av channo
Det ER ikke alltid så lett å vite hva som er en profeti.
( . . . . )
går i en ganske liten pinsemenighet. Vi er noen få ivrige, og noen flere som ikke er så ivrige, for å si det sånn.
Vi har plundra for å opprettholde bønnemøtene . . .
også pga innflytelse fra troslære og okkultisme.
Ja, jeg setter IKKE nødvendigvis likhetstegn her, men det finnes likheter.
En gang . . . . hadde jeg forberedt meg og fått noe om at vanskeligheter kunne komme ....
og at det var viktig å huske på at vi måtte være ett og stå den onde imot, som jo splitter og hersker.
Dette presenterte jeg på bønnemøtet, og dette ble det bedt over,
og på slutten var det en som sa at vi nok hadde fått erfare at den profetiske Ånd hadde vært hos oss i kveld.
En tid gikk, og ting skjedde, og plutselig satt vi med en splittelse på bønnemøtene, i fanget.
Det ble selvfølgelig mye prat og mye bønn, og jeg ymtet forsiktig om at dette hadde Gud fortalt oss om
for en stund siden, men INGEN nikket gjenkjennende og anerkjente budskapet dengang
som en profeti fra Gud.
Man husket det rett og slett ikke, eller det "var ikke noe" osv.
Kan det være slik at "vi" ber om og søker det profetiske, kunnskapsord osv, men at vi rett og slett ikke SER det når det skjer?
Jeg har erfart at Gud er praktisk, og Han har skapt oss, og Han taler derfor til oss på menneskelig vis, og ikke nødvendigvis med "tordenrøst" og
brennende busker. Selv om det også skjer.
Det profetiske har vi nok i blant oss, men kanskje må vi øves i å se det rett og slett.
|