Apologetisk Forum - Romerbrevets 6 lover

Romerbrevets 6 lover

elin - 5-6-2007 kl 21:47

Et av de mest misforståtte ordene i hele Bibelen, er det ordet vi kristne oversetter til «Lov» eller «Loven». I jødisk forståelse, mener man Torah eller Halachah, et hebraisk ord, som stammer fra et rotord, som betyr «vandring» eller «vei». Tenk deg Salme 119:105-106, der det står: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Jeg har sverget, og jeg skal holde det: Å ta vare på din rettferdighets lover.» For det jødiske folk, var ikke Guds lover trelldom, men et uttrykk for Hans kjærlighet, der Han velger å fortelle oss hvordan vi bør leve våre liv rettferdig og derved motta Hans velsignelser i overflod.

Dessverre er den gjennomsnittlige kristnes holdning til Loven, svært negativ. Kristne har blitt presset inn i et religiøst mønster, der loven blir avvist. Det virker som om Gud hadde gjort en fryktelig feil, som måtte rettes opp ved nåden, som vi finner i det Nye Testamentet. Men nåden eller «hesed» finnes i de Hebraiske Skriftene (det Gamle Testamentet) og likeledes finner man over 1.000 lover eller forskrifter i det Nye Testamentet. Med andre ord ga Herren, som er den samme i går, i dag og i all evighet, både nåden og loven i begge testamentene. Han forandres aldri.

I det Nye Testamentet, skriver Paulus, i sitt brev til de elskede hellige i Rom, om seks lover, en av dem er Torah. Hver av disse lovene representerer områder som har makt og innflytelse i våre liv. I denne artikkelen skal vi gjennomgå bruken av hver av disse lovene for å øke vår forståelse av dette viktige begrepet, som vi finner gjennom hele Bibelen.

Den mosaiske Lov (Torah)

Det blir også henvist til Den mosaiske Lov, som «Mose-loven» (1 Kor 9:9) eller «Guds Lov» (Rom 7:22). For klarhets skyld, vil jeg henvise til Moseloven som Torah gjennom hele dette budskapet. Dette vil hjelpe til med å adskille den fra de andre «lovene» Paulus skriver om i Romerne. Den er hele Bibelens hjerte og – for det jødiske folk – selve fundamentet for deres kunnskap om Gud. I sentrum av Torahen ligger det vi kaller «De 10 Bud», selv om alle de fem første bøkene i Bibelen blir betraktet som Torah.

Paulus skriver følgende om denne Loven: «Alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven. For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort.» (Rom 2:12-13)

Det er tre vesentlige sider av Torah jeg vil vi skal ta for oss.

1. Torah ble skrevet av Gud.

Kristne har en tendens til å fokusere på det faktum at den ble skrevet på stein og stein blir sett på som kald, klinisk, hard og dømmende. Det er en tendens til umiddelbart å se på denne som det motsatte av Yeshua (Jesu) nåde, miskunnhet og godhet. Resultatet er at Torahen ofte uten videre blir forkastet som noe som ikke har noen plass i en kristen troendes liv. Sørgelig nok rettes ofte vårt kristne fokus mot steinen og ikke mot Guds hånd, som skrev på steinen.

Paulus skrev: «Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler…. Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?»

Har vi råd til å avvise med ringeakt, det Gud har skrevet og vårt Nye Testamente beskriver som «herlig», selv om den var skrevet på stein? Hvis vi gjør det, vil vi bli enda fattigere på grunn av det og på mange måter med rette, sett på som blasfemiske av noen jøder, fordi vi forkaster selv hjertet av Den Hellige Skrift. I utstrakt betydning, blir dette sett på som å forkaste Gud.

Torahen åpenbarer Guds rettferdighet

I den finner vi Guds natur, karakter og innerste vesen åpenbart for oss. Spørsmålet er «Hvor rettferdig er Gud?» Vi kunne brukt mye tid på å gjennomgå hvor hellig eller rettferdig Gud er. Vi vet Han er uten synd, uten kompromiss, fullkommen på alle måter. Poenget er at i hellighetsforhold, er Gud foran oss, langt foran på alle måter. Hvis vi i det hele tatt ønsker å tilbringe evigheten sammen med Ham, i Hans nærvær og fremfor Hans herlighets trone, må vi bli som Ham.

Torahen åpenbarer at vi ikke er lik Ham og aldri kommer til å bli lik Ham, i alle fall ikke uten Hans nåde. Hvis Torahen lærer oss hvor hellig Gud er, lærer den oss også at vi kommer til kort når det gjelde å være fullkomne og uten fullkommenhet kan vi ikke se Gud. Torahen åpenbarer Hans helhet og min store nød. Torahen fører meg til kanten av helvetes avgrunn og viser meg hvordan livet uten Gud vil føre meg utfor. Dette må lede meg til å spørre om det finnes et alternativ og det gjør det. Gud viser oss at det finnes i Messias, som tar bort lovløshetens forbannelse (livet uten Torahen inne i meg) og gir meg det evige livs gave.

Torahen er ikke i konflikt med nåden.

Torahen og nåden er ikke fiender. Vi trenger begge hvis vi fullt ut skal sette pris på og utforske mulighetene som ligger i et samfunn med Gud. Torah og nåde utfyller hverandre og er nødvendige for oss, hvis vi skal få en større og dypere forståelse av vår store frelse.

Paulus beskriver Torahen i Romerne 7, på følgende måte:

«Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.» (7:12) Han sier også: «For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.» (7:14) Paulus lærer aldeles ikke at vi skal ha forakt for Torahen. Han hadde stor aktelse for Torah og et nøkternt syn på sin egen syndighet, i lys av åpenbaringen om Guds hellighet, slik det undervises om i Torahen. Men det var nåden gjennom Messias, som løftet Paulus fra dødstilstanden, som den hellige, fullkomne, gode og åndelige Lov hadde åpenbart for ham, var hans sanne stilling fremfor Gud.

Kristendom uten noen forestilling om Torah, har ingen evig og universell standard for å kunne verdsette størrelsen på Guds nåde. Derfor er det ikke rart at så mange kristne liv, lever uten ærefrykt for Gud eller uten noen følelse av dyp hengivenhet ved korset. Nåde uten Torah er billig og leder til uærbødige liv og et kraftløst vitnesbyrd. Torah uten nåde er død. Til sist, Torahen setter opp for oss, Guds fullkommenhets uoppnåelig standard. Ingenting vi gjør i eller av oss selv, vil stenge kløften mellom oss selv og Gud. Derfor må vi tenke over fire grunnleggende hensikter med Torahen:

Torahen forbereder våre hjerter for Messias, ved å gjøre oss oppmerksomme på vårt behov for Guds nåde. Denne er tilgjengelig bare gjennom en passende kvalifisert talsmann eller stedfor-treder. Torah viser oss at det er en forskjell mellom godt og ondt. Torah viser oss synd og hvilke problemer den forårsaker.

Torah er åpenbaringen av Gud som verdens Skaper. Fremfor Hans trone blir vi alle stilt til regnskap. Guds Ord i vår midte er uunngåelig og vil ikke dempes. Ved det, vil hele himmelen og jorden bli stilt til regnskap. Intet under da at nasjonene larmer og rådslår mot Herren og Hans Salvede. (Salme 2:1-3). Ikke rart at nasjonene planlegger forgjeves å utslette hver jøde fra jorden, fordi de er bærere av denne Torah. Torah er en lærer, som lærer oss at vi er døde i våre synder og viser oss til frelsen som finnes i Messias. (Gal 3:24). Denne leksen fra Torahen står som et evig vitne fremfor Gud og menneskeheten. Hva vi gjør med og av leksen er vårt eget valg; Gud gir oss muligheten til å velge.

Det var ut fra Torahen at de tidlige troende prekte de gode nyhetene og beviste og erklærte at Jesus av Nasaret var Messias. «Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld.» (Ap gj 28:23)

Evangeliets bibelske grunnvoll er altså Torahen selv og ikke de fire bøkene vi finne i begynnelsen av det Nye Testamentet, som vi kaller for «Evangeliene». Disse fire historiske bøkene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, er opptegnelser av Yeshuas liv og virksomhet og er bygget på teologien og de Messianske forventningene som vi finner i Torahen. Uten de første fem bøkene i Bibelen, er de fire evangeliene mangelfulle frem-stillinger av Messias og det Messianske oppdrag, som er å frelse menneskeheten fra en tapt evighet. Torahen er grunnleggende for historien og evangelienes fire bøker er de fire «derfor» for Guds Messianske profetier, i det de oppfyller Guds plan om å frelse menneskeheten helt for seg selv. Dette er oppfylt i Yeshua og det frelsesverket Han fullførte på korset. Men Yeshua selv minner oss om: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.» (Matt 5:17-19).

Derfor, hvis vi har lite eller ikke noe kunnskap om Guds Lov, når mye av kirken forkaster Torahen, mister vi selve fundamentet for Guds frelsesplan. Når vi ikke kan anerkjenne den historiske Yeshuas jødiskhet, eller ikke forstår hvorfor dette er viktig for hele Guds frelsesplan, går vi glipp av mye av skjønnheten og glansen i Guds plan. Når Gud åpenbarer alt dette for kirken i dag, oppstår det ofte forferdelse og til og med sinne fra noen kristne, som ikke forstår og ikke tar imot Guds Ånds gjenopprettelse av kunnskapen om den kristne tros hebraiske røtter for vår tid. Disse studiene er ment til å forøke vår kunnskap om Gud og Hans frelsesplan og hjelpe oss til å bli bedre Yeshuas disipler, ikke å avlede oss eller trekke oss bort. Undervisningen om våre hebraiske røtter er ikke judaisering (gjøre noen til jøder), men å sette teksten i sammenheng, slik at vi kan få en tydeligere og dypere forståelse av Guds Ord.

Naturloven

«For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov.

De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem –» (Rom 2:14-15).

Det finnes en naturlov, skrevet av Gud på hjerter og sinn, eller samvittigheten til alle mennesker Han har skapt. Ved utformingen, gjennom skapelsen, plantet Gud i alle mennesker, evnen til at Hans Torah skulle skrives på samvittighetens tavle, det vi ofte beskriver som hjertet. Men denne naturlov har blitt ødelagt av syndens vane, eller opprør mot å gjøre det vi innerst inne i våre hjerter vet er rett og rettferdig. Denne naturlige evnen til å kjenne Gud og hva Gud krever av oss, er blitt fylt av falske ting, som avgudsdyrkelse, hedenskap og åndelig opprør.

Denne evnen er, ikke desto mindre, en lov skrevet av Gud dypt inne i alle mennesker.

En rest av denne evnen, er det uutslettelige stempelet på menneskeheten. Såret og skadet venter den på at den Hellige Ånds verk skal dra oss til frelsen i Messias. Denne loven, skrevet på vår samvittighet, lider når den blir overskygget av tilvendte kompromisser, når den blir oversett eller undertrykket og når vi bevisst antar skikker og verdier som står i et motsetnings-forhold til alt som er hellig og godt.

Denne naturloven finnes for å lede dem som enda ikke har Torahen (Moseloven) og derved ikke en forståelse av Messias og som allikevel er rene av hjertet og søker etter den Gud som skapte dem.

Gjerningenes Lov

«Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.» (Rom 3:27).

De to foregående lovene er Guds skapelse eller verk: Torah, som ble skrevet på stein og den naturlige lov, som ble skrevet på samvittigheten. «Gjerningenes lov», er imidlertid skrevet av mennesket. Den viser vår egen avguderiske natur og vår store evne til stolthet i våre egne åndelige bestrebelser. Den blir ofte plasset på baksiden av både Torah og naturloven og tåkelegger de guddommelige lovene som Gud har gitt.

Gjerningenes lov er et bevisst forsøk fra menneskets side, på å skape sin egen rettferdighet, adskilt fra Gud, men har, ikke desto mindre til hensikt, å imponere Gud. Det som er av stor betydning når det gjelder forståelsen av denne loven, er at man blir klar over at den er produkt av vantro på Gud og tro på seg selv. Gjerningene som er produktet av denne loven, er ganske sikkert rettferdige på utsiden, men kjernen, opprinnelsen og motivet er kjødelig. De blir fortæret av ilden på Guds Doms Dag”:

«Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.» (1 Kor 3:12-13)

Troens Lov

Igjen: «Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.» (Rom 3:27).

«Troens Lov» står i sterk kontrast til «Gjerningenes Lov». Mens gjerningenes lov lett kan kjennes igjen og holdes, utfordrer troens lov oss dypt, fordi den krever at vi skal gi Gud vår egen tro (til og med den aller minste), sammen med vår ubetingede overgivelse til Ham: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (5 Mos 6:5)

«Men pass nøye på at dere lever etter det bud og den lov som Moses, Herrens tjener, gav dere: å elske Herren deres Gud og vandre på alle hans veier, å holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel.» (Josva 22:5)

«Han (Yeshua) sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» (Matt 22:37).
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.» (Ef 2:8-9)

Dette er vårt svar på Guds rettferdighet, nåde og sannhet. Sammen fører disse til at en tro vokser frem inne i oss, som bygger på Torahens fundament og leder oss frem til Messias i tilbedelse og tjeneste. Troens Lov lever ikke for seg selv. Den må, i henhold til Jakob, føre til gjerninger som på alle måter er rettferdige. «For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.» (Jak 2:26). Dette er ingen selvmotsigelse. Gjerninger frelser oss ikke; det gjør bare troen. Men sann tro vil vise seg i våre liv ved gjerninger og Åndens frukt, som kan sees av alle mennesker og av Gud, som bevis på frelsen som er i oss.

Syndens Lov.

«Syndens Lov» er en lov som utøver enorme krefter over lidenskapene vi alle har som mennesker. Den er bygget inn i oss. Som kristne kaller vi den for «arvesynden» som utgikk fra Adam og Eva og som infiserer hele menneskeheten. Jødedommen kaller den for den «onde tilbøyelighet». Når våre lidenskaper blir dominert av denne loven, er synd resultatet. Den dominerer i hovedsak de fysiske lidenskaper og kan overmanne viljen vår. Til tider er den så sterk at hvis vi ikke løper inn i Herrens favn, vil den overta oss. Det resulterer i en voldsom kamp inne i oss.

Paulus beskriver denne kampen i det følgende avsnitt: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» (Rom 7:24-25)

Motgiften til denne indre, åndelige kampen som raser mellom gudfryktig lengsel og kjødets krav, er Guds nåde. Den kommer til oss gjennom Yeshua, Messias, Guds Sønn. Bare Gud kan utfri sjelen fra åndelig død og satanisk herre-dømme. Det er Guds nåde i Messias som setter oss i stand til å møte de fullkomne og hellige kravene i Torahen og deretter unnslippe konsekvensene av å være under syndens lov.

Åndens Lov

Etter sin oppstandelse sa Yeshua til sine disipler at de skulle vente på den Hellige Ånds komme i Jerusalem. Det var nødvendig for dem å motta den Hellige Ånd, hvis de skulle klare å gå frem og oppfylle Hans bud om å bringe de gode nyhetene til hele jorden. Det var den Hellige Ånd som skulle sette i gang eller gi makt til deres bekjennelse av troen på Yeshua som Messias. Det er gjennom Åndens nærvær og arbeide, Yeshuas død gjøres tilgjengelig og til virkelighet, at syndens lov blir overvunnet.

Det er det overbevisende Åndens verk, som drar oss til kunnskapen om Torahens standarder (her lærer Gud oss at Han er fullkommen og hellig), som vi i stor grad mangler. Åndens Lov fjerner ikke Torahen, men understreker Torahens undervisning. Ånden drar vår oppmerksomhet til erkjennelse av vår synd og deretter retter han våre øyne mot nåden som finnes i Messias.

Hva betyr så dette for oss?

Kristne er nødt til å revaluere sin holdning til de fem Mosebøkene, uten å gjøre den feilen å sette seg selv under gjerningenes lov. Torahen som undervisning og nåden som er vår i Messias, må harmoniseres inn i en sømløs kappe eller drakt. I Messias, blir Torahens krav om rettferdighet møtt helt og fullt og vi får adgang til den velsignelse ved tro på Messias’ verk på korset.

Å sette pris på våre jødiske røtter, betyr ikke det samme som å komme under en samling lover, eller late som om man er jødisk hvis man ikke er det. Det er en gjenopprettelse av et dypt og ekte forhold til hele Skriften og setter den personlige troen inn i en skriftsammenheng, som forklarer Israel, det jødiske folk og kirken opp gjennom historien, på en riktig måte.

For at du ikke skal se på den hebraiske Skriftenes lov som trelldom, skal du tenke på den vakre beskrivelsen, gitt til oss av salmisten:
«Fra himmelens ende går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete.

Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.

Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det opplyser øynene. Herrens frykt er ren, den varer til evig tid. Herrens lover er sanne, de er alle sammen rettferdige. De er mer dyrebare enn gull, fint gull i mengde. De er søtere enn honning, ja, honning som drypper fra vokskakene.» (Salme 19:7-11).

Tenk også over disse versene:

«Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.» (Salme 1:1-3)

Mange takk til min venn og kollega, Noel Sanderson, for hans innsiktsfulle budskap om Guds Lov. Måtte det hjelpe oss til å bli sterkere kristne og til å sette pris på hele Guds Ords Råd, både de hebraiske Skrifter og det Nye Testamentet.
Forfatteren av denne artikkelen er pastor Noel Sanderson, som er leder for «The Olive Tree Ministry» i Durban, Sør Afrika. Han er også leder av «Christian Action for Israel» og rådgiver for «Bridges for Peace». Han ble invitert til å gi et mektig budskap over begrepet «Lov», slik det er beskrevet i Romerbrevene.

Lexus - 6-6-2007 kl 08:17

Langt og fint innlegg, elin.
Mye å sette seg inn i her, men dette var godt skrevet.

Jeg henviser spesiellt til dette i innlegget ditt.
Sitat:
Dessverre er den gjennomsnittlige kristnes holdning til Loven, svært negativ. Kristne har blitt presset inn i et religiøst mønster, der loven blir avvist. Det virker som om Gud hadde gjort en fryktelig feil, som måtte rettes opp ved nåden, som vi finner i det Nye Testamentet. Men nåden eller «hesed» finnes i de Hebraiske Skriftene (det Gamle Testamentet) og likeledes finner man over 1.000 lover eller forskrifter i det Nye Testamentet. Med andre ord ga Herren, som er den samme i går, i dag og i all evighet, både nåden og loven i begge testamentene. Han forandres aldri.

Min bemerkning på at Gud gjorde en fryktelig feil.
Dette virker helt logisk, og samstemmer helt med hva jeg har fått inntrykk av gjennom hele Bibelen, Gud er den som gjør alt, også det onde, ref. 1.m.32.22-28.
Og at han angret det onde som ble gjort er helt beviselig hos Jon, 3.9-10.
Her blir det vissnok skrevet at Gud angret det han sa han ville gjøre mot dem, som om han aldri gjorde det, men i 1.m.32.25 ser en at mannen som Jakob kjemper med er Gud, 28: “Du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet”

Men Gud er i stand til å dekke over ting slik at det vil se ut som de aldri hadde vært utført, de første ting er veket bort. (Åp.21.4)

Enda et bevis på at Gud også opptrer som Satan (det onde) som kjemper med Jakob, hvor Jakob vant over - her Gud fordi morgenen grydde. (En rest av Jakob skal omvende seg) finner vi i Matt.12.26:
Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?

Dette viser til at den mannen som Jakob kjempet mot var egentlig seg selv, og det gode i ham overvant det onde. En rest av Jakob skal omvende seg til den veldige Gud. (Jes.10.21)
Dette kan også oppfattes slik:
En rest av Jakob skal omvende seg til å bli den veldige Gud.
Hvis en legger merke til benevnelsen “veldig og veldige” er det kun Gud og Jakob som har disse, 1.m.49.24, Jes.9.4, Salm.132.2,5, Jes.1.24,10.34,60.16.
På denne måten har Bibelen ingen motforestillinger overhode.

elin - 21-8-2007 kl 01:03

Hæ????

solbu - 21-8-2007 kl 02:11

Sitat:

Opprinnelig postet av elin
Hæ????

Samme sier jeg.

Lexus: Du må snart lære deg hvordan du skal sitere folk, så det er mulig å følge med på hva det faktisk er du siterer.Les mer om hvordan det gjøres.

Gunnar - 21-8-2007 kl 02:16

Sitat:

Opprinnelig postet av solbu

Lexus: Du må snart lære deg hvordan du skal sitere folk, så det er mulig å følge med på hva det faktisk er du siterer.Les mer om hvordan det gjøres.

Og her er også tips til deg Lexus:
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=1817#pid1460...

Lexus - 21-8-2007 kl 08:11

Takk solbu og Gunnar!

Skal prøve å skjerpe meg, er ikke så avansert!

soneh-chamas - 22-8-2007 kl 07:17

Sitat:

Opprinnelig postet av Lexus

Enda et bevis på at Gud også opptrer som Satan (det onde) som kjemper med Jakob, hvor Jakob vant over - her Gud fordi morgenen grydde. (En rest av Jakob skal omvende seg) ...

Dette viser til at den mannen som Jakob kjempet mot var egentlig seg selv, og det gode i ham overvant det onde. En rest av Jakob skal omvende seg til den veldige Gud. (Jes.10.21)
Dette kan også oppfattes slik:
En rest av Jakob skal omvende seg ...

Slike midrashim som dette er spunnet ut fra, er ikke ment å tas bokstavelig. Utdrag fra wikipedia:

Sitat:

wikipedia
Some Midrash discussions are highly metaphorical, and many Jewish authors stress that they are not intended to be taken literally.

Selv om dette med å "prate rundt" bibelvers har gode tradisjoner fra NT (Eks: Gal. 4:24-31)

Sitat:

wikipedia
Midrashic exegesis was the interpretation methodology of choice for certain authors of the New Testament.

er det vel best å være litt forsiktig med å tøye det for langt.

Hilsen Soneh Chamas

Viking - 22-8-2007 kl 19:20

En rest av Jakob skal omvende seg,

Sitat:

Hosea 2:16 And it shall be at that day, saith the LORD, that thou shalt call me Ishi; and shalt call me no more Baali. 2:17 For I will take away the names of Baalim out of her mouth, and they shall no more be remembered by their name.

Lexus - 23-8-2007 kl 16:08

Sitat:

Opprinnelig postet av soneh-chamas

Sitat:

Slike midrashim som dette er spunnet ut fra, er ikke ment å tas bokstavelig. Utdrag fra wikipedia:

Sitat:

wikipedia
Some Midrash discussions are highly metaphorical, and many Jewish authors stress that they are not intended to be taken literally.

Selv om dette med å "prate rundt" bibelvers har gode tradisjoner fra NT (Eks: Gal. 4:24-31)

Sitat:

wikipedia
Midrashic exegesis was the interpretation methodology of choice for certain authors of the New Testament.

er det vel best å være litt forsiktig med å tøye det for langt.

Hilsen Soneh Chamas

Det er bedre å bruke Bibelen som rettesnor og høre hva den og forteller oss.

Sitat:
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig FAR, Fredsfyrste. (Jes.9.6)

En rest skal omvende seg.

Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre deres fars lyster. Han var en drapsmann fra BEGYNNELSEN og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Men fordi jeg sier sannheten tror dere meg ikke.
Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke? (Joh.8.44-46)

Fra evighet er jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.

De kjenner til fra før - om de bare ville komme fram med sitt vitnesbyrd - at jeg fra begynnelsen av har levd som fariseer, det strengeste parti av vår gudsdyrkelse. (Apg.26.5)

En rest skal omvende seg -

Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen, jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde.
Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.
(1.Joh.2.13-14)

Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. (1.Joh.2.24)

Ser vi en utvikling her?

Hva er Guds første navn? Moses spør Gud om hans navn.

Gud svarer med store bokstaver: JEG ER (2.m.3.13)

Noen ord om ER
Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren lot ham dø. (1.m.38.7)

Fordi dere har forlatt Herren, forlater han dere. (2.Krøn.24.20)

I Apokryfene finnes resten av denne betydnigen under kapittelet "Herren velger seg et nytt folk" skal ikke gå nærmere inn på det. Men ordlyden er ikke til å ta feil av:

Hva skal jeg gjøre med deg Jakob? Juda, du ville ikke lytte til meg - Det kan se ut som DERE HAR FORLATT MEG, MEN - DET ER DERE SELV DERE HAR FORLATT.

De sa til profeten Jeremia: La oss bære fram en ydmyk bønn til deg. Be for oss til Herren din Gud, for denne rest av folket - for vi er bare noen få igjen av de mange, slik du selv ser oss her. ( Jer. 42.2)

[Redigert den 23-8-2007 av Lexus]