Kristkirken er kjent som "luthersk karismatisk" menighet, sterkt påvirket av tankegodset som Torontovekkelsen førte med seg. Hovedpastor Reidar
Paulsen var sågar tidligere med i et eget "apostelnettverk" med tilknytninger til opphavet til Torontovekkelsen. Han er ikke lengre medlem der, men
menigheten som sådan antas å fremdeles undervise i, og praktisere, mye av John Wimbers "power evangelism" og de senere teorier og "åndsåpenbaringer"
som Toronto "vekkelsen" førte med seg.
Dette som en kort intro til "siste nytt" om kristkirken, og som viser den "økumeniske ånds" sanne ansikt. De forskjellige formver for vranglære finner
sammen for å stå sterkere i kampen mot sannheten. Det burde ikke overaske.
Uanset, her følger avskrevet utrdag fra en kort artikkel i dagnes Vårt Land, papirutgaven.
"Karismatiske Kristkirken og katolske St.Paul er blitt bestevenner etter at førstnevnte spanderete et søndagsoffer til byggingne av ny katolks kirke
i Bergen. Søndage talte Kristkirke-pastor Reidar Paulsen i St. Paul, men Kristkirken søndagen før hadde besøk av den katolske soknepresten i Bergen,
Dom Alois Brodersen. - Dette er noe litt mer enn en happening, selv om vi ikke vet helt hvordan kontakten og samarbeidet skal videreføres, sier
Paulsen. - Enig. Vi har mye å lære av hverandre, og det er naturlig å utvikle kontakten videre sider Brodersen."
...
"Paulsen sier han er imponert over katolikkenes evne til å inkludere innvandrere i menigheten, og sokneprest Dom Alois Brodersen omtaner han som "en
imponerende fyr". En rekke turer til USA har gjort Kristkirke-gründeren stadig mer velvillig inntilt til romersk-katolsk kristendom. -Selvsagt finnes
det dogmatiske spørsmål som det er vanskelig å komme til rette med. Men hos mange katolikker finner jeg en kristosentrisk tro som er så sterk at du
merker med en gang at vi har samme ånd og at vi dypes sett har den samme tro."
Festlig.
I følge Paulsen er altså den ånd som får folk til å vri seg i lattertranser, hyle dyrelyder, riste som besatte og falle overende, stopper munnen på
pastorer så de ikke får talt eller lest ("Toronto ånden"), den samme ånd som framelsker Maria som en så snill og god jomfru at det er maktpåliggende å
gå via henne for å nå fram til den strenge og utilgjengelige frelser, og som får en rekke menn (en om gangen) til å kalle seg for pave og mene at det
med denne tittel hører til å være Jesu kristi stedfortreder på jord. ("katolikk ånden").
Det er vell ikke annet å si enn at dette faktum tas til etteretning.Labar - 29-10-2008 kl 00:34
Du nevner Kristkirken. I går kom jeg tilfeldigvis over et innlegg på Kristenblogg som, om jeg ikke tar mye feil, er skrevet av en i Kristkirken. Det
gjorde et visst inntrykk. Overskriften var ”Eksplosjon av helbredelsesmirakler på gaten i Bergen i helgen etter å hørt undervisning av Todd Bentley”.
Det konkrete innlegg jeg tenker på er det som starter tråden. Vel, følte bare behov for å nevne det. Velbekomme.
-Kristnerd - 29-10-2008 kl 00:38
Kan du dele litt hva slags inntrykk det gjorde?
Gjorde det deg positiv til kristkirken? Negativ? Hva og hvorfor?Praxis - 29-10-2008 kl 01:17
Sitat:
" sier han er imponert over katolikkenes evne til å inkludere (...)
hos mange katolikker .. en kristosentrisk tro som er så sterk at du merker ... tro."
Festlig
De lege katolikker har rettet lydigheten sin mot helt
feil gjenstand.
Men så langt lydigheten er der, taler den i alle fall
om liv, vilje og engasjement ...
Så er det da kanskje verre forherdelse å sitte og være
helt 'imot lydighet' og bare debattere guds system-
teologisk ønskelige egenskaper, full av akademisk plikt
til å konstruere en fin gud -- men med liten evne eller
interesse til å høre noen lyd av tale fra en brennende
tornebusk.
En posisjon mange perfeksjonistisk lærebevisste
protestanter må ha lett for å havne i?
Så hva gjør da vekkelsens Ånd -- begynner vi å se det
tenkelige at den bryter ut hos legkatolikkene først?
Om da verdenshistorien fortsatt skal romme noe mere
vekkelse i det hele tatt.
Begynner jeg å overveie å anskaffe noen utvalgte
katolikker til samtalepartnere?
Bedrøves noen av å se så sterk forherdelse på
det som skulle ha vært hjemme-laget?
Det går så tregt med lik, å tenne entusiasme i dem.
Min sjels gnagsår er nå en enkelthet, men selve saken
er jo hva vår levende Jesus mener om dette her.
Det er så mye vulgært i den markedsdyttede katolisismen.
Forloren akademikk råder den også over.
Kultens dogmer og katekismer er fluesopp for sinnet.
Men har den ikke scoret noen poeng på å gi plass til
den religiøse dimensjon? Muligens bare et forbigående glipp.
Pavens fanger kan finne veien ut av babylon ganske
kort og konsis, hvis de nytter sitt øyeblikk?
Kunne vår Gud kuppe noen maria-åpenbaringer .. som ved
Paulus' damaskusferd? - og avsløre babylon innenfra,
ved noen av deres 'egne'? Et bønneemne?
Joh Åp 3:7..11 ?
.Labar - 29-10-2008 kl 01:54
Sitat:
Opprinnelig postet av Kristnerd
Kan du dele litt hva slags inntrykk det gjorde?
Gjorde det deg positiv til kristkirken? Negativ? Hva og hvorfor?
Ja jeg burde muligens sagt litt om hva slags inntrykk det gjorde, men tenkt kanskje min holdning overfor den del av kristenheten som lovprise Bentley
og co ikke var helt ukjent her i forumet. Først og fremst så gjorde innlegget et inntrykk fordi jeg har en viss formening (noe dere jo ikke visste) om
hvem personen bak innlegget er – og at utviklingen der ser ut til å gå fra vondt til verre. En tidligere disippel av A. Edvardesen – og nå altså i
Kristkirken. Dernest blir jeg også litt forskrekket av å se hvordan denne tegn og under bølgen brer om seg. Ikke minst er det også innterresant å se
vektleggingen på økumenikk (noe som også nevnes i ditt innlegg) – og kanskje aner vi også en viss negativ holdning til de som ikke deler de samme
økumenske vyene (?) Totalitær framtid? Innlegget minnet meg også bibelens opplysning om endetiden: falske messiaser og falske profeter som skal stå
fram og gjøre store tegn og under.
Kristkirken forbant jeg opprinnelig med noe positivt – så ikke nå lenger.
Det var det jeg kunne komme på i farta. Komme kanskje tilbake.
Håper ikke dette avsporer for mye. Det var ikke meningen.
[Redigert den 29-10-2008 av Labar]IHS - 30-10-2008 kl 00:28
Reidar Paulsen > ”Store deler av den katolske lære har jeg vanskelig for å fatte og ta inn. Men når jeg snakker med katolske
prester og oppfatter at de har en intens Jesus-konsentrasjon og finner Jesus i alt dette som vi synes er vanskelig å forstå, spør eg meg hvordan vi
kan holde avstand”. Men når Jesus er sentrum kan vi ikkje halde avstand; vi søkjer nesten automatisk fellesskapet med resten av familien vår.
No treng ein ikkje vere profet for å skjønne at mange kristne reagerer kraftig på dette. Difor kan det vere naudsynt å minne om Wilfrid Stinissens
ord i boka ”Fader – i dine hender…”: ”Så lenge man selv vil bestemme hvor man venter å finne Gud, behøver man ikkje frykte for å møte ham!Labar - 30-10-2008 kl 04:49
Og om en eller annen Jesus skulle påtreffes i alt dette åndelige katolske
som er så vanskelig å forstå hvordan avgjøres det da konkret hvem av dem
det er? Det kan en jo lure litt på. En annen Jesus og en annen ånd er også noe
det er mulig å komme over sier Paulus – og da burde vel ikke akkurat vår
forståelse og forstand være det første som legges til side i vår streben
etter sannhet. Tvert imot. De gransket Skriften daglig for å se om
det stemte sies det om det som skulle være vårt forbilde.
Noe av forklaringen ligger vel muligens i at streben etter sannhet nok
ikke for alle er en like naturlig ledestjerne som en kanskje har en
tendens til å tro.
'Bort fra meg, alle dere som gjør urett' – det kan bli dommen.
