Apologetisk Forum

Er de Alexandrinske Bibeltekster brukenes som oversettelsesgrunnlag? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Kristnerd - 17-11-2007 kl 16:00

I en annen tråd skrev Viking som en bisetning:

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Det første en må få sortert ut er alle dårlige bibler. Alt som er oversatt av den Alexsandrinske tekst kunne ha vært kastet på bålet.


Hvorpå jeg svarte ganske overfladisk og med litt "Raske menn verdenshistorien på 5 minutter" stil:
Sitat:

Så i de tilfeller hvor egyptiske (alexandrinske) tekstfragmenter eksistere med eldre alder enn fragmenter funnet andre steder, så er det helt feil å se på disse når man oversetter? Hvis jeg ikke husker helt vanvittig feil (noe det er mulig jeg gjør siden det er en god stund siden jeg forsøkte å lese om disse ting), så er det blandt annet et større Jesaja fragment som ble funnet i Egypt, og som er eldre enn noen annen avskrift av den samme tekst.

Men denne er det forbudt å titte på?

(Blir i år 300 f.viking leste Bibler basert på de Alexandrinske skriftene hevet på bålet sammen med disse skrifter? eller finnes det frelse for noen av disse? Faktisk et ganske relevant spørsmål i debatten om Bibeloversettelser. Ende synes nemlig å hevde at f.eks. jeg blir fortapt siden jeg ikke har lest den opprinnelige 1600 tals gammelengelske King James.)

Forøvrig sto Alexandrinsk teologi på flere områder i motsetning til både Rom og Antiotika, som var to av den andre oldkirkelgie "læresentrum". Og de felleskirkelgie (oldkirkelige-økumeniske bekjennelser) som de fleste kirkesamfunn aksepterer, (men som riktignok blir tolket forskjellig), ble forenklet sagt til som kompromidokumenter mellom disse læresentra. På diverse kirkemøter. Foruten at de forskjellige læresentra sin særegne teologi kan forstås ut i fra speifikke vranglære spørsmål som oppsto lokalt. (Lokale utfordringer var anderledes i alexandria anne i rom. Når Rom så fikk tilgang på utalelser fra Alexandria protesterte de og mende alexandrineren bedrev vranglære fordi de misoppfattet innholdet da de manglet kontekst. Likeså Alexandrinerne i forhold til Antiokia osv. Men i kontekst kan utalelsene langt på vei forklares med at de hver for seg intar endel radikale ytterposisjoner i protest mot andre rene vranglærere som oppsto lokalt. På kirkemøtene forhandlet seg så fram til læreskrifter som man alle var enige om. Samt fordømte eventuelle vranglærere dersom det likevel viste seg at sådan var tilfelle.)

Hele opplegget med Rom og pavestyre, Georg den "store" og tullballeriet med Maria, avlat, munker, skjærsild osv kom en smule senere enn dette.

Selv om jeg her behandler historien ganske så overfladisk og forenklet, så synes jeg man må forenkle ytterligere mye, for ikke å si forvrenge, om man skal uten videre forkaste de alexandrinske skriftgrunnlag for bruk i Bibeloversettelser.


Når sant skal sies, Jeg har ikke så veldig god kjennskap til de forskjellige skriftruller i henholdsvis Vatikanet, Alexandria og Antiokia, eventuelt andre steder. Så all nyttig bakgrunnsinfor for å belyse hvorfor noen "grunntekster" er mere gyldige enn andre etterspørres herved :)

Viking - 17-11-2007 kl 19:49

Svaret ligger bl.a. i Johannes Åpenbaring 22:14 og 22:1-19.
Du kan selv sammenligne oversettelsene. Jeg syntes at det ugjør stor forskjell, nok til å foretrekke den ene foran den andre. Her hersker det ingen tvil.

Det er ikke bare her forskjellen er stor, to forskjellig bøker spør du meg.


Sitat:

Se på Esekiel 20:20
(78 oversettelsen)
20 Hold mine hviledager helllige! De skal være et tegn på pakten mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud".

KJV 1611
20 Hold Mine sabbater hellige, og de skal være et tegn mellom Meg og dere, så dere kan vite at Jeg er Herren deres Gud"




Det er stor forskjell på helligdager og sabatter. Det er likeså kjempeforskjell på "....et tegn mellom Meg og dere....."
og "....pakten mellom meg og dere....".

Tenk litt over disse versene og les gjerne litt i Esekiel rundt kapittel 20, det er ting som vil skje oss snart.

Det er ikke lenger snakk om tilfeldige feil, vi blir systematisk forført.
.

Lionheart - 17-11-2007 kl 20:43

Så GT annullerer romerne 14 nå da?

Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. 2 Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. 3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. 4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.
5 Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn. 6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud. 7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. 9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. 10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, 11 for det står skrevet:
Så sant jeg lever, sier Herren,
for meg skal hvert kne bøye seg,
og hver tunge skal lovprise Gud.
12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap *for Gud†.

eller:

Kol 2:

La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus.


At det er forførelse i verden er ingenting å undre seg over. Kristus sa "Se, Jeg har fortalt dere det på forhånd!" Ingen overraskelse her. Men om sabbat vs hviledag er en del av denne forførelse tviler jeg sterkt på.

Viking - 17-11-2007 kl 21:30

Sitat:
Opprinnelig postet av Lionheart
Så GT annullerer romerne 14 nå da?

Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. 2 Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. 3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. 4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.
5 Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn. 6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud. 7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. 9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. 10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, 11 for det står skrevet:
Så sant jeg lever, sier Herren,
for meg skal hvert kne bøye seg,
og hver tunge skal lovprise Gud.
12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap *for Gud†.

eller:

Kol 2:

La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus.


At det er forførelse i verden er ingenting å undre seg over. Kristus sa "Se, Jeg har fortalt dere det på forhånd!" Ingen overraskelse her. Men om sabbat vs hviledag er en del av denne forførelse tviler jeg sterkt på.


Guds sabbat står fast til evig tid, det samme gjør budene.
Det finnes ingen makt(er) mellom himmel og jord som kan rokke ved Guds ord.

Tror du virkelig at Paulus ville sette seg over Gud ord, nei det er da sikkert at han ikke ville.
.

Kristnerd - 18-11-2007 kl 04:06

Prøvde å lage en debatt om skriftgrunnlaget til forskjellige bibeloversttelser, og da kanskje spesielt om hvorfor textene som ble lagret i Alexandria angivelig ikke er gyldige som grunnlag for oversettelse i dag.
Så om det er mulig å be om at det IKKE blir en debatt om sabbaten?

Og til Vikings første svar: Jeg ser det er en forskjell, dog, jeg ser ikke at den er så graverende som du påstår.

Klart, den er graverende dersom man først har det syn på sabbaten som du har. Men man bør, som du selv har antydet, ikke la egne teologiske syn begrunne Bibeloversettelsen. Men heller søke å få en mest mulig korekt oversettelse og så prøve sine teologiske syn på denne. For dersom oversettelsens troverdighet i forhold til de oppfatninger man har fra før er avgjørende. Ja så vil man jo dersom man er Jehovas vitne, altid kunne hevde at deres oversettelse er mest korekt. For det er jo den eneste som stemmer med sine teologiske oppfatninger. Det blir en veldig bakvendt og ugyldig måte å avgjøre tekstgrunnlaget på.

Så, om du for en liten stund legger av deg det teologisk syn du har på sabbater, og ser teksten slik den står. Er det en graverende forskjell? Er det en vesentlig betydningsfeil i "sabbater" i flertall, og "helligdager" ? altså, hvorfor er det feil å oversette flertallsformen "sabbater" til "helligdager" ?

Videre. Hvordan vet du at den tekst som ligger til grunn for KJM og som der har blitt valgt å oversette til "sabbater" er mere korekt enn den tekst som ligger til grunn for 78?

Og er det tenkelig at dersom det er en feil på dette punkt i 78 oversettelsen, at det angår oversettelsesmetode, mere enn det angår tekstgrunnlaget?

Jeg kan ærlig talt ikke se at det du har lagt fram så langt er noe gyldig argument for å forkaste alexandria tekstene.

Kristnerd - 18-11-2007 kl 04:20

Hm, la meg omformulere noe som kanskje ble litt klønete.

Jeg mener altså:

Det er FEIL å argumentere "denne teksten er den beste fordi den stemmer med mine teologiske standpunkt". (Så vidt jeg ser er det slik Viking argumenterte i sitt første innlegg).
Derimot er spørsmålet: 1) Hvilket skriftgrunnlag er riktigst/best. (Og altså dermed, HVA er det som gjør at Alexandriatekstene ikke er egnet som oversttelsesgrunnlag). og 2) Hva er den beste oversettelsesmetoden.

Hva punkt 2 angår er jeg selv tilhenger av den korkordante metode, som er brukt ved arbeidet med KJV. framfor den idiomatiske metode som er brukt ved NO78.

Men nettopp fordi det er brukt forskjellige metoder, så er det godt tenkelig at såkalte feil i 78 oversettelsen skyldes oversettelsesmetode og IKKE skriftgrunnlaget. Dermed er også slike argumenter svake i forhold til å bevise hvorfor Alexandriatekstene ikke er egnet.

Da trur jeg problemstillingen skulle være litt klarere. Og jeg ser fram til argumentene :)

Viking - 19-11-2007 kl 01:04

En liten oppklarende runde:


Sitat:

Den Byzantiske Teksten

Dette er da den originale teksten.
Denne grunnteksten er den tekst-form som ble autorisert i den greske kirken, hvor den har vært i bruk uavbrutt siden kristendommens begynnelse. Den er blitt kalt "Riks-teksten". Den er også kalt "Textus Receptus - Den overleverte teksten". Den ble i århundrer betraktet som den eneste anerkjente/godkjente teksten av det Nye Testamentet i kirkene i Europa og Asia.

Den byzantiske teksten er også kalt for "Majoritets-teksten", da over 90% av alle håndskrifter samstemmer med den. Kjente bibelutgaver fra denne teksten er f.eks. Luthers bibel til tysk på 1500-tallet og King James bibelen av 1611.

Den Alexandriske Teksten

Den alexandriske teksten er også kalt den egyptiske teksten, og er den teksten som hadde høyest anerkjennelse i Egypt, hvor den ble skrevet ned av katolske prester. Denne teksten støttes videre av andre katolske tekster som f.eks. Vatikanus, Sinaiticus og Vulgata.
Den alexandriske teksten er ikke noe annet enn en forfalskning av den originale byzantiske teksten. Disse katolske prestene har strøket litt, og lagt til litt både her og der. Det er helt uforståelig at noen våger å forfalske Skriften, når Bibelen selv kommer med så sterke advarsler mot å trekke noe fra eller legge noe til.

Den alexandriske tekstfamilien, heretter kalt "Alex", innbefatter alle tekstene som tilhører den alexandriske gruppen. Og disse har gått meget grundig til verks i sin streben etter å forfalske NT. Det er tale om mange tusen avvik.


Kristnerd - 19-11-2007 kl 01:24

Ah ;) nå nermver vi oss saken her :D

Viking - 19-11-2007 kl 12:34

Du ville vel ha et slik svar?:


Sitat:

Bibeloversettelse
Hvordan Bibelen oversettes får selvfølgelig konsekvenser for vår tro. Vi kan lett tenke oss hvordan feil oversettelser vil kunne skape feil lære. Derfor vil det alltid være viktig hvilke tanker som ligger til grunn for arbeidet med bibeloversettelsen. Vi ser også hvordan dybdene, rikdommene og detaljene er avhengig av dyktige oversettere som søker å få med hele Guds Ord inn i oversettelsen.

I dag har vi to hovedretninger i oversettelsesarbeidet:

Konkordant oversettelse.
Idiomatisk oversettelse


Det er ikke likegyldig hvilke prinsipper man arbeidet etter. Hovedtanken innenfor den idiomatiske tolkningstradisjonen er at å oversette er å tolke. I Norge er denne tradisjonen representert gjennom Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978, en oversettelse som ble møtt med sterk kritikk fra bibeltro miljøer i Norge da den kom ut. Grunnlaget for Norsk Bibels oversettelse av 1988 er nettopp at man mener Bibelselskapet forlot en tradisjon som går helt tilbake til de første oversettelsene av Bibelen.

Poenget med den idiomatiske oversettelsestanken er at man ikke uten videre kan oversette ord for ord det som står i grunnteksten. Man må oversette meningen bakenfor ordene. Hva mente forfatterne da de skrev dette? Det er grunnspørsmålet som oversetterne stiller seg. I enkelte tilfeller vil det være meningsløst å oversette ord for ord.

Hovedstrømmen i oversettelsestradisjonen helt fra kirkens første tid har vært å følge det vi kaller den konkordante oversettelsesmetode. I Norge er den delvis representert gjennom 1930-oversettelsen fra Det Norske Bibelselskap, Norsk Bibel fra 1988 og Bibelforlagets oversettelse som kom i 1997 (Den Norske King James Bibelen).

Grunntanken for denne oversettelsestradisjonen er at man ønsker å ligge så nær opp til grunntekstens struktur og uttrykksmåter som mulig. Begrunnelsen for denne forsiktigheten er utvilsomt troen på at Bibelen ikke bare inneholder Guds Ord, men at det faktisk er Guds ord, og at det dermed må gjengis og formidles så nøyaktig som mulig (Matt 5:18, Rom 5:3, Åp 22:18-19). Oversettelsesarbeidet må derfor være å gjengi så nøyaktig som mulig det som står i grunnteksten.

Mens den idiomatiske metoden søker innholdet i teksten, ønsker den konkordante oversetteren å gjengi teksten så nøyaktig som mulig.

De som har oversatt Ordet gjennom generasjoner har bestrebet seg på å gjøre en så nøyaktig oversettelse som mulig i forhold til utgangspunktet, de første tekstene. Dette i fordi de hadde en sterk og urokkelig oppfatning av Ordet som et direkte ord fra Gud.

Vi skal se på noen forskjellige eksempler av tilgjengelige oversettelser. I denne omgang får vi se på vers som omhandler Jesus Kristus.
SALME 22:32

Konkordant oversettelse: «De skal komme å kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.» NB88

Idiomatisk oversettelse: «Til nye ætteledd skal de fortelle at han grep inn til frelse.» DNB78.
Dette er et meget godt eksempel fordi her har den konkordante oversettelsen beholdt uttrykkene som finnes i det hebraiske tekstmateriale, mens ingen av de hebraiske ordene er brukt i den idiomatiske oversettelsen. Resultatet av den siste varianten er en oppbyggelig tekst - men ikke en oversettelse.
Jeg vil nå nevne fire grunner til at jeg mener den konkordante oversettelsen, altså Norsk Bibel og Bibelforlaget, er de beste:
Den beholder verbene "komme" og "kunngjøre", som er sterkere og faktisk noe annet enn bare "fortelle". Det er langt mer aktivt.
Den har også beholdt begrepet "hans rettferdighet", og får dermed presisert at frelsen har med Guds rettferdighet å gjøre. Rettferdiggjørelsen eller Guds nåde kommer fram i teksten.
"Det folk som blir født" er en meget god oversettelse og er adskillig dypere enn "til nye ætteledd". Her får man nemlig med seg det profetiske innholdet. Det er et nytt folk som skal oppstå når Kristus, som Salme 22 egentlig handler om, kommer. Det er dette lys NT kaster over denne salmen og det kan vi ikke være uten.
Til slutt vil jeg nevne uttrykket "at han har gjort det" eller som man like gjerne kunne ha oversatt det: at han har fullbragt det. Vi ser en klar paralell til NT og Jesu verk for oss på korset.
Vi ser altså hvordan den idiomatiske oversettelsen helt mister den profetiske siden av verset. Selv om hensikten var god, å formidle teksten på en lettfattelig måte, har man mistet sentrale sider ved dette verset.
Et annet slikt vers er ORDSPRÅKENE 8:22
Konkordant oversettelse: «Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei.» BF97.

Idiomatisk oversettelse: «Jeg var det første som Herren frembragte.» DNB78
Dette verset har forårsaket mange store teologiske diskusjoner gjennom tidene og det har vært et av Jehovas Vitners kjernevers - slik den idiomatiske oversettelsen gjengir det. Jehovas Vitner oversetter verset på følgende måte: «Jehova selv frambragte meg som sin veis begynnelse.» NVO96.

Det er imidlertid språklig klart at ord som "skapte" eller "frembragte" ikke dekker det hebraiske uttrykket som er brukt. En direkte oversettelse viser at visdommen (som det her er tale om) faktisk er uskapt og i dypeste forstand et uttrykk for Kristus.
Jeg tror jeg har klart å uttrykke ganske tydelig hvor viktig det er å velge rett bibeloversettelse, eller kanskje enda viktigere at man oversetter korrekt.

Det har gjennom tidene vært mange og alvorlige angrep på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. Noen av disse angrepene har slått rot i kristenfolket i perioder. Men vi ser samtidig hvordan Den Hellige Ånd våker over Ordet. Etter 100 år med liberale metoder i oversettelsesarbeidet i Norge, har vi igjen fått en Bibel i tråd med den grunnteksten som ligger til grunn for de første kristne bibler.

Men det vil fortsatt komme store og sterke angrep på Bibelen og på den argumentasjon dere finner i dette heftet. For noe av Djevelens hovedtema er nettopp å stille spørsmål ved Guds ord. Det startet i hagen, hvor han sa til Eva "Har Gud virkelig sagt?" Han stiller spørsmål ved det Gud har sagt for å føre oss bort fra sannheten. Dette er jo også gjennomgangstema i liberalteologien. Kan Gud virkelig ha sagt det slik det står i Bibelen? Mente han ikke noe annet?

Bibelen lærer oss at Jesus og Ordet faktisk er så ett at Johannes Evangelium kaller Jesus for «Ordet». Og vi møter faktisk Jesus Kristus, verdens frelser, gjennom Ordet.



Jeg har ikke hode til slikt, men fyren som har skrevet det ser ut til å ha peiling.

http://www.evigliv.com/Bibelstudier/Hva_er_Bibelen.htm#Tolkn...

Du får noen mer personlige meninger om litt. Dette må leses. Som du forstår så er jeg ikke akkurat MF broiler. :smug:

Jeg kan absolutt anbefale at dere leser mer av denne fyren.

.

[Redigert den 19-11-2007 av Viking]

Kristnerd - 19-11-2007 kl 17:22

Hm. Jeg må vite hva en MF broiler er før jeg kan avgjøre om du er en MF broiler eller ikke :P

Og om det var et slikt svar jeg ønsket? Vell, jeg ønsket meg svar som kunne belyse spørsmålet om Alexandria tekstene jeg ;) Og det har du jo gitt. Skjønt... Det siste sitatet ditt handlet om oversettelses METODER, ikke om HVILKE SKRIFTSAMLINGER man benytter.

Men ;) jeg skal ikke flisespikke for mye. Etter å ha fulgt linken din så ser jeg at det lengre ned i artikkelen er en hel rekke relevante ting ang valg av grunntekst.

Dette står under overskriftene:

- Flere grunntekster?

- Kampen om grunnteksten

- En ny Bibel

- Gode og dårlige manuskripter

Jeg skal lese dette i ro og mak når jeg har bedre tid :) Nå er jeg på vei ut dørene her :)

Ellers, du sier "Jeg kan absolutt anbefale at dere leser mer av denne fyren." Og denne fyren er altså Ulf Magne Løvdal.

Han er pastor i Lista misjonsmenighet og har forøvrig også en brukerkonto her i forumet. Det var han som startet tråden En ny Bibel, om den nye revideringen av 78 oversettelsen. NTR05 (Nye-testamentet-revidert, 2005) kom i 2005. Revideringen av gamle testamentet mener jeg å ha hørt skal være ferdig i løpet av 2008.

Ulf Magne er en aktiv nettskribent så bloggen hans
kan man jo gjerne stikke innom :)

Forøvrig. Jeg er jo altid så kildekritisk må vite :)
http://www.evigliv.com/ er en side jeg har lest litt på tidligere. Det står mye bra der. (Blant annet det som er lagt ut av Ulf Magne sine tekster.) De har mange artikler etc. fra forskjellige forfattere. Siden er så bra at jeg vurderte sterkt og linke til dem selv fra min-aldri-oppdaterte-www.nåde.net ;) Men det var noe som gjorde at jeg valgte å ikke linke til dem. Årsaken finner du her: http://evigliv.com/Profetisk%20Tid/index.htm - De forfatterere og den type forkynnelse som dominerer denne delen av nettstedet er nettopp den type forkynnelse som er årsaken til at Apologetisk verksted ble opprettet. Denne typen profeti og åndeforkynnelse som her finnes er grovt forførende og skadlig. Selv om det blir en avsporing fra temaet i denne tråden ville jeg ta med dette. Jeg kan ikke anbefale denne delen av evigliv.com sine nettsteder. (Det tror jeg heller ikke du Viking gjør kjenner jeg deg rett når det kommer til de tema som behandles på denne delen. Så det er ikke ment personlig til deg). Resten av nettstedet derimot kan du godt lese, men en porsjon sunn fornuft er jo tillatt der også. ;)

Ok, det var avsporingen. Så tilbake til tema. Som sagt, jeg skal lese igjennom den linkede teksten av Ulf Magne, og fordype meg spesielt i de avsnitt som omhandler de forskjellige grunntekstene som eksisterer.

Takk for linken Viking, den dukket nemlig ikke opp i mine forsøk på å google på temaet, og jeg hadde heller ikke funnet den ved mine tidligere besøk på evigliv.com , så tusen takk for linken :)

k-mann - 20-11-2007 kl 01:10

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Svaret ligger bl.a. i Johannes Åpenbaring 22:14 og 22:1-19.
Du kan selv sammenligne oversettelsene. Jeg syntes at det ugjør stor forskjell, nok til å foretrekke den ene foran den andre. Her hersker det ingen tvil.

Det er ikke bare her forskjellen er stor, to forskjellig bøker spør du meg.

Sitat:

Se på Esekiel 20:20
(78 oversettelsen)
20 Hold mine hviledager helllige! De skal være et tegn på pakten mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud".

KJV 1611
20 Hold Mine sabbater hellige, og de skal være et tegn mellom Meg og dere, så dere kan vite at Jeg er Herren deres Gud"




Det er stor forskjell på helligdager og sabatter. Det er likeså kjempeforskjell på "....et tegn mellom Meg og dere....."
og "....pakten mellom meg og dere....".

Tenk litt over disse versene og les gjerne litt i Esekiel rundt kapittel 20, det er ting som vil skje oss snart.

Det er ikke lenger snakk om tilfeldige feil, vi blir systematisk forført.
.


Dette byrjar å bli gammalt, Viking. Du kan ikkje bedømme ved å samanlikna omsetjingar. Det du då ender opp med er ikkje sanninga, men det du sjølv liker.

Viking - 20-11-2007 kl 17:01

Det var en merkelig måte å se det på K-mann.

.

Kristnerd - 21-11-2007 kl 16:48

Hm. Løvdal hadde noen klare synspunkt i den artikkelen ja. Argumenterte godt gjorde han også.

Viking - 12-1-2008 kl 11:51

En liten film som forteller litt om hvorfor bibelen ble som den ble, og hvorfor forskjellene er så store.

http://www.youtube.com/watch?v=yEXNXT8mhpY&feature=relat...

Den er ikke akkurat dkk vennlig:smug:.

.

[Redigert den 12-1-2008 av Viking]

Viking - 29-1-2008 kl 16:33

http://www.eliyah.com/lexicon.html

Kan være en nyttig link for enkelte.