Hva Gud har å si til sitt folk i en gitt periode, avhenger
fullstendig av forsamlingens åndelige og moralske tilstand,
samt arten av behovet for åndelig næring / formaning der og da.
Religiøse ledere som da driver mekanisk på med å utlegge
skriftene, etter kalenderen mer enn etter daglig observasjon
av tilstanden,
treffer ikke noe bedre enn de skriftlærde og lovkyndige i
Jesus' tid som vandrerpredikant, de som messet fram alle
finurligheter og spekulasjoner i Loven, uten videre føling
med hva som åndelig foregikk omkring dem.
De skjematet etter skjemaet, uten sans for 'mat i rette tid'.
Profetene begikk ikke slike feil, og kastet ikke bort sin
innsats i løse luften. Alltid hadde de det rette ord, og
talte uforferdet hva folket kunne trenge å høre.
Vi trenger slik profetisk forkynner-innsikt.
Synagogeherskernes tid skulle være forbi.
Hvor er den mann som har stått i Herrens fortrolige råd? |