitære og ånds-evakuerte'.. i full forakt

Unnskyld. Men snakker vi litt forbi hverandre nå? Selv har jeg i
alle fall aldri møtt, sett eller hørt om noen menighetsforsamlinger
med mikropaver som ønsker åndsfrie soner i full forakt for alt
som måtte være å spore av åndsytringer.
:puzzled:

Åndens fattigdom i egne øyne er sikker noe som kan spores flere
steder, og takk for det, men beskrivelsen din synes jeg nå ligner
mer på en fullt utviklet parodikomedie.
:)

Hørte en gang en eldre person i en lekmannsforsamling si at det
var håp også for framtiden om Herren klarte å holde de små.
Utsagnet kom etter at de hadde vært utgangspunkt for en
større vekkelse.

Åndens fattigdom i egne øyne – det er noe der. Tror ofte det
kan være nødvendig for at nådegavenes giver selv skal komme
i fokus – og det er jo det som er selve åndens hovedoppgave.

Det har aldri manglet på Laodikea-kristne som har ment seg
å være nådegaverike, men mon tro om ikke vekkelsesrøra
som titt kom derfra ofte var av den litt mer villfarne slaget.

Nådegavene skal vi riktig nok strebe etter, men forsamlinger
der nådegavene kommer litt i skyggen for giveren er ikke det
samme som nådegavefattige med full forakt for åndsytringer.
La det være sagt.

:exclamation:

[Redigert den 30-11-2008 av Labar]

Praxis - 30-11-2008 kl 20:29

Parodiene er oppført i terrenget.
Det lyder som du ikke har hørt om noen lederkrise i den
religiøse sektor..

Gamle-Adam er riktig begeistret for å få legge seg inn under
et undertrykkende, et psykopatisk lederskap.
Han føler å kunne være befridd for ansvar der:
"De tvang meg. Jeg var bare lydig slik vi hadde lært at
legsauer skulle." "Kan vel jeg klandres da?"

Akkurat mangle om den 'lederstilen' skulle oppfordre til
nådegavers rette utfoldelse, noe som kunne gjøre legsauen
medvirkende, bevisstgjort og medansvarlig?
Prøvingsevne, kanskje kontakt med Gud som ser alt?
Ikke et risikobilde som lederulven ville satse på å ha løs.
Dermed er kraftbølge-kulten lederfiksert, ikke akkurat utviklende
for den enkelte. Følgelig er den ikke-karismatisk, som vi så
Hanegraaff peke på -- den bare simulerer, og påkaller uånd.

Den mentalt raknende leder for mer konvensjonelt
norsk bedehuslig miljø, kommer til samme vurdering av risikoen
for å møte granskningsevner og selvstendighet hos 'flokken'.
Ikke noe han vil ha løs, og selv defekt tungetaleri ville fort
svekke hans kontroll, og status. Følgelig, opphørslære billigst.

Bakgrunnen for at religiøse ledere rakner, kan kanskje være
kompleks - men der lederstrukturen er åpenlyst skriftstridig,
må det være sårbarhet. Noe med at Gud ikke vil la seg spotte,
i lengden. Resultatet er kjent pr Esekiel 34.

Negative påvis pr skjema "jeg har aldri sett" blir aldri riktig
overbevisende argumenter.. (Det kan ha vært våknere vitner på
åstedet)
:saint:

[Redigert den 30-11-2008 av Praxis]

Labar - 30-11-2008 kl 22:20

Jada. Det kan sikkert ha vært mer årvåkne vitner enn meg på åstedet. Det
betviles ikke, men for å få det rette inntrykk tror jeg også det kan ha vært
nyttig å ha vært der over tid.

Og akkurat det med tidsaspektet tror jeg kanskje kan være det svake punkt
hos den som konkluderer med at det såkalte ikke-karismatiske lekfolk
simulerer og påkaller uånd, samt at de dekker seg bak opphørslære
for opprettholde kontroll og status.

Selv kjenne jeg meg i alle fall ikke igjen i beskrivelsen.

Tvert imot så får man jo en viss fornemmelse av at her ble konklusjonen
opplest og vedtatt på forhånd, og antagelig lenge før åstedet var noe i
nærheten av å komme inn i synsfeltet. Og så tok man seg en svipptur
innom for å få det bekreftet(?) I tillegg virker det hele heller ikke
så rent lite surmulende og kverulerende.

Ikke akkurat noen ånd som skaper munterhet og klede dette nei :)

Ellers takk.



[Redigert den 1-12-2008 av Labar]

Praxis - 1-12-2008 kl 15:44

Hei dobbeltagent Gnagar Labar,
du durer videre med å feilsitere meg på grovt upassende vis

og fortsetter også med nedsettende usaklig personkarakteristikk

som er presis hva du for få dager siden fikk din SISTE advarsel for
fra moderasjonsrådet.
Du får nok høre mer om påkrevde mottiltak.
Sitat:
Opprinnelig postet av Labar

hos den som konkluderer med at det såkalte ikke-karismatiske lekfolk
simulerer og påkaller uånd, samt at de dekker seg bak opphørslære
for opprettholde kontroll og status.

Selv kjenne jeg meg i alle fall ikke igjen . . .
I tillegg virker det hele heller ikke
så rent lite surmulende og kverulerende.

Ikke akkurat noen ånd som skaper munterhet og klede dette nei

Ellers takk.