Apologetisk Forum

Grunnleggende rettigheter -- Styrt avvikling?

Praxis - 26-7-2007 kl 20:16

Sitat:


Ytringsfriheten står ikke høyt i kurs i vårt land.
Propaganda fra myndighetene sier at konfidensialitet er
fortreffelig, og presset er stort for å få borgerne til
å holde munn.


To saker ført mot Norge for EMD slo fast at man har rett til
offentlig å karakterisere en leges virksomhet nedsettende,

og at det er lov å sitere fra offentlige dokumenter
også når dokumentene kan være avslørende for myndighetenes
misligheter.

Det er omtrent så langt som vi ved EMDs hjelp er kommet med
norsk ytringsfrihet.


Troskyldighet

Det andre som mangler i Norge er skepsis overfor makthavere,
og en forståelse av hva samfunnsmakt og byråkratisme
fører med seg.
Man tror myndighetenes instrumenter, de offentlig ansatte,
automatisk utdeler velferd og service,
og vet vantro ikke hva man skal gjøre når så ikke er tilfelle.

En borger som berøves sine rettigheter prøver seg kanskje i
pressen, overfor forvaltningen og politikerne,
men kommer liten vei.

Respektfullt går han så til rettsapparatet.
Norge har jo definert seg som en rettsstat, og jussen skal
tjene alminnelige menneskers alminnelige liv.
Det han i praksis ofte opplever, er annerledes.

Det er kanskje ingen overdrivelse å illustrere vårt rettsapparat
gjennom noen uttalelser fra juristhold:

Sitat:

– Bergen er ikke bundet av Menneskerettighetskonvensjonen, for
det er Norge og ikke Bergen som har undertegnet den
(Bergen kommunes advokat mot tidligere barnehjemsbarn som
vil ha erstatning.)

– Vi kan ikke gå ut sånn mot politiet eller påtalemakten,
vi omgås jo disse menneskene -

(uttalt av forsvareren til en uskyldig tiltalt mann da et
av mannens vitner kunne vise at en etterforskers rapport
om vitneavhøret var usann.)



fra prof. M.H.Skånlands web


Kan det ha blitt for lett å bli offentlig byråkrat,
eller kanskje til og med advokat?
Sitat:

Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus
og I dommere for Israels hus,

I som avskyr rett og gjør kroket alt det som er bent,
I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!

Hennes høvdinger dømmer for gave,
prestene lærer for betaling, og profetene spår for penger.

og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss?
Det kommer ingen ulykke over oss.



.. om ikke på YHWH, så stoler de vel på den av Statens myndighet
innsatte 'Evangelisk-Lutherske Religion'

som tingmennene på Eidsvold i sin travelhet kom til å oppfinne
av sine ønskers kraft.
En skal ikke undres over at 'ønskekraft' står i kurant kurs der...

:no:


.

[Redigert den 26-7-2007 av Praxis]

arildholta - 27-7-2007 kl 04:35

Sitat:

Hennes høvdinger dømmer for gave,


Staten betaler (les: gir gaver) staten for å dømme.
* Tro om det er derfor det er så vanskelig å vinne i saker mot stat og kommune?
* Tro om det er derfor politiet henlegger på få uker uten etterforskning?
* Tro om det er derfor anmeldelser mot politiet når frem i kanskje 1/300 tilfeller?

Hvorfor er det vanskelig å se at selve systemet er konstruert på en korrupt måte.

Viking - 27-7-2007 kl 10:55

Det er ikke bare antagelser at det "hjelper" å være medlem i et "hemmelig brodersamfunn" som f.eks. murerne eller fellowene m.fl..

Det er helt sikkert veldig viktig:cool:.

I utgangspunktet så får "alle" svaret NEI og døra i trynet, hvis noen vil kreve sin rett. Noen få kjenner irrgangene og spør ikke, de forlanger via rette kanaler og kontakter, og de får i bøtter og spann.

Folk med "god folkeskikk" trives ikke i et slikt sirkus, så de tar et NEI til etterretning og gir seg.

Folkeskikk passer ikke i et slikt selskap, heller ikke Guds Ord trives der.

.

Siggen - 27-7-2007 kl 14:26

Jeg synes, i likhet med Carl Olof Rosenius og Gud, at:
Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen myndighet uten at den er fra Gud. Rom 13:1.
Hvert menneske som vil holde seg etter Guds ord, skal være klar over at han plikter å vise de myndigheter han har over seg all mulig respekt og lydighet i alle ting.
Dette skrev altså apostelen til de kristne i Rom, som jo hadde hedenske myndigheter. Hadde de ikke fått eller hørt på denne apostoliske formaningen, så hadde de vel bare gjort det de selv syntes var rett. Og da hadde de nok hatt vanskelig for å tenke seg at de til og med skulle vise respekt og lydighet selv mot tyrannen Nero. De ville vel heller ansett det for ganske kristelig å hjelpe til med å styrte ham fra tronen.
Vi vet at jødene ofte gjorde opprør etter at de kom under romersk herredømme. Dette har gjort at det har vært spesielt viktig for apostelen å bruke så mange og klare ord om akkurat dette.
Men når de kristne i Rom burde vise så stor respekt for sine hedenske myndigheter, -. Hvor sterkt fordømmes da ikke her også den «frigjøringsbølgen» som selv innen kristenheten i våre dager hever sin frekke røst mot myndigheter og mot all underordning! Dette burde kristne mennesker merke seg, og ikke la seg forville av de ugudeliges påfunn.
Apostlene har mer enn én gang gitt oss formaninger nettopp om dette. «Derfor skal dere underordne dere all menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er under kongen som den øverste, eller under landshøvdinger, som er sendt ut av ham til straff for dem som gjør ondt, men til ros for dem som gjør godt. For det er Guds vilje at dere ved å gjøre godt skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker». «Minn dem om å underordne seg under styresmakter og myndigheter, og være lydige» o.s.v.
Vår plikt overfor myndighetene er altså klart og forståelig nok uttrykt. Mer underlig synes vi vel det er, det apostelen nå tilføyer:
For det er ingen myndighet uten at den er fra Gud. Og dette er hovedgrunnen til at vi skal være lydige mot all myndighet. Men hvordan skal vi så oppfatte dette at all myndighet er fra Gud? Den er jo ofte både ond og ukristelig.
Dette er ikke oppfattet rett hvis vi sier at det betyr bare at Gud må tillate alt det som skjer. At altså selv en ugudelig myndighet bare får sitte i sin høye stilling hvis Gud tillater det. Nei, det som Gud bare tillater, kan ikke kalles å være fra Gud. Dessuten tilføyer apostelen straks at «de myndighetene som finnes er innsatt av Gud».
Det er heller ikke rett oppfattet hvis vi sier at det bare er selve embetet som er opprettet av Gud, selv om de personene som har embetet kan ha fått det mot Guds vilje.
Nei, apostelen sier uttrykkelig at «de myndighetene som finnes er innsatt av Gud». Og dermed også de personene som til enhver tid innehar stillingen, og ikke bare selve embetet.
At selve embetet er innstiftet av Gud, er i høyeste grad verd å tenke over. Det har sin grunn i foreldremyndigheten, og i det fjerde budet. Og er stadfestet i mange Herrens ord videre utover i Skriften.
Dermed er selve embetet ganske visst av Gud, og er en dyrebar gave. Men her sies det altså noe ennå mer; nemlig at også «de myndigheter som finnes er innsatt av Gud». D.v.s. at de som sitter i embetet har selv sitt oppdrag fra Gud. Hvordan skal vi så forstå dette, når myndighetspersonene ofte er onde og ugudelige? Og når Herren samtidig alltid hater det onde?
Dette må vi forstå i lys av den måten Gud styrer hele verden på. Enten han sender noe som i seg selv er godt, eller i seg selv er ondt, så er alt han gjør viselig og rettferdig. Også her må vi lære å tro på den ene allmektige Gud som har all makt i hele verden.
Kristus selv sa til den romerske keiserens embetsmann i Jødeland: «Du hadde ingen som helst makt over meg hvis det ikke var gitt deg ovenfra». Og når det gjaldt de lidelser Pilatus dømte ham til, sa han: «skal jeg ikke drikke det begeret som min Far har gitt meg?».
Det var «ovenfra», det var av Kristi Far Pilatus hadde fått sin makt til å dømme den uskyldige til døden. Har vi gode og kristelige myndigheter, så er dette en spesiell Guds nåde over landet. Men er disse onde og ugudelige, så er dette en straff og tukt fra den samme hellige Gud. I en slik situasjon må vi bare se på Gud, og respektere hans dommer over oss.
All hans straff over oss er jo like hellig som den nåden han viser oss. Derfor bør vi for hans skyld også respektere og rette oss etter de myndighetene han innsetter over oss. På samme måte som vi i tider når vi har gode myndigheter, bare ser Gud i dette. Og for hans skyld er lydige mot disse gode myndighetene.
Om myndighetspersonene er gode eller onde, så ser vi apostelen sier tre ganger her i Rom 13 at de er «Guds tjenere». Den verste myndighet et land kan ha, er altså av Gud, og satt i stand til å gjøre Guds hellige vilje. Når Gud gir et folk onde, ugudelige og tyranniske ledere, eller bare som Jesaja sier: «gutter til ledere, og viltre barn til å herske over dem», -. Da skjer det som en straff og et ris over et ondt og hardnakket folk, og som en prøvelse for Guds barn.
Det kan nok skje at et lands leder ikke har brukt den rette veien og de riktigste midlene for å komme til makten. Men han har uansett ikke kommet til makten uten at det har vært Guds vilje. Og Gud kommer til å bruke ham, som allerede sagt, enten til straff eller til velsignelse for folket.
Den grunnvoll vår plikt til å rette oss etter våre overordnede hviler på, er Guds råd og vilje. De som først vil granske ledernes egenskaper og handlingsmønster, før de vil rette seg etter dem, forkaster dermed fullstendig hele denne grunnvollen.

Jeg velger heller å tåle så inderlig vel den "urett" som hender meg framfor å forsvare min "rett" - hva nå det skulle være...? - for mitt og alles troende hjemland er i himmelen, takk og lov for det! Kol. 3, 1ff.

Vennligst
siggen

Frels dem som hentes til døden

Praxis - 27-7-2007 kl 15:13

Sitat:

Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommer sier!
Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte
til deres rett,
dem som roper til ham dag og natt,
og er han sen når det gjelder dem?
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem
til deres rett.
Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne
troen på jorden?
(Luk 18)




Viser vi Gud ære ved å avstå fra å refse undertrykkelse
og urett?

Der er du kanskje i gang med å vite bedre enn Moses som
tok slikt kontant oppgjør med farao.

Vil du refse Moses for at han "hevet sin frekke røst
mot myndigheter og mot all underordning!"?


Var nordmenns motstandskamp mot Hitler-staten
bibelsk feil og fordømmelig, siden den opptrådte som
Myndigheten i riket?



De var så flinke teologer, Jobs tre venner -
til å forsvare 'Guds sak' med ord som Gud noe senere
gjør klart at Han har hørt på med smerte.

Enda de klarte å si mye som lød pent og fromt,
må vi vel medgi ?
Sitat:

Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas
fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner;
for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.

Ta derfor syv okser og syv værer (....)

Og min tjener Job skal be for eder; bare ham vil jeg bønnhøre,
så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand;
for I har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.


Vi kan så lett få med gammelt kultisk lærdomsstoff
i vår lære, om vi har hørt endel tvilsom forkynnelse og
ikke stadig prøvet det opp mot "summen av Guds Ord" ?


Vi har snakket litt om ett vers som spotterne elsker, i


http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=1824


Ikke bare opptrer Hitler-staten som en tankevekker
i dette -
men hva med Esekiel 8, idag videreført i okkulte
og sataniske organisasjoner som har håndlag med
å sette sine egne høyst ødelagte personligheter
inn i maktens posisjoner ved å utnytte folkets
naivitet og lengsel etter falsk 'fred'.

Dessverre er det fienden folket da søker 'fred' med.

Setter vi oss da opp mot Gud ved å arbeide
rasjonelt for å avsløre og avsette dette uvesenet -

eller kanskje heller ved bare å sitte og se
sløvfromt på at medmennesker blir ofret?

Hvem kan ha sådd all denne passivitets-religionen -
kan det ha vært en fiende som ville ha oss slik?
Sitat:

Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet
blandt folk. 10 Viser du dig motløs på trengselens dag,
så er din kraft ringe.
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake
dem som føres skjelvende bort til retterstedet!

12 Når du sier: Se, vi visste ikke noe om det,
mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene,
og han som gir akt på din sjel,
mon ikke han vet det og gjengjelder enhver
efter hans gjerninger?

(Ord 24:9-12)


.

[Redigert den 27-7-2007 av Praxis]

Lederkrise, i sekulær som religiøs sektor

Praxis - 27-7-2007 kl 17:50

Vi har ikke så lite av et leder-problem innen
all vår organiserte kristeligiøsitet, heller.

Hvem er det som har bragt forførende lære og
kultiske ordninger inn, åpnet alle slusene for
ukritisk import av frafallets tragisk usunne
lære -- slikt det bare nytter å komme med der
folkets ører er blitt kraftig tilstoppet med
magi og ego-lære og okkult-farget øreklø ..?

Jo, "mitt folk ville ha det slik", men det var
gjennom (bedrifts)-ledelse og mektig organisasjon
og 'tjeneste'-hierarki at portene ble åpnet.


Demonisk lære.. men ikke lite karakteristisk er
at alt fremmøtende kristenfolk ble lagt under
administrasjon helt etter faraos modell og slik
hedningene alltid skal ha det.

Ikke er det vel stor uenighet om organisasjons-
teori (eller praksis..) heller, fra den mest papir-
læretro vestlandske inderlighet og sømmelighet
til det brautende mindpower-sirkus som de høyst
utenlandske UltraPastor 'Høyspente Kraft'-brødre
turnerer riket og forfører ungdommen med?


Det som skulle være de troendes fellesskap og
samvirke, ble overtatt av et karriere-system
med atskillig giftig lære om "leder-utvikling"
etc. -- og selv 'adstadige / skikkelige'
forsamlinger fulgte denne flommen, enda om de
prøvde å ikke virke "overdrevent karismatiske"
ellers.

Fra 'ledernes' synspunkt (hvordan de nå 'ble'
kåret..) så er vi jo saueflokker som er overgitt
dem til objekter for administrasjon.
Etter hedningenes modeller for bedriftsstyring...
Sitat:

... Røkt slaktefårene! ... De som kjøper dem, slakter dem
uten å bøte for det,
og de som selger dem, sier: Lovet være Herren! nu blir jeg rik;
og deres hyrder sparer dem ikke


Skulle vi da reparere flommen av læreforfall
og kultvesen ved å bli mer ydmyke og lydige mot
"våre foresatte" som har karriere-handlet seg inn i
'lederskiktet' og dermed kan skilte seg som Guds
embetsinnsatte?

Paulus kunne vel ikke da prøve å gjenopprette orden
og sømmelighet i en frafallen forsamling noe sted,
så sant den hadde personer som var skiltet som ledere?
Eller Johannes refse stormannsgale Diotrefes
(3Joh.brev)?

Falske tanker om orden, sømmelighet og "lyd lederne"
er blitt spiregrunn for kultisk undertrykkelse og
galskap -- er landet ferdig herjet av den?

Den sataniske plan for menighetene går ut på å
splitte ut og isolere hver enkelt; å så menneskefrykt,
kulde og lederavhengighet, gjøre det til noe farlig
å dele tanker redelig og forstandig med hverandre --
der folket har panikk for å bli avslørt som 'ulydige'
og dermed utfrosset og kastet på dør.

Vi selv våre egne uvenner?

Det er enkelt å bli fri fra slikt kultvesen, men det
krever mot av oss til å ta ansvar for hverandre,
og bryte opp fra å være 'forvaltningsobjekter',
sauer som 'uhyrdene' kan slakte etter behov.

Det billigste er å ofre hverandre for 'fredens og
sømmelighetens skyld', bli som hverandres uvenner
til inntekt for å bli akseptert selv, gjøre karriere,
bli til noe i 'systemet'.

Alt dette hører Babylon til, og Guds folk er bare
kalt til å bryte ut av det systemet, for ikke å bli
medskyldig i alle hennes gjerninger.
Heller oppdage medvandrere som vil lyde Skriftens
ord i all enkelhet, og vandre veien, ikke
forskanse seg i maktsystemet og kalle det
"indre utmarsj" (eksodus) ..
"vi sitter her og leker at vi har vært lydige"

.

arildholta - 28-7-2007 kl 03:52

Siggen virker til å tro at myndigheten oppsto i NT, og at det hele ikke skal leses i lys av GT. Ja, han virker heller ikke til å lese det i lys av Jesus og åpenbaringspoken.

Da blir forståelsen veldig feil!

Ja, han glemmer den profetiske tjeneste, og den profetiske forsamling, som ledet av Ånden skal konfronterer all urett.

Det skjedde noe helt nytt på pinsefestens dag. Resten fortsatte imidlertid som før.

Moralen er den samme.

Å tvinge har alltid vert synd. All makt som ikke bygger på avtaler, vil dra en dom over seg. All makt som ikke bygger på kjærlighet (individets mulighet til å velge), vil få en dom over seg.

Makten har mulighetene til å synde. De har jo våpen - det som gir makt.

Graden av synd varierer. Fra light-utgaven i gode demokrati til groteske utgaver som kommunismen, hvor 148 millioner mennesker ble drept utenom krig i forrige århundre.

Ikke tror jeg at Gud går foran som et eksempel i kollektiv avstraffelse. Gud dreper ikke foreldre og lar små barn ligge å dø. I vert fall ikke min Gud!

Men de som sitter "i Mose stol", gjør slikt. Men Jesus sier da klart at det var feil mennesker i den "stolen".

Matt 23:2
2 og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

Autoriteten fungerte ikke etter Mose-lovens forordninger. Les gjerne hele kapittelet med ve-ropene over fariserne, profetien om profetene som skulle sendes, dommen som skulle komme.

Og husk: Jesus er vårt eksempel. Slik han behandlet myndigheter, er et eksempel for oss. Ikke glem hvem han kalte "en rev".

Luk 13:31f
31 I samme stund kom noen fariseere til ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg!
32 Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.

:)