Apologetisk Forum

Arvesynd

PeterDJ - 23-9-2008 kl 18:56

Arvesynd..

Et av de mange ord man dukker innom som nyfrelst. Husker jeg skrev, eller iallefall tenkte igjennom ei lang liste over rare ord som var vanlig i kristne kretser, men som jeg ikke fant noe om i bibelen, eller var helt nytt for meg, osv..

Wbrochs: Vil bare forklare meg litt først. Jeg ser nå at modern hebrew ikke er en del av e-sword. Men det var new hebrew testament. Og den hebraisk kyndige mente fremdeles at na`ar vanligvis betydde ungdom, etter å ha lest versene som du siterte.. :)

Men tenkte vi kunne ta en skikkelig gjennomgang for å være helt på den sikre siden da.

Gen 8:21 And the LORD smelled a sweet savour; and the LORD said in his heart, I will not again curse the ground any more for man's sake; for the imagination of man's heart is evil from his youth;H5271 ; neither will I again smite any more every thing living, as I have done.

H 5271

nâ‛ûr nâ‛ûr ne‛ûrâh
naw-oor', naw-oor', neh-oo-raw'
Properly passive participle from H5288 as denominative; (only in plural collectively or emphatically) youth, the state (juvenility) or the persons (young people): - childhood, youth.



Exo 2:6 And when she had opened it, she saw the child: and, behold, the babe H5288 wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.

H5288
נער
na‛ar
nah'-ar
From H5287; (concretely) a boy (as active), from the age of infancy to adolescence; by implication a servant; also (by interchange of sex), a girl (of similar latitude in age): - babe, boy, child, damsel [from the margin], lad, servant, young (man).


Dette er altså e-sword sine egne forklaringer av ordene da..

Lance - 24-9-2008 kl 09:50

Arvesynd er et ord som i første omgang kanskje er vanskelig å forstå.
I alle fall for nyfrelste, som du sier. På engelsk kalles arvesynden for
"the original sin" (den opprinnelige synd), og det er mer klargjørende
for hva som ligger i ordet, som for så vidt har flere dybder.

Hvis vi ser på en av disse dybdene, som går på konkret hva den første
og opprinnelige synden var, så finner vi det i første Mosebok.

Vantro. Den første synden som ble begått i Edens hage ble begått av
Eva som tvilte på Guds Ord. Det er selve kardinalsynden. Som Jesus sa,
"den som ikke tror er allerede dømt". Det er én av dybdene i ordet
arvesynd.

Apollyon - 9-10-2008 kl 21:14

Siden det siteres 1mos 8:21 så er vell spørsmålet om man er født med arvesynden eller om den først kommer når man blir ungdom. Dette er vell fordi man lurer på om barn går fortapt om de dør?
Vet ikke hvilke vers som er sitert i en annen tråd, men her er to andre.

Sal 51,7 "Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd."
Rom 3,23 "alle har syndet og står uten ære for Gud."
1 Kor 15,22 "For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus."

Ut fra disse versene ser det i det minste ut som at man har synd før man blir ungdom.
Har ikke satt meg særlig inn i arvesynden men.

wbrochs - 10-10-2008 kl 23:22

Sitat:
Opprinnelig postet av PeterDJ
Arvesynd..

Et av de mange ord man dukker innom som nyfrelst. Husker jeg skrev, eller iallefall tenkte igjennom ei lang liste over rare ord som var vanlig i kristne kretser, men som jeg ikke fant noe om i bibelen, eller var helt nytt for meg, osv..


PeterDJ, hvordan vil du forklare (definere) meningen med ordet "arvesynd"?

wbrochs - 10-10-2008 kl 23:23

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Arvesynd er et ord som i første omgang kanskje er vanskelig å forstå.
I alle fall for nyfrelste, som du sier. På engelsk kalles arvesynden for
"the original sin" (den opprinnelige synd), og det er mer klargjørende
for hva som ligger i ordet, som for så vidt har flere dybder.

Hvis vi ser på en av disse dybdene, som går på konkret hva den første
og opprinnelige synden var, så finner vi det i første Mosebok.

Vantro. Den første synden som ble begått i Edens hage ble begått av
Eva som tvilte på Guds Ord. Det er selve kardinalsynden. Som Jesus sa,
"den som ikke tror er allerede dømt". Det er én av dybdene i ordet
arvesynd.

Det er slik jeg også har forstått "arvesynd", Lance.

wbrochs - 10-10-2008 kl 23:28

Sitat:
Opprinnelig postet av Apollyon
Siden det siteres 1mos 8:21 så er vell spørsmålet om man er født med arvesynden eller om den først kommer når man blir ungdom. Dette er vell fordi man lurer på om barn går fortapt om de dør?
Vet ikke hvilke vers som er sitert i en annen tråd, men her er to andre.

Sal 51,7 "Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd."
Rom 3,23 "alle har syndet og står uten ære for Gud."
1 Kor 15,22 "For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus."

Ut fra disse versene ser det i det minste ut som at man har synd før man blir ungdom.
Har ikke satt meg særlig inn i arvesynden men.

Du er nok inne på noe her. Man må ikke nødvendigvis ha gjort en egen synd for å ha arvesynd. Det ligger i ordet, at synd er noe man "ARVER". Det vil si at man FØDES MED arvesynden. ARVESYNDEN viser altså ikke til ens egne synder, men til konsekvensen av forfedrenes synd.

[Redigert den 10-10-2008 av wbrochs]

Apollyon - 11-10-2008 kl 22:27

Vil ikke si at arvesynd er et resultat av forfedrenes synd, som en "oppsamling" av synder, men Adams synd(var vell kanskje Eva som bet, men Adam var jo med henne...)

PeterDJ - 12-11-2008 kl 23:38

var Abraham i natur en synder, men ble frelst likevel pga sin tro?

og hva er den gode og den onde sæd oppi dette?

TheaLinnea - 13-11-2008 kl 16:34

Bibelen sier om skapelsen av de to første menneskene: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mosebok 1: 27) Dette betyr ikke at menneskene ble skapt slik at de lignet på Gud utseendemessig, fysisk sett, for «Gud er en Ånd». (Johannes 4: 24) Det betyr i stedet at menneskene fikk egenskaper som gjenspeilte Guds egenskaper, og ble utstyrt med moralsk sans, en samvittighet. (Romerne 2: 14, 15) De fikk en fri vilje; de var i stand til å vurdere en sak og bestemme seg for hva de skulle gjøre.
Men våre første forfedre ble ikke overlatt til seg selv. De fikk veiledning og ble advart om følgene av å handle galt. (1. Mosebok 2: 17) Ut fra dette kan vi trekke den slutning at da Adam stod overfor en moralsk avgjørelse, så valgte han å gjøre det som han mente var hensiktsmessig eller fordelaktig. Da hans kone handlet galt, gjorde han som henne i stedet for å ta i betraktning sitt forhold til Skaperen og de langsiktige konsekvensene av det han gjorde. Etterpå prøvde han også å legge skylden på Gud ved å si at Eva, som Han hadde gitt ham, forledet ham. — 1. Mosebok 3: 6, 12; 1. Timoteus 2: 14.
Vi kan lære noe av den måten Gud reagerte på da Adam og Eva syndet. Han prøvde ikke å korrigere en eller annen «konstruksjonsfeil» i genene deres. Han lot dem i stedet få erfare de konsekvensene som han sa at deres handlinger ville få, noe som med tiden førte til at de døde. (1. Mosebok 3: 17—19) Dette som skjedde tidlig i historien, kaster mye lys over menneskets atferd.

Roten til menneskenes problemer
Som vi har sett, begynte menneskenes problemer da de to første menneskene syndet. Hva førte syndefallet til? Adams etterkommere er naturligvis ikke ansvarlig for Adams synd, men de er alle født med arvesynd; de er ufullkomne, og de dør. Bibelen forklarer: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.
Det at vi er ufullkomne, gjør at vi har et dårlig utgangspunkt. Men det fritar oss ikke for alt moralsk ansvar. Bibelen viser at de som blir godkjent av Gud, er de som tror på den foranstaltning han har truffet for at vi skal få leve, og innretter sitt liv etter hans normer. Den foranstaltning Gud i sin kjærlighet, godhet og barmhjertighet har truffet, er å gjenløse menneskene, på en måte kjøpe tilbake det Adam mistet. Det har han gjort ved hjelp av sin fullkomne Sønns, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. Jesus sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli fortapt, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16; 1. Korinter 15: 21, 22.
Apostelen Paulus gav uttrykk for hvor takknemlig han var for dette. Han utbrøt: «Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Romerne 7: 24, 25) Paulus visste at hvis han gav etter for synden på grunn av svakhet, kunne han be om Guds tilgivelse på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer.
Som i det første århundre er det mange i vår tid som har levd et liv som har vært i strid med Bibelens prinsipper (inkl.meg selv), eller som har syntes at situasjonen deres har sett håpløs ut, men som har fått nøyaktig kunnskap om Bibelens sannhet og har foretatt de nødvendige forandringer i sitt liv, slik at de har fått erfare Guds velsignelse. Det har ikke vært lett for dem å foreta forandringer, og mange av dem må fremdeles slite med skadelige eller urette tilbøyeligheter. Men med Guds hjelp klarer de å bevare sin ulastelighet og å finne glede i å tjene ham. (Filipperne 4: 13).

Vi er ansvarlig for det vi gjør
Det nytter ikke å legge hele skylden for vår atferd på genene våre. Det vil ikke hjelpe oss til å løse eller overvinne problemene våre. Som Psychology Today sier, kan det være at en slik holdning i stedet «lærer oss å bli hjelpeløse, men en slik hjelpeløshet er en av grunnårsakene til mange av våre problemer. Det ser ut til at dette har ført til flere problemer i stedet for å fjerne en del av problemene».
Det er sant at vi må kjempe mot mektige krefter som virker i feil retning, for eksempel våre egne, syndige tilbøyeligheter og Satans forsøk på å hindre oss i å lyde Gud. (1. Peter 5: 8) Det er sant at genene våre kan påvirke oss på en eller annen måte. Men vi er så avgjort ikke hjelpeløse. De kristne har mektige allierte — Gud, Jesus Kristus, Guds hellige ånd, hans Ord, Bibelen, og den kristne menighet. — 1. Timoteus 6: 11, 12; 1. Johannes 2: 1.
Før israelittene gikk inn i det lovte land, minnet Moses dem om det ansvar de hadde overfor Gud: «Jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom, ved å elske din Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde deg til ham.» (5. Mosebok 30: 19, 20) Det er på samme måte i dag. Alle ansvarlige mennesker må treffe en personlig avgjørelse med hensyn til det å tjene Gud og innfri hans krav. — Galaterne 6: 7, 8.

PeterDJ - 13-11-2008 kl 19:50

var Abraham, Job, Noah, Jakob, Isak, født i en syndig natur, men ble frelst av tro, eller var det deres egne gjerninger som frelste dem?

om verdens barn er den ondes sæd, og de kristne er den gode sæd, var Abraham, Jakob, Isak osv da frelst av nåde, altså en del av den gode sæd?

Jesus sa jo: Abraham så dagen og han frydet seg.