Overskriften lyder: “Når kommer Jesus igjen?”
Spørsmålet kunne vært stilt på en annen måte: “Hvem er Jesus?” Eller hva er tegnet på Jesu første komme?
Skriften sier nemlig at Jesu skikkelse første gang er av en slik karakter at ingen kjente ham. Matt.17.12, Joh.1.10,31,33, og hos Apg.13.27: For de
som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer, kjente ham ikke. Og da de dømte ham, oppfylte de profetiens ord, som blir opplest hver eneste sabbat.
Jeg synes det er litt rart at den kristne tro kan være så naiv at de ikke oppdager dette? Profetiens ord er på langt nær oppfylt, ergo er verken
Jesus kommet eller dratt ennå for vår del, men dette må sees i lys av Pred.1.9. Oppfyllelsen av profetiens ord betyr oppfyllelsen av hvert ord som
står skrevet om i Bibelen, og det har da vel aldri skjedd enda?
Luk.18.31: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Ved Jesu første komme bærer han ikke navnet Jesus, det får han først etter åtte dager er gått, Luk.2.21. Så slik sett kommer Menneskesønnen først, før
han får navnet Jesus som betegner “Den Hellige Ånd,” bevis på at dette medfører riktghet finner en hos Luk.12.10:
Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, han skal få forlatelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd (Jesus), skal ikke få forlatelse.
Her finner vi en klar indikasjon på at Menneskesønnen er før Den Hellige Ånds komme, jomfru Marias unnfangelse av Josef, Davids sønn, når han tar
henne til hustru, er det hun som bærer fram Den Hellige Ånd. (Matt.1.20) Det er Josef selv som er Jesus her - Davids sønn. Herrens engel benevner
Josef her som Davids sønn, som i vers 1 forteller at Jesus Messias er Davids sønn som igjen er Abrahams sønn.
Altså kommer Menneskesønnen før Jesus, Menneskesønnen representerer Jesus i sitt første komme, før han får navnet Jesus. Alt som står skrevet om
Menneskesønnen må altså først gå i oppfyllelse før Jesus kan bli født som hellig ånd, som vil si en ny skikkelse, han var nemlig ikke av denne vår
verden, men den som skal komme. Dette vil en finne omtalt under fortellinger om det nye og det gamle menneske.
Menneskesønnen, også omtalt under navnet Immanuel, vintreet og også forklart som et lite frø som skal spire å gro, er hos Jes.53.2 sammenlignet med en
kvist som skal skyte opp som et rotskudd av den tørre jord (ørkenen) Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et
utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.
Dette samstemmer med hva Jesus sier om seg selv: Jeg er det sanne vintre, Joh.15.1, dere er grenene, Joh.15.5. Og i Åp.22.16: Jeg, Jesus er Davids
rotskudd og ætt, den klare Morgenstjerne.
Morgenstjernen symboliserer solens oppgang i øst, fordi en stjerne er også det samme som en sol, som er et symbol på Jesu fødsel. Når solen står opp
om morgenen vil den alltid stå opp i øst.
Vintreet er forklart først som en kvist som ingen vil kjennes ved, og er brutt av fra sedertreet forklart ut fra Esek.17.3-4, kvisten ble så plantet
på et sted med mye vann. Den ble plantet som et piletre. (v 5) Det vokste hurtig opp og ble til et vintre. (v 6)
For at en skal kunne tro på Guds Ord (hele Bibelen) må en se på hva skriften faktisk forteller oss, og ikke begi oss på egne forklaringer om at Jesus
ble født, døde og stod opp igjen for snart to tusen år siden, det sier skriften ingenting om. Ikke engang byen Jeriko som Menneskesønnen drog ut fra
(Matt.20.28-29) eksisterte for to tusen år siden som by, den ble lagt i ruiner omkring 1325 f.v.t. I dag er den et ruinfelt kalt El Ariha.
Men skriften (Josv.6.26) forteller at den skal bygges opp igjen på nytt.
Så da får en heller ta utgangspunkt i Luk.21.kap. hvor en blir bedt om å se på lignelsen om fikentreet og alle de andre trær.
Skriften er så godt skrevet at den forklarer seg selv, og Hos.9.10 gir forklaring til akkurat fikentreet, og historien om de andre trær er å finne i
Dom.9.8-15.
Forklaring til trærne finnes hos Mark.8.24: Jeg ser mennesker, for jeg ser liksom trær gå omkring.
Trærne beskriver altså menneskene.
Vi må altså ennå vente både på Menneskesønnens og Jesu fødsel, og for Menneskesønnens del skulle han framstå ut fra rotskuddet av tørr jord, Jes.53.2,
som jo er Davids rotskudd - løven av Juda stamme, Åp.5.5
Den tørre jord handler om krig - Jer.48.6: Flykt, redd livet! Dere blir som en tørr busk i ørkenen!
Hos.9.16: Efra’im er slått ned. Deres rot er blitt tørr. Frukt skal de ikke bære. Om de så føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt.
Allerede i 3.M.26.31-33 profeteres der om byene og landet hvor helligdommene står, som skal legges øde. og deres land bli til en ørken, først når
dette skjer kan vi forvente at Menneskesønnen vil vise seg. Han skal oppstå fra dette landet som er blitt til tørr jord. Dvs. etter krigen.
I dette ligger svaret om når det skal skje, men dette er ikke annet enn det vi kaller Jesu første komme, for han var kjent før verdens grunnvoll (ham
selv) ble til (1.Pet.1.20)
For dette er bare begynnelsen på veene (Jesu fødsel) : Luk.21.28: Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning
stunder til. *
(* Jesus er beskrevet som en ætt; Gal.3.16, Åp.22.16 og ikke en person!)
Som det står i Luk.21.9: Når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme.
Dette stemmer godt overens med Hag.2.6: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
Dette betyr at dette gjentar seg minst to ganger, og den andre gang er det ikke Menneskesønnen som kommer, men Den Hellige Ånd. (Jesus)
(Gud skapte himmel og jord på 7 dager (Apokryfene; en uke av år) hvor hver dag for Herren er som tusen av år for oss, og Jesus fikk sitt navn da åtte
dager hadde gått, Luk.2.21)
Forkynnelsen av Guds ord skulle skje av Guds folk selv (Guds og Kristi prester under tusenårsriket, Åp.20.6, 5.10) og ikke av de som prediker Guds ord
i dag, men de som blir prester etter Melkisedeks vis til evig tid. (Heb.7.21)
1.Pet.2.9:
Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere
fra mørket til sitt underfulle lys.
Siste tegn var at Israel skulle bli en nasjon igjen og det skjedde i 1948.
Dette er jo korrekt, men det er allikevel bare halve sannheten, for Israel har aldri ligget øde som en ørken (se Jes.17.9) - tomme for folk, det har
bestandig bodd folkeraser der, derfor om dette ikke har hendt, så er det da å forstå som profetier for en videre fremtid.
Esek.38.8:
Når lang tid er gått, skal du bli mønstret. Ved årenes ende skal du komme til et land som er utfridd fra sverdet. Dets folk er samlet fra mange
folkeslag, oppe på Israels fjell, som stadig hadde ligget øde. (som en ørken) Men nå er de ført ut fra folkene, og de bor der trygt alle sammen.
Dette er neppe tilfelle i dagens Israel hvor frykt og uro hersker:
Jes.7.14: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn å gi ham navnet Immanuel.
15 Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode. 16 Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge
det gode, skal landet til de to kongene ”du gruer for”* ligge øde.
Vi kan jo øyeblikkelig slå fast at det pr. i dag ikke finnes noe land i verden som ligger øde, eller har ligget øde de siste to tusen år!
* Landene er beskrevet som Egypt (5.M.28.60) og Kaldea (Jer.22.25) som er de som ”du gruer for.” (Babels land - Jer.51.29 og Egypt Esek.29.9 og 12)
Beviselig har dette ikke skjedd ennå, mens prekene om Jesu lidelse og død og oppstandelse pågår for fullt i dagens samfunn, er dette bare store
omgåelser av hva Skriftene egentlig kan berette om.
Israel som nasjon er samlet på nytt, hvor mange ganger?
5.M.30.1-3:
Når velsignelsen og forbannelsen som er forelagt folket, og de tar dette til seg ute blant de folk som de er bortdrevet til, og de av hele sitt hjerte
og sjel omvender seg til Herren* og hører på hans røst, da skal Herren deres Gud gjøre ende på fangenskapet og miskunne seg over dem. Da skal han
”IGJEN” samle dem fra alle de folk som de hadde blitt spredt blant.
(* Dette på grunn av frafallet som først må komme.)
Det later ikke til at Israel kan få fred med det aller første om en skal tolke skriften på riktig måte. Vi må med spenning vente på Menneskesønnen og
hans første komme. |