ORDENSHISTORIEN TIL O.T.O.
O.T.O. var tidligere kjent under navnet Fraternitas Lucis Hermeticæ (Lysets Hermetiske Broderskap). I 1902 e.v. ble Ordenen reorganisert under navnet
Ordo Templi Orientis (den Orientalske Tempelridder Orden) av Ordenens Åndelige Far og grunnlegger Dr. Karl Kellner (se bilde til høyre), Br.
Theodor Reuss , Br. Frantz Hartman IX° I.P. og Br. Heincrich Klein IX° I.P.
Kellner hadde allerede 7 år tidligere, i 1895 e.v., kontaktet Reuss for å se om det var mulig å danne et Academia Masonica, det vil si et
frimurerakademi, med navnet ”Orientalischer Templer Ordens”. Dette akademiet skulle gi frimurere en mulighet til å studere doktrinene til Lysets
Hermetiske Broderskap, som blant annet inneholdt en nøkkel som Kellner mente han hadde oppdaget i løpet av sine reiser. Denne nøkkelen, påstod
Kellner, åpnet døren til sannheten bak både religionenes og frimureriets mysterier. I Ordenens første konstitusjon ble denne hemmeligheten omtalt som
det rene og ubesmittede Lysets hermetiske magi og omtales av flere av våre tidligere Overhoder som en praktisk hemmelighet, som kunne gjøre den som
innehadde den til Magiens Mester.
Uheldigvis ble det ikke noe av planene, siden Reuss på den tiden var opptatt med å gjenopplive Ordo Illuminatorium sammen med en viss Leopold Engel,
som Kellner ikke hadde noe videre til overs for. Planene om et frimurerakedemi ble derfor lagt på is på ubestemt tid, noe Kellner tydelig ble skuffet
over. Når Reuss i 1902 e.v. på grunn av uoverensstemmelse brøt med Engel, bestemte han seg derfor for å ta kontakt med Kellner og de ble enige om å
søke autorisasjon til å arbeide i frimurerritene til den Gamle og Primitive Memphis ritus, den Orientalske Mizraim ritus og den Swedenborgianske
ritus.
Dette ga dem et så komplett system av grader som det overhodet var mulig å skaffe til veie innen frimureriet og de dannet således grunnlaget for den
ytre sirkelen til Ordenen. Denne ytre sirkelen måtte medlemmene gå gjennom før de kunne bli invitert til den indre sirkelen, hvor det ble undervist i
nøkkelen til Kellner.
Reuss ble dermed i 1902 e.v. Ordenens første overhode, mens Kellner, blir posthumt på grunn av sitt arbeide for Ordenen, utnevnt til æresmedlem av X°
og forhenværende Nasjonal Generalstormester for Tyskland. I tillegg starter Reuss dette året å utgi et ordenstidskrift, som han kaller Oriflamme. Her
begynner han å skissere et ordenssystem hvor de ulike frimurerritene til den ytre sirkelen, blir delt opp i syv seksjoner eller grader. Frem til
publiseringen av konstitusjonen til Ordenen i 1906 e.v., blir denne syvdelingen utsatt for flere forandringer.
|