JOSEFUS
«Det er ikke den by blant grekerne, eller noen av barbarerne, eller i det hele tatt noen nasjon, hvor vår skikk om å hvile på den syvende dag ikke er
nådd fram!»
(Sitert i M'Clatchle. Notes and Queries on China and Japan, edited by Dennys, Vol. 4, Nos. 7, 8, p. 100)
KRISTNE I DET FØRSTE ÅRHUNDRE
«Da flyktet Abrahams åndelige avkom til Pella, på den andre siden av Jordan, hvor de fant et trykt sted og kunne tjene deres Herre og holde sabbaten.»
(Eusebius's Ecclesiastical History, 3:5)
PHILO
Philo proklamerer at den syvende dag er en høytid som ikke er bare for den og den byen, men for hele universet.
(M'Clatchie, Notes and Queries on China and Japan, Vol. 4, s.99)
DET ANDRE ÅRHUNDRE
DE URKRISTNE
«De urkristne viste stor ærbødighet for sabbaten, og tilbrakte dagen med andakt og prekener. Og dette skal ikke tviles på for de fikk denne praksisen
fra apostlene selv, som er synlig fra flere skrifter til den hensikt.» (T. H. Morer, Dialogues on the Lord's Day, London, 1761, 5. 189, (a Church of
England divine)).
DE URKRISTNE
«Sabbaten var et sterkt rep som forente dem med hele folket, og ved å holde sabbaten hellig fulgte de ikke bare eksemplet men også Jesu bud.»
(Geschichte des Sonntags, s.13, 14.)
KRISTNE I DET ANDRE ÅRHUNDRE
«Hedninge-kristne holdt også sabbaten.» (Gieseler, Chureh History, 1:83.)
DE URKRISTNE
«De første kristne holt jødenes sabbat; ... derfor var de kristne i lang tid sammen om å holde deres møter på sabbaten hvor noen deler av loven ble
lest: og dette fortsatte til kirkemøtet i Laodikea.» (The Whole Works of Jeremy Taylor. 9:416 (R. Heber's Edition, 12:416)
DE URKRISTNE
«Det er et faktum at oldtidens sabbat stod ved like og ble holt av kristne i menigheten i Øst, sammen med feiringen av Herrens dag, over tre hundre år
etter vår Frelsers død.» (A Leamed Treatise of the Sabbath, 77.)
OBS: Skribenten refererer her med uttalelsen «Herrens dag» til søndagen og ikke til bibelens sabbat. Dette sitatet viser at søndagen kom i bruk
allerede i de første århundrene etter apostlenes bortgang. Paulus forutså et stort «frafall» fra sannheten som skulle skje ikke lang tid etter hans
død.
DET TREDJE ÅRHUNDRE
EGYPT (Oxyrhynchus Papyrus, 200-250 e.Kr.)
"Hvis dere gjør sabbaten til en ordentlig sabbat[bokstavelig talt "sabbatiserer sabbaten," gresk], kommer dere ikke til å se Faderen."
The Oxyrhynchus Papyri, pt. 1, page 3, Logion 2, verso 4-11 (London: Offices of the Egypt Exploration Fund, 1898)
DE URKRISTNE I DET TREDJE ÅRHUNDRE
"Du skal holde sabbaten, i henhold til Ham som avstod fra Sitt skaperverk, men som ikke sluttet Sitt forsyns arbeid: det er en hvile for å meditere på
loven, ikke for at hendene ikke skal ha noe å gjøre."
The Ante-Nicene Fathers, 7:413 (fra et dokument fra det tredje og fjerde århundre); "Constitutions of the Holy Apostles".
AFRIKA (Alexandria) Origen
"Etter høytiden for det uopphørlige offer (korsfestelsen) kommer den andre høytiden, sabbaten, og det sømmer seg for alle blant de hellige som er
rettferdige, også å holde sabbatshøytiden. Altså er det fremdeles en sabbatisimus, det vil si en helligholdelse av sabbaten, for Guds folk. [Heb 4,9]"
Migne, Patrologia Graeea, 12:749-50: sitert fra "Homily on Numbers 23," paragraf 4.
PALESTINA TIL INDIA (Menigheten i Østen)
"Så tidlig som år 225 e.Kr. eksisterte det store bispedømmer eller distrikter innenfor mengiheten i Østen (sabbatsholdere) som strakte seg fra
Palestina til India."
Mingana, Early Spread of Christianity, 10:460.
INDIA (Buddhist konflikt, 220 e.Kr.)
"Kushan dynastiet i nord India kalte sammen et berømt konsil for buddhist prester i Vaisalia for å skape harmoni blant buddhist munkene når det gjaldt
helligholdelse av deres ukentlig sabbat. Noen hadde blitt så imponert av skriftene i det Gamle Testamentet at de hadde begynt å holde sabbaten
hellig."
Lloyd, The Creed of Half Japan, 23.
DE URKRISTNE
"Den syvende dag sabbat var ... helliget av Kristus, apostlene, og de første kristne, helt til Kirkemøtet i Laodikea på et vis fullstendig avlyste
dens helligholdelse." "Dissertation on the Lord's Day," 33, 34, 44.
DET FJERDE ÅRHUNDRE
ITALIA OG ØSTEN
"Det var stort sett praksis blant menighetene i Østen; og noen menigheter i vest.... For i menigheten i Millame [Milano];... ser det ut som om
lørdagen ble holdt høyt i ære.... Ikke så å forstå at menigheten i Østen, eller noen av de andre som holdt den dagen hadde en tendens til iudaisme
[Jødedom], men at de kom sammen på sabbats dagen for å tilbe Iesus [Jesus]Kristus sabbatens Herre."
History of the Sabbath, (opprinnelig stavemåte er beholdt) (London: Dr Heylyn, 1636) 2:5, side 73-74.
ORIENTEN OG DET MESTE AV VERDEN
"De urkristne var veldig nøye med helligholdelse av lørdag, eller den syvende dag.... Det er tydelig at alle menighetene i Orienten, og store deler av
verden, holt sabbaten som en høytid.... Athanasius forteller oss også at de holt religiøse samlinger på sabbaten, ikke fordi de var smittet av
Jødedommen, men for å tilbe Jesus, sabbatens Herre; Epiphanius sier det samme."
Antiguities of the Christian Church, Vol. 2, bok 20, kap. 3, seksjon 1, 66.1137-8.
ABYSSINIA (ETIOPIA)
"I den siste delen av det århundre uttalte st. Ambrose av Milano offisielt at den abyssinske biskopen, Museus, hadde 'reist nesten alle steder i
landet til Seres (Kina)'. I mer enn sytten århundrer fortsatte menigheten i Abyssinia å hellige lørdagen som det fjerde buds hellige dag."
Migne Patrologia Latina, 17:1131-2., siterer Ambrose, De Moribus Braehmanorium Opera Omnia, 1132.
ARABIA, PERSIA, INDIA, KINA
"Mingana beviser at den abyssinske kristendom (sabbat holdere) i 370 e.Kr. var så populær at dens berømte leder, Musaeus, reiste omfattende i Østen
for å hjelpe frem menigheten i Arabia, Persia, India og Kina."
Wilkinson, Truth Triumphant. 308: n. 27.
ITALIA -Milano
"Ambrose, den berømte biskopen av Milano, sa at når han var i Milano, holdt han lørdag, men når han var i Roma holdt han søndag. Dette var
opprinnelsen til ordtaket, 'Når du er i Roma, gjør som de gjør i Roma."
Heylyn, The History of the Sabbath (1612)
SPANIA - Kirkemøtet i Elvira (305 e. Kr.)
Kirkelov 26 av Kirkemøtet i Elvira viser at menigheten i Spania på den tiden holt lørdag, den syvende dag. "Når det gjelder fasting hver sabbat:
Oppløst, slik at feilen kan bli rettet fra det å faste hver sabbat." Denne resolusjonen fra kirkemøtet står i direkte opposisjon til de
retningslinjer menigheten i Rom hadde lagt ned, nemlig det å befale at sabbaten skulle være en fastedag for å vannære den og gjøre den lite attraktiv
for folket.
SPANIA
Av interesse kan man poengtere at i nord-øst Spania, nær byen Barcelona, er det en by som heter Sabadell, i et distrikt som opprinnelig var bebodd av
et folk som ble kalt både "valdenses" og "sabbati".
PERSIA - 335-375 e.Kr. (40 år med forfølgelse under Shapur II)
Populære klagemål mot de kristne var: "De forakter vår solgud, de har gudstjeneste på lørdag, de vanhelliger den hellige jord ved å begrave sine døde
i den."
Wilkinson, Truth Triumphant, 170.
PERSIA -335-375 e.Kr.
"De forakter vår solgud. Var det ikke Zoroaster, den kanoniserte grunnleggeren av vår guddommelige lære, som innførte søndag for ett tusen år siden
til ære for solen og som en erstatning for det Gamle Testamentets sabbat? Jo, disse kristne har gudstjeneste på lørdag."
O'Leary, "The Syriac Chureh and Fathers," s.83, 84.
KIRKEMØTET I LAODIKEA -365 e.Kr.
"Kirkelov 16 - På lørdagen skal evangeliene og andre porsjoner av Skriften bli lest høyt."
"Kirkelov 29 - Kristne skal ikke judaisere og være uten arbeid på lørdagen, men skal arbeide på den dagen; men Herrens Dag skal de spesielt hedre, og,
som kristne, hvis mulig, ikke gjøre noe arbeid på den dag."
Hefeles, Couneils, Vol. 2, bok 6
KIRKEMØTET I LAODIKEA
"Fra apostlenes tid like til kirkemøtet i Laodikea, som fant sted omtrent året 364, fortsatte helligholdelse av jødenes sabbat, som kan bli bevist av
mange forfattere; ja, til tross for kirkemøtets dekret mot det."
Ley, John, Sunday a Sabbath, (London: 1640)163
|