Opprinnelig postet av TheaLinnea
Sitat: | Opprinnelig postet av wbrochs
Sitat: | Opprinnelig postet av Jon
Sitat: | Opprinnelig postet av IHSSubstantivet kolasis brukes i Matt. 25:46 om evig straff. Uttrykket kolasin aionion, evig straff,
står i dette vers som antitese til zoen aionion, evig liv, begge deler taler om en evigvarende tilstand. Det ville være uhyre søkt å la det
ene uttryket bety "endelig" straff, når det andre står for "uendelig" liv. |
Samtidig er det litt søkt at mennesker som ikke har uendelig liv, likevel for skal straffes uendelig. Uendelig er evig, og du mener altså at de som er
i helvete har evig liv?
[Redigert den 20-9-2008 av Jon] |
Et godt spørsmål, Jon! |
Hvem kjenner sannheten om hva som skjer når vi dør? Det er bare Gud som kan gi slike opplysninger, og han har gjort det i sitt skrevne Ord, Bibelen.
Bibelen sier: «Som [dyrene] dør, så dør [menneskene]; og de har alle én ånd . . . Alle går til ett sted. De er alle blitt til av støvet, og de vender
alle tilbake til støvet.» (Forkynneren 3: 19, 20) Det sies ikke noe her om et brennende helvete. Menneskene vender tilbake til støvet — til
ikke-eksistens — når de dør.
For å bli pint må et menneske være ved bevissthet. Er de døde ved bevissthet? Nei. «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, og
de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» (Forkynneren 9: 5) Det er umulig for de døde, som «vet slett ingen ting», å gjennomgå et
helvetes pinsler.
Noen mener at helveteslæren kan være nyttig, enten den er sann eller ikke. Hvorfor? De sier at den virker avskrekkende, at den får folk til å avholde
seg fra å gjøre gale ting. Er det riktig? Blir det begått færre forbrytelser der hvor folk tror på et helvete, enn andre steder? Så visst ikke. Dette
er i virkeligheten en skadelig lære. Vil en som tror at Gud piner mennesker, betrakte tortur som noe avskyelig? Hvorfor skulle han det? De som tror på
en grusom gud, blir ofte selv grusomme.
Uansett hvordan et fornuftig menneske ser på dette, kan han ikke gå med på at det må finnes et helvete, hvor folk pines. Det strider mot all sunn
fornuft. Det er i strid med menneskets natur. Og noe som er enda viktigere, er at Guds Ord ikke sier at det finnes noe slikt sted. Når et menneske
dør, «vender [han] tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne». — Salme 146: 4.
Betyr dette at vi ikke blir straffet for våre synder? Nei. Vår hellige Gud straffer syndere, men han torturerer dem ikke. Og når syndere angrer,
tilgir han dem. Hva er straffen for synd? Bibelen svarer direkte på det: «Den lønn synden betaler, er døden.» (Romerne 6: 23) Livet er en gave fra
Gud. Når vi synder, har vi ikke lenger gjort oss fortjent til den gaven, og vi dør.
Du spør kanskje: «Hvordan kan det være rettferdig? Alle dør jo!» Det kommer av at vi alle er syndere. Det er i virkeligheten ingen av oss som
fortjener å leve. «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde
syndet.» — Romerne 5: 12.
Nå tenker du kanskje: «Hvis vi alle synder og derfor dør, hvorfor skal vi da prøve å være så rettskafne? Det ser jo ut til at Gud behandler de onde på
samme måte som dem som prøver å tjene ham.» Men slik er det ikke. Selv om vi alle er syndere, tilgir Gud dem som angrer oppriktig og prøver å forandre
seg. Han lønner de anstrengelsene vi gjør oss for å ’fornye vårt sinn’ og gjøre det som er godt. (Romerne 12: 2) Disse sannhetene danner grunnlaget
for et strålende håp.
Når vi dør, slutter vi å eksistere. Men det betyr ikke at alt håp er ute. Den trofaste mannen Job visste at han ville komme til graven (Sjeol) når han
døde. Men hør hva han sa i en bønn til Gud: «Å, om du ville gjemme meg i Sjeol, om du ville holde meg skjult til din vrede vender om, om du ville
sette en tidsfrist for meg og huske på meg! Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen? . . . Du skal rope, og jeg skal svare deg.» — Job 14:
13—15.
Job trodde at hvis han var trofast inntil døden, ville Gud huske ham og oppreise ham fra de døde. Alle Guds tjenere i gammel tid trodde på dette.
Jesus bekreftet dette håpet da han sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal . . . komme ut — de som har gjort gode ting, til en
livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» — Johannes 5: 28, 29. |