DagenMagazinet ber om en kommentar fra Ommund Rolfsen i firmaet K-vekst
angående framveksten av husmenigheter i Bergensområdet.
Ifølge avisen sier Rolfsen at det er av "stor betydning
at husmenigheter har tilsyn utenfra
for å ikke dreie i en sær eller usunn retning".
Mon det?
At hierarkisk tilsyn ikke garanterer mot en usunn utvikling burde de to største
kirkesamfunnene som er representert i Norge, være gode eksempler på.
For eksempel kan du fortsatt betale en katolsk prest for at han skal bruke tid
på å be en av dine kjære ut av skjærsilden.
Dersom du er interessert kan du også lese om tibudet på "fullkommen avlat
i det paulinske jubelår" som er i år og tatt fra tittelen på en offisiell
katolsk webside.
Og hva sies om vår hjemlige statskirke som ved sin dåpspraksis selger kristendommen
billigst mulig til flest mulig, for å legitimere sitt sugerør i statskassen.
Er dette sunt?
Det tilsynet som Bibelen taler om (episkopeo), er et ansvar som påhviler alle
kristne.
Det bibelske tilsynet handler forresten ikke om overvåking, men om omsorg
for mennesker. Dessuten sier Bibelen at den læremessige overvåkingen påhviler
forsamlingen i sin helhet. Dette er også god, gammel luthersk teologi.
Men dette fungerer dårlig dersom menigheten er hierarkisk organisert.
I ikke-hierarkiske husmenigheter er det ikke én person som forkynner,
har læreansvaret eller dominerer samlingene.
Det "myndige lekfolket" har historisk sett vært et større vern mot usunn lære
enn det hierarkiske "tilsynet".
Et eksternt, hierarkisk tilsyn av husmenigheter som Ommund Rolfsen
går inn for, vil fungere slik at det er én person,
det vil si en leder i den aktuelle husmenigheten som skal holdes ansvarlig
overfor hierarkiet.
Dermed er man på full fart inn i en tradisjonell hierarkisk modell for husmenigheter,
med alle de ulemper vi kjenner til: Passivisering av de troende, klasseinndeling,
rivalisering, misunnelse, maktkamp, og så videre. Samtlige jeg har snakket med som
har vært med i hierarkiske husmenigheter bekrefter en slik utvikling. |
