Bror - 16-3-2008 kl 15:57
Adventistene møter stadig "motbør" vedrørende sin bærende doktrine omkring året 1844 og forsoningsdagens profeti/liturgi.
Hvordan kan adventister forkynne dette budskapet for verden dersom det ikke kan forkynnes på bibelsk grunn?
Her er et grundig arbeid av professor Fisel om temaet:
http://www.truthorfables.com/Blotting%20out%20Final%20revisi...
[Redigert den 16-3-2008 av Bror]
Ran av bilder med dyremotiv.
Bror - 20-10-2008 kl 17:15
I bladet Advent Nytt 09.2008 står det å lese på sidene undervisning side 17:
"En gang om året er den store soningsdagen, da presten gjør soning for helligdommen, for "å rense den for urenheten som israelittene har ført over den
med alle sine overtredelser og synder" (3 Mos 16,16).
Så fører han fram en annen bukk, legger hendene på hodet og overfører folkets synder på den. Etter denne symbolske handlingen sender han bukken ut i
ødemarken, og den bærer med seg alle deres synder (3Mos 16,22). Til Asasel.
Jødene oppfattet Asasel som den falne verdens engel, han som kristendommen forbinder med Satan. Problemet blir tatt bort fra folket, fra helligdommen,
og synden blir overført til Den onde, han som er ansvarlig."
Adventistenes fortolkning av syndebukken i 3Mos 16. er at når Jesus kommer tilbake skal de frelstes (botferdiges) synder legges på Satan.
Ja her får hjorden enda et drypp forførelse fra sine hyrder.
Det som er et talende bilde på Guds Lam som bærer bort verdens synd blir her fraranet sin trøstefulle betydning. Men ikke nok med det. Satan selv blir
dratt inn i de betydningfulle soningforbilder hvor han framstilles som syndebærer.
Slik blir et gripende bilde av Kristus som bar vår synd, tilsmusset på den groveste.
Vår skyld ble overført til ham, og han betalte prisen da hans blod ble utgytt på korset. Vår synd ble dømt og fordømt i hans hellige legeme. Den
første bukken ble slaktet. Deretter ble den levende bukken ført fram. Alle folkets synder og overtredelser ble lagt på den som en tung byrde. Den ble
ført langt ut i ørkenen og sluppet løs i villmarken. Den kunne aldri finne veien tilbake igjen der den kom fra. På grunnlaget av den første bukken som
ble slaktet, kunne den levende bukken ta bort alle folkets synder. På grunn av Kristi seirende død og oppstandelse kunne han ta våre synder så langt
bort fra oss som øst er fra vest. De er borte for alltid (Salm.103:12; Jes. 43:25; 44:22).
Den eneste forklaring eg finner på hvorfor adventistene holder fast ved en slik doktrine, er at den må være slik for å passe inn i andre doktriner som
er "merket med profetisk autoritet".
Commentary on "The Prophetic Gift"
Bror - 2-1-2009 kl 01:58
Adventistene begynner det nye året med å feste grepet om "historisk adventisme" og sin oppfatning av Ellen White som "profetiens ånd".
Mer om dette her:
http://biblestudiesforadventists.com/2009/quarter1/sabbathsc...
[Redigert den 2-1-2009 av Bror]