Lexus - 2-1-2008 kl 17:41
På denne måten viser Bibelen oss hvordan den oppklarer seg selv, ordene i anførsel viser hvilke ord som jeg søker løsning på, unntatt “Guds ord “ som
er hovedretningslinjen. Ved å følge et TEMA kan en faktisk lese “den billedlige” forståelsen mer konkretisert.
Såkornet
“Såkornet” er “Guds ord” (Luk.8.11) Hvorfor skulle vi gå til grunne for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og vår jord for “brød!” Så skal vi
med vår jord være Faraos treller. Gi oss “såkorn”, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke legges øde. (1.m.47.19) Den som sår i sitt kjød, skal
høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden (Gal.6.8) Den som sår det gode kornet er Menneskesønnen.
(Matt.13.37) Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
(Jon.4.36)
(De som sår med gråt, skal høste med fryderop, Salm.126.5, les gjerne om folket til Moses, da de bare hadde "Manna" å spise-4.m.11.2-35)
Forskjell på såingen
Urett
Den som sår “urett“, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi. (Ord.22.8)
Da han så en som led urett, hjalp han ham. Han hevnet den som ble misshandlet, og slo egypteren i hjel. (Apg.7.24)
“De skammelige menn”: De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble
ryktemakere, baktalere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, uten naturlig
kjærlighet, ubarmhjertige. De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men
holder også med dem som gjør det. (Rom.1.29- 32)
Lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken. De myldrer på veien mot Sikem. Ja, skammelige ting har de gjort.
For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem har båret seg skammelig at - hun sa: Jeg vil gå i etter mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull
og lin olje og vin. (Hos.2.5) (Hos.6.9) Ditt horeliv og din vrinsking, din skammelige utukt ute på marken, ja dine styggedommer har jeg sett. Ve deg,
Jerusalem! Hvor lenge vil det ennå ikke vare før du er ren!
Kristi legeme
Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et “brød”, velsignet og brøt det, gav sine disipler og sa: Ta, et! Dette er “mitt legeme” (Matt.26.26) “Dere må da
skjønne at jeg ikke snakket til dere om brød! Men ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig!” (Matt.16.11) “Som er hykleri.” (Luk.12.1)
Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye fortæres av sorg, ja, også min sjel og “mitt legeme”. (Salm.31.10) For liksom “legemet” er ett
og har mange lemmer, men alle “legemets” lemmer er “ett legeme”, enda “de er mange”, slik er det også med Kristus. (1.Kor.12.12) For liksom “de mange”
kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også “ de mange” stå som “rettferdige” ved den enes lydighet. (Rom.5.19, For liksom
alle dør i Adam, slik skal alle bli levende i Kristus 1.Kor.15.22)
De rettferdige
Dette er historien om Noah og hans ætt.” Noah var en rettferdig mann“, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud. (1.m.6.9) Så sa Herren
til Noah: Gå inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet “rettferdig” for meg i denne slekt. (1.m.7.1) (Se også Job 1.k. for de
som har interesse for dette)
Den rettferdige som husbonde
For himmelens rike er likt en ”husbond” som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin “vingård”. (Matt.20.1) “Noah var jordbruker”, han
var den første som plantet en “vingård”. (1.m.9.20) Da min vrede strømmet over“, skjulte jeg mitt åsyn på deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet
forbarmet jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser. For “som Noahs flom er dette for meg“. Liksom jeg sverger at Noahs flom ikke mer skal gå over
jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg. (Jes..54.8-9)
Guds utsendte mann
For han som Gud har “utsendt” taler “Guds ord”. For Gud gir ikke Ånden etter mål. (Joh.3.34) En mann stod fram, “utsendt” av Gud, “hans navn var
Johannes.” * (Joh.1.6, *betyr Gud er nådig)
Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! Men; Jeg er “utsendt” foran ham. (Joh.3.28)
Tjeneste ved bordene
Den som er av Gud, hører “Guds ord”. Dere hører ikke, fordi dere er ikke av Gud. (Joh.8.47, de som begår urett)
Når loven har kalt den som “Guds ord” kom til, for guder - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig. (Joh.10.35) Og Herrens, hærskarenes “Guds ord” kom til
meg og det lød så: Fasten i den fjerde måneden (da Jerusalem ble inntatt) og i den femte og i den sjuende (se 7.5) og i den tiende måneden (da
Jerusalems beleiring begynte) skal bli til fryd og glede og til glade høytider for Judas hus. Elsk sannhet og fred! (Sak.8.18-19)
Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater “Guds ord” for å tjene ved “bordene” (Apg.6.2) For alle “bord” er
fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk. (Jes.28.8) Du dekker “bord” for meg like for mine fienders øyne.(Salm.23.5) Begge kongene har
ondt i sinne, de sitter ved samme “bord” og taler løgn. Men det skal ikke lykkes, for ennå dryger det med enden, den fastsatte tid er inne.
(Dan.11.27) La deres “bord” bli til en felle, til en snare for dem som er trygge! (Salm.69.23) Men dere som går bort fra Herren, som glemmer mitt
hellige berg, som dekker “bord” for Gad, og som fyller begeret med krydret vin for Meni, vil jeg overgi til sverdet. (Jes.65.11-12) Dere skal bli
mette ved mitt “bord” med ridehester og vognhester, med kjemper og alle slags krigsmenn, sier Herren Herren (Esek.39.20) Fire “bord” ved hver sidevegg
ved porten, til sammen åtte “bord.” På dem skulle de slakte. Det var fire “bord“ til brennoffer.(Esek.40.42)
De levittiske prester ved Herrens bord
Og Guds Ord
Men de levittiske prestene, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å ivareta i min helligdom, da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal
tre nær til meg for å tjene meg, og de skal stå fram for mitt åsyn og bære fram for meg fett og blod, sier Herren Herren. De skal gå inn i min
helligdom, de skal tre nær til “mitt bord” for å tjene meg, og de skal ta vare å det jeg vil ha ivaretatt. (Esek.44.15-16)
Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. (Salm.23.5) Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er
trangt. Og “ditt bord” skal være fullt av kostelige retter. (Job 36.16) “Din hustru er som et fruktbart vintre” der inne i ditt hus. “Dine barn er som
oljekvister rundt om ditt bord”
(Guds utvalgte folk) er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt. For de siste er en duft av død til død, for de
første en duft av liv til liv. Og hvem duger vel til dette?
For vi er ikke som mange andre, slike som forfalsker “Guds ord” for å tjene på det. Men i renhet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
(2.Kor.2.15-17)
For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere de første grunnleggende ting i “Guds ord”. Dere er blitt slike som tenger til melk (små
barn) ikke fast føde. (Heb.5.12)
Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst?
For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra
eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved “Guds Ord”, ut av vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble
oversvømt av vann. Men de himler og den jord som "nå" er, er ved det samme ord spart til “ilden”*. (2.Pet.3.4-7)
Se, "nå" er nådens tid, se, "nå" er frelsens dag! (2.Kor.6.2)
Så sier Herren: På den tid som behager meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for
folket, for at du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvedeler. (Jes.49.8)
Ild/Brann
“Den fjerde engel tømte sin skål ut på “solen”, og det ble den gitt å brenne menneskene med ild.” (Åp.16.8, * dyrets andre komme)
Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse hans skrem.
“Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild” (Luk.3.16)
“Han kalte dette stedet Tabera*, fordi Herrens ild hadde slått ned mellom dem.” (4.m.11.3,* betyr brann)
“Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? De ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater“.
(Matt.11.16) Da han gikk ut ved tredje time, så han andre stå ledige på “torget” (Matt.20.3) Ve dere fariseere! For dere elsker de fremste setene i
synagogene og vil gjerne at folk skal hilse dere på torget. Luk.11.43, og bli kalt "rabbi" av menneskene. (Matt.23.7- På Mose stol sitter de
skriftlærde og fariseerne- Matt.23.2 - de vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og bli kalt "rabbi" av mennesker)
Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste “gaver”, med dugg og med vann fra de store dyp der nede, med det ypperste
av det som “solen” fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver fram.(5.m.33.13-14)
“Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som “solen”, og hans klær ble hvite som lyset. (Matt.17.2) Og se , stjernen som de hadde sett
i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der “barnet” var. Og da de så stjernen, ble de over måte glade.
De (vismennene fra Østen) gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og det falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram
“gaver” til barnet: gull, røkelse og myrra. (Matt.2.9-11)
Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk! (1.Kor.14.1)
Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er “Guds Ord” (Åp.19.13)