Apologetisk Forum - R-ordet

R-ordet

Gunnar - 25-9-2007 kl 08:41

I Norge er det opplest og vedtatt ved stilltiende akklamasjon at det er forbudt å mislike noen - dersom mishaget bunner i rasistiske holdninger. For at vi ikke skal finne på å bryte dette forbudet utsettes vi for en ustanselig moralsk belæring fra det politisk korrekte meningspolitiet, en belæring hvis viktigste innhold synes å være at to pluss to er fem.

Les hele kronikken her: http://www.abcnyheter.no/node/52726

men Ferdighamret riktighetsmoral hersker over all politikk:

Praxis - 25-9-2007 kl 17:37

Selv om 'politisk uenighet' skal være sterkt og
fundamentalt tillatt -- slik det sies å være i den
veldig frilyndte stat Norge, hvis vi tør tro at det
også praktiseres slik det sies og ordlegges ...

så er det samtidig under stor indignasjon forbudt
å være uenig med myndigheter og disses ferdig
iverksatte program og holdningskampanjer:

Den innsivende, media-maskinerte pliktmoral må du
bare prøve deg på å utfordre.

Når en pliktmening er ferdig støpt og utlyst, er den
dratt ut av den 'politiske prosess' og blitt til
hellig og total etisk fordring --
Nasjonens sjel og erstatningsreligion ...

så Gud må bare hjelpe den som har avvikende meninger
etter at støperi-moralen er stivnet og innført
i folkebevisstheten, den sekulære erstatning for
samvittighet og bibelsk basert etikk.

Den sekulære dogmatikk har på den måten lykkes bedre
enn sin modell paveverket, i å anskaffe embetslig
ufeilbarlighet.
En folkesjel går jo ikke lenge uten surrogat religion.

Disse fenomener er verd vår ev. edruelige bevåkelse -

For å innse hvilket redskap disse psykoluriske metoder
innebærer for selve antikrist-vesenet, har nok folket
tilstrekkeligere virkelighetskontakt enn hva det føler
ønskelig? Jeg mener det myndige legfolk, hvor enn vi
idag skal kunne møte denne lenge saknede part.

Diskusjonen om 'R-ordet' er ikke noe uegnet eksempel
til å ta våre observasjoner fra, og konkretisere
kritikken :
Hvordan 'gud og fedrelandet' plutselig var tordnende
vrede over den som måtte ha kritiske pip mot en
iverksatt eneherskende politikk --
den massive folkeflytting --
som i alle fall historikere måtte forbinde sterkt med
det høyst undertrykkende diktatur.

Når diktaturet først er blitt statens opplyste tjeneste,
er opposisjonell holdning mot det blitt fryktelig farlig
ulydighet og oppvigleri mot all rettelig orden.

Folkestyret er forlengst strandet på propaganda-alteret.

Den som har uriktige meninger, tilskrives lave mentale
evner og moral, eller 'straffskyldig ondskap' i vesen --
"kriminelt hatefulle holdninger".

vi kan visst ikke ha andre motiver enn å "hate arbeidere
fra fremmedland", som industrimakter og myndigheter føler
for å dytte rundt omkring på europakartet som ludobrikker?
Ingen saklig kritikk av folkeflytting kan være til, men
på oss kan industrimaktene projisere sin egen forakt mot
arbeiderne de benytter til råstoff.

Det må ha gått med noen hektoliter TV-hypnose for å oppnå
denne rettsignede 'orden og myndighetsrespekt' i landet?

Videre herfra kan man
konsultere hjernevask-opponent Berit Kjos - http://www.crossroad.to/

og lærer og selvtenker Kr.Renard

http://gluefox.com/komment/aukt.shtm
http://www.gluefox.com/akt.shtm
http://www.gluefox.com/kontr.shtm

* * *

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud..

Labar - 26-9-2007 kl 02:08

Sitat:

Antirasismen har altså hele banen for seg selv, men scorer selvmål på selvmål. Den har nemlig en grunnleggende moralsk mangel: Dens indignasjon retter seg ikke mot handlinger, men mot meninger..

http://www.abcnyheter.no/node/52726

Det var en knakende god artikkel. Den passer også veldig godt inn i forumet. Den peker nemlig på det ulogiske – d.e. det gudløse. Sammenhengen mellom det gudløse og det ulogiske finner vi i vår sivilisasjons grunnvoll – d.e. Ordet / Bibelen. Den peker nemlig ut Ordet / logikken / fornuften / logos som vårt eneste håp. Ja, som selve Frelseren. (Joh. 1,1 ff). Amen.

[Redigert den 27-9-2007 av Labar]

Labar - 27-9-2007 kl 20:36

Sitat:

Opprinnelig postet av Labar

Sitat:

I sitatet ovenfor hevdes det at såkalt antirasistisk motstand ofte retter seg mot meninger i stedet for handlinger. Kom tilfeldigvis over et eksempel på en litt mer fornuftbasert antirasisme. Det vil si ekte antirasisme – en antirasisme som fungerer logisk.

Vi låner øre til PST leder Jørn Holme:

– Vi er ikke opptatt av holdninger eller meninger. PST er opptatt av om folk er villige til å bruke vold.

--> http://www.magazinet.no/artikkel.asp?Artid=10316

Kanskje ikke så rart at norsk venstreside tradisjonelt har vært litt skeptisk til PST. Det er jo tross alt ikke så mange år siden til dels store deler av den politiske venstrefløy hadde væpna revolusjon på programmet. Og i dag: ihuga ”antirasister” – fortsatt ofte voldelige. Logikken gikk ikke tapt på ytre venstre – den har aldri vært der.

[Redigert den 28-9-2007 av Labar]

Everaldo - 29-9-2007 kl 03:39

Jeg er for så vidt enig i hovedpoenget som jeg tror forfatteren prøver å få frem, men argumentasjonen og samfunnsforståelsen står til stryk. Det er så mye å ta tak i at jeg går nesten vill. Noen mer eller mindre tilfeldige utdrag:

Sitat:

I Norge er det forbudt å ikke like folk – hvis det er rasistisk motivert.

Og hva er galt med det? Er det noe moralsk opphøyet i å være rasist? Hva tilsier at lovgivende myndigheter skal holde seg for gode til å kommentere rasistiske ytringer?

Sitat:

Vi har altså en slags plikt til å ta avstand fra rasisme. På den annen side finnes det en nærmest grenseløs aksept for venstresidens mer fargeblinde menneskeforakt.

Her pekes det på en inkonsekvens. Greit. Men det kan da ikke brukes som argument mot antirasismen. Hvordan kan noe som isolert sett er riktig, bli galt av at man begår feil på andre områder?

Sitat:

Samtidig har etniske minoriteter i Norge en lovfestet rett til å bli beskyttet mot andres motvilje – om den så bare kommer til uttrykk gjennom rent verbale ytringer. Helt logisk og selvinnlysende, ikke sant?

Beskyttelse av den svakere part er en grunnpilar i vårt rettssystem.

Sitat:

Antirasismen har altså hele banen for seg selv, men scorer selvmål på selvmål. Den har nemlig en grunnleggende moralsk mangel: Dens indignasjon retter seg ikke mot handlinger, men mot meninger.

Hvorfor er det en moralsk mangel?

Finnes det f.eks. ingen gyldige moralske innsigelser mot mobbing, når mobbingen kun består i ytring av meninger?

Påstanden om at "dens indignasjon ikke retter seg mot handlinger" er dessuten feil. Det er bare å vise til antirasistenes engasjement i Hermansen/Holmlia-drapet (gutten som ble mobbet og jaget i døden), Obiora-sakeni Trondheim (politiet tok livet av en arrestant, rasistiske holdninger i etaten avdekket i etterkant) og ambulanse-skandalen i Oslo.

Jeg er fristet til å spørre dere som synes artikkelen er så god: De tre sakene referert ovenfor, er det slikt dere gjerne ønsker å se mer av i samfunnet?

Sitat:

I et liberalt samfunn må vi være modne nok til å tåle sårende ytringer.

Man må altså bare tåle å bli mobbet på det groveste og mest ondskapsfulle vis, så lenge det "bare" er meninger som uttrykkes?

Eller går det faktisk en grense et sted? Hva er i så fall begrunnelsen for det, som ikke strider mot artikkelensforfatterens argumenter?

Sitat:

Å jage henne ut av det politiske fellesrommet vitner verken om respekt for demokratiet eller tiltro til egen argumentasjon.

Hun var medlem av partiet Høyre, som sa klart i fra om at slike holdninger er uønsket i partiet, og i strid med programmet. Er det ikke partiet Høyre som selv skal bestemme dette? Hva synes du om at Kleppe/Gundersen-fraksjonen ble ekskludert fra FrP, var det egentlig grunngitt i annet enn holdninger?

Sitat:

Antirasismen kan knapt påberope seg noe annet troverdig verdigrunnlag enn menneskerettighetene.

Når ble det utilstrekkelig å påberope seg menneskerettighetene?

Sitat:

All verdens rasismeparagrafer til tross – menneskerettighetenes formål er å beskytte folk mot handlinger, ikke å dele ut moralske terningkast til motivene bak handlingene, eller til ideologiske synspunkter overhodet.

Virkelig? Les menneskerettighetene her. Merk deg omtalen i innledningen av "menneskets verdighet og verdi", og artikkel 1 og 2 som strider direkte med grunntanken i rasismen (som er at mennesker av ulik "rase" ikke er like mye verd).

Sitat:

Vi reflekterer heller ikke over den logiske konsekvensen av antirasistenes budskap: at rasismens ofre fortjener mer sympati og beskyttelse, og dermed i siste instans er mer verd, enn andre ofre.

At samfunnet straffer uprovosert vold hardere enn fremprovosert vold betyr ikke at ofrenes verdi graderes. Rasisme er uprovosert vold mot et offer som overhodet ikke har kontroll med hvilken hudfarge det har. Samfunnet ser ekstra ille på denne typen overgrep også fordi man har Hitlers rasismeideologi friskt i minne.

Sitat:

Jeg nekter å godta en menneskerettslig begrunnet antirasisme, når den frontes av en venstrefløy som ustraffet har kunnet hylle hele gullrekka av anti-vestlige massemordere

Du vil altså ikke støtte menneskerettighetene fordi antirasistene gjør det. Jorden er rund, men det vil du ikke stå ved lenger fordi en du ikke liker hevder det samme.

Labar - 29-9-2007 kl 05:59

Sitat:

Opprinnelig postet av Everaldo

Sitat:

Jeg nekter å godta en menneskerettslig begrunnet antirasisme, når den frontes av en venstrefløy som ustraffet har kunnet hylle hele gullrekka av anti-vestlige massemordere

Du vil altså ikke støtte menneskerettighetene fordi antirasistene gjør det. Jorden er rund, men det vil du ikke stå ved lenger fordi en du ikke liker hevder det samme.

Synes det var en litt merkelig konklusjon du hadde der Everaldo. Selvfølgelig kan menneskerettighetene støttes fordi antirasistene gjør det. Det som derimot ikke uten videre kan aksepteres er deler av venstrefløyens begrunnelse. Deres forhistorie viser nemlig at de mer enn gjerne har støttet brudd på de samme rettighetene.

-

Everaldo - 27-10-2007 kl 10:09

Sitat:

Opprinnelig postet av Labar
Det som derimot ikke uten videre kan aksepteres er deler av venstrefløyens begrunnelse. Deres forhistorie viser nemlig at de mer enn gjerne har støttet brudd på de samme rettighetene.

Her begår du nettopp den feilen jeg påpeker ... Du sier at fordi antirasistene ikke er konsekvente, så kan du ikke støtte begrunnelsen de gir, selv om begrunnelsen er helt korrekt og du egentlig støtter den.

Det man kan si, er at deres troverdighet svekkes ved at de ikke er konsekvente. En notorisk løyner vil oppleve å møte mistro selv når han snakker sant. Det du og artikkelforfatteren gjør er å si at dere ikke vil tro på noe dere vet er sant, fordi den som snakker har løyet tidligere.

Feil nr to er at du setter likhetstegn mellom antirasisme og venstrefløyen. Mange på venstresiden er ikke antirasister, og antirasister finner du også på høyresiden.

Labar - 27-10-2007 kl 18:51

Sitat:

Opprinnelig postet av Everaldo
Her begår du nettopp den feilen jeg påpeker ... Du sier at fordi antirasistene ikke er konsekvente, så kan du ikke støtte begrunnelsen de gir

Mulig jeg utrykker meg litt klønet. Det jeg har prøvd å få fram er at jeg gjerne støtter begrunnelsen, men ikke at den blir gjort til deler av venstrefløyens. Beklager forvirringen

Sitat:

Opprinnelig postet av Everaldo
Feil nr to er at du setter likhetstegn mellom antirasisme og venstrefløyen. Mange på venstresiden er ikke antirasister, og antirasister finner du også på høyresiden.

Hvis du ser nøye etter vil du se at jeg snakker om deler av venstrefløyen og ikke venstrefløyen generelt.

-

Everaldo - 28-10-2007 kl 01:29

OK