arildholta - 4-8-2007 kl 03:33
[color=darkblue]Gerd June Kjenner
- hevnens offer nummer en[/color]
Barnevernet går til frontalangrep på personen som går i spissen for massesøksmålet mot barnevernet. Hun har måttet flykte fordi barna
plutselig skal fratas henne.
Dere finner saken her.
I svært mange år har hun blitt trakassert av det såkalte barnevernet. Hvilket har resultert i at hun har blitt tvunget til å kontakte ekspertise for å
få flere av barna diagnosert med såkalt ADHD - en omstridt betegnelse på stadig flere aktive og innfallsrike barn. Aktiviteten skyldtes arv, og ikke
moren. Barne"vernet" ble tvunget til å gi seg.
I forbindelse med en taksering av boligen, har nå det såkalte barnevernet funnet en mulighet til å ta henne. De mener bostandarden er for lav. Derfor
har de fattet et hastevedtak på at flere av barna skal bli tatt i fra henne.
At kommunene er lovforpliktet til å stille opp med bolig for familier uten tilfredsstillende bolig, har de visst "glemt". Så nå er visst ikke
problemet hyperaktivitet hos barn, de har skiftet argument. Det er jo den vanlige taktikken. Når de ikke vinner frem med en begrunnelse, så endrer de
bare begrunnelse. Den taktikken bruker nesten uten unntak å gå glatt gjennom fylkesnemnda. Så også denne gangen. Det er jo en sandpåstrøer-nemnd, som
gir den sterke part - myndighetene - medhold nesten hver gang. (Over 90% seier for bv er vanlig.)
Bakgrunnen for det som skjer er trolig at makten har øket presset mot aktivistene. Statssekretær Kjell Erik Øie ønsker å presse aktivistene mot
barne"vernet" og henviser til en tidligere sak makta tapte. "Han synes Bærum kommune reagerte raskt, og gjorde det riktige, da barnevernsansatt Susanne Devik Hope ble uthengt på nettet. Nå oppfordrer han
også andre kommuner til å legge mer press på dem som legger ut disse listene."
Saken er imidlertid den at kommunene har ingen lovlige metoder for å drive utpressing av landets borgere. Statssekretær Kjell Erik Øie
oppfordret altså, tidligere i år, til ulovlige aksjoner fra maktens side.
At folk som går hardt mot det såkalte barnevernet opplever denne type utpressing, kjenner vi godt til fra andre saker. Barne"vernet" bruker altså
sekundær begrunnelse, og knuser familiene. Slik setter man personene ut av spill, gjerne for flere år. Tiden blir brukt opp på å kjempe for familien.
Det ekstreme presset og den nagende uroen for barna og den biologisk betinga angsten for å ikke få de tilbake, eller for å miste de, tar all kraft
over tid. Over tid så ødelegger barne"vernet" mennesker på denne måten. Sakte men sikkert.
En del kommer seg aldri opp igjen etter slike ekstreme psykiske belastninger. Selv ble jeg satt fysisk og psykisk tilbake for flere år, når det
såkalte barnevernet herjet som verst mot min familie.
Jeg sitter jo også og undrer over hvilke grep det såkalte barnevernet vil bruke mot min familie. De har jo varslet rettssak til høsten mot ytringene
til min kone og meg. Blir neste skritt å forsøke ta barna fra oss enda en gang?
Man trenger hjelp fra høyere makter for å arbeide mot barnevernet.
At makten aksepterer dette, skyldes at tiden er inne for å ta kontrollen i familiene. Det er en styrt politikk. Det er derfor det ikke hjelper å be de
styrende om hjelp.
Praxis - 25-12-2007 kl 03:01
[color=darkgreen]
Herren vakte slik iver hos Serubabel, Sjealtiels sønn,
stattholderen i Juda,
og hos øverstepresten Josva,
Jehosadaks sønn,
og hos alle som var igjen av folket,
at de kom og arbeidet
[/color]