Slik oppførsel fra sosialmyndighetenes side er ikke ny
i Norge.
I flere årtier ble våre tatere internert i arbeidsleir
og truet med at hvis de dro, ville barna bli tatt fra dem.
Imidlertid kunne barna bli tatt uansett, og ofrene bli både
sterilisert og lobotomert.
Lenge etter siste krig pågikk disse uhyrlighetene mot
taterne fortsatt. ( . . . )
Nå er overgrepene mot taterne utvidet til befolkningen generelt.
Som i Sovjetunionen under Stalin kan hvem som helst,
rent tilfeldig, utsettes for husransakelse, vedholdende forhør
og årelang overvåking,
tvangs"behandling" for ikke-eksisterende mentale sykdommer,
og selvfølgelig deportasjon av barna.
Men det er til pass for oss at samfunnet ødelegges på denne
måten, vi som har latt det skje med taterne.
Vi nordmenn er slett ikke særlig frihetselskende:
vi lar oss imponere og svinebinde av autoritet og
indoktrinering akkurat som andre, for eksempel slik som
store deler av det tyske folk
som ikke kunne, eller ikke ville, tro på konsentrasjonsleirene.
I den uendelighet av skremmende sider som barnevernets fremferd
oppviser, fortjener enda en detalj å nevnes:
Her i Bergen har barnevernet satt i gang et såkalt "Orion-prosjekt".
Det går ut på at de trenger seg inn i hjemmene igjen,
denne gangen for å filme de ulykkelige foreldre som de har tatt
eller truer med å ta barna fra, i deres daglige gjøremål i hjemmet,
eventuelt i "samspill" med barna.
Formålet sies å være å studere dem psykologisk
og "vise foreldrene hva de gjør galt",
og hvis foreldrene ikke vil ta imot denne "hjelpen",
regnes de som ekstra uskikket til å ha noe med barna sine å gjøre.
Jeg har f.eks fått rapport om at en ung mor som bodde på Bergen
Mødrehjem (en institusjon under Barnevernet som skal hjelpe
vanskeligstilte mødre), og som nektet å la seg filme av Orion-
prosjektet, ble kastet ut fra Mødrehjemmet med sitt barn,
og dermed i praksis satt på gaten fordi hun egentlig ikke hadde
noe annet sted å gå.
Når vi skal bedømme et slikt tiltak, gjør vi klokt i å merke oss
hva slags bevismateriale om hjemmet og foreldrene
som barnevernet regner som relevant
og faktisk bringer som bevis for "omsorgssvikt"
og "skade for barnets mentale helse" i rettssaker:
Jo, husmoren "er klosset med boksåpneren";
hun "bruker for mye vaskepulver når hun vasker";
klærne "ligger ikke i militær orden i skapet";
moren "skjærer for tykke brødskiver";
faren "virker stresset når barnevernet er til stede";
barnet "spiser maten så fort at det må ha vært utsatt for incest";
eller barnet "spiser så langsomt og uvillig at det må ha vært utsatt
for incest";
moren "stimulerer ikke barnet verbalt i mat-situasjonen";
"da barnet falt over ende på gulvet, hjalp moren det bare opp
igjen uten å trøste det verbalt";
moren og en 12-årig sønn "spiser når de er sultne
og ikke til en fast tid hver dag";
foreldrene "legger ikke merke til barnets behov";
foreldrene "kretser for mye om barnet og overbeskytter det";
moren "vil ikke la oss få innsyn i sitt privatliv
og gir oss derved sterk mistanke om at hun har noe å skjule".
Jeg tenker vi sier at den reelle grunn til slike prosjekter
igjen er barnevernets egen iver etter arbeidsoppgaver,
samt deres umettelige lyst til å stikke nesen sin inn over alt
med sin nysgjerrige, kvakksalverske "forskning"
og kontroll av alt og alle, slik maktmennesker alltid har behov for.
|
