Skulle Gud lege vårt land (2Krn 7), hørte det med
at vi var et folk kalt ved Guds, Yahwehs navn.
Men herredømmet over skole, samfunnsliv og regjering skled
sakte over på ugudelige hender. Hva skjedde?
Selv ikke forkynnerne får lære kjennskap til satans agenda
i samfunn og politikk. Dermed, stille og uvitende, så godtar de
og blir medskyldige i en rekke listige onde planer.
Det vesle pensum folk blir katekisert i om satan, er bare at
han er ferdig nedkjempet, så vi små syndige sjeler trenger kun
å stå imot fristelsene, eller be om tilgivelse når vi svikter.
Med et evangelium som bare inneholder personlig trøst, trenger
ingen av oss å stå imot ondskapens program, den onde planlegging
i kulissene av samfunnsliv, regjering og politikk.
Nasjonens interesser "kan vi trygt overlate til lederne"..?
Hitler sa det til utfordringen fra den modige presten
Martin Niemöller.
Kirkeledelsen i Tyskland var lydige mot Hitlers pålegg --
Som kirkelivet i USA også nå gjør:
De lot 'religion og politikk' være strengt atskilt,
det vil si at de passet sine egne saker,
slik det passet makthaverne.
Føreren kunne dermed fengsle og henrette 18 millioner landsmenn
og styre hele nasjonen mot forderv og undergang.
Til å lese på sengen hadde Hitler stadig 'Den hemmelige lære' av
Helena Petrovna Blavatsky. Kjernen i denne hemmelige lære er at
"satan, slangen i hagen, er den egentlige skaper og velgjører,
den åndeliggjorte menneskehets far, den skinnende lysbæreren".
Misbruk av Skriften har gitt vår tids kirkeliv anledning til å
trekke seg fra hele nasjonens politiske, moralske og åndelige
dilemma i de store linjer.
1. Vi har isolert oss fra samfunnslivet, så sterkt at vi overgav
initiativet til satans egne disipler.
Vi har forkynt hyggens og harmoniens evangelium, mer enn ansvar
for verdens skjeve gang.
Den "brennende rettferdighetssans" har falt ut av pensum.
2. Vi har forkynt at det var galt å sette seg imot en
satanisk 'myndighet' -- gjennom nærsynt løsvers-tolkning av
Romerne 13.
Nærmere drøftet her -->
3. Kristenheten har forkynt et abstrakt evangelium
i likegyldighet for hva ondskapens krefter har satt i verk.
Å lede folk til Kristus uten å undervise dem konkret om å
avverge satans velde, gjør ingenting med det ondes krampegrep
om land og samfunn.
En verdensfjern oppgitthets-teologi.
Gud selv satte grenser mellom folkene for å hindre at en
antikristelig verdensregjering skulle komme til makten.
Derfor er vi kalt til å verne nasjonen, uten å gudedyrke den.
Bestrebelsene etter verdens-enhet før Gjenkomsten er entydig
sataniske.
4. Vi har forkynt en djevel som bare var Guds hånddukke.
Men Gud gav satan visse friheter, som også oss mennesker -
så Jesus kaller ham realistisk for 'denne verdens fyrste'.
Millioner kristne gider dermed ikke 'gå inn i kampen nå',
men blir sittende apatiske og vente på betjening.
Kanskje vi bare er hovmodige hvis vi tror våre valg kan
få noe å bety?
Kristenheten har nærmest overrakt satan hele verden på en
stor gulltallerken.
|