Hellige kaller jeg dem, og hellige holder jeg dem for å være, Guds kirke kaller jeg dem og mener jeg at de er - men jeg gjør det etter kjærlighetens
og ikke etter troens målestokk. For kjærligheten, som alltid tror det beste om enhver, som ikke er mistenksom, men alltid regner med og tror godt om
sin neste, den kaller enhver som er døpt for hellig. Og det er ingen skade skjedd om den skulle ta feil, for det hører til kjærlighetens vesen å la
seg bedra, utsatt som den er i forhold til alle og for alles bruk og misbruk, en felles tjener for gode, onde, trofaste, troløse, sannferdige og
bedragere. Troen derimot kaller ikke noen hellig med mindre han er erklært hellig ved en guddommelig dom, for det hører med til troens vesen at den
ikke lar seg bedra. Derfor, om vi alle burde holde hverandre for hellige etter kjærlighetens lov, så bør ingen erklæres hellig etter troens lov, som
om det skulle være en trosartikkel at den eller den er hellig.
Luther - Den trellbunde vilje s.172
|