Opprinnelig av Lance
Men, hvem er Skjøgens døtre?
Hvem er det Skjøgen er mor til ....
Det skal vel nesten ikke forundre oss at en av
skjøge-kirkens døtre må være "Kirken den Ludherske" ?
Aber ernstlich, alvorlig gesnakkt broder Luther:
Du satte deg imot at noen skulle "ta navn" etter deg.
"Navne-retninger" er jo så uttrykkelig forbudt i
1. Korintier.
"Er dere kanskje døpt til munken Luthers navn?"
Men de gjorde med navnet ditt som med kobberslangen,
Nehushtan (2 Kg 18) - den hadde jo også i sin tid
vært virkekraftig - men folket tok den til samlings-
merke og kraftfokus på en umoden, hedensk måte.
Kanskje ville de bare tegne abonnement på fremgang
velsignelse og harmoni, så det bare ble til å
"ta imot betjening" -
mens det personlige disippelskap bare var for høyst
spesielt interesserte.
En kultisk institusjonalisering.
Slik keiser Konstantin til sist klarte å gjøre med
den organiserte religion --
Etter at hans forgjengere hadde rensket apparatet for
'vekkelses-troende',
lot det seg gjøre å autorisere troen på offentlig
apparat for fremgang og harmoni, karriere og kirke-
kaffe, kompetent "betjening" og offentlig autoritært
monopol.
Da dette var godt nok overgrodd med tjeneste-hierarki,
hadde vi munkeverket løs, embets-pyramiden,
leiehyrdene som røkter seg selv og kler seg med ulla.
Ikke dårlig at du Martin hadde mot til å foreslå å
reparere hele dette Babylon. Men apparatet måtte jo
se det som en freidig, farlig utfordring.
Leste du ikke at Babylon ikke kunne la seg reparere?
Så kanskje skulle du ha hørt enda mer på de bannlyste
baptist-lederne, som satte seg i livsfare gjennom å
møte deg og drøfte åndssituasjonen, i en rekke år før
du slo opp plakaten din på kirkedøra.
De listige kirkepolitikerne klarte i alle fall å liste
inn falske venner i flokken din, og hadde snart nok
kontroll over forstyrrelsene.
De kongelige så sjansen til å gjenvinne grepet over
politikken sin, og få et sunnere pavefritt alternativ.
Men tro om ikke arven etter deg, munk Martin, kunne vært
langt rikere om du hadde avstått fra kompromikseri og
umulige loddereparasjoner, og funnet din plass blant de
forfulgte og forbudte som hadde Jesu vitnesbyrd og
apostlenes lære i en renere form?
Forfølgelse er jo den daglige lønn for alle som vil
leve gudfryktig i Kristus Jesus (2 Tim 3:12).
Og Jesus henvendte seg til den lille flokk, som Far
ville gi Riket.
Jesus slo ikke inn på noen statlig sponsoravtale med
Pilatus-regjeringen, så det kunne bli til litt fart og
fremgang i kirkeverk-administrasjonen - og en enhetlig
autoritet som alle kunne og skulle stå innmeldt i --
enhet og harmoni under statens fane.
Keisermakten klarte senere å lansere dette produktet
likevel, men først etter å ha myrdet ukjente antall
vitner som hadde Jesu vitnesbyrd.
Historie er et forsømt fag - - -
ofte forvansket og ubalansert i de lærebøker
keiserverket har godkjent.
.Lexus - 8-11-2007 kl 15:33
Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis
Sitat:
Opprinnelig av Lance
Men, hvem er Skjøgens døtre?
Hvem er det Skjøgen er mor til ....
Jeg tror det står forklart i Esek.16.k....Som moren, så datteren. Esek.16.44.
Det lønner seg å lese hele kapitlet for å få med seg bakgrunnstoffet!
Din store søster er Samaria....v46
Og din yngre søster, som bor ved din høyre side er Sodoma...v46
Se også min tråd "Je...je...rusla hjem." - Ohola og OholibaLexus - 9-11-2007 kl 15:47
Mika 1.6:
Så vil jeg gjøre Samaria til en ruin på marken, til et sted hvor en kan plante vinhager. Jeg vil velte steinene ned i dalen slik at grunnvollene blir
synlige.Deron - 10-11-2007 kl 15:18
Eg trur ikkje at tilnamnet "luthersk" er noko å fnyse over for å være heilt ærleg. Eit ord er eit symbol som ikkje tyder noko før ein gjev ordet
innhald, noko eg trur er viktig å hugse på.
Det å kalle seg luthersk har i dag ei tyding som gjev informasjon om dei som seier dei høyrer til denne retningen innanfor kyrkjelivet.
Ein som kallar seg luthersk døyper seg ikkje til namnet åt reformatoren Martin Luther, men det å vere "luthersk" betyr at ein:
Trur at mennesket er fullstendig gjennomsyra av synd (det finst ikkje noko godt i eit menneske slik det er i seg sjølv, til og med gode gjerningar
vert gjort som følge av egoisme eller forsøk på å byggje si eiga rettferd).
Trur på frelse av nåde ved tru.
Held fast på Bibelen åleine som autoritet for trua (sola scriptura).
Trur at nattverden er både symbolsk og at Jesu Kristi lekam er tilstadeverande i nattverden medan nattverden vert feira, ikkje etterpå.
-Nattverdsbrødet og vinen vert til Jesu lekam og blod i kraft av Guds ord som vert uttalt og trua til den enkelte som mottek nattverden, ikkje i kraft
av prest eller pastor som deler desse midlene ut.
Og i tillegg noko som fort vert gløymt no for tida:
Trur at paven i Rom er ein av mange antikristar, og den største jordiske av dei som lever i dag, med alle dei tolkningar av Johannes' Openberring som
fylgjer av dette.
Ordet "luthersk" er derfor eit ord som har innhald berre fordi det er dette dei som fulgte Luther i reformasjonen står for. Mykje av teologien
innanfor luthersk kristendom kjem faktisk frå Melanchton, som reviderte noko av Luthers teologi.
På samme måte er nokre kristne distinktive frå andre ved hjelp av namn som seier oss kva for retningar innanfor teologien dei trur på og praktiserer.
Baptistar heiter baptistar fordi dei trur dåpen kun skal gjevast til vaksne truande (vaksendåp), og dreiv mykje oppatt-døyping i byrjinga av røyrslas
historie.
Calvinistar er distinktive blant anna fordi dei trur på den dobbelte predestinasjonslæra med meir (sjølvom mange calvinistar no driv bort frå dette).
Pinsevenar trur på dåpen i Den Heilage Ande som ei personleg oppleving av Anden etter frelsa, noko ein meir eller mindre oppnår.
Karismatikarar, om enn eit vidt omgrep, legg stor vekt på åndelege gåver, nokre gamle frå Bibelen, medan andre er nyare fenomen.
Er desse døtrene til Horekyrkja?
Nokre er kanskje det, men eg trur vi skal vere forsiktige med å stemple heile kyrkjesamfunn som Horkyrkjedøtre. Eg trur kven som er hennar døtre og
ikkje handlar meir om den enkelte. I Den katolske kyrkja snakkar ein om enkeltmenneske som søner og døtre av "moderkyrkja". Eg trur dette er
fornuftig. Å skjere fleire over ein kam er å døme etter namn heller enn etter den enkeltes frukter. Samtidig skal vi sjølvsagt sjå på teologien til
kyrkjeretningane og døme om dei er bibelske eller ikkje.
Når alt kjem til alt trur eg vi kan seie det slik at døtrene til Horekyrkja er dei som vender tilbake til henne, og det er det mange sjølvutnemnde
lutheranerar som gjer i dag, men långt ifrå alle.
[Redigert den 10-11-2007 av Deron]Viking - 24-11-2007 kl 11:38
