Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt,
fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre.
36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker
og fengsel. Noen ble steinet og pint, saget i stykker
eller drept med sverd.
Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød,
hadde det vondt og fikk hard medfart.
De var for gode for denne verden.
De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til
i huler og grotter.
Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro,
men de oppnådde ikke å få det som var lovt.
For Gud hadde for vår skyld noe bedre i tanke;
de skulle ikke nå fullendelsen uten oss. (...)
At dere må lide, det tjener til å oppdra dere;
for Gud behandler dere som barn.
Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?
Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner,
men uekte barn.
Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss,
og vi hadde respekt for dem.
Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er
åndenes Far, så vi kan vinne livet?
For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant
det for godt. Men han gjør det til vårt beste,
for at vi skal få del i hans hellighet.
All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg
enn til glede.
Men siden gir den fred og rettferd som frukt
hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Derfor, rett ut de slappe hender
og styrk de vaklende knær!
La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd,
men heller blir friskt igjen.
|