www.oks.no skrev:
Hentet fra boken "Dette tror vi", som er utgitt på Tyri Forlag.
---
For å forstå hva Oslo Kristne Senter står for, må man se på noe av bakgrunnen og historikken.
Deler av den karismatiske fornyelsen i Norge hadde nådd et punkt midt på 80-tallet der det var mye frustrasjon over at det å fornye etablerte
menigheter var så konfliktfylt og tok så lang tid.
Bakgrunn og historikk
Grunnleggeren og pastoren for Oslo Kristne Senter, Åge M. Åleskjær, hadde i 1984 et studieopphold i USA, og ble der klar over alle de nye menighetene
som hadde sett dagens lys i kjølvannet av den karismatiske vekkelsen i USA og andre steder.
Spesielt gjorde det inntrykk på ham å se den kontinuerlige vekkelsen som foregikk i den menigheten han fikk kontakt med, "Victory Christian Center" i
Tulsa, Oklahoma.
Han ble "heltent" på tanken om menighetsvekst, og opplevde et kall fra Gud om å reise hjem til Norge og starte en ny menighet med denne profilen.
Med inspirasjon fra den menighetsvekst som foregikk andre steder i verden var man overbevist om at "menighetsvekst kommer til Skandinavia".
Inspirasjonen er dypest sett hentet fra den vekst den første menighet opplevde i Jerusalem.
I moderne tid har dette blitt virkeliggjort bl.a. gjennom Yonggi Cho i Sør-Korea, som har en menighet på over 700.000 medlemmer.
For Oslo Kristne Senters vedkommende har den personlige kontakten med "Victory Christian Center" i USA og "Rhema Bible Church" i Sør-Afrika betydd
svært mye.
Åleskjærs bakgrunn fra 14 år i pinsebevegelsen, spesielt den delen av pinsevekkelsen som var knyttet til fornyelsen som bl.a. gikk ut fra Sarons Dal
og Aril Edvardsen, kombinert med de nye inntrykkene fra menighetsvekstmiljøet, forklarer mye av innholdet i det menigheten står for.
Hovedvisjon
Menighetens grunnleggende visjon inneholder to hovedpunkter: Det første stikkordet er "urkristendommen".
Drømmen er å realisere de første kristnes form for kristendom midt i vår moderne tid. Jesus er idealet i alle ting.
Det grunnleggende spørsmålet er:
"Hva sa Jesus?"
"Hva gjorde han i samme situasjon?"
Det avgjør profilen! Det besvarer mange spørsmål, feks. angående holdningen til ufrelste, bønn for de syke og troen på under.
Det andre stikkordet er menighetsbygging og menighetsvekst. Med henvisning til Apg 2:42-47 tror vi at "menigheten er et vekkelsesredskap".
Menighetens indre liv og daglige virksomhet skal resultere i at "Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten" (Apg 2:47).
I denne teksten i Apg 2:42-47 finner man sju stikkord som beskriver noe av det menigheten legger vekt på. Disse er:
1. Tjenestegaver
Vers 42 beskriver at de første kristne holdt fast ved apostlenes lære. Bibelen beskriver i Ef 4,11 fem slike tjenestegaver som er forkynnere og ledere
i menigheten.
Blant disse fem er HYRDEN (pastoren) den som har et spesielt lederansvar for den lokale menigheten.
2. Undervisning
De holdt fast ved deres lære, dvs. undervisning. Derfor er undervisning en av grunnpilarene i menighetens virksomhet. Det drives bibelskole og fast
ukentlig undervisning.
3. Fellesskap
De første kristne var samlet både i store møter, og i små grupper i hjemmene.
Det er også mønsteret for fellesskapet i Oslo Kristne Senter, to store ukentlige samlinger pluss ukentlige smågrupper som samles i hjemmene.
4. Bønn
Den neste pilaren er bønn. Vekkelse og levende kristendom henter sin inspirasjon gjennom bønn, derfor holdes et stort ukentlig bønnemøte i tilknytning
til det ene av ukens stormøter, samtidig som det holdes en daglig bønneskole.
5. Tegn og under
De første kristne trodde på tegn, under og helbredelser. Derfor praktiserer man bønn for syke.
6. Lovsang og tilbedelse
Ved å gå videre i teksten i Apg 2, kommer vi til vers 47: "De lovet Gud..." Oslo Kristne Senter er preget av en frisk, frimodig lovsang, der det
stadig produseres nye sanger, og der gleden får slippe løs!
7. Evangelisering
En nøkkel til menighetsveksten er selvsagt at man når ut til nye.
Derfor drives evangelisering på mange plan, både på gatene, blant prostituerte og narkomane, men også ved at "hele menigheten evangeliserer", det vil
si at alle er vitner i sin familie og vennekrets.
Introduksjon - læremessig del
Menigheten Oslo Kristne Senter ble ikke til på en ny lære som stiller den på utsiden av allerede etablerte kirkesamfunn.
Med sitt syn på dåp, nattverd og menighetens frihet til selv å bestemme i eget hus ser vi klart slektskap med pinsevennene.
Regelen for menighetsdannelse i Norge har vært knoppskyting innenfor et bestående kirkesamfunn.
For mange var dette den eneste aksepterte veien å gå når ny menighet skulle dannes.
1980-årene brakte imidlertid med seg at kirkebildet i Norge ble "forstyrret" av menighetsdannelse utenom de etablerte kirkesamfunnene.
Det nye var at de var lokale, uavhengige og ønsket ikke å danne et nytt trossamfunn.
Utad har disse blitt kalt "trosmenigheter" med adresse til disse menighetenes sterke betoning av tro.
Med den vekst og utvikling Oslo Kristne Senter har hatt siden starten i 1985 blir den av mange betraktet som en pionermenighet blant disse.
Vi skal nå ta for oss trosgrunnlaget for Oslo Kristne Senter. Det er ut fra dette menigheten ønsker å bli betraktet og prøvd ektheten av.
Oslo Kristne Senters grunnleggende lære i sentrale trosspørsmål
1. Bibelen
Bibelen er Guds inspirerte ord og Guds åpenbarte vilje. Bibelen er Guds Ord og eneste kilde til kristen liv og lære. Det Gud ønsker å si til
menneskene er samlet i denne boken.
Bibelen har et klart vitnesbyrd om seg selv. Den hevder med styrke å være inspirert av Den Hellige Ånd selv om mennesker har skrevet den.
Slik kan vi si at Den Hellige Ånd er den egentlige forfatter av Bibelen, og at den ikke bare inneholder Guds Ord, men ER Guds Ord.
Dette gjør Bibelen til en pålitelig bok. Ingen forkynnelse eller profeti kan overprøve Guds Ord.
2. Treenighetslæren
Det finnes en eneste sann Gud, en treenig Gud som består av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Uttrykket "treenighet" er ikke brukt i Bibelen, men er sterkt bibelsk begrunnet.
Her bekjenner vi troen på at Gud er en Gud i tre personer og tre personer i en Gud, nemlig Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Dette trosstykke har alltid vært en kilde til uenighet og et angrepsmål for de ikke-kristne.
Likevel holder vi fast på at Gud har åpenbart seg i tre skikkelser, men samtidig bekjenner vi at Gud er en.
Vi prøver ikke å forklare dette intellektuelt, da vi vet at dette hører til troens område.
3. Frelsen
Mennesket blir frelst ved å bekjenne med sin munn at Jesus er Herre, og tro i sitt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde.
Vi ble forsonet med Gud ved Hans Sønns død, da Han skapte fred ved Hans blod på korset.
For oss er dette det viktigste punktet. Her får vi vite hvorledes vi blir frelst og reddet for Himmelen.
Bibelen knytter vår frelse til Jesus og betydningen av Hans død og oppstandelse.
Det sentrale budskapet kalles derfor "Ordet om korset" og "vitnesbyrdet om oppstandelsen". Det er troen på og bekjennelsen av dette budskapet som
frelser.
Mye av det som står i Bibelen kan man ha forskjellige meninger om og likevel komme til Himmelen.
Men ingen kommer til Himmelen med feil syn på Jesus og Hans frelsesverk.
4. Dåp i vann
Dåp i vann skjer ved full neddykkelse, etter at en person har kommet til personlig tro som han/hun bekjenner med sin munn.
Den er symbolsk å forstå og avbilder den død og oppstandelse den døpte har del i ved troen på Jesus.
Neddykkelsen markerer billedlig at det gamle livet i synden er slutt.
Når den som døpes reises opp av vannet, peker det på Jesu oppstandelse og et liv i Hans tjeneste.
Dåpen vitner om en reell forening med Jesus. Dåpen virker ikke gjenfødende, derfor praktiseres ikke barnedåp.
5. Dåp i Den Hellige Ånd
Alle kristne har rett til dåpen i Den Hellige Ånd. Det første ytre tegnet på åndsdåpen er at man taler i nye tunger. Det er ingenting "mystisk" med
den.
Tvert imot er åndsdåpen ment å være den mest "naturlige" opplevelsen for den som tror.
Vi ser den som nødvendig for en effektiv tjeneste og er med på å holde troslivet friskt.
Det ytre kjennetegnet på åndsdåpen er at en taler i nye tunger.
Man er ikke lenger begrenset av egen kraft, men tilkoblet Åndens muligheter.
6. Helbredelse
Alle kristne har fått helbredelse i Jesu sår. Vi praktiserer derfor bønn for syke.
Når menneskene flokket seg om Jesus var det to ting de ønsket: å høre Ham og bli helbredet for sine sykdommer.
Folk opplevde Ham som et kraftsenter hvor selv den minste berøring ga uttelling.
Jesu helbredelseskraft fungerte ikke bare på spesielle steder, men overalt hvor Han gikk, gjorde Han godt og helbredet syke.
I dag viderfører Jesus de samme gjerninger gjennom sine vitner.
Et av kjennetegnene på de kristne skulle være at de formidlet helbredelse.
Derfor forkynner vi tro på helbredelse, legger hendene på de syke og lar nådegavene til å helbrede slippe til.
Dette kan vi gjøre fordi vi ifølge Guds ord har fått legedom ved Jesu sår.
7. Kristen enhet
Alle gjenfødte kristne er ett. Vi vil derfor legge vinn på å bevare Åndens enhet, og ha et godt forhold til andre kristne.
Bibelen gir kjente bilder på den enheten som råder blant de kristne: grenene på et vintre og lemmene på en kropp.
Gud ser ikke på de kristne ut fra nasjonalitet, hudfarge eller kjønn, men at de er "i Kristus".
Denne enheten er så sterk at Paulus kaller de kristne "ett nytt menneske".
Enheten er skapt av Gud og menigheten er satt til å bevare den.
Denne usynlige enhet vil Gud skal komme til syne. Her er kjærligheten det viktigste element.
Den prøves ut i forholdet til andre mennesker. Derfor går enhet forut for enighet, og bibelsk kjærlighet er veien mellom dem.
8. Guds velsignelse
Guds velsignelse berører hele menneskelivet med alle dets aspekter, både åndelig, fysisk, sosialt og materielt. Guds Ord setter standarden for våre
liv.
Vi tror Bibelen har det riktige nivået når den forteller oss Guds syn på mennesket.
Det er ikke slik at Gud tar seg av den åndelige siden ved oss og så overlater til oss selv fritt å bestemme over den fysiske og materielle.
Gud har omsorg for hele mennesket. Denne omsorgen for oss kaller Bibelen "Guds velsignelse".
I Guds rike fungerer lover som gir velsignelse både åndelig, sjelisk og fysisk.
Mange har det synet at bare man har syndenes forlatelse så er det ikke så viktig om en ligger på minussiden med det meste.
Vi ser imidlertid Bibelen taler annerledes om dette, og vi tror at Gud har lagt forholdene til rette for å kunne lykkes i det Han har for oss.
Bibelsk fremgang er alltid basert på at man først og i alle ting søker Guds rike. Dette er en prioritering som fører til velsignelse på alle livets
områder.
9. Jesu gjenkomst
Jesus kommer snart igjen for å hente alle som tror på Ham. Vi skal bli rykket opp i luften for å møte Herren.
Bibelen undervisevorledes det skal skje. Den kristnes egentlige hjemland er Himmelen.
Bibelen har flere bilder på denne viktige begivenheten som i forkynnelsen kalles "bortrykkelsen".
De troende skal bli fridd ut av denne verden for å bli satt over i det fullkomne Guds rike.
Jesus har selv forutsagt denne hendelsen, og apostelen Paulus har grundig undervisning om den.
Bortrykkelsen kan skje når som helst og budskapet om Jesu gjenkomst har en sentral plass i forkynnelsen.
10. Eskatologien (læren om de siste ting)
Jesus skal regjere på jorden i tusen år, slik Bbelen beskriver. Deretter kommer en ny himmel og en ny jord. Denne verdensordning går mot en
avslutning. |