Apologetisk Forum

Fader vår.

Viking - 11-10-2007 kl 11:32

Det er noe jeg ofte har fundert over i de senere år når jeg ber "Fader vår".

Når jeg kommer til; " led oss ikke inn i fristelse", blir jeg litt betenkt. Leder Gud oss inn i fristelse?

Gud er ingen "frister", det skurrer litt hos meg. Har dere tanker om det?

Praxis - 11-10-2007 kl 13:38

Sitat:
av Viking
Når jeg kommer til; " led oss ikke inn i fristelse",
blir jeg litt betenkt. Leder Gud oss inn i fristelse?


Kanskje kan det uttolkes:
"Led oss, men helst et stykke utenom de skumle fristelsene".

(mens Gamle-Adam modulen uvilkårlig legger til:
Dit skal vi alltids klare å gå selv) ..?

Led oss -- ikke i fristelse men frels oss fra det/den onde.
.

soneh-chamas - 14-10-2007 kl 00:50

Hørte en gang en preken hvor poenget var at ordet "fristelse" som det brukes i Matt 6v13 og i Luk 11v4 egentlig betyr "prøvelse" - altså noe nærmere det at Svigermor kommer på besøk enn det vi normalt legger i ordet "fristelse".

Men også de Engelske oversettelsene bruker ord som ligger nærmere "fristelse" enn "prøvelse".

Det fins visst ingen gresk-guruer her som kan gi noe autorativt svar ...

:(


Hilsen Soneh Chamas

Viking - 14-10-2007 kl 13:12

Svigermor ligger nok nærmere en prøvelse enn en fristelse. LOL:saint:. Tror ikke hun er på dette forumet, he-he.

Hun hadde en god en her for noen uker siden. Hun fikk se at jeg leste i Bibelen og det slapp ut av henne: "Leser du Bibelen, og så på sommeren???, nei slikt fikk en vente med til vinteren." Mulig det "varmet" for mye om sommeren.:cool:

Kristnerd - 14-10-2007 kl 21:16

hvor bor du? siden det er bare noen uker siden sommeren? :D Uanset, flytt nordover, så får du god mulighet til å lese Bibelen nå framover ihvertfall. Vinteren er offisielt startet.

[Redigert den 14-10-2007 av Kristnerd]

Tja - 20-11-2008 kl 17:57

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Det er noe jeg ofte har fundert over i de senere år når jeg ber "Fader vår".

Når jeg kommer til; " led oss ikke inn i fristelse", blir jeg litt betenkt. Leder Gud oss inn i fristelse?

Gud er ingen "frister", det skurrer litt hos meg. Har dere tanker om det?


Hva med å forstå bønnen som: la ikke fristelsen bli vår ledelse. For det står jo videre: ” men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.”

IHS - 21-11-2008 kl 18:10

Det står,

"Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde"

ikke "led oss ikke inn i fristelse"

Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.

Viking - 21-11-2008 kl 19:35

Sitat:
Opprinnelig postet av IHS
Det står,

"Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde"

ikke "led oss ikke inn i fristelse"

Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.


Det er nok riktig det. Jeg må tilstå at når jeg ber Fadervår så sier jeg; "led oss bort fra fristelser og frels oss fra det onde".:)

Everaldo - 21-11-2008 kl 21:40

Riktig og riktig, fru Blom.

Sitatet dere omtaler som "riktig" er hentet fra en bibeloversettelse dere i andre sammenhenger dømmer nord og ned. Man kan ikke bare skrive om ting man ikke liker eller ikke forstår.

NB88: Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.

KJV: And lead us not into temptation, but deliver us from evil: For thine is the kingdom, and the power, and the glory, for ever. Amen.

Young's Literal Tramslation 1898: `And mayest Thou not lead us to temptation, but deliver us from the evil, because Thine is the reign, and the power, and the glory--to the ages. Amen.

Luther: Und führe uns nicht in Versuchung, sondern erlöse uns von dem Übel. Denn dein ist das Reich und die Kraft und die Herrlichkeit in Ewigkeit. Amen.

Everaldo - 21-11-2008 kl 21:51

Fra John Gill's (1690-1771) Exposition of the Entire Bible:

Mat 6:13 And lead us not into temptation,.... Such a petition as this is often to be observed in the prayers of the Jews (a),

אל תביאני, "do not lead me" neither into sin, nor into transgression and iniquity, ולא לידי נסיון, "nor into temptation", or "into the hands of temptation";''

that is, into the power of it, so as to be overcome by it, and sink under it; in which sense the phrase is to be understood here. We are not here taught to pray against temptations at all, or in any sense, for they are sometimes needful and useful; but that they may not have the power over us, and destroy us. There are various sorts of temptations. There are the temptations of God; who may be said to tempt, not by infusing anything that is sinful, or by soliciting to it; but by enjoining things hard and disagreeable to nature, as in the case of Abraham; by afflicting, either in body or estate, of which Job is an instance; by permitting and letting loose the reins to Satan, and a man's own corruptions; by withdrawing his presence, and withholding the communications of his grace; and sometimes by suffering false prophets to arise among his people: his ends in them are on his own account, the display of his power; grace, wisdom, and faithfulness; on account of his Son, that his saints might be like him, and he might have an opportunity of exercising his power and pity: and on his people's account, that they might be humbled; their faith and patience tried; might see their weakness, and need of Christ, and be excited to prayer and watchfulness. There are also the temptations of Satan; which lie in soliciting to evil, suggesting hard and blasphemous thoughts of God, and filling with doubts and fears; which are cunningly formed by him, and are very afflictive. There are moreover the temptations of the world, which arise from poverty and riches, from the men of the world, the lusts of it, and from both its frowns and flatteries: add to all this, that there are temptations arising from a man's own heart. Now, in this petition, the children of God pray, that they may be kept from every occasion and object of sinning; from those sins they are most inclined to; that God would not leave them to Satan, and their own corrupt hearts; nor suffer them to sink under the weight of temptations of any sort; but that, in the issue, they might have a way to escape, and be victorious over all.

Praxis - 21-11-2008 kl 21:54

Hvor mange megabytes klarte Gill å eksplodere hele bibelen til?

Everaldo - 21-11-2008 kl 22:14

66, ca 10x så stor som Bibelen.

Det må kanskje til, for heller ikke du, Praxis, evnet å kommme den bedre forklaring. :)

Everaldo - 21-11-2008 kl 22:23

”Vår Far i himmelen” - Fadervår i ny oversettelse

Hans Kvalbein, leder i Bibelselskapets oversettelsesutvalg, som utgir den oversettelsen dere viser til, forklarer verset slik:

"Til forståelsen av bønnen er det verdt å merke seg at hovedverbet i bønnen, “lede” (nynorsk: “føre”), ikke betyr at Gud aktivt kan tenkes å føre mennesker i fristelse. Ingen som blir fristet, må si “Det er Gud som frister meg” (Jakobs brev 1,13). Vi ber om at Gud ikke må la oss komme i en situasjon hvor fristelse fører til fall. For vi er svake, og vi lever i en verden preget av det onde og av den onde."

Helt i tråd med John Gill sitert ovenfor. Altså stor enighet om dette i århundrer, på tvers av ulike kirkesamfunn.

Tja - 21-11-2008 kl 23:27

Vi må ikke glemme at den bønnen Sønnen ga kommer fra Faderen i himmelen. Faderen kjenner menneskets sanne behov, men det gjør ikke nødvendigvis det enkelte menneske.

Derfor er bønnens hensikt gjennom samtale å knytte den troende som fremsier disse ord - etterfulgt av meditasjon og kontemplasjon - nærmere Faderen slik:

- at hun/han kan finne sann ledelse
- bli befridd fra det onde
- bli befridd fra skyld slik våre skyldnere blir befridd skyld
- dekke det daglige behov av himmelsk føde
- være forberedt på Faderens vilje når riket er hans både i himmelen og på jorden
og på denne måte helligholde Faderens navn.

[Redigert den 21-11-2008 av Tja]

[Redigert den 22-11-2008 av Tja]

Tja - 22-11-2008 kl 01:49

Ville noen ha reagert, og i så fall hvorfor, om det kom en ny bibeloversettelse med denne ordlyden på nevnte bønn:

”Vår Sønn i himmelen!
La navnet ditt helliges … osv”.

Viking - 22-11-2008 kl 01:54

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Ville noen ha reagert, og i så fall hvorfor, om det kom en ny bibeloversettelse med denne ordlyden på nevnte bønn:

”Vår Sønn i himmelen!
La navnet ditt helliges … osv”.


Det går ikke å oversette slik. Han er ikke vår sønn, heller ikke sønn av Joseph. Han er Guds Sønn.

Tja - 22-11-2008 kl 02:04

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Ville noen ha reagert, og i så fall hvorfor, om det kom en ny bibeloversettelse med denne ordlyden på nevnte bønn:

”Vår Sønn i himmelen!
La navnet ditt helliges … osv”.


Det går ikke å oversette slik. Han er ikke vår sønn, heller ikke sønn av Joseph. Han er Guds Sønn.


Luk 12:40 Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

Viking - 22-11-2008 kl 02:23

Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:
Opprinnelig postet av Tja
Ville noen ha reagert, og i så fall hvorfor, om det kom en ny bibeloversettelse med denne ordlyden på nevnte bønn:

”Vår Sønn i himmelen!
La navnet ditt helliges … osv”.


Det går ikke å oversette slik. Han er ikke vår sønn, heller ikke sønn av Joseph. Han er Guds Sønn.


Luk 12:40 Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.


Tror du er enig med meg at vi ikke skal menneskliggjør Yesuah mer enn at Han kom som menneske blandt mennesker, men var Guds Sønn. Han er ikke menneske.

Tja - 22-11-2008 kl 02:43

Sønnen ville ikke vært den fullkomne Sønnen om en slik tilsnikelse var original.

Det er vel likevel problematisk ved troen på Sønnen at en ber om at Faderens rike skal komme. For når Faderens vilje er at Hans rike er både i himmelen så og på jorden, da er det jo Faderen som skal ha den troendes oppmerksomhet og tilbedelse. Hvordan skjer den overgangen?

TheaLinnea - 22-11-2008 kl 10:38

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Det er noe jeg ofte har fundert over i de senere år når jeg ber "Fader vår".

Når jeg kommer til; " led oss ikke inn i fristelse", blir jeg litt betenkt. Leder Gud oss inn i fristelse?

Gud er ingen "frister", det skurrer litt hos meg. Har dere tanker om det?


«Led oss ikke inn i fristelse.» (Matteus 6: 13; Lukas 11: 4) Disse ordene betyr ikke at Gud frister oss til å synde. Bibelen sier noen ganger at Gud gjør eller er årsak til ting som han bare tillater. (Rut 1: 20, 21; jevnfør Forkynneren 11: 5.) Men «Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen,» skrev disippelen Jakob. (Jakob 1: 13) La oss derfor aldri klandre vår himmelske Far for at han frister og prøver oss med onde ting, for det er Satan som er fristeren, og som prøver å lede oss slik at vi synder mot Gud. — Matteus 4: 3; 1. Tessaloniker 3: 5.

Når vi ber Gud om ikke å lede oss inn i fristelse, ber vi ham i virkeligheten om ikke å la oss gi etter når vi blir fristet eller presset til å være ulydig mot ham. Vi kan bønnfalle vår Far om å lede våre skritt, slik at vi ikke vil møte noen fristelse som er for stor for oss. Paulus skrev i den forbindelse: «Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.» (1. Korinter 10: 13) Vi kan be Gud om å lede oss slik at vi ikke blir fristet over evne, og om å sørge for en utvei når vi trenger det. Fristelsene kommer fra Djevelen, vårt syndige kjød og andres svakheter, men vår kjærlige Far kan lede oss slik at vi ikke gir etter.

Praxis - 17-1-2009 kl 22:11

Sitat:
av Everaldo, om John Gills bibeleksp...osisjon
66, ca 10x så stor som Bibelen.
Det må kanskje til,
for heller ikke du, Praxis, evnet å kommme den bedre forklaring
uff da, tapte jeg for guruen din ...
det blir kanskje en anelse subjektivt.

Men for å gi en ny seriøs sjanse, hva mer føler du
menigjetene bør vite om John Gill ?

Ikke klatreren, men teologi-eksplo .. eh, eksposøren ?

.

[Redigert den 17-1-2009 av Praxis]