Apologetisk Forum

På hvilken dag sto Jesus opp fra graven?

Viking - 6-8-2007 kl 21:40

At Yesuha stod opp på en søndag er en dkk myte som ikke holder vann.

Han var i døds riket i nøyaktig 3 dager og 3 netter.
Ikke noe halve eller kvarte, heller ikke noe avkorting for kjente.

Er det ikke fantastisk, Han stod opp på Sabbats ettermiddag!

En vond og uto slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet, Sa Jesus, Mat 12.39.

.

På hviken dag sto Jesus opp fra graven?

Viking - 6-8-2007 kl 21:51

Måtte sakse noe ut hos innsyn.com, men jeg har en annen artikkel hjemme som jeg selv har oversatt. Den er lagt ut på TF tidligere, men denne er vel så bra.
Sitat:

Spørsmålet om hvilken dag i uken Jesus sto opp av graven -- et spørsmål som gjennom lengre tid er blitt forsømt av den kristne verden -- er nå kommet i fokus og blitt gjenstand for undersøkelse, og det er med glede vi kan fortelle at mange som har trodd at Jesus ble korsfestet på langfredag, nå ser feilen og tar imot det nye lyset.

Ja, hvorfor ikke? "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag" (Ord 4,18). "Gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor" (Dan 12,4). "Det skal komme én dag -- Herren kjenner den -- det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys" (Sak 14,7)". "La oss velge det som er rett! La oss sammen søke å finne ut det som er godt!" "Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat" (Job 34,4.3). Men dessverre er det også i vår tid slike som ". . .hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset" (Joh 3,20).

Langfredag og påskedag på søndag -- anvendt på Jesu korsfestelse og oppstandelse -- er lærdommer Den katolske kirke har servert til den protestantiske verden, og som i lang tid er blitt akseptert som fakta. Men nå er det mange som raskt ser bedraget og forkaster den gamle, tradisjonelle teori. Vi er nå kommet fram til ". . .den dag skal de døve høre bokens ord. Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se. . . .De skal lære forstand, de som fór vill i sin ånd. Og de som knurrer skal ta imot lærdom" (Es 29,18.24).

Jesus som Messias

Da de skriftlærde og fariseerne kom til Jesus og forlangte et tegn på at han var Guds Sønn (Matt 12,38-40), sa han: "En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas' tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte."

Han sa tydelig at det skulle ikke gis noe annet tegn. Hvis dette eneste tegnet slo feil, ville han ifølge sine egne ord ikke være den rette Messias. Hvem som helst som hevder at Jesus ble korsfestet på fredag og sto opp søndag morgen, fornekter dermed Jesu guddom og stempler seg selv som Jesus-fornekter fordi de bortforklarer det eneste tegnet han ga på den ekte Messias. Med Jesus på stedet som det sanndrue vitne som overstråler alle andre, tror vi at han snakket sant da han sa han ville ligge i graven tre dager og tre netter. Hvis dette er sannhet, og vi med vektige beviser kan fastslå til hvilken tid på dagen han ble lagt i graven, vil det heller ikke være så vanskelig å vite med sikkerhet hvilken tid på dagen han kom ut fra graven.

Hvilken tid på dagen?

Vi lærer fra de tre evangelier (Matt 27,45.46.50; Mark 15,33.34.37; Luk 23,44) at det ble et stort mørke over jorden fra den sjette til den niende time, og at Jesus rundt den niende time ropte med høy røst og døde. Dette var ved den niende time. Av ovennevnte tre tekster og Joh kap. 19, blir det gjort klart at han ble lagt i graven den samme dag før solnedgang.

Den niende time

Hvis man i en god bibelordbok undersøker ordet "dag", vil man oppdage at en borgerlig dag i bibelsk tid begynte om kvelden ved solnedgang. Man regnet døgnet fra kveld til kveld. Den mørke del av døgnet var inndelt i vakter, og den lyse del i timer:

Natt: Første vakt fra 18.00-21.00; annen vakt fra 21.00-24.00; tredje vakt fra 24.00-03.00; fjerde vakt fra 03.00-06.00.

Dag: Den tredje time på dagen var kl 09.00 formiddag, den sjette time kl 12.00 middag, nen niende time kl 15.00 ettermiddag og den tolvte time kl 18.00 ettermiddag.

Denne tabell er pålitelig, og man ser klart til hvilken tid på døgnet Jesus døde, nemlig rundt kl 15.00 ettermiddag. Han ble lagt i graven mellom kl 15.00 ettermiddag og solnedgang, noe Johannes forteller i Joh 19,31-42. Dette ble utført før påskesabbaten den 15. Nisan begynte. Leseren bør merke seg at det ikke var før den ukentlige sabbat begynte, og det er nettopp her feilen ligger.

Jesu legeme ble lagt i Josefs nye grav, en rik mann fra Arimatea, som også var Jesu disippel. Matt 27,57-60. Legemet ble lagt i Josefs grav fordi den lå nær Jerusalem, og gravleggelsen dermed kunne finne sted før påskesabbaten (Joh 19,31.42), ikke den ukentlige sabbat.

Tiden for oppstandelsen

Når tidspunktet da Jesus ble lagt i graven nå er fastslått utenfor enhver tvil, altså om ettermiddagen før solnedgang, er den logiske konklusjon at Jesus måtte stå opp fra graven på nøyaktig den samme tid på dagen som han ble lagt i graven, ellers ville jo det eneste tegnet for jødene på at Jesus var den sanne Messias slå feil. Dette tegn var at han skulle ligge tre dager og tre netter i jordens hjerte. Matt 12,40. Da Jesus ble lagt i graven sent på ettermiddagen, kunne han selvfølgelig ikke stå opp om morgenen på en annen dag, men oppstandelsen måtte skje om aftenen for at han kunne være den rette Messias.

I fortellingen om besøkene til graven på den første dag i uken (Mark 16, Luk 24 og Joh 20), var steinen allerede veltet bort fra graven, og Jesus var også borte da folket kom til graven. Av dette tydelige og klare vitnesbyrd kunne ingen andre enn vakten vite når Jesus sto opp. Vi vet bare at Jesus var forsvunnet fra graven tidlig om morgenen på den første dag i uken. Men dette beviser ikke at han sto opp tidlig om morgenen på den første dag i uken, bare at han allerede var stått opp. Dette utelukker for all tid muligheten for at han sto opp på den første dag i uken, men at han måtte stå opp ved slutten av dagen, altså om aftenen, for å kunne oppfylle sin profeti i Matt 12,40 -- den blir enda mer stadfestet. Hvis noen i vår tid blir lagt i graven før solnedgang eller før kl 18.00 om aftenen for å ligge i tre dager og tre netter, må jo nødvendigvis samme person bli tatt opp fra graven nøyaktig på samme tid som han ble lagt i den.

Da man nå fullstendig mangler beviser for tidspunktet da Jesus sto opp, men bare har beviser for at han ikke lå i graven da kvinnene kom dit tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, så kommer vi til Matt 28,1.2, som forteller følgende: "Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den." Her leser vi om det første besøket til graven, ikke om morgenen på den første dag, men dagen før, altså etter sabbaten, eller sent på sabbaten, etter den reviderte engelske Bibel. Da for Herrens engel ned og veltet steinen bort; da kom jordskjelvet, og da kom kvinnene, ikke for å salve ham, men bare for å se til graven. Alt dette tyder på at sabbaten ennå ikke var forbi. Hvor nøye stemmer ikke dette med tidspunktet på dagen da Jesus iflg. sine egne ord måtte stå opp. Han ble lagt i graven ved slutten av dagen, og han sa han ville ligge tre dager og tre netter. Fordi hans ord er sannhet, skjedde oppstandelsen på samme tid på dagen som begravelsen.

Da beretningen klart framholder at dette skjedde ved slutten av sabbaten, kan det ikke ha skjedd søndag morgen og samtidig vært ved slutten av sabbaten. Når en ting er i enden av noe, kan det ikke være i noe helt annet. Beretningen sier bestemt at det var ved slutten av sabbaten, da det lysnet mot den første dag. Men det lysner ikke ved slutten av sabbaten -- det mørkner. Sabbaten blir holdt fra aften til aften. 3 Mos 23,32. Iflg. Bergs gresk-danske ordbok, betyr det greske ord epiphoskoyse, som i Matt 28,1 er oversatt med lysnet, i denne setningsforbindelse fallende lys (avtagende). Fordi ordet er anvendt ved slutten av sabbaten, idet solnedgangen nærmer seg, faller eller avtar lyset. Iflg. samme ordbok lyder grunnteksten som følger: "Sent på dagen, sabbaten ved fallende lys, men innenfor sabbaten, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven".

Korsfestelsen på onsdag

Vi lærer av Den hellige skrift at oppstandelsen virkelig fant sted om aftenen på sabbaten (lørdag), og vi husker Jesu ord om at han skulle være i graven tre dager og tre netter. Hvis vi derfor teller tre dager og tre netter tilbake, kommer vi til onsdag aften. På den ene side har vi søndag, mandag og tirsdag, og på den andre side torsdag, fredag og lørdag. Profeten Daniel sier: "Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre" (Dan 9,27). På samme tid som denne profeti, i likhet med flere andre, har symbolsk betydning, har den også bokstavelig betydning. Vi ser altså at korset er oppreist på onsdag, midt i uken.

Johannes 19,31

I følge dette verset har man forestilt seg at Jesus ble korsfestet dagen før den ukentlige sabbat. Vi leser følgende: "Det var beredelsesdagen. For at ikke de døde legemer skulle bli hengende på korset sabbaten over -- for denne sabbat var stor -- bad jødene Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned."

Sannheten i denne beretningen, nemlig at prestene ikke ønsket at legemene skulle bli hengende på korset over sabbaten, beviser utenfor alle innvendinger at dagen etter korsfestelsen var en sabbat, men den beviser ikke at det dreide seg om den ukentlige sabbat. Tvert i mot, ordene i parentes: "for denne sabbat var stor", viser at det dreide seg om en årlig høytidssabbat, og ikke den ukentlige sabbat. Les også Joh 19,14, som sier: "Men det var beredelsesdagen i påsken." Den påfølgende dag var påskesabbaten den 15. Abib eller Nisan, og den hadde man feiret i hundrevis av år. Når vi kaster et kort tilbakeblikk på påskesabbatens historie, står det i 3 Mos 23,5-7: "I den første måneden, på den fjortende dag i måneden, mellom de to aftenstunder, er det påske for Herren. Den femtende dag i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød. Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid." Denne 15. dag ble holdt som sabbat fra den tid og fram til korsfestelsen. Jesus, det sanne påskelam, ble korsfestet på den 14. dag i den samme måned. Dette er hele den kristne verden enig i. Derfor måtte dagen etter i sannhet være sabbat, men en høytidssabbat, som verset selv gir uttrykk for i Joh 19,31.

Besøkene til graven

Vi må ikke miste av syne den sannhet at det var mange som avla besøk ved graven fordi den lå nær Jerusalem. Dette var en svært angstfylt tid. Da de korsfestet ham, revnet forhenget i tempelet i to deler fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene revnet. Matt 27,51. Folk over hele landet var dypt beveget. Under denne engstelse var det naturlig at Maria Magdalena, den andre Maria og mange andre gikk flere ganger fram og tilbake til graven. Det fortelles at det var flere andre med dem på den første dag i uken. Ved det første besøket ved slutten av sabbaten (lørdag, mot aften), satt engelen på steinen. Matt 28,1.2. I Markus' beretning om besøket på den første dag i uken, da solen sto opp, satt engelen på høyre side inne i graven. Mark 16,5. I oversikten hos Lukas står det at to engler i skinnende klær sto hos dem inne i graven. Luk 24,4. I den historiske skildringen til Johannes, da Peter og andre besøkte graven, står det at Maria så to engler sitte, en ved hodet og en ved føttene der Jesu legeme hadde ligget. Joh 20,12. Dette viser at det var flere grupper som besøkte graven. I noen av disse var de samme personer til stede flere ganger.

Det var folk som ikke ville tro beretningen om Jesu oppstandelse fra de døde, selv etter at det var blitt en fastslått virkelighet -- for ikke å nevne de mange som nektet for at den første melding som kom lørdag aften, var sannhet. "Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke" (Luk 24,11) Det var derfor en stor bevegelse, og mange gjorde egne undersøkelser for å få vite sannheten om denne viktige begivenhet.

Markus 16,9

"Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av."

Det er noen som holder fast på teorien om Jesu oppstandelse på den første dag i uken fordi de har lært det av andre, som trodde at det var riktig fordi de på sin side igjen har lært det av andre. Og disse hadde igjen blitt innprentet det hele som en tradisjonell teori og ikke av Skriftens autoritet. Enkelte av disse forsøker likevel å argumentere for teorien, og de bruker da ofte ovennevnte skriftsted som bevis for at oppstandelsen fant sted på den første dag i uken. Det er til og med enkelte språkkyndige som vil henvise til dette skriftstedet som bevis, til tross for at et nytt blikk på verset viser tydelig at den grammatiske formen som er brukt, er fortid. Det står: "Etter at Jesus var oppstått tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena." Beretningen om denne åpenbarelsen finner vi i Joh 20,14. Den grammatiske konstruksjon av verbet "var oppstått", er helt klart en passert tidsform. "Var" er fortid, det samme gjelder "oppstått". Den samme grammatiske form er også brukt i ordet "han er oppstått" [Mark 16,6], som også er fortid. Dette faktum er alt som trengs for å kunne vise en lærd person at det er galt å prøve å bruke denne teksten som bevis for at oppstandelsen skjedde på den første dag i uken. Verset forteller ikke at han sto opp på den første dag, men at han allerede var oppstått, og at han åpenbarte seg for Maria Magdalena.

Den første dag i uken

I vår Bibel står det i Matt 28,1: "Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven." Men i et hundre år gammelt gresk nytestamente vi har, står det: "Sent på dagen, sabbaten, ved avtagende lys, men innenfor sabbaten, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven." Den første dag i uken blir ikke nevnt.

Hva er det som er riktig? Det kan leseren selv forstå.

Jødene avsluttet sabbaten lørdag aften og begynte den første dag lørdag aften, og som alle er klar over, lysner det jo ikke ved slutten av sabbaten -- det mørkner. Den norske Bibel og jødenes praksis viser at grunnspråket har rett, der det står: "Ved fallende eller avtagende lys." I den norske Bibelen står det i Mark 16,1: "Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham." Dette viser at jødene drev handel om kvelden etter sabbaten, og det stadfester at det mørknet etter sabbaten.

Mens det i den norske Bibel står i Luk 24,1: "Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven," står det i grunnspråket: "Te de mia ton sabbaton [ved slutten av sabbaten] kom de til graven med salver." Kvinnene visste at Jesus skulle oppstå ved slutten av sabbaten og ikke på den første dag i uken. De kjente til profeten Jonas' tegn, og fra onsdag aften før kl 18.00 til lørdag aften før kl 18.00 var det nøyaktig tre dager og tre netter.

I den norske Bibelen står det i Joh 20,1: "Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven." Men i den greske står det: "Te de mia sabbaton" -- "ved slutten av sabbaten". Den første dag i uken er ikke nevnt i disse tekstene om Jesu oppstandelse.

Hvis vi går innom historien, har kirkehistorikeren Mosheim dette å fortelle om det annet århundre: "Mange mennesker holder fast på den fjerde dag i uken som den dag Jesus ble forrådt" (Eccl. Hist. Cent., part 2).

Dr. Peter Heylin i Den engelske kirke sier: "Mange holder onsdag for å være den dag Jesus ble forrådt" (Historical Sabbaths, part 2, kap. 1).

I år 180 e.Kr. ble det i byen Aguillis i kongeriket Neapel oppdaget en redegjørelse om Jesu korsfestelse. Den inneholder dommen som ble avsagt under Pontius Pilatus, og er skrevet på en plate på hebraisk. Den tidfester datoen for Jesu død til den 14. dag av "Abib", eller 20. mars 31 e.Kr.

I sin kalender tidfester H.H. Perry onsdag 14. "Abib" til 28. mars 31 e.Kr. Vi har nå først Bibelen, og deretter historien, som beviser for at Jesus ble korsfestet i midten av de siste syv år som ble tilmålt jødefolket. Jesus forkynte bare i seks måneder av det fjerde året, og ble korsfestet midt i måneden. Det er også en forunderlig sannhet at jødene dømte ham til døden på en onsdag midt i uken. Den romerske guvernør ga ordre til korsfestelsen, og Jesus ble naglet til korset ved den sjette time, som er midt på dagen. Dette skjedde ved vårjevndøgn, da solen sto opp og gikk ned kl 6. I denne forunderlige bibelske uke rant derfor solen nøyaktig i midten av dag og natt. Hvor nøye ble ikke Jesu velsignede ord oppfylt!

Vi har nå tre vitner til det faktum at Jesus ble korsfestet på onsdag og ikke på fredag. Bibelen, historien og astronomien. Ved to eller tre vitners munn skal en sak stadfestes. Hva mer kan man forlange? Fariseerne krevde tegn før de ville tro. Jesus ga dem profeten Jonas' tegn, men de trodde likevel ikke. Denne slekt får det samme tegnet. Skal vi tro det?

Til slutt

Vi har skrevet til kjente astronomer i flere deler av verden om å foreta en utregning om hvilken dag i uken den 14. Nisan falt i det året Jesus ble korsfestet.

Svaret var enstemmig. Den 14. Nisan (påskelammets dag eller påskeaften) falt på onsdag. Forskere som kan beregne til hvilken ukedag en sol- eller måneformørkelse vil skje flere hundre år i framtiden, og det nøyaktige tidspunkt på døgnet den vil være synlig i de forskjellige verdensdeler, kan med letthet utregne nøyaktig den dag i uken den 14. Nisan inntraff for over 1900 år siden. Blant alle religionsbekjennere er det enstemmig at korsfestelsen skjedde den 14. Nisan. I Jesu dødsår falt denne datoen på en onsdag. Vår kjære Frelsers ord var derfor sannhet da han forkynte at han skulle ligge tre dager og tre netter i jordens hjerte, og Bibelen motsier ikke dette.

Vi har i vår besittelse et brev vi personlig har mottatt fra overoppsynsmannen for Marine-observatoriet i Washington, D.C, og underskrevet av W.S. Eichelberger og kaptein Mathamatics ved US Marine. I dette brevet forteller han at Jesu korsfestelse ved den første fullmåne etter vårjevndøgn kom på tirsdag den 27. mars i år 31. e.Kr., slik at den 14. Nisan i den jødiske måned falt på en onsdag.

Dette vitnesbyrd stemmer nøyaktig med Bibelen, og begge er derfor stadfestet som sannhet. Villfarelse må derfor falle uten hensyn til hvor lenge den har vært holdt ved like.

"Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!" (Luk 11,28.)





k-mann - 6-8-2007 kl 22:18

Tenkte meg at dette ville komme. Dette er altså det ein må koke saman for å tvihalde på dette "sabbaten er Herrens dag"-tullet. Ja, ja...

soneh-chamas - 7-8-2007 kl 00:45

Sitat:

Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.


Hva som menes med uttrykket "i Jordens hjerte" er vel åpent for debatt?

Som nevnt i tidligere tråd kan man trolig redde fredag-søndag scenarioet ved å anta at de "tre dager og tre netter" begynte i løpet av eller rett etter seder hapeshach, da de gikk ut til Gath Shemen?

Når vi sammenligner Matteus 26:26
Sitat:

Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
med

Sitat:
wikipedia
The middle of the three matzot on the Seder Plate is broken in two.
ser vi at i løpet av sederen utførtes noe som minner om en vanlig jødiske seder-prosedyre kjent som Yachatz. Kan man ikke ut fra etablert Kristen teologi regne "tre dager og tre netter i jordens hjerte" fra dette tidspunkt?


Sitat:

... Jesus måtte stå opp fra graven på nøyaktig den samme tid på dagen som han ble lagt i graven


En liten digresjon:

Tror egentlig ikke de gamle hadde en moderne Vestlig presisjon m.h.t. tid. På meg virker det plausibelt at forfatterne av NT ville ha "rundet av" noen få timer pluss/minus. Bibelen definerer heller ikke entydig når døgnet begynner. Begynnelse/slutt av visuelt observert solnedgang? Fullt mørke? Dette er en prosess som selv i Israel kan strekke seg over nærmere en halvtime.
Sitat:

Den tidfester datoen for Jesu død til den 14. dag av "Abib", eller 20. mars 31 e.Kr.

Hvordan kan de kryss-korrelere disse datoene (sanhedrin-israelsk vs. romersk kalender) egentlig? Meg bekjent kom ikke den beregnede jødiske kalender i bruk før mye senere, da Hillel II offentliggjorde den.


Hilsen Soneh Chamas

[Redigert den 7-8-2007 av soneh-chamas]

[Redigert den 7-8-2007 av soneh-chamas]

k-mann - 7-8-2007 kl 00:54

Når det gjeld tidsaspektet, så må vi sjølvsagt lese dette slik ein gjorde det på denne tida -- og slik mange jødar gjer den dag i dag. Ein reknar alltid med den dagen ein er i. La oss anta at du reiser 2000 år tilbake i tida, til Israel. Du har lyst til å få med deg påsken, men det betyr at du må vere der ei veke (altså sju dagar.) Men du er litt usikker på om du har datoen rett, så du spør ein person (duhar sjølvsagt lært deg perfekt arameisk eller hebraisk) om kor mange dagar det er til påske. Og svaret: "Jo, det er om åtte dagar."

Viking - 7-8-2007 kl 07:44

Viking - 7-8-2007 kl 07:55

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Tenkte meg at dette ville komme. Dette er altså det ein må koke saman for å tvihalde på dette "sabbaten er Herrens dag"-tullet. Ja, ja...


Hva er det for et svar?

Tror du virkelig at Yesuah ville stå opp på en søndag?

Dkk er en bedrager som narrer mange, vær forsiktig!

.

k-mann - 7-8-2007 kl 23:54

Ja, ja... Eg skal sluttte å forvirre deg med fakta...

arildholta - 8-8-2007 kl 00:46

Tro om man har klart å holde styr på ukedagene helt siden skapelsen. :shocked2: Slik sett kan jo tirsdag være den syvende dagen. Eller hvilken som helst av de andre dagene...

Viking - 8-8-2007 kl 01:23

Sitat:
Opprinnelig postet av arildholta
Tro om man har klart å holde styr på ukedagene helt siden skapelsen. :shocked2: Slik sett kan jo tirsdag være den syvende dagen. Eller hvilken som helst av de andre dagene...


En av de som har rotet mest med tiden er dkk.

De har endret både lov og tid.

"Hvilken som helst dag?", jeg må si at det var noe naivt av deg.

.

arildholta - 8-8-2007 kl 05:00

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
"Hvilken som helst dag?", jeg må si at det var noe naivt av deg.


Ånei, du. Det må en del mirakler til for at man skal holde styr på rett dag i tusenvis av år. Det har vert "all verdens" med maktmennesker, riker og likegyldige.

Men jeg tror jo Jesus var død så lenge han hevdet. Jeg tror også Gud gjorde den syvende dag til hviledag. Måtte jeg bare bli litt flinkere til å roe meg ned på den syvende dagen.

Hmm. Nå tror jeg at jeg tydelig merket DHÅ saksjon. Tror det må være første gang innen dette tema. Lager derfor skriften bold over. :yes:

Er det ikke flott å kunne lære av hverandre - også av adventister.

[Redigert den 8-8-2007 av arildholta]

Viking - 8-8-2007 kl 10:39

Sitat:
Opprinnelig postet av arildholta
Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
"Hvilken som helst dag?", jeg må si at det var noe naivt av deg.


Ånei, du. Det må en del mirakler til for at man skal holde styr på rett dag i tusenvis av år. Det har vert "all verdens" med maktmennesker, riker og likegyldige.

Men jeg tror jo Jesus var død så lenge han hevdet. Jeg tror også Gud gjorde den syvende dag til hviledag. Måtte jeg bare bli litt flinkere til å roe meg ned på den syvende dagen.

Hmm. Nå tror jeg at jeg tydelig merket DHÅ saksjon. Tror det må være første gang innen dette tema. Lager derfor skriften bold over. :yes:

Er det ikke flott å kunne lære av hverandre - også av adventister.

[Redigert den 8-8-2007 av arildholta]


Jeg nok ikke adventist, jeg er født og oppvokst i dnk.

Jeg har ingen tilknytning til noe menighet, ingen av mine venner/familie er av den oppfatning av at lørdag er Sabbat.

Guds ord ble så sterkt i akkurat denne saken at jeg gikk ut av dnk og holder nå Sabbat og vet nå at det er det eneste riktige i forhold til dnk,dkk og søndagen.

.

.:yes:

[Redigert den 8-8-2007 av Viking]

k-mann - 8-8-2007 kl 17:21

Faktisk så er det eit poeng i at Kristus ikkje stod opp på sabbaten. Dette er kviledagen, difor "kvilte" han i grava.

Viking - 8-8-2007 kl 21:59

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Faktisk så er det eit poeng i at Kristus ikkje stod opp på sabbaten. Dette er kviledagen, difor "kvilte" han i grava.


Mest sansynlig så stod Han opp i den niende time, ca. kl. 1500 Sabbat ettermiddag. Han døde den niende time, og var i dødsriket i tre dager tre netter.
Sitat:

I Johannes evangeliet, kap. 20:1 Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.


-mens det ennu var mørkt.

[Redigert den 8-8-2007 av Viking]

soneh-chamas - 8-8-2007 kl 22:25

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Han døde den niende time, og var i dødsriket i tre dager tre netter.


Da tolker du altså NTs uttrykk "i jordens hjerte" (som i "3 dager og 3 netter i jordens hjerte") rett og slett som et synonym til "død".

På meg virker "begravet" som en bedre tolkning.

For å redde fredag-søndag konseptet, må man presentere en annen tolkning av uttrykket. Denne tolkningen må da inkludere natten i klørne på lakeiene til den romerske okkupasjons-makten.

Det burde vel la seg gjøre å frembringe en slik plausibel tolkning? NT-eksperter, hvor er dere? :puzzled:


Hilsen Soneh Chamas.

soneh-chamas - 8-8-2007 kl 22:46

Sitat:
Opprinnelig postet av arildholta
Tro om man har klart å holde styr på ukedagene helt siden skapelsen.



Minner om en serie tildragelser for bare noe få tusen år siden:

Sitat:
2Mos 16v25-29
... idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken.
... seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne. Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet. Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige ... ? ... Herren gir ... på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag!


Mange hundre år senere var hverken Jesus-bevegelsen, Essenerne, fariseerne eller saddukeerne i tvil eller uenige om hvilken dag det var.

Ingen av profene som levde i århundrene mellom heller, fra Samuel til Malachi.

Forøvrig kan jeg minne om at kristne nå har holdt Søndag i rundt 2000 år, og føler seg ganske trygge på at de ikke har gått i surr med ukedagene i løpet av disse århundrene. Muslimene har vel også trofast holdt sin fredags-bønn på foreskrevet ukedag i mange hundre år.


Hilsen Soneh Chamas.

[Redigert den 8-8-2007 av soneh-chamas]

k-mann - 9-8-2007 kl 02:39

Viking meiner at Kristus vart krossfesta på onsdag. Slik mp jo til når ein skal tilpasse Bibelen til teologien.

Viking - 9-8-2007 kl 19:31

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Viking meiner at Kristus vart krossfesta på onsdag. Slik mp jo til når ein skal tilpasse Bibelen til teologien.


Jesus ble ikke korsfestet på fredag – og stod ikke opp på søndag!

Hvis du vil komentere innlegget K-mann så bør du lese det.
:up:

Hvordan kan vi få tre dager og tre netter til å passe inn mellom fredag ettermiddag og påskemorgen ved soloppgang? Faktum er at det kan vi ikke! Men hva er da sannheten om Jesu korsfestelse og oppstandelse?

Ca. en milliard protestanter, og en milliard katolikker tror at Jesus Kristus ble korsfestet og gravlagt på fredag ettermiddag –“Lang Fredag” – og gjenoppstod ved soloppgang påskemorgen, et og et halvt døgn etter.

Nå når vi sammenligner dette med hva Jesus selv forutsa om hvor lenge han var gravlagt, så finner vi at det er noe som ikke stemmer. Hvor lenge var det Jesus sa han skulle ligge i graven?

Hvis vi leser Matteus 12, 40: ”For som Jonas var tre dager og tre netter i hvalens mage, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.”Meningen i det Jesus sa her var veldig viktig.

De skriftlærde og fariseerne forlangte et tegn fra Ham som bevis på at han var den lenge etterlengtede Messias. Men han svarte dem og så: ”En ond og utro generasjon søker etter et tegn, men ikke noe tegn skal bli gitt til den bortsett fra profeten Jonas tegn.” (Matt. 12, 39).

Dette var det eneste tegn Jesus gav om hans egentlige identitet ”Messias”: ”For som Jonas var tre dager og tre netter i magen til den store fisken, likeså ville Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.”

Tradisjonel timing stemmer ikke.
Bibelen er klar på at Jesus døde og at Hans legeme ble gravlagt i all hast sent på ettermiddagen, like før sol nedgang da Sabbaten begynte.
Johannes 19, 31: Det var beredelses-dagen; for at nu legemene ikke skulde bli hengende på korset Sabbaten over - for denne Sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.

Etter tradisjonell ”lang fredag - påskemorgen” timing, fra fredag sol nedgang til lørdag sol nedgang er en natt og en dag. Lørdag natt til søndag ved sol oppgang er en natt i tillegg, sammenlagt er dette to netter og en dag!

Vi mangler to dager og en natt, Jesus sa at Han skulle være tre dager og tre netter i hjertet av jorden, hvordan får vi dette regnestykket til å gå opp?

Dette har vært et problem, de fleste teologer og ”lærere” diskuterer om ”noen minutter” på fredag ettermiddag var den første dagen, lørdagen den andre dag og ”noen minutter” på søndagen skal være den tredje dagen.

Ved første øyekast kan det se greit ut?
Nei, det kan ikke stemme. Det blir tre dager og to netter, ikke tre dager og tre netter!

Men se hva Johannes skriver I 20 kap., 1. vers: ”Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.”

”Mens det ennu var mørkt”! Jesus var oppstanden før sol oppgang. Johannes forteller at Maria kom til graven mens det ennu var mørkt. Da kan ikke søndag regnes med i regnestykket.

Vi sitter igjen med maks deler av fredag, lørdag og natt til søndag. Det blir totalt en hel dag, deler av en dag, en hel natt og det meste av natt nr. 2.

Det mangler fortsatt noe her. Enten har Jesus blitt missforstått når han fortalte om hvor lenge Han skulle være i hjerte av jorden eller så er ”langfredag- påskemorgen” timingen feil.

Forståelse av Guds tidsregning er nøkkelen
For å forstå timingen av Jesu korsfestelse av oppstandelse må en forstå hvordan Gud regner tid, når dag begynner og slutter. Likeså når Hans bibelske helligdager på våren fant sted.

Vi må først forstå at Gud ikke begynner dagen eller ender dagen ved midnatt som vi gjør.

1. Mosebok 1, 5: Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.

Dette gjentar Gud i hele skapelsesberetningen. I 3. Mosebok, 23 forteller Gud om Hans hellige Sabbater og helligdager. Han gjør det klart at de varer fra kveld til kveld.

Derfor hastet Josef av Arimathea og Nikodemus med å få lagt Jesu legeme i graven før sol nedgang. En Sabbat begynte ved solnedgang.

To typer Sabbater førte til forvirring
Som Johannes forteller oss i 19. kap., 31 vers: ”Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.”

I den Jødiske kultur på denne tiden var det vanlig at matlaging og husrengjøring ble gjort dagen før Sabbat, denne dagen kalles ”beredelsesdagen”.

Vi leser også; ”for denne Sabbatsdag var stor”. Vi får inntrykk av at denne Sabbaten ikke var en vanlig Sabbat. Og der er riktig, det var ikke en vanlig, ukentlig Sabbat det var snakk om, som begynner ved sol nedgang fredag og varer til sol nedgang lørdag. Her tror folk flest at Jesus ble korsfestet fredag ettermiddag.

Folk flest vet ikke at det er to forskjellige Sabbats dager, den normale Sabbats dagen som faller på den 7.dag i uken (må ikke forveksles med søndag som er den 1. dagen i uken) og syv årlige Sabbats dager nevnt i 3. Mosebok 23 og div. steder i Bibelen, som kunne falle på hvilken som helst dag i uken.

På grunn av at tradisjonell kristendom gikk fra å feire disse bibelske Sabbater inkl. den ukentlige Sabbat, så har en feilet i å gjenkjenne hva egentlig Evangeliet forteller oss om når Jesus Kristus ble korsfestet og oppstanden, og hvorfor ”langfredag-påskemorgen” er feil.

De fleste ser ikke at Johannes forteller oss at Sabbaten begynte ved sol nedgang, like etter at Jesus var gravlagt. Denne Sabbaten var stor, en av de årlige Sabbater ikke en ukentlig Sabbat.

Hvilken store Sabbat var det de forberedte seg på?
Evangeliet forteller oss at på kvelden før Jesus ble dømt og korsfestet, holdt han påskemåltid med disiplene sine. I 3. Mosebok 23, 5 står det: ”På den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, er det Herrens påske.”

3. Mosebok 23 gir en oversikt over Guds helligdager, den sier oss bl.a. at dagen etter Passover (Forbigåelsens dag) så feires det Feast of Unleavende Bread (De Usyrede Brøds Høytid). Høytidens første dag feires med en hellig samling, og intet vanlig arbeide skal utføres den dagen.

Denne dagen er den første av Guds årlige Sabbater. Dette er en ”stor dag” som Johannes skrev. Flere Bibel kommentarbøker, oppslagsverk og ordbøker sier at Johannes refererer til en årlig Sabbat, ikke til en ukentlig Sabbats dag.

Passover begynte ved sol nedgang og sluttet påfølgende dag ved sol nedgang, da denne årlige Sabbaten begynte. Jesus hold Passorver med sine disipler da han ble arrestert senere den natten. Etter daggry neste dag ble han forhørt av Pontius Pilatus, korsfestet, og i hast gravlagt like før sol nedgang da den ”store dagen”, den første dagen av the Fesast of Unleavened Bread begynte.

3. Mosebok 23 forteller oss om rekkefølgen av disse dagene, og Evangeliene bekrefter rekkefølgen av høytidene.

Jesus korsfestet på onsdag, ikke på fredag
Mange dataprogrammer kan i dag presist kalkulere seg frem til når Passover og andre av Guds helllig dager ble feiret. De viser at i år 31 ble Påskemåltidet spist på tirsdag kveld. Og ved solnedgang på onsdag begynte den ”store dag” /høy Sabbat den første dag i de Usyrede Brøds Høytid.

Ifølge Bibelen ble Jesus korsfestet og gravlagt på onsdag ettermiddag, ikke på fredag.

Kan vi finne ytterlige bevis på dette i Evangeliene? Ja, det kan vi!
La oss slå opp i Markus 16:
1 Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.
2 Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp.”

I den tiden, hvis et legeme av en avholdt person ble lagt i en ”grotte” (tomb) fremfor å bli gravlagt i jorden, venner og familie kom da vanligvis med aromatiske urter som de plasserte langs der den døde lå for å redusere lukten av legemet som gikk i forråtnelse.

Siden Jesu legeme var lagt i en grotte like før denne høy Sabbaten begynte, kunne ikke kvinnene få tid til å kjøpe urtene på grunn av at det ikke ble handlet på Sabbatene. Som Markus sa, de kjøpte urtene ”da Sabbaten var til ende”.

Men se en annen avslørende detal i Lukas 23:55: Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. 56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.

Ser du problemet her? Markus sier klart at kvinnene tok med seg urtene etter at Sabbaten var over. Lukas forteller oss at forberedte urtene og oljen, etter at de hadde hvilt på Sabbaten som det stod i loven.

De tok urtene med seg etter Sabbaten, og de forberedte urtene før hvilen på Sabbaten. Først en Sabbat, så en hverdag og så en Sabbat igjen, alt innenfor tre dager? Her ser vi at det er to Sabbater som er involvert.

Først en ”Høy Sabbat” (en av de årlige Sabbater) og så den ukentlige Sabbaten (den syvende dag i uken).

I det øyeblikket vi forstår at to Sabbater er involvert så er det ikke noe problem å forstå dette.

Markus forteller oss at etter ”den store dagen” Sabbat, som startet på onsdag ved solnedgang og sluttet torsdag ved solnedgang, kom kvinnene med urtene for å salve Jesu legeme. Lukas forteller oss at da kvinnene forberedte urtene, måtte det ha vært på fredag. Og etter at de hadde hvilt på Sabbaten (fredag kveld til lørdag kveld), gikk de til graven søndag morgen.

Ved å sammenligne detaljene ved begge tilfeller, kan vi se at det er snakk om to forskjellige Sabbater med en virkedag i mellom. Den første Sabbaten var en ”stor/høy dag”- den første dagen i De Usyredes Brøds Høytid, som falt på en torsdag. Den andre Sabbaten var en ukentlig hviledag, 7. dag i uken, Sabbat.

Når var Jesus oppstanden?
Vi har nå sett at Jesus Kristus ble korsfestet og gravlagt på onsdag, like før en årlig Sabbat, ikke en ukentlig Sabbat. Så når stod Han opp?

Johannes 20, 1, som tidligere skrevet, forteller oss: ” Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.”

Sola hadde ennå ikke stått opp, det var mørkt da Maria fant at graven var tom. Her ser vi at Jesus ikke stod opp ved soloppgang søndag morgen. Når stod Jesus opp da? Svaret ligger enkelt og greit i Jesu egne ord: ” For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød. Matteus 12, 40.

Hvis vi regner 3 dager og 3 netter fra og med onsdag kveld, blir resultatet som følgende: En dag og en natt bringer oss til torsdag kveld. Nok en kveld og en dag bringer oss til fredag kveld. Den tredje dag og natt bringer oss til lørdag kveld ved solnedgang!

I følge Jesu egne ord så ville Han stå opp fra de døde etter tre dager og tre netter etter at Han var lagt i graven, på samme tid, nær solnedgang. Dette stemmer i forhold til Skriftene, Han hadde stått opp da Marie kom til graven ”mens det ennå var mørkt”, på søndag morgen.

Ingen var i nærheten til å bevitne Hans oppstandelse (som foregikk på innsiden av en beseglet grav med vakthold). Jesus Kristus egne ord og de gjenfortelte detaljer i Evangeliet viser at det måtte ha skjedd tre dager og tre netter etter at Han ble lagt i graven nær solnedgang nå den ukentlige Sabbat.

Forsøk om du vil og få tre dager og tre netter til å passé inn mellom fredag kveld og søndag morgen? Så den tradisjonelle Lang Fredag – Påskemorgen er ikke sann!

Hvis vi ser på detaljene, som vi har gjort nå og sammenholder dem med Jesu egne ord så ser vi sannheten, og den passer perfekt!
Matt. 28,5: Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; 6 Han er ikke her; Han er oppstanden, som Han sa; kom og se stedet hvor Han lå!
Sitat:

Keiser Konstantins forbannelse
Den romerske keiseren Konstantin hatet jødene. På kirkemøtet i Nikea i år 325 erklærte han: - Det er opplagt galt å følge jødene i deres feiring av denne høytiden (påsken), fordi deres hender var flekket av skyld … disse jødenes forkvaklede sinn må være forblindet. … La oss derfor ikke ha noe felles med dem, de er våre fiender. … Unngå all kontakt med deres onde retning. … Disse som, etter å ha forårsaket Jesus død, gale som de er, ikke lar seg lede av sund fornuft, men av en hemningsløs lidenskap hvor enn deres iboende galskap fører dem. … De er et folk fullstendig moralsk fordervet. … Derfor må denne feilen (at de første kristne feiret påske på bibelsk korrekt tid) rettes, slik at vi ikke lenger har noe felles med disse parasittene og morderne av Vår Herre. … Vi må ikke ha en eneste ting felles med jødenes falskhet –


Men en slik innstilling så er det ikke vanskelig å tenke seg til at "lysten" til å endre "litt her og litt der" var tilstede ofte. Ikke rart at det har blitt som det har blitt. Dessverre.
Sitat:

Påsken endres.
Konstantins forbud førte altså med seg at høytidene som Gud har gitt oss i Bibelen og som også de første kristne feiret, ble forbudt. Den kirken som etter dette manifesterte seg som ”Romerkirken” på 300 tallet innførte innad et maktsystem som ligner på et keiserdømme. De innførte sin egen kalender og sine egne høytider. Ja, den forandret eller avskrev Guds bud i Tanach og forandret enda til de ti bud! Denne arven har kristenheten og verden båret med seg til denne dag, reformatorer til tross. Jødehat og antisionisme er faktisk utbredt blandt flere av dem som kaller seg kristne også i dag. Konstantins forbud ble en vel adlydt lov.

Jødene kunne ikke bry seg om dette, heller ikke de sanne kristne. ”En skal lyde Gud mer enn mennesker” (Apostelgjerningen 5:29). Derfor var blandt annet bibelsk feiring av høytidene med på å stigmatisere jødene og de etter hvert få kristne som gjorde det. De ble forfulgt og drept av ”Kirken” og hennes døtre (protestanter).

I dag har ”Kirken” problemer med å forklare dette at høytidene og mange andre ting i Bibelen er fjernet eller fortrengt fra deres katekismer og læresetninger. Når noen vil forklare, ender de nesten alltid opp med å si at dette var jødiske skikker eller høytider bare ment for israelittene og ikke for den kristne kirke. Eller de sier at paven har rett til å endre Bibelen! Men disse påstandene finner ikke støtte i Bibelen. Les nøye Matteus 5:17-20 –




Jesus ble gravlagt mellom klokken 1500 og solnedgang før påskehøytiden tok til, antagelig i all hast, denne onsdag ettermiddag. Han lå deretter i graven i tre dager og tre netter, som forutsagt og sto opp igjen helt på slutten av ukesabbaten, lørdag.

_________________
Johannes Åpenbaring 22, 14: Velsignet er de som holder Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre, og kan gå inn gjennom byens porter. kjv1611



[

[Redigert den 9-8-2007 av Viking]

k-mann - 9-8-2007 kl 20:43

Du tolker uttrykket "tre dagar og tre netter" på ein moderne, vestleg, måte, og ikkjs slik ein gjorde det i Israel på Jesu tid. Dersom du reiste bort klokka 16.00 tirsdag og var borte til 19.00 onsdag, så hadde du, ifylgje ein jøde vore borte i tre dagar. Fyrste rekna dei dei to timane du har igjen av tirsdagen, sidan neste dag byrjar klokka 18.00. Det er ein dag. Så reknar dei frå klokka 18.00 tirsdag til 18.00 onsdag. Då har vi komme til to dagar. Så reknar dei frå klokka 18.00 til klokk1 19.00 onsdag. Då har vi komme til tre dagar.

Fredag klokka 15.00-18.00 = ein dag
Fredag klokka 18.00-lørdag klokka 18.00 = ein dag
Lørdag klokka 18.00-søndag morgon = ein dag

1+1+1 = 3.

Kristus stod opp på "den tredje dagen."

Viking - 9-8-2007 kl 20:52

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Du tolker uttrykket "tre dagar og tre netter" på ein moderne, vestleg, måte, og ikkjs slik ein gjorde det i Israel på Jesu tid. Dersom du reiste bort klokka 16.00 tirsdag og var borte til 19.00 onsdag, så hadde du, ifylgje ein jøde vore borte i tre dagar. Fyrste rekna dei dei to timane du har igjen av tirsdagen, sidan neste dag byrjar klokka 18.00. Det er ein dag. Så reknar dei frå klokka 18.00 tirsdag til 18.00 onsdag. Då har vi komme til to dagar. Så reknar dei frå klokka 18.00 til klokk1 19.00 onsdag. Då har vi komme til tre dagar.

Fredag klokka 15.00-18.00 = ein dag
Fredag klokka 18.00-lørdag klokka 18.00 = ein dag
Lørdag klokka 18.00-søndag morgon = ein dag

1+1+1 = 3.

Kristus stod opp på "den tredje dagen."


Den jødiske dagen= kl. 0600 - 1800
Den jødiske natten= kl. 1800 - 0600

Er det moderne tankegang?

Visse du at det er snakk om to Sabbater i det tidsrommet "tre dager og tre netter"?

En årlig stor Sabbat og en ukentlig Sabbat?

.

[Redigert den 9-8-2007 av Viking]

k-mann - 10-8-2007 kl 00:53

Det er rart at du veit så mykje om sabbat og jødisk/israels tankegang. Du må ha undersøkt dette nøye. Du veit jo ting som israelarar ikkje veit om eingong!

Viking - 10-8-2007 kl 10:10

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Det er rart at du veit så mykje om sabbat og jødisk/israels tankegang. Du må ha undersøkt dette nøye. Du veit jo ting som israelarar ikkje veit om eingong!


Gjør jeg det?

Det er ikke noe problem med dag/natt? Det er jo ingen hemmlighet.

Hvis det står skrevet "den niende time" i Bibelen så vet vi ho at det er snakk om "kl. 1500". Dkk endret jo tid, så det er ikke rart at folk stusser der.

Når det gjelder 2 Sabbater i en uke så er det ikke uvanlig og heller ikke ukjent.

Jødene hadde "årlige Sabbater" og "ukentlige Sabbat".
Men alt står greit nedtegnet i GT, men leser du "det lange" innlegget mitt så står det greit fortalt der, men det krever at du leser.



.

.

[Redigert den 10-8-2007 av Viking]

Lance - 10-8-2007 kl 10:48

Viking,

Mener du at man ikke kan bli frelst dersom man ikke holder sabatten (altså lørdag) ?

Viking - 10-8-2007 kl 11:18

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Viking,

Mener du at man ikke kan bli frelst dersom man ikke holder sabatten (altså lørdag) ?



Sitat:
Johannes Åpenbaring
22:14 Blessed are they that do his commandments, that they may have right to the tree of life, and may enter in through the gates into the city. 22:15 For without are dogs, and sorcerers, and whoremongers, and murderers, and idolaters, and whosoever loveth and maketh a lie.

Lance - 10-8-2007 kl 11:21

Ok,

Da forstår jeg deg riktig. Ifølge deg vil alle som ikke holder sabatten (lørdag) gå fortapt.

Viking - 10-8-2007 kl 11:54

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Ok,

Da forstår jeg deg riktig. Ifølge deg vil alle som ikke holder sabatten (lørdag) gå fortapt.


Spiller det noe rolle hva du eller jeg sier? Kan vi "omskrive" Bibelen?

Nei, vi kan jo ikke det! Bibelen sier det og jeg tror det.

Dnk og dkk har omskrevet verset, er det riktig?

Men nå hører egentlig Sabbats diskusjonen inn under en annen tråd?

.

[Redigert den 10-8-2007 av Viking]

Viking - 10-8-2007 kl 12:22

Jeg har fortsatt Sabbats diskusjonen her.

k-mann - 10-8-2007 kl 12:26

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Viking,

Mener du at man ikke kan bli frelst dersom man ikke holder sabatten (altså lørdag) ?



Sitat:
Johannes Åpenbaring
22:14 Blessed are they that do his commandments, that they may have right to the tree of life, and may enter in through the gates into the city. 22:15 For without are dogs, and sorcerers, and whoremongers, and murderers, and idolaters, and whosoever loveth and maketh a lie.



Det er ei gal omsetjing av verset, og ingen greskkyndige omsett verset slik.
Sitat:
Sæle er dei som vaskar kappene sine, så dei får rett til å eta av livsens tre og gå inn gjennom portane i byen.

Lance - 10-8-2007 kl 12:31

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Ok,

Da forstår jeg deg riktig. Ifølge deg vil alle som ikke holder sabatten (lørdag) gå fortapt.


Spiller det noe rolle hva du eller jeg sier? Kan vi "omskrive" Bibelen?

Nei, vi kan jo ikke det! Bibelen sier det og jeg tror det.

Dnk og dkk har omskrevet verset, er det riktig?

Men nå hører egentlig Sabbats diskusjonen inn under en annen tråd?

.

[Redigert den 10-8-2007 av Viking]


Jeg leser det samme verset som deg, og jeg tror også på det. Men vi leser det med ulik tolkning. Jeg ser ikke at å holde sabatten inngår på noen måte i dette verset.

Viking - 10-8-2007 kl 12:39

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Ok,

Da forstår jeg deg riktig. Ifølge deg vil alle som ikke holder sabatten (lørdag) gå fortapt.


Spiller det noe rolle hva du eller jeg sier? Kan vi "omskrive" Bibelen?

Nei, vi kan jo ikke det! Bibelen sier det og jeg tror det.

Dnk og dkk har omskrevet verset, er det riktig?

Men nå hører egentlig Sabbats diskusjonen inn under en annen tråd?

.

[Redigert den 10-8-2007 av Viking]


Jeg leser det samme verset som deg, og jeg tror også på det. Men vi leser det med ulik tolkning. Jeg ser ikke at å holde sabatten inngår på noen måte i dette verset.


Siden dkk og dnk har avskrevet "Sabbatsbudet" fra de Ti Bud, og tilføyet et "menneske gjort bud" så kan jeg forstå hvorfor dere stusser.

Tror ikke Johannes hadde tatt bort Sabbatsbudet da han skrev Åpenbaringene, tror dere det?

Det er da klart at Sabbatsbudet er av de bud vi skal holde, ingen tvil om det?!!

.

Viking - 10-8-2007 kl 12:46

Sitat:

K.mann skrev:

Det er ei gal omsetjing av verset, og ingen greskkyndige omsett verset slik.

Sæle er dei som vaskar kappene sine, så dei får rett til å eta av livsens tre og gå inn gjennom portane i byen


Du er enig med meg at disse to oversettelsene gir to vidt forskjellige meninger på et og samme vers.

.

Lance - 10-8-2007 kl 12:51

Sabattsbudet gjelder fremdeles, bare du forstår hvordan Jesus oppfylte det.

Han sa "Kom til MEG, og JEG skal gi dere HVILE".

Hvilen og Guds Segl omtales gjennom hele NT som den Hellige Ånd. Det var det som skjedde på Pinsefestens dag.

Det er å komme inn i hvilen, når vi hviler fra våre egne gjerninger og Gud tar over.

GT: Sabatten gav Israel hvile én dag i uken
NT: Sabatten gir de kristne hvile hver dag

Altså FORSTERKET Jesus også dette budet. :)

Matt 11:29 Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

GT: Hvile for kroppene én gang i uken
NT: Hvile for sjelen for alltid

:)

[Redigert den 10-8-2007 av Lance]

[Redigert den 10-8-2007 av Lance]

Viking - 10-8-2007 kl 13:23

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Sabattsbudet gjelder fremdeles, bare du forstår hvordan Jesus oppfylte det.

Han sa "Kom til MEG, og JEG skal gi dere HVILE".

Hvilen og Guds Segl omtales gjennom hele NT som den Hellige Ånd. Det var det som skjedde på Pinsefestens dag.

Det er å komme inn i hvilen, når vi hviler fra våre egne gjerninger og Gud tar over.

GT: Sabatten gav Israel hvile én dag i uken
NT: Sabatten gir de kristne hvile hver dag

Altså FORSTERKET Jesus også dette budet. :)

Matt 11:29 Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

GT: Hvile for kroppene én gang i uken
NT: Hvile for sjelen for alltid

:)

[Redigert den 10-8-2007 av Lance]

[Redigert den 10-8-2007 av Lance]


Du blir vanskelig å forstå nå Lance:saint:.

Kan en "dust som meg" finne frelse i Bibelen, eller må jeg innom en av "dere" som tygger maten for meg?

Når jeg leser ei "remse" som du lirer av deg der så leter jeg straks etter det som står med "små bokstaver".

Yesuah kom ikke til verden for å skape kaos!

Sorry, Lance jeg henger ikke med.

.

Lance - 10-8-2007 kl 14:12

Sitat:

Kan en "dust som meg" finne frelse i Bibelen, eller må jeg innom en av "dere" som tygger maten for meg?


Hehe, jeg fikk den ferdigtygget av deg monsignor.

Såklart kan en "dust" som deg finne frelse i Skriften.

Mange "duster" foruten deg har også funnet frelse i Bibelen, blant annet jeg, selv om jeg ikke holder en bestemt ukedag.
Sitat:

Når jeg leser ei "remse" som du lirer av deg der så leter jeg straks etter det som står med "små bokstaver".

Yesuah kom ikke til verden for å skape kaos!

Sorry, Lance jeg henger ikke med.
.


Det er en ærlig sak. Men, når du ser det er det enkelt.

Hvilen er ikke lørdagen.
Det er Kristus.
Han oppfylte "lørdagen"

Var det enkelt nok ;)

k-mann - 10-8-2007 kl 14:25

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:

K.mann skrev:

Det er ei gal omsetjing av verset, og ingen greskkyndige omsett verset slik.

Sæle er dei som vaskar kappene sine, så dei får rett til å eta av livsens tre og gå inn gjennom portane i byen


Du er enig med meg at disse to oversettelsene gir to vidt forskjellige meninger på et og samme vers.

.


Ja, men KJV si omsetjing blir av alle greskkyndige fagfolk avvist som feil. Men det bryr vel ikkje deg deg om, når du kan manipulere sanninga i ditt eige bilete...

Lance - 10-8-2007 kl 14:26

Alle greskkyndige fagfolk? ;)

Viking - 10-8-2007 kl 14:30

He, he.

Jeg er ikke ute etter å ramme noen.
Jeg har igjennom mange år lagt merke til at "de vise" strides om de vesentligste ting i Bibelen. Selv innfor dnk var det et virrvarr av meninger m.m..

Hvordan kan en "ikke så klok" mann forstå nok til å frelst.
Hvordan kan jeg ha "tro" nok til å stå alene. Jeg ville tro og forstå.

Svaret lå i Bibelen, jeg leste den og så at forskjellen mellom dnk doktrine og Bibelen var stor, så stor at jeg fattet mistanke til at noe var galt.

Nå ser jeg at mye var galt. Søndagen, jul og påsken m.m..
Jeg fatter nå bedre hva som menes med; "kom ut fra Babylon", jeg ser nå at dkk er babylon og hvorfor.

Lance - 10-8-2007 kl 14:54

Du har rett i at dnk og Bibelen er avvikende... på mange ting...
Er enig med deg i Babylons kobling til DKK også ;)

Viking - 13-8-2007 kl 09:27

Her ble det plutselig bort en del svar? eller tar jeg feil?

Gunnar - 13-8-2007 kl 15:12

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Her ble det plutselig bort en del svar? eller tar jeg feil?

Hei Viking.

Så vidt jeg vet så skal ingen svar være borte.
Kan du huske noen av svarene? F.eks noe av innholdet, eller hvem det var som skrev dem?

Gunnar.

Viking - 13-8-2007 kl 23:22

Sitat:
Opprinnelig postet av Gunnar
Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Her ble det plutselig bort en del svar? eller tar jeg feil?

Hei Viking.

Så vidt jeg vet så skal ingen svar være borte.
Kan du huske noen av svarene? F.eks noe av innholdet, eller hvem det var som skrev dem?

Gunnar.


Jeg tror rett og slett at det er jeg som har drømt, en hopper fra tråd til tråd og blander litt sammen tenker jeg.
Ellers takk!
:up:

Lexus - 14-8-2007 kl 21:35

Viking

Jeg kommer litt forsinket inn i diskusjonen om hvilken dag Jesus stod opp på, takket være en god ferie med mye sol og godt vær, men bedre sent enn aldri.

Innlegget har skapt en god debatt, og jeg kan godt innrømme at du har et godt poeng i det du skriver om.
Jeg er imidlertid ikke helt sikker på om du mener at en Bibelsk dag er det samme som en jordisk dag?
I tilfelle er det et problem med kalenderen som du viser til, og at en dag ble regnet fra aften til aften :

Sitat:
Hvis man i en god bibelordbok undersøker ordet "dag", vil man oppdage at en borgerlig dag i bibelsk tid begynte om kvelden ved solnedgang. Man regnet døgnet fra kveld til kveld. Den mørke del av døgnet var inndelt i vakter, og den lyse del i timer
Sitat slutt.

Dette innbærer at du blander dag og døgn, og i stedet for 12 timer vil du få 24 timer, noe Jesus stiller spørsmål ved når han svarte:
Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys. (Joh.11.9)

Det er allikevel interessant at du tar opp om hvilken dag Jesus stod opp på, noen sier den 3.dag mens Marta vet at han skal oppstå på den siste dag (Joh.11.24)

Dette er en nokså spesiell dag, og du kan du finne 6 steder som gir opplysninger om den siste dag. (Joh.6.39, 40, 44, 54, 11.24, 12.48)

Den siste store dag
Den siste dag er koblet opp mot den siste store dag i høytiden….. (Joh.7.37)

Når en så tar dette til etterretning kan det opplyses om at det på den samme dag holdes dom Jud.6:
Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til DOMMEN PÅ DEN STORE DAG.
Også hos Åp.16.14:
De er djevelånder som gjør tegn. De går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag.

Høytiden er egentlig et nytt tema som kanskje bør tas opp i en egen tråd.

Millennium og jubelåret
Jødisk millennium og jubelår med tallet 7 som gjenspeiles i mange bibelske fortellinger.
Tallet 7 står sentralt i sjemitah, den hebraiske sykliske teorien om tiden og historien.
Den jødiske kalender bygger på sykler av 7 - de 7 ukedagene, delningen av året i 7 perioder på 50 dager hver og et tillegg på 5 dager, og 7x7+1 for pinse. Prinsippet om 7x7 styrte all historie.
Det var en sabbat hver uke og et sabbatsår hvert 7.år Sabbatsåret var en formaning om å la markene ligge brakk hvert 7.år, slik at de skulle få hvile og bli mer fruktbare, og denne skikken kan man se ennå i dag i den akademiske verden, der professorene får et sabbatsår for å drive selvstendig forskning.
Hvert 50.år ble feiret som et jubelår.

”Så skal du telle fram 7 sabbatsår, 7x7 år, så tiden for de 7 sabbatsår blir 49 år.
Dere skal holde det 50.året hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Og dere skal komme tilbake, hver til sin eiendom og hver sin slekt. Da skal dere ikke så, ikke høste det kornet som har sådd seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vintrær. For det er et jubelår, og dere skal holde det hellig.” 3.m.8-12
Den endelige jubileumsyklusen var på 7 sykluser på 7 tusen år hver, fulgt av et millenniumsjubelår på 1000 år, noe som tilsvarte uken, som sluttet med sabbaten.
Under hver av de 7 syklusene leses Toraen på forskjellige måter, mens den siste versjonen styrer millennium.
Sitat Profetier og spådommer år 2000 av A.T. Mann.

Hvorledes forstå tiden?
Mange ganger har jeg nevnt dette med tiden, men hvem vil forstå tiden?
I Bibelens første sider handler det om skapelsen, hvilken skapelse?
Det handler om det hellige som blir til, og intet annet, Bibelen gir billedlige forklaringer som igjen forklares ut fra skriftens tekster, som må granskes.

Så, i den forbindelse ser vi at skapelsesdagene har 7 dager, disse er forklart som tusen år for hver dag, vi er med andre ord inne i skapelsesprosessen enda.
Disse 7 dagene blir så til en uke:
Ukens høytid skal du holde når du får FØRSTEGRØDEN av HVETEHØSTEN, og INNSAMLINGENS HØYTID når året er omme. (2.m34.22)

Det ene ordet i bibelens forklaringer tar nye ord med seg som også må granskes, gjør en dette vil en begynne å forstå så mye, mye mer.

Er det ikke nå hvetehøstens tid? Jeg vil rope til Herren, og han skal sende torden og regn. Kjenn da og se hvor stor deres ondskap er, den som dere har gjort for Herrens åsyn ved å kreve en konge! (1.Sam.12.17)

Dette må vel bety at Jesus ikke verken er født eller har stått opp enda?

Jeg setter for ordens skyld opp en liste som bør granskes nøye

1. Etter 3 dager
Jesus skal stå opp etter 3 dager

2. På den siste dag
Marta vet at han skal oppstå på den siste dag

3. Den siste dag / Den siste store dag

4. Dom på den store dag

5. Høytid på den siste store dag
(Dere skal holde høytid for Herren i 7 dager 4.m.29.12)
(Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 1.Kor.5.8)


6. Påske, en høytid
Israels barn skal holde påske på den FASTSATTE TID (4.m.9.2)
(De som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt så påske på den fjortende dag i den første måneden. Esr.6.19,
Den fjortende dag i denne måneden, mellom de to aftenstunder, skal dere holde påske på den FASTSATTE TID, dere skal holde den etter alle lover og forskrifter som gjelder om den. 4.m.9.3)

7. Den fastsatte tid, enden
For ennå dryger det med ENDEN, til DEN FASTSATTE TID er inne. (Dan.11.35
(Jeg vil gripe den fastsatte tid. Jeg vil dømme med rettferdighet. Sal.75.3)

Jeg er ikke i stand til å finne navnene på ukedagene som ellers er nevnt i forbindelse med påsken i skriftene, og Bibelen forteller sin historie i billedspråk som må tolkes annerledes, ved hjelp skriften.

Hvis en tar i bruk skriftens forklaring til tid er det mye enklere :
En dag, tusen år.
En dag består av tolv timer -
1 time: 1000 : 12 = 83 år 4 mndr.
3.time: 83 år 4 mndr.x 3 = 250år
6.time: 250 x 2 = 500 år = middag / middagstid
9.time: 250 x 3 = 750 år

Du nevner at da Jesus ble lagt i graven er slått fast, ved solnedgang.
SE: 5.m.16.6:
Men på det sted hvor Herren din Gud velger å la sitt navn bo. Der skal du slakte påskeofferet om kvelden, ved solnedgang, på den samme tid som da du drog ut fra Egypt.
Men ved solnedgang befalte Josva sine folk å ta dem ned av trærne og kaste dem inn i hulen hvor de hadde gjemt seg. Foran inngangen til hulen la de store steiner, og de ligger der den dag i dag. Jos.10.27

Vi er inneforstått med at Jesus skjulte seg, fordi hans tid ennå ikke var kommet (Joh.7.3-6) Han var ikke av denne verden men den kommende. (Joh.8.23,36)
Han ville heller ikke selv dra opp til høytiden: Jeg går ennå ikke opp til denne høytid, for min tid er ennå ikke fullendt. (Joh.7.8)

Derfor er Jesu fødsel, død og oppstandelse ennå en godt bevart hemmelighet.

[Redigert den 14-8-2007 av Lexus]

Viking - 14-8-2007 kl 22:16

For å begynne med slutten først. Du sier at Yesuahs fødsel er en hemmelighet. Jeg vil heller si at det er en mangel på vilje til å se sannheten i det som er skrevet i Lukas 1. kap. fra vers 5. Her står det rett frem når Johannes og Yesuah ble født.

Du må vite litt om presteskiftene, men de står greit fortalt om i Moseboken. Du må ha kjennskap til den tids tidsregning, månedenes navn o.s.v.. Det er 2+3 regning.

Og når det gjelder korsfestelse, død og oppstandelse så har jeg nok en artikkel hvis det er av interess, linken ligger under innlegget:
Sitat:

Hvordan kunne Jesus si at han skulle ligge tre dager og tre netter i graven, og så lå han, i følge tradisjonen, bare to netter og en dag? Bare halvparten av tiden – Betyr det i så fall noe? Mange bryr seg kanskje ikke så mye om slike detaljer i Bibelen. Med rette sier de at det er Frelsesverket som Jesus gjorde som er viktigst. Men Gud hevder at Han er en ordens Gud (1 Korinterbrev 14:33), da skulle vi også være det, for vi er skapt i Hans bilde, står det. Det betyr at vi ligner på Ham. Hvis vi er vi likeglade overfor detaljene i Bibelen er det lettere for falske forkynnere og falske ”messiaser” å lede oss bort fra sannheten i den. Han har dessuten sagt at vi skal gjøre som han sier om vi vil oppleve et velsignet liv og et evig liv.

Troløse krever tegn
Jesus snakker om et tegn han vil vise en ikke-troende verden, Et tegn som er viktigere enn vi aner. Det er avgjørende som bevismateriale overfor den som ikke tror. La oss se i Matteus 12:39-40. Fariseerne, som alltid lette etter noe å ta Jesus for, ba ham en gang om å gi dem et sikkert tegn som kunne vise dem at han var Messias. Jesus svarte dem: "En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.” Dette 3-døgns-tegnet måtte gå i oppfyllese som bevis for ”en ond og utro slekt” at Jesus var/er Messias. Hvis ikke kan verden, med full rett kalle Jesus en bedrager! Sann tro er ikke avhengig av tegn og under. Å tro er visshet om noe en håper (Hebr. 11:1). Om Jona kan vi lese i Jona-boken i Bibelen.

Mennesketradisjoner
Men de fleste av dagens kirkesamfunn lar ikke Jesus ligger mer enn to netter og en dag i graven (36 timer)! Fra solnedgang fredag til søndag morgen er det slett ikke 3 døgn (72 timer) - For at dette skal ”passe” må det bortforklaringer til. Forklaringen er ofte den at visse jødiske tradisjoner sier at en påbegynt dag er en fullendt dag! Til det er det å si at noen retninger av jødedommen er flinke til å jenke til Loven slik at det passer dem. Akkurat som mange kirkesamfunn har gjort senere.

En troende skal ikke følge slike menneskelagde bud og tradisjoner, sa Jesus (Markus 7:6-9). De skal gjøre som Bibelen formaner og ikke legge noe til eller trekker noe fra dette Guds Ord (Forkynneren 3:14).

Gud er nøye med tid.
Det er altså viktig også å være nøye med tider, bud og lov i Guds Ord. Blandt annet er profetiene i Bibelen avhengig av slik nøyaktighet. Gud skapte ikke sol og måne kun for å gi oss lys, men også for at: … de skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år (1 Mosebok 1:14). ”Har ikke dagen 12 timer?”, spør Jesus i Johannes 11:9. Da har også natten 12 timer og døgnet 24 timer. Bibelen, og Jesus som har skapt alt, vet hvor lenge tre dager og tre netter er. Det er 72 timer. Ingen mennesketradisjon kan rokke ved det.

Obs: Vi skal vite at Guds kalender regner dagens begynnelse ved solnedgang. En onsdag begynner altså ved solnedgang dagen før, på tirsdag (1 Mosebok 1:5).

Årssabbatene
Gud har gitt oss 7 høytider gjennom året. De kalles ”Store Dager”, ”høyhellige sabbater” m.fl. Disse står beskrevet i 3 Mosebok 23 og det gjentas senere om dem flere ganger i Bibelen. Den første dagen i påsken er den første av disse 7 årssabbatene. Påsken består av 2 helligdager: Den første og den siste dag i de usyrede brøds dager. Nattverden som Jesus innstiftet faller på den første høytidsdagen. Vi kommer tilbake til disse detaljene.

Keiser Konstantins forbannelse
Den romerske keiseren Konstantin hatet jødene. På kirkemøtet i Nikea i år 325 erklærte han: - Det er opplagt galt å følge jødene i deres feiring av denne høytiden (påsken), fordi deres hender var flekket av skyld … disse jødenes forkvaklede sinn må være forblindet. … La oss derfor ikke ha noe felles med dem, de er våre fiender. … Unngå all kontakt med deres onde retning. … Disse som, etter å ha forårsaket Jesus død, gale som de er, ikke lar seg lede av sund fornuft, men av en hemningsløs lidenskap hvor enn deres iboende galskap fører dem. … De er et folk fullstendig moralsk fordervet. … Derfor må denne feilen (at de første kristne feiret påske på bibelsk korrekt tid) rettes, slik at vi ikke lenger har noe felles med disse parasittene og morderne av Vår Herre. … Vi må ikke ha en eneste ting felles med jødenes falskhet –

Her passer det med et utropstegn! Vi har typene i dag også. Ikke minst Irans president.

Men med denne foraktelige uttalelsen kuttet det som skulle bli ”Kirken”, moren til de fleste kirkesamfunn i dag, båndene til sine hebraiske, bibelske røtter – Det ble forbudt å feire noe jødisk, enda de fleste av deres skikker og tradisjoner var pålagt dem av Gud. Høytidene er Guds høytider og vi skal se at de gjelder også kristne, Israels medarvinger etter den nye pakt!

Til alt overmål betegnes Konstantin i dag som en av Kirkens ”fedre”!

Påsken endres.
Konstantins forbud førte altså med seg at høytidene som Gud har gitt oss i Bibelen og som også de første kristne feiret, ble forbudt. Den kirken som etter dette manifesterte seg som ”Romerkirken” på 300 tallet innførte innad et maktsystem som ligner på et keiserdømme. De innførte sin egen kalender og sine egne høytider. Ja, den forandret eller avskrev Guds bud i Tanach og forandret enda til de ti bud! Denne arven har kristenheten og verden båret med seg til denne dag, reformatorer til tross. Jødehat og antisionisme er faktisk utbredt blandt flere av dem som kaller seg kristne også i dag. Konstantins forbud ble en vel adlydt lov.

Jødene kunne ikke bry seg om dette, heller ikke de sanne kristne. ”En skal lyde Gud mer enn mennesker” (Apostelgjerningen 5:29). Derfor var blandt annet bibelsk feiring av høytidene med på å stigmatisere jødene og de etter hvert få kristne som gjorde det. De ble forfulgt og drept av ”Kirken” og hennes døtre (protestanter).

I dag har ”Kirken” problemer med å forklare dette at høytidene og mange andre ting i Bibelen er fjernet eller fortrengt fra deres katekismer og læresetninger. Når noen vil forklare, ender de nesten alltid opp med å si at dette var jødiske skikker eller høytider bare ment for israelittene og ikke for den kristne kirke. Eller de sier at paven har rett til å endre Bibelen! Men disse påstandene finner ikke støtte i Bibelen. Les nøye Matteus 5:17-20 –

Jesus holder ord.
Jesus beviste at han var Guds Sønn, Messias. Selv for ikke-troende. Han lå tre hele dager og netter i graven, som det var forutsagt. Forklaringen er at Han ikke ble korsfestet på fredag før solnedgang, og han sto ikke opp søndag morgen – Det fører for langt å vise det her, men de fleste som kjenner Bibelen og historien vet at Jesus begynte sitt virke i år 27. Han forkynte i 3,5 år og ble korsfestet i år 31. Påsken i år 31 falt på den 25. april, en onsdag. Dette vet jødene fordi de har nøye holdt rede på kalenderen helt siden Gud gav dem den. Noen mener at det skjedde i år 30, men det betyr ingenting i denne sammenheng fordi påsken falt på onsdag begge disse årene.

Denne dagen forberedte jødene påsken (”beredelsesdagen”, Markus 15:42 i 1930 Bibelen). Da slaktet de påskelam og fjernet alt som var gjæret (syrnet) fra hjemmene sine til minne om utgangen av Egypt. Denne dagen ble også Jesus ”slaktet” (korsfestet). Han var det endelige, feilfrie påskelammet som sonet for alles synd (les Hebreerne kap. 7 til 10:18). Kvelden før, som var den samme dag, den 14. Nisan etter Guds kalender, innstiftet han Nattverden, det Han kalte: ”Den nye pakt, i mitt blod”.

Det var viktig for jødene å få Jesus ned av korset før solnedgang og selve påsken begynte, for de kunne ikke begrave noen på denne årets første høyhellige, Store Dag. Derfor ble bena på de korsfestede slått av for at de skulle dø fortere (de ble hengende kun i de naglede hendene), men ikke på Jesus. Han var allerede død. Derved ble påbudet fra Egypt-påsken om at det ikke skulle brytes ben på påskelammet løftet over på Jesus, det siste og endelige, lytefrie påskelammet (2. Mos 12:46).

Jesus ble gravlagt mellom klokken 1500 og solnedgang før påskehøytiden tok til, antagelig i all hast, denne onsdag ettermiddag. Han lå deretter i graven i tre dager og tre netter, som forutsagt og sto opp igjen helt på slutten av ukesabbaten, lørdag.

Jesus var stått opp søndag morgen.
Kvinnene som ved daggry søndag morgen ville til graven for å stelle Jesu legeme, kjøpte sine salver fredag, dagen etter den høyhellige påskesabbaten torsdag, og på lørdagen, ukesabbaten, holdt de seg i ro som Loven krever (Lukas 23:56). Bibelen sier ikke at Jesus sto opp søndag morgen. Da kvinnene kom til graven ble de fortalt av engler at Jesus var stått opp, som han hadde sagt (Matteus 28:6). Jesus hadde derved bevist at han var Guds Sønn også for dem som krever tegn for å tro –

Jøder og kristne på samme tre
Jeg håper på, ved denne og lignende artikler, å gjøre den som kaller seg kristen oppmerksom på at kristendommen ble radikalt forandret på 150-300 tallet e.Kr. Paulus snakker om et tre i Romerbrevet 11. Dette oliventreet symboliserer Herren og røttene står i Det gamle testamente eller riktigere, Tanach, som er den hebraiske forkortelsen for Mosebøkene, Profetene og Skriftene, vårt Det gamle testamente. Sevjen i treet er Den hellige Ånd. Ved å være gren på dette treet blir en regnet som Guds barn og en er arving til Guds Rike etter løftene som først kom til den troende Abraham (Les grundig om hvorfor Abraham ble alle troendes stamfar). Det første Guds folk var israelittene, Jakobs ætt, hvor bare jødene var igjen i Israel på Jesu tid.

Treet i Romerne 11
La oss se hva Paulus sier om grenene på dette treet, på hans tid: - versene 17-18 i Romerne 11: ”Noen av grenene er nå brukket av (de av jødene som forkastet Jesus som Messias), og du som var en vill oljekvist, (hedningene, deg og meg) er blitt podet inn blant grenene (de av jødene som trodde og fulgte Jesus, disiplene m.fl.) og har fått del i sevjen fra roten (Guds ånd og løftene til Abraham). Men innbill deg ikke at du er bedre enn (de opprinnelige, jødiske) grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg!”

Men ”Kirken” har ikke brydd seg om dette.
På tross av denne klare talen ble det på 300 tallet i realiteten plantet et nytt, latinsk tre med røtter delvis i Bibelen og delvis i babylonske og egyptiske myter, okkultisme og tro.

Jødene ble av Romerkirken forkastet som Guds folk, ja, det var, som nevnt forbundet med straff å ha noe med det de kalte ”jødiske skikker”. Bare de jøder som hadde fulgt Jesus ble akseptert, for disse ble, på tross av at de hadde fult Guds Lov i alt, etter hvert kanonisert til helgener i denne kirken. Peter, ble gjort til biskop av Rom, enda Romerkirken ikke var til da Peter døde under kristenforfølgelsene på 60 tallet. Høytidsdager, matlover, hygienelover mm. ble avvist som ”jødiske”, selv om det var Guds bibelske lover til alle mennesker. Bibelens kalender, ja selv de ti bud ble endret. Om Peter ligger under Peterskirken som ”Kirken” gjerne vil ha det til, vet vi ikke. Men gjør han det, og hadde han visst det, ville han ha fått sjokk!

Hvilket tre vil vi velge å være gren på?
Paulus advarer altså oss hedninger som har fått komme til tro på Jesus og Bibelens Ord, at vi ikke må innbille oss at vi er noe bedre enn jødene! Det er dem vi kan takke for at vi i dag ikke tilber stokk og stein. De har gitt oss Bibelen, av deres ætt kom jøden Jesus. Det er dem Frelsen kommer fra (Johannes 4:22)!

Denne advarselen var noe Konstantin ikke brydde seg om. Antagelig kjente han ikke Skriften, for han var ingen kristen, men en slu strateg. Paulus forsikrer oss om at også de andre grenene av Israels ætt, de som ikke skjønte (og skjønner) at Jesus er Messias, skal podes X tilbake på dette treet som de naturlig hører hjemme (Romerbrevet 11:23-24). Det vil skje når Jesus kommer igjen. Da vil sløret bli tatt bort fra øynene på dem (2 Korinterbrev 3:16), og de vil se ”ham de har gjennemstunget” og de vil gråte av glede fordi de vil forstå hvem han er og alltid har vært (Åpenbaringen 1:7)!

X Poding = gartnerbegrep: Å montere en kvist av et treslag inn i barken på et annet lignende tre slik at det gror fast etter en stund og blir en del av treet.

Tilgi oss!
Kristne av i dag bør snarest og samstemt beklage overfor jødene at vi har latt oss forføre til jødehat basert på løgn og bedrag. Det latinske kristentreet har bloddryppende grener - Og det har det fått ved å misbruke Jesu navn og Bibelens Ord! Jeg er viss på at Gud aldri vil velsigne det kristne arbeid fullt ut før vi begynner å se på jødene som våre søsken og at vi forstår Bibelen som en enhet, en sammenhengende ”historie” og at vi tar tilbake Guds bud og høytider m.m. som gjeldende for oss i dag. Mange av budene og forskriftene som ble gitt i Tanach, har blitt løftet over på Jesus, for han var den de pekte fram mot. Men det kan vi komme tilbake til i andre artikler om dette.

Jesus bragte oss ut av "Egypt".
Jesus tok over eller gikk inn i påsken som opprinnelig ble innstiftet hos israelittene før utgangen fra Egypt. "Egypt" er i Bibelen et bilde på synd, derfor feirer også vi "utgangen av Egypt". For da Jesus døde for oss som det feilfrie påskelammet på korset, ga han oss muligheten for å komme ut av våre synder. Det vi må gjøre er å vende om fra syndens vei og ta i mot (tro) Jesus som vår Frelser og døpe oss for å vise Gud at vi mener det! Jesus innstiftet Den nye pakten i påsken, den som har vin og brød som tegn. Men han innstiftet ikke noen ny høytid! Han gikk derimot inn i den som var og tok på seg offerlammets rolle. Så når vi feirer påske gjør vi det til minne om det fantastiske frelsesverket Jesus gjorde for oss. Jesus innfridde symbolikken i den høytiden som begynte ved utgangen av Egypt. Det vil han gjøre med de andre høytidene også, når tiden er inne. Vi feirer altså Guds høytider ikke menneskers, og de skal ikke forgå før ”himmel og jord forgår” (Matteus 5:18)!

La oss bli forsonet med Gud!
Vi kan begynne forbrødringen med jødene i påsken ved å mildne og ransake våre sinn og våre tradisjoner. Påsken er en høytid Gud gav israelittene/jødene. Da Jesus sto fram og til slutt lot seg korsfeste i vårt sted, for at vi skal kunne få leve, ved tro, da døde jøden Jesus for din og min synd på nøyaktig samme tid som jødene slaktet sine lam, og han lå nøyaktig 72 timer i graven for at de ikke troende også skulle få sitt tegn (Matteus 12:39-40). Ved å tro på Jesus som vår Frelser og Forsoner og Påskelam, og gi våre liv til Herrens råd, kan vi arve Guds Rike sammen med dem som først kom til troen, noen få, men utvalgte jøder, disiplene og de som har fortsatt etter dem i troskap mot hele Guds Ord.(1 Peters brev 2:9).




Link.

k-mann - 15-8-2007 kl 05:23

Whatever....

Viking - 15-8-2007 kl 06:50

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Whatever....


I Bergen sier de; "gå mann". :wink2: Jeg tror ikke han var katolikk.

[Redigert den 15-8-2007 av Viking]

Viking - 16-8-2007 kl 09:43

En god oversikt over hendelsen.

Lance - 16-8-2007 kl 10:08

Mange har sikkert ikke tenkt mye over
akkurat dette med hvilken dato eller i
hvilken måned/årstid Jesus ble født,
siden det ikke akkurat er saliggjørende
heller...

Personlig har jeg i mange år vært klar
over at Jesus ikke ble født på julaften,
og at den dagen er en hedensk dag
som bare ble omdøpt etter at Romerriket
ble kristnet.

Jeg tror at Jesus ble født om våren,
mulig i april, da lammene også blir født.
Dette sitatet av William Branham, fra
talen "We have seen His star and have
come to worship Him" i 1963 er
tankevekkende:
Sitat:

He was perhaps born in April or May,
one. When, He was a Lamb, and every
other thing proved He would be a Lamb.

That's the reason He was born in a
manger, in a barn, and not in a house;
because lambs are borned outside in the
barns, in straw and stuff, and not in the
house.

When He was taken to the crucifixion,
He was led away. You remember, you
lead the sheep. We go to the slaughter
house down here, they got a goat or
something that leads the sheep; the
sheep won't go hisself, he's got to be
led.

In every way, He was, so then in nature
He had to be born when lambs are born.
And that's in April, see, that's about when
He was born.

But then when Christianity was brought
into Romanism and mixed at Nicaea, then
they had the sun-god, Jupiter, the
sun-god of Rome, his birthday was on
the... between the... about the twenty-
fifth day of December.

Because, the Roman circus started on
the twenty-first and lasted till the twenty-
fifth, which was in celebration of the
sun-god's birthday.

So blending Romanism paganism to--to
Christianity, they said, "Let's make it
the Son-of-God's birthday, and then we
can all agree upon it." See, it's always
been on systems of compromising to the
Truth, every time, has always been.

Everaldo - 16-8-2007 kl 12:29

Det har vel lenge vært klart at hverken dag eller år er riktig når det gjelder Jesu fødsel. Når Bibelen ikke angir dette med vår tids nøyaktighetskrav, så betyr vel det at dagen ikke er like viktig som det helt sentrale, nemlig AT han ble født. DET bruker Bibelen mye tid på, og det bør vi også.

Når det gjelder at julen er lagt til en hedensk dag, så er problemet med det tilsvarende problemet Paulus tar opp med offerkjøtt: Det er ikke syndig for oss å spise mat ofret til avgudene. Det er din tro, dvs det du selv legger i det som avgjør. Dersom du er skjør i din tro og føler ubehag ved å spise offerkjøtt, så avstå. Men for den som er sterk i troen og derved har kommet til høyere erkjennelse, er det ikke noe galt i å spise det.

Tilsvarende er det altså for julen: Det er hva DU legger i dagen som er avgjørende. Om andre feirer solguden på denne dagen, så spiller det absolutt ingen rolle om du feirer den levende Gud den samme dagen. Det er hva DU gjør som teller for deg, ikke hva andre gjør. Det hele er logisk og greit. Tenk deg at du er adoptert og ingen kjenner din egentlig fødselsdato. Myndighetene setter da en dato etter beste skjønn. Tilfeldigvis har nabogutten fødselsdag på samme dag. Vil du da mene at det er ham du feirer på din egen fødselsdag? Det tror jeg ikke.

Lance - 16-8-2007 kl 12:32

Sitat:
Opprinnelig postet av Everaldo
Når det gjelder at julen er lagt til en hedensk dag, så er problemet med det tilsvarende problemet Paulus tar opp med offerkjøtt: Det er ikke syndig for oss å spise mat ofret til avgudene. Det er din tro, dvs det du selv legger i det som avgjør.


Enig.

Lexus - 16-8-2007 kl 20:26

Det er mulig at mitt innlegg ble for langt å lese, men det skulle kunne gå an å se noen sammenhenger i hvert fall.
Da vil kanskje ukedagen roe seg litt?:lol:

[Redigert den 16-8-2007 av Lexus]

Lexus - 16-8-2007 kl 20:38

Jeg vil ta offerblodet ut av deres munn og det motbydelige offerkjøttet bort fra deres tenner. Da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Judea. Ekron skal være som en jebusitt. (Sak.9.7)

Altså for å få fram offerkjøtt så må det jo være et offer?

Lexus - 17-8-2007 kl 21:47

Tal til Israels barn og si til dem: Når noen av dere vil bær fram for Herren et offer av buskapen, så kan dere ta offeret av storfeet eller av småfeet. (3.m.1.2)

Om noen på den tredje dagen eter av fredsofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret. Det skal ikke regnes den som ofret det til gode, det skal være en styggedom. Om noen eter av det, da fører han skyld over seg. (3.m.7.18)

Dere skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før denne dagen, før dere har båret fram offeret for deres Gud. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt hjemme hos alle. (3.m.23.14)

Så, hva handler dette om? Jo, brødet, sier Jesus, er mitt legeme. I DEN NATT han ble forrådt.
(1.Kor.11.23-24)

Av småfeet et lam av to hundre fra Israls vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og fredsoffer til å gjøre soning for dem, sier Herren Herren. (Esek. 45.15)

Ta det beste av småfeet, og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den. (Esek.24.5)

De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper av glede. (Job 21.11)

Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de to gjorde en pakt med hverandre.
(1.m.21.27)

Så kom de til Josef med sin buskap, og josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet, og for eslene. Han holdt dem med brød dette året for buskapen deres. (1.m.47.17)

Er hans offer et brennoffer av storfeet, skal han ofre et hanndyr uten lyte. Han skal føre det fram til inngangen til sammenkomstens telt, for at han kan være til velbehag for Herrens åsyn. (3.m.1.3)

Et dyr av storfeet eller av småfeet som har et LEM som er for langt eller for kort, kan du ofre som frivillig offer, men som løfteoffer har Herren ikke velbehag i det. (3.m.22.23)

LEGEMET er jo heller ikke ET LEM, men mange. (1.Kor.12.14)

Slik er VI* også et legeme i Kristus, enda vi er MANGE**. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. (Rom.12.5, *Abrahams ætt, Gal.3.16,**Rom.5.19)

Vet dere ikke at DERES LEGEMER ER Krsti lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en SJØGES lemmer? Langt derifra! (1.Kor.6.15)

Om et lem lider, da lider alle lemmene med. Og om et lem blir HEDRET, da gleder alle lemmene seg med. (1.Kor.12.26)

Men nå satte Gud lemmene, hver enkelt av dem, på legemet, slik han ville. (1.Kor.12.18)

Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?

[Redigert den 17-8-2007 av Lexus]

[Redigert den 19-8-2007 av Lexus]

Viking - 19-8-2007 kl 18:59

Er det ingen av dere som tror det som står skrevet i Lukas? Der står det greit rett frem.

At det er viktig, ja selvsagt! En hver bekreftelse på at hva som er galt og rett i såmåte er utrolig viktig for den som vil velge rett.

Hele dnk og dkk er modent for fall hvis disse lærde menn ville tro på Bibelen.

Herrens vei er rett!
;)

Lexus - 19-8-2007 kl 19:18

Hva eksakt sikter du til, Viking?

Viking - 20-8-2007 kl 00:13

Sitat:
Opprinnelig postet av Lexus
Hva eksakt sikter du til, Viking?


Lance sier han tror at Yesuah er født på våren.

Men hvorfor lure på det da Lukas sier det rett at Yesuah er født sept./okt. I første kapittel f.o.m. 5. vers så forteller Lukas alt om dette.

:yes:

Lance - 20-8-2007 kl 09:38

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Lance sier han tror at Yesuah er født på våren.

Men hvorfor lure på det da Lukas sier det rett at
Yesuah er født sept./okt. I første kapittel f.o.m.
5. vers så forteller Lukas alt om dette.


Lukas sier det ikke rett ut. Det var et svært
regnestykke som måtte til for å komme fram til
den datoen. Jeg tror ikke det skal være
nødvendig å være matematiker for å forstå dette,
bare å ha litt forståelse for bildene i Skriften.

Jesus var Lammet som ble ofret for våre synder.
Han var en mann. Jeg tror som sagt at Han ble
født på våren, som alle andre lam.

Og i det at Han var et lam, var Han også en vær,
siden det er hva vi kaller lam av hannkjønn.
Sjekk ut stjernehimmelen. Hvilket stjernetegn er
de fleste i april født under? VÆRENS tegn.

Vi kan spare oss for mye spekulering og utregning
(det er jo så mange forskjellige svar ute og går
på de ulike utregningene som ser så treffsikre ut)
dersom vi forstår bildene.

Vi vet eksakt hva som skjer, og hva som har skjedd
med Guds folk når vi ser at ISRAEL er et forbilde på
MENIGHETEN. Det er ett av de mest soleklare bildene.
Ellers finnes det drøssevis av andre. :)

Viking - 20-8-2007 kl 10:27

Vil du legge til side fakta og støtte deg til "billedlige" tolkninger og stjernetegn? Det tror jeg ikke.

Se litt nærmere på Lukas sin berettning om denne hendelsen. Presteskiftene (24 i året) angir tid, alt en trenger er litt forståelse for presteskiftene, gammel og ny kalender.

Mange vegrer for å se sannheten i øyene, de er redde for å måtte revurdere sin "tro". Å bli konfrontert med noe annet enn det en er overbevist om er ikke lett for noen.

Men jeg tror det er veldig viktig å legge tilside "sin stolthet" og virkelig "lese" Bibelen, ikke male "bilder".

Du nevner at Israel er et forbilde på menigheten. Jeg vet ikke hva du mener med det.

Lance - 20-8-2007 kl 12:46

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Vil du legge til side fakta og støtte deg til "billedlige" tolkninger og stjernetegn? Det tror jeg ikke.


Det er forståelig at du ser på din tolkning som fakta,
men jeg ser ikke på den som det.

Hadde fariseerne sett bildene i Skriften hadde de
også sett Messias. I Lukas 12:56 sier Han:

- Jordens og himmelens utseende vet I å tyde;
hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?

Job kunne lese Guds Ord i stjernene. De vise menn
fant Jesus ved hjelp av å følge en konstellasjon.
Guds skaperverk vitner med mange bilder (bl.a.
stjernehimmelen) om Hans planer og Hans Ord. Det
er bare det at det har blitt misbrukt av astrologien...
Sitat:

Mange vegrer for å se sannheten i øyene, de er
redde for å måtte revurdere sin "tro". Å bli konfrontert
med noe annet enn det en er overbevist om er ikke
lett for noen.


Dette er jeg ikke det spor redd for ;)
Sitat:

Du nevner at Israel er et forbilde på menigheten.
Jeg vet ikke hva du mener med det.


Her er det mye å si....

GT er et skyggebilde av NT, og her kommer bildene
inn.

Ordet "Menighet" betyr "kalt ut" eller "det som hører
Herren til". Gud har alltid kalt Sitt folk ut av systemene.
Han skiller Sitt folk fra de som ikke er Hans folk.

Ta f.eks. Israels utvandring fra Egypt. Det er et flott
bilde på Menighetens utvandring fra det katolske mørket.
De kom ut av "henne" og begynte på sin vandring med
Herren.

Utvandringen fra Egypt representerer rettferdiggjørelsen
ved tro, bragt av Martin Luther. Ørkenvandringen
representerer helliggjørelsen, bragt av John Wesley. Og
kryssingen av Jordan (å dø til seg selv) representerer
dåpen i den Hellige Ånd bragt av pinsevennene.

Når de kom inn i Landet, kom de inn i Løftet. Dette skriver
Paulus om, for han sammenligner Israels Løfte (et fysisk
land) med vårt Løfte (et åndelig land).

Det er så mye mer å skrive akkurat om dette, men det
åpner seg sååååå mye når man ser at Israel er et bilde
på Menigheten. Da kan du se hva som har skjedd, forstå
hvorfor det har skjedd, og se hva som skal skje. Alt ligger
i forbildene, og de stemmer på en prikk.

Et annet bilde er Tabernaklet i ødemarken, men det har jeg
ikke tid til akkurat nå :)

Viking - 20-8-2007 kl 13:01

Israel, Guds folk, det fysiske Judah- og Israel's hus. Jeg vet ikke hvor mange profetier som er knyttet opp mot dette folket i Bibelen, og at dette skal være billedlig kan jeg ikke forstå.

Og du mener at "Israels folk" er et bilde på verdens menigheter? At det egentlige "folk" er gått til grunne og er borte i bibelsammenheng og i virkeligheten?

:question:

[Redigert den 20-8-2007 av Viking]

Lance - 20-8-2007 kl 13:37

Viking,

Nei, ikke helt...

Jeg tror at GT er et skyggebilde på NT.
Israel er den fysiske menighet. Menigheten
er den åndelige.

Israel er da skyggebildet på Menigheten.

Menigheten per definisjon er Guds usynlige,
globale Menighet. Den består av alle kristne
som er født på ny. Ikke noen organisasjon.

Det er sikkert andre på forumet her som kan
forklare dette bedre. Jeg har dessverre ikke tid
akkurat nå, men siden kanskje...

[Redigert den 20-8-2007 av Lance]

Viking - 20-8-2007 kl 15:52

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Viking,

Nei, ikke helt...

Jeg tror at GT er et skyggebilde på NT.
Israel er den fysiske menighet. Menigheten
er den åndelige.

Israel er da skyggebildet på Menigheten.

Menigheten per definisjon er Guds usynlige,
globale Menighet. Den består av alle kristne
som er født på ny. Ikke noen organisasjon.

Det er sikkert andre på forumet her som kan
forklare dette bedre. Jeg har dessverre ikke tid
akkurat nå, men siden kanskje...

[Redigert den 20-8-2007 av Lance]


Helt fra min tid i dnk har jeg vært kjent med denne "åndelige teorien", jeg får bare aldri dette til å "rime" på noe sett og vis at den fysiske delen av Israel- og Judah's hus ekskluderes/gjemmes bort.

Jeg liker mye bedre de gamle profeters versjon, virkeligheten!

[Redigert den 20-8-2007 av Viking]

Lance - 21-8-2007 kl 08:41

Virkeligheten, slik vi ser den i dag, blir så mye
sterkere når vi ser at forbildene harmonerer
100 prosent. Vi vet til og med hva som vil skje.

Hver eneste "historie" i Bibelen har en profetisk
funksjon også, og sier noe om hva som skal skje.
Det er intet nytt under solen.

Det er på ingen måte slik at Menigheten erstatter
Israel. Israel er forblindet inntil hedningenes tid
er omme, og så vil Gud vende seg til dem igjen.

Viking - 26-8-2007 kl 10:56

Sitat:

Lance sier:
Det er på ingen måte slik at Menigheten erstatter
Israel. Israel er forblindet inntil hedningenes tid
er omme, og så vil Gud vende seg til dem igjen.



Hvor i Bibelen er du nå?

Lance - 9-9-2007 kl 12:32

Viking,

Jeg er i Romerbrevet 11
blant annet ;)

[Redigert den 9-9-2007 av Lance]

Viking - 9-9-2007 kl 16:10

Hei, har du vært til sjøss.

Lance - 10-9-2007 kl 15:55

Nei, har skifta jobb - litt mye å tenke på da ;)

Fafne - 11-12-2007 kl 17:12

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Jeg har fortsatt Sabbats diskusjonen her.


Hmm... dette er ganske mye å lese.

Så... den syvende dagen er egentlig den moderne lørdag?
Jeg har alltid lurt litt på det som står i Apostlenes gjerninger 20:7
Link til oversettelser

Her bryter apostlene brødet (nattverden?) på søndager, altså den første dagen i uken.
Legg merke til Tyndale New Testament og GOD's WORD Translation av dette verset.
Begge antyder at den første dagen i uka er søndag eller sabbatsdagen. Også Bible in Basic English er av interesse.

Viking - 11-12-2007 kl 23:32

Hvorfor skal man prøve å få denne søndagen til å passe inn som hviledag når vi alle vet at Guds hviledag er Sabbat. Guds lov sier at vi skal holde Sabbaten hellig.

Svar meg på dette; "hvem har fullmakt til å endre Guds Lov og Bud?".

Fafne - 12-12-2007 kl 11:03

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Svar meg på dette; "hvem har fullmakt til å endre Guds Lov og Bud?".

Gud selv?

Hvem vet, kanskje Apostlene fikk det åpenbart for dem at man heretter skal bruke Søndagen som Sabbatsdag.
Det ble jo den dagen de møttes for å bryte brød ifølge Ap.gj.

Ok.. det høres søkt ut at en uforanderlig Gud ville bytte selve dagen. Men dagen ble byttet og du antynder at man må ha fullmakt/myndighet til å handle på Guds vegne. Interessant.

Hvem gir så denne fullmakten? Hvem kan påberope seg denne?

[Redigert den 12.12.2007 av Fafne]

Viking - 13-12-2007 kl 18:37

Sitat:
Opprinnelig postet av Fafne

Hvem vet, kanskje Apostlene fikk det åpenbart for dem at man heretter skal bruke Søndagen som Sabbatsdag.
Det ble jo den dagen de møttes for å bryte brød ifølge Ap.gj.

Ok.. det høres søkt ut at en uforanderlig Gud ville bytte selve dagen. Men dagen ble byttet og du antynder at man må ha fullmakt/myndighet til å handle på Guds vegne. Interessant.

Hvem gir så denne fullmakten? Hvem kan påberope seg denne?


Da Yesuah begynte sin virksomhet, ga han klart og tydelig uttrykk for at han ikke var kommet for å oppheve loven. «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene.» Matt. 5,17.

Disiplene fikk slettes ikke noe fullmakt til å endre Hviledagsbudet. Da ville det stått i klartekst. Men som vi kjenner så er det DKK som har endret hviledagsbudet. Og DKK = Baal!

I den siste tid av denne jords historie, dommens tid, lyder et kall til menneskene om å tilbe Gud som Skaper: "Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!" (Åp. 14,7). Sabbatsbudet, det 4. bud i tibudsloven, er det eneste bud som forteller oss hvem som skapte himmelen og jorden, og at sabbatsdagen, "den sjuende dagen", er et minne om skapelsen av denne jord. Denne dagen er, og har alltid vært, ukens syvende dag, lørdagen. Bibelen er taus om noen annen hviledag med basis i skapelsen av denne jord.
.

solbu - 14-12-2007 kl 04:39

Sitat:
Opprinnelig postet av Fafne
Hvem vet, kanskje Apostlene fikk det åpenbart for dem at man heretter skal bruke Søndagen som Sabbatsdag.
Det ble jo den dagen de møttes for å bryte brød ifølge Ap.gj.


Romerne 14, 1 - 13

Dere skal ta dere av den som er svak i troen, men ikke for å sette dere til doms over forskjellige meninger. For den enes tro gjør at han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker. Den som spiser, må ikke forakte ham som ikke spiser! Og den som ikke spiser, må ikke dømme ham som spiser! For Gud har tatt imot ham. Hvem er så du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Sannelig, han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe. Én setter én dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager for å være like. Enhver av dem må bare være fullt overbevist i sitt eget sinn! Den som tar vare på én bestemt dag, gjør det for Herren, og den som ikke tar vare på én bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han gir Gud takk. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Derfor, enten vi lever eller dør, hører vi Herren til. Derfor døde jo Kristus, stod opp og var levende igjen, for at Han skulle være Herre både over døde og levende. Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor viser du forakt for din bror? For vi skal alle stilles fram for Kristi domstol. For det står skrevet: Så sant Jeg lever, sier Herren, for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud. Framfor Gud skal da enhver av oss avlegge regnskap for seg selv. La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller ha den innstilling at vi ikke legger en snublestein eller en årsak til fall i veien for en bror.

Viking - 14-12-2007 kl 13:23

Sitat:
Opprinnelig postet av solbu

Romerne 14, 1 - 13

Dere skal ta dere av den som er svak i troen, men ikke for å sette dere til doms over forskjellige meninger. For den enes tro gjør at han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker. Den som spiser, må ikke forakte ham som ikke spiser! Og den som ikke spiser, må ikke dømme ham som spiser! For Gud har tatt imot ham. Hvem er så du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Sannelig, han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe. Én setter én dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager for å være like. Enhver av dem må bare være fullt overbevist i sitt eget sinn! Den som tar vare på én bestemt dag, gjør det for Herren, og den som ikke tar vare på én bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han gir Gud takk. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Derfor, enten vi lever eller dør, hører vi Herren til. Derfor døde jo Kristus, stod opp og var levende igjen, for at Han skulle være Herre både over døde og levende. Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor viser du forakt for din bror? For vi skal alle stilles fram for Kristi domstol. For det står skrevet: Så sant Jeg lever, sier Herren, for Meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud. Framfor Gud skal da enhver av oss avlegge regnskap for seg selv. La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller ha den innstilling at vi ikke legger en snublestein eller en årsak til fall i veien for en bror.


Dere er så oppegående og gløgge, men dere har ennå ikke avslørt DKK her. Hvorfor gå for søndagen når Bibelen er full av Sabbats påbud, og så tror dere at dette ene verset har endret Guds Lov. Kom igjen da.

Fafne - 14-12-2007 kl 15:02

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Dere er så oppegående og gløgge, men dere har ennå ikke avslørt DKK her. Hvorfor gå for søndagen når Bibelen er full av Sabbats påbud, og så tror dere at dette ene verset har endret Guds Lov. Kom igjen da.

Hva, hvem er DKK? beklager at jeg spør.

Det er vel slik at en menighet bør enes om en dag. Hvis alle velger hver sin dag er jo sjansen der for at bare et fåtall dukker opp på din dag. Da blir vel hele hensikten med å møtes sammen for å prise Herren, og ta del i nattverden borte.

solbu - 14-12-2007 kl 18:50

Sitat:
Opprinnelig postet av Fafne
Hva, hvem er DKK?

Den Kaktolske kirke

JKT - 14-12-2007 kl 23:40

Hvorfor er det så viktig å bruke så mye tid på å debbatere dager tider og år?

Er det slik diskusjon som skal kunne frelse mennesker?

Vil en treffe en sekt ,da bare se på hva de er opptatt av ! Evige diskusjoner ,unyttige stridsspørsmål i det uendelige...
Da kunne en veln likegodt begynne å diskutere om de i Bibelen brukte sandaler hele tiden eller ikke!:puzzled:

lett redigert den 14-12-2007 av JKT]

[Redigert den 14-12-2007 av JKT]

Viking - 15-12-2007 kl 00:02

En evig debatt dette, om det er verdt og holde på? Ja selvsagt.

Les bibelen uten å tenke på det du har lært av andre og du kommer frem til et "ståsted" et godt stykke ifra DKK og DNK.

Faktisk nærmere Gud enn det jeg noen gang har vært.

.

Viking - 15-12-2007 kl 00:07

Sitat:
Opprinnelig postet av Fafne
Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Dere er så oppegående og gløgge, men dere har ennå ikke avslørt DKK her. Hvorfor gå for søndagen når Bibelen er full av Sabbats påbud, og så tror dere at dette ene verset har endret Guds Lov. Kom igjen da.

Hva, hvem er DKK? beklager at jeg spør.

Det er vel slik at en menighet bør enes om en dag. Hvis alle velger hver sin dag er jo sjansen der for at bare et fåtall dukker opp på din dag. Da blir vel hele hensikten med å møtes sammen for å prise Herren, og ta del i nattverden borte.


Hvorfor ikke bruke Guds dag.

k-mann - 15-12-2007 kl 02:18

Herrens dag er dommedag, ikkje sabbaten.

Viking - 15-12-2007 kl 11:38

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Herrens dag er dommedag, ikkje sabbaten.


Hvorfor er du så imot Guds hviledag K-mann?

k-mann - 15-12-2007 kl 12:14

Kvifor trur du at du er i posisjon til å dømme andre, viking?

Viking - 15-12-2007 kl 12:55

Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Kvifor trur du at du er i posisjon til å dømme andre, viking?


"Dømme andre" argumentasjonen din faller på sin egen urimelighet.

Hvilken dag var det Gud ville at vi skulle holde hellig?
Ikke dkk dagen, men Sabbaten :yes:

[Redigert den 15-12-2007 av Viking]

solbu - 16-12-2007 kl 03:40

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Sitat:
Opprinnelig postet av k-mann
Herrens dag er dommedag, ikkje sabbaten.


Hvorfor er du så imot Guds hviledag K-mann?

Ikke bland sammen to dager.
Herrens Dag er Dommedag som skal komme mens Hviledagen er en ukentlig dag.

I dette forumet er det lov til å ha to tanker i hodet samtidig. :cool:

Viking - 16-12-2007 kl 10:58

Egentlig ikke noe problem, men i denne sammenheng er det vel ikke tvil om hvilken dag som var omtalt. Og når alt kommer til alt så er det bare En Gud og Han "eier" alt og alle dager.

Det er bare for oss å innse at det var En dag Herren gav til oss.

Er det noen som tror at Yesuah vil bruke søndagen som hviledag da Han kommer tilbake som Konge?
.

Lionheart - 16-12-2007 kl 19:43

Ok:

Herrens dag:

Åp 1,10:

På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun.

Reiste Johannes frem i tid da kanskje?


Alle NT steder som inneholder frasen "første dagen i uken" av hvilke den siste er viktigst:

Matt 28, 1:

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.


Mark 16, 2:

Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp.

Mark 16,9:

*Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.

Lukas 24,1:

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Joh 20,1:

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.

Joh 20,19:

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

Apg 20,7:

Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.



Og hvor mange ganger må jeg si det? Læren om at helligholdelsen av sabbaten (dvs lørdag) skulle være tegnet som frelser kristne fra Guds vrede er:

1: Lære om frelse ved GJERNINGER:

Når du ser Guds domsskåler bli tømt over jorden vil denne sabbatslæren din føre til at du tenker "Jeg er trygg, fordi JEG har holdt sabbaten", ikke fordi Jesus har dødd på korset.

2: Imot hva Paulus skriver i Kolosserbrevet 2,16:

La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus.

SKYGGEN!!! Men du vil visst heller holde fast på skyggen av Kristus enn Hans fullstendige frelse gitt fullstendig gratis - av bare nåde ved tro!

Få øynene opp, mann og se at du motsier Bibelen!

[Redigert den 16/12/2007 av Lionheart]

Lionheart - 16-12-2007 kl 19:50

Forøvrig ville Han at JØDENE skulle holde sabbaten. Ingen steder i NT ser vi et slikt påbud til hedningekristne, ikke engang på apostelmøtet i Jerusalem! Hvis vi skal holde sabbaten fordi det står i Moseloven og tilhører den GAMLE pakt, da må vi også holde nymånedager, løvhyttefester, osv osv

Det er fullstendig tull. Det er IKKE et krav fra Gud at vi skal gjøre dette i den nye pakt, men et krav fra mennesker.

Viking - 16-12-2007 kl 22:19

Ikke et ord av det du fremlegger her gir søndagen noen som helst rett til å fremtre som noen hviledag. Du har ikke vist til et eneste sted i bibelen som gir kirken rett til å omgjøre lov og bud. Buden gjelder ennå. ergo så er Sabbaten hviledag også for hedninger. Gud gav ikke hedningene egne lover.

Hva var det Yesuah sa om å endre på lov og bud? Han var ikke kommet for å endre noe som helst i så måte, ikke en tøddel!

Om jeg kunne ville jeg mer enn gjerne gjordt Guds lover og bud til punkt og prikke, men jeg klarer ikke dessverre. Jeg kravler og famler meg frem og feiler så det holder.

Svar meg på en ting. Dersom jeg skal leve som etter Guds ønske, hvordan skal jeg da leve. Hva skal jeg forholde meg til. Det nytter ikke å spørre 10 prester, de gir alle forskjellige svar- så pass lenge har jeg "jobbet" innenfor dnk at jeg vet det.

Kirken er så splittet og delt at det er helt klart at det er noe galt. En av hoved feilene er at de har forlatt Guds lov.
Hadde de fulgt den så ville alle visst hva kirken stod for.
Det er rett og slett en skam at de har ført så mange mennesker ut i det uføre at de gir opp.
.

ydmyk - 25-12-2007 kl 02:00

Leser dere i det hele tatt Bibelen ?


Eller er det fortolkninger i pocket bøker dere liker mest å lese ?




Hva sier Jesus om lovtreller ? Hva sier paulus om lovtrelldom?


Alle sekter " er opptatt av perifere spørsmål! Det er ikke Kristus ,han som er veien sannheten og livet!
Da skal dere heller ikke være opptatt av stridspørsmål ! men hvis dere vil ødelegge for dere selv er det ingen som nekter dere!

Ufrelste liker å trelle under loviske spørsmål ,fordi de tror ved dette eier evig liv!? det går ikke det er et absolutt
selvbedrag!
Matt 13:44-52
44 Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
45 Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
46 Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
47 Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag.
48 Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden. De setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de dårlige.
49 Slik skal det skje ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,
50 og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.
51 Har dere forstått alt dette? De sier til ham: Ja!
52 Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer fram av sitt forråd, nytt og gammelt.
Joh 8:36
36 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.


1Kor 7:23
23 Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!


[Redigert den 25-12-2007 av ydmyk]

Praxis - 25-12-2007 kl 02:26

Sitat:
Opprinnelig postet av ydmyk
Leser dere i det hele tatt Bibelen ?

Alle sekter " er opptatt av perifere spørsmål! Det er ikke Kristus ,han som er veien sannheten og livet!
Da skal dere heller ikke være opptatt av stridspørsmål ! men hvis dere vil ødelegge for dere selv er det ingen som nekter dere!

Ufrelste liker å trelle under loviske spørsmål ,fordi de tror ved dette eier evig liv!? det går ikke det er et absolutt
selvbedrag!





ja ydmyke lærer --
vi er nok ufrelste, vi som har for vane å samtale
om det som opptar oss -
endatil kommer vi iblant inn på sånt som Folket
utbetaler prestene lønn for å ta seg av

vi er nok bare håpløse..


det var midt i julenatt,

og så kommer det en ydmyk og tømmer revolvermagasinet
i alle slags retninger

så kanskje han treffer noe, her eller der


jeg tenkte nok nicket var selvironisk ment

Viking - 26-12-2007 kl 13:00

Det er vel akkurat det som har skjedd, jeg har begynt å lese bibelen og det har resultert i at en ser "ugler i mosen" (uglen er et gammelt babylonsk symbol).

Det er som om alt denne dkk har deltatt i er fordærvet. Fra bibeloversettelser, lov til tid. Det er heller ingen "nisje sekt", den vil nok ikke gitt seg før den har førført det meste av mennesker.

Da er det greit å forberede seg best mulig ved bl.a. å ha et åpent sinn. Sinnet blir som en fallskjerm, hvis du ikke holder den åpen så....

.

soneh-chamas - 26-12-2007 kl 15:14

Sitat:
Opprinnelig postet av Fafne
Her bryter apostlene brødet (nattverden?) på søndager, altså den første dagen i uken.


Ord som "lørdag" eller "søndag" finnes ikke i Skriften. Heller ikke "mandag", "tirsdag", osv.


Bibelens 7. dag er IKKE moderne lørdag. Det er perioden mellom solnedgang fredag og solnedgang lørdag. Døgnet regnes fra solnedgang til solnedgang, ikke fra midnatt til midnatt.

Dette er basiskunnskap som mange tidligere innlegg blir nærmest uforståelige uten.:exclamation:

Et lite eksempel:
Siste sabbat i 2007 - ukens 7. dag - begynner i Jerusalem kl 16:43 fredag 28 desember, og er over kl 16:44 påfølgende lørdag. Da begynner ukens FØRSTE dag, som varer til kl 16:44 på søndag. Fra 16:44 søndag til kl 16:45 mandag er det ukens 2. dag, osv.


Sitat:
Opprinnelig postet av Fafne
Her bryter apostlene brødet ... den første dagen i uken.


At folk "drøyer" Sabbats-sammenkomster til utpå kvelden - altså inn i neste døgn etter Bibelsk tidsregning - og har kveldsmat sammen er ikke noe uvanlig, noe forumets residerende SDAer trolig kan bekrefte. Ei heller at de har ekstra sammenkomster når den hedenske verden gjør det praktisk, som for eksempel på søndager.
Sitat:
Opprinnelig postet av Fafne
Link til oversettelser ... Legg merke til Tyndale New Testament og GOD's WORD Translation av dette verset.


Hvis Tyndale-oversettelsen er korrekt, sier den bare at de startet en vanlig sammenkomst på Sabbaten, og fortsatte å være sammen til langt uti neste døgn, altså ukens første dag, og at Paulus skulle reise videre tidlig søndag morgen.

Denne "God's Word" greia er direkte feil, tullebukkene innbiller seg at "ukens første dag" i Bibelen er det samme som moderne søndag.



Hilsen soneh chamas.

[Redigert den 26-12-2007 av soneh-chamas]

Viking - 26-12-2007 kl 15:31

Sitat:

Bibelens 7. dag er IKKE moderne lørdag. Det er perioden mellom solnedgang fredag og solnedgang lørdag. Døgnet regnes fra solnedgang til solnedgang, ikke fra midnatt til midnatt.

Dette er basiskunnskap som mange tidligere innlegg blir nærmest uforståelige uten.

Et lite eksempel:
Siste sabbat i 2007 - ukens 7. dag - begynner i Jerusalem kl 16:43 fredag 28 desember, og er over kl 16:44 påfølgende lørdag. Da begynner ukens FØRSTE dag, som varer til kl 16:44 på søndag. Fra 16:44 søndag til kl 16:45 mandag er det ukens 2. dag, osv.


Helt riktig. Guds "tid" er helt i takt med vår "indre" klokke og naturen. Alle visste tidligere når dagen var over og når ny dag grydde.

Bare tenk etter, fredag kveld er den gildeste kveld i uka; "ahh, endelig helg (sabbat)". Kroppen er justert etter Skaperens tid.:yes:

Mens i dag er man avhengig av klokke, kompass og kalender for å være nogenlunde i rute etter tabellen.

"Roman time" er navnet på menneskeskapt kaos og stress, hvem justerte både tid og lov? Jeg kan ikke dy meg; "jo, dkk!!". DKK=KAOS.:mad:

solbu - 27-12-2007 kl 03:50

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Det er som om alt denne dkk har deltatt i er fordærvet. Fra bibeloversettelser, lov til tid.

Det er derfor mange engelsktalende sverger til den gamle King Jamesoversettelsen fra 1611, fordi den er riktig. Den har et gammelt engelsk språk som enkelte synes er vanskelig. Men de foretrekker den fordi den er riktig.