1. juli 1742 holdt zionittene sin første dåpshandling med full neddykkelse
i Drammenselven ved Bragernes. Da ble Johannes Halvorsen døpt.
Søndagen etter ble 8 andre døpt, deriblant Søren Bølle.
De hadde dåpen søndag formiddag. Bølle sier selv om dette:
"Dåpen skjedde ikke i det skjulte, men åpenbart for alles øyne,
så de kunne vise all verden at de var Kristi sanne disipler."
(Sørensen, s. 48).
Dette vakte sterke reaksjoner, og både Søren Bølle og Halvorsen ble arrestert
den 11. juli. Etter flere forhør ble de den 28 juli overført til
Kristiania Tukthus.
Amtmannens begrunnelse for dette var at de måtte isoleres som gale mennesker
og fratas enhver mulighet for både muntlig og skriftlig kontakt med mennesker,
slik at deres lære ikke skal spres videre.
Han fryktet nemlig "at det allerede er flere av dem enn man venter seg,
og dersom dette ikke stoppes i tide,
vil det ta overhånd
og det vil bli et stort tilløp av enfoldige mennesker."
(Sørensen, s. 55-56). (ApGj 4:13..22)
Jørgen Kleinow
Vekkelsen fortsatte å vokse, selv om lederne var sperret inne.
Nye ledere framsto i flokken, deriblant en skolelærer på 28 år fra Bragernes,
Jørgen Kleinow. I et brev fra 1744 skrev han om sin egen frelsesopplevelse:
"Jeg har fryktet Gud fra ungdommen av (...) Han har latt meg erkjenne
at jeg i meg selv er et fattig og svakt menneske som alle andre,
men han har gjort meg salig og hellig i Jesu Kristi rettferdighet og blod,
og det har skjedd kraftig i min sjel (...) at jeg fikk syndenes tilgivelse
og et evig liv i troen på Jesus navn.
Jeg har et sterkt vitnesbyrd om Guds Hellige Ånd innvendig i meg,
og jeg er dag og natt så salig i min Frelsers forløsning, at jeg kan med glede dø,
hva tid Gud vil. I denne tilstand kjenner jeg Guds uutsigelige kjærlighet ..."
(Sørensen, s. 89).
Videre fortalte han hvordan Gud kunne åpenbare seg for ham i syner og åpenbaringer,
og gjennom profetiske hilsener.
"Og når jeg er i Guds kraft, så kan jeg også tale alle slags tungemål
og alle slags språk." (Sørensen, s. 89).
Samtidig betonet han sterkt at profetiene og synene måtte testes
i forhold til Guds Ord. (Sørensen, s. 90).
Hva sto zionittene for?
Selv om zionittene ble forfulgt, møtte de også respekt for sin livsførsel
og Gudsfrykt. En hjelpeprest fra Drammen, Marcus Nexøe, skrev om denne
bevegelse at de var redelige og godmente folk
som holdt seg til den hellige Skrift og vandret i kjærlighet til hverandre.
Nexøe selv var sterkt grepet av herrnhuternes forkynnelse.
Kildene til vår kunnskap om zionittene er dels protokoller fra rettforhør,
dels brev som er skrevet av zionitter, dels omtale fra motstandere.
Ut fra dette ser vi disse hovedpunktene i det de forkynte:
* De forkynte at folk måtte bli født på ny.
* Menigheten er samfunnet av de hellige.
* Menigheten skal være fri for kontroll fra statens side.
* Alle skal ha full samvittighetsfrihet.
* De trodde på det alminnelige presteskap.
* Dåp er ved neddykkelse av troende.
* De sa at nattverden kun var et symbol. (Diesen, s 20)
|