guten - 25-5-2007 kl 11:49
En liten studie over dette med helbredelse. Det er kanskje litt rotete og sånn.
Jeg synes det er spennende og engasjerende å kunne undersøke litt rundt dette med helbredelse og prøve å finne noen svar. Jeg tror vårt syn eller lære
på helbredelse berører mange områder, så det er mitt håp og min bønn til Gud at vi får lære Gud å kjenne. Og det er ett sted vi kan lære Gud å kjenne,
og det er gjennom hans eget ord. Så kan vi be som salmisten gjør i salme 119:18: ”Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!”. Vi
må huske at summen av Guds ord er sannhet. Derfor er det viktig at Skriften forklarer Skriften. Sal 119:160: ”Summen av ditt ord er sannhet, og til
evig tid står all din rettferds lov fast.”
Hos. 6:3
Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne!
Påstand: Bibelen sier at selv en god jordisk far er ond, i forhold til Gud (Matt 7:11). Skulle da en god far ønske at et barn, han elsket høyt, f.eks.
at det hadde kreft for å lære det noe? En god jordisk far vil gjøre alt for at dette barnet skulle bli frisk. Han ville aldri tenke at denne sykdom er
bra for han, at han kan lære noe av det.
Svar: - Ja, vi har en fantastisk god Far som gir gode gaver til sine barn. Men sykdommen virker ofte sånn at det herliggjør Jesu navn hos den troende
som er syk, dvs. at den syke blir mer avhengig av Gud, setter sin lit til ham som vet å utfri. Ved prøvelse (inkluderer også sykdom) kan det være at
man søker Gud mer enn noensinne. Da virker sykdommen til det gode.
Noen skriftsteder på dette med prøvelser og motgang:
1. Pet. 1, 3-9:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene – dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den
frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i
mange slags prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes
til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og
dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.
Jak.1:2-3:
Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.
Hebr. 12:5-11
Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min Sønn! Forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. For
den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere
som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og
ikke sønner. Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far,
så vi kan leve? For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del
i hans hellighet. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd,
rettferdighetens salige frukt.
Den tukt som Guds barn får, kan også være sykdom. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av (Hebr. 12, 6.)
Legg merke til ordet ”hudstryker”.
- Hudstryking ble foretatt med en pisk som bestod av lærreimer med innsatte nagler av bein eller bly. Hudstryking forvandlet kjøttet til en blodig
masse, og kunne også åpne kroppen til beina og innvollene ble synlige. Hudstryking var en egen straff som ofte endte med døden. Det ble også gjort for
å svekke en fange før korsfestelsen.
Åp 3:19
Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!
- Saken er at både sykdom og forfølgelse hører med til de kår som vi kristne lever under i denne verden. Det samme gjør nød, problemer og motgang av
alle slag. Men Guds kraft viser seg ofte i vår svakhet, se 2. Kor. 6, 7. og 2. Kor. 12, 9. Midt i alt det vonde kan vi få leve i Guds kjærlighet, se
Rom. 8, 35ff.
1. Kor. 12:7-10
”Og for at jeg ikke skulle opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg
ikke skal opphøye meg. Om denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft
fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i
skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!”
Vi er trygge i Herrens gode hender, selv om vi skulle plages av alle slags mulige ting. Han vil lede oss frem til det gode endemålet for vår tro:
sjelenes frelse. Og hvis Gud gir oss plager, sykdommer og nød, slik at vi blir ledet på evighetens vei og ikke på fortapelsens vei, så er det verdt
det. Og vi skal få takke Gud under alle forhold: ”Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.” (1. Tess. 5:18). Herren er trofast,
han skal styrke og bevare oss.
”I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, under opptøyer, i hårdt arbeid, under
nattevåk, i sult,” 2 Kor 6, 4-5.
Den fulle frihet fra synd, sykdom og alt vondt vil vi først oppleve etter døden, eller når Jesus kommer igjen for å opprette sitt rike i kraft.
Åp 21:1-4
Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.
Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.
Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos
dem og være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting
er veket bort.
Noen eksempler fra Bibelen på at Herrens tjenere kan være syk:
*Paulus skriver til Timoteus: ”Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommer du så ofte lider av.” (1. Tim. 5:23).
*2. Tim. 4:20:
”Erastus ble igjen i Korint. Trofimus etterlot jeg i Milet fordi han var syk.”
*Fil. 2:25
”Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelp jeg
trengte. Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet
seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.”
”Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette.” Jes. 45, 7.
”Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss.” Hos. 6:1
Sal 106:15
”Da gav han dem det de bad om, men sendte tærende sykdom over deres liv.”
Les gjerne sammenhengen i dette skriftsted.
Alt det som skjer under himmelen, det hadde ikke skjedd uten at Gud hadde tillat at det hadde skjedd. Hvis det ikke var slik, så hadde heller ikke Gud
vært allmektig. Gud har talt hvert hår på hodet vårt, og ikke et hår hadde falt ned på jorden uten at Gud ville det. Gud omgir oss på alle sider, ja,
for det er i ham vi lever og rører oss og er til. Gud har full kontroll, og vi får be om at Guds vilje må skje på himmelen som på jorden. Og får vi
ikke det vi ber om, så får vi noe enda bedre.
Det er Gud som har lagt verden under forgjengelighet, og har innført døden og er Herre over den. Se Rom 8, 20-21.
Det onde stammer ikke fra Gud. Det var Satan som fristet mennesket slik at de var ulydige mot Gud. På den måten kom synden inn i den gode verden som
Gud har skapt. Vi kan ikke legge skylden på Gud for menneskets fall. Men Gud reagerte mot synden ved å legge mennesket inn under dødens makt. Gud
straffet synden, se 1. Mos. 2, 17 og 3, 22-24. Synden fikk også mange andre tragiske følger for oss mennesker; følger som fremdeles er en realitet.
Det finnes ingen snarvei bort fra denne realiteten. Samtidig har Gud utført sitt frelsesverk ved å sende Jesus Kristus, og han er stadig opptatt av å
frelse menneskene tilbake til seg og gi dem evig liv ved troen på Kristus.
- Gud er ikke årsak til det vonde. Han kjemper imot det. Gud vil det gode for oss. Og likevel er det slik at når Gud styrer denne verden som er preget
av synd og alt synden har ført med seg, så kan han bruke det vonde for å nå sine gode mål.
La oss rette et blikk til Jobs bok og se hva han opplevde:
I Kap. 1, 1. står det bl.a. at Job var en uklanderlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde. Altså han trodde på Gud, men
allikevel så sendte Gud ham sykdom og nød, for å lutre ham.
Norsk studiebibel sier: ”De fromme frelses nettopp ved sin nød og lidelse som åpner deres ører for Guds røst. Den Allmektige er nok ofte uforståelig i
sin styrelse, men aldri urettferdig som Job vil ha det til.” Også tilbakekaller Job sine anklager etter at Gud åpenbarer seg for ham, slik at Job
lærer Gud å kjenne.
Påstand: Det er veldig mange skriftsteder som er klare eller bekrefter at ved hans (Jesu) sår har vi fått legedom.
Svar:
- Jes. 53, 5: ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår
har vi fått legedom.”
- I vårt sted bar Messias, som selv var fullkomment fri fra synd, skylden for våre synder. Dette gjorde han for at vi kunne gå fri, for at vi kunne
bli frelst. Vi har syndenes forlatelse i Jesus, fordi han bar våre synder, og sonet som stedfortreder i vårt sted Guds dom og vrede. Slik har vi fått
legedom i Ham. Guds mål for oss er den virkelige helbredelse på vår sjel, at vi blir frelst.
- Men fordi at det står at han har tatt på seg våre sykdommer, og at han har båret våre piner i vers 4, så betyr ikke dette at det er et løfte om at
det er Guds vilje at alle skal bli helbredet. Ja, Kristus bar synden og alle dets konsekvenser, også sykdom og lidelse. Derfor sier Det nye testamente
at denne profetien ble oppfylt da Jesus helbredet syke, Matt 8, 17.
Påstand: Vi har krav på å ta imot alt det gode som Gud har for oss i Jesus. Vi kan få helbredelse, men vi må ta imot den i tro. Vi bør grunne på Guds
løfter, slik at vi kan få troen til å få tak i helbredelsen.
Svar: Gud gjør seg aldri avhengig av mennesker for å utføre ting. Det ville gjøre Gud uallmektig, noe som ville vært helt bakvendt i forhold til vårt
syn på Gud. I evangeliet ligger det ingen krav, heller ikke i helbredelsen, som skjer av Guds nåde alene. Alt er av nåde og uforskyldt.
Ef. 2:8-9
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.
Menneskenaturen har vanskelig for å godta at frelsen er en gave som Gud gir helt uforskyldt. Det er ikke min bønn, min Bibellesning og mine gjerninger
som frelser meg, nei, det er Jesus Kristus og han alene. Han har gjort et fullbrakt verk på korset som står fast i all evighet. Han utslettet
skyldbrevet mot oss, det som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset(Kol.2:14). Det er ikke min
rettferdighet som frelser meg, men det er Jesu rettferdighet som jeg eier i ham som frelser meg, så sant jeg har tatt min tilflukt til ham.
Må vi ha tro for å bli helbredet av Gud? – For i så fall blir troen en prestasjon, noe vi må opparbeide oss og gjøre oss fortjent til. Da skjer ikke
helbredelsen uforskyldt. Helbredelse avhenger ikke av tro, men er alene Guds allmektige gjerning.
Et eksempel på Guds uforskyldte nåde:
Joh 5:1-8
1 Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.
2 Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda*. Den har fem søyleganger.
3 I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme, vanføre, som ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse.
4 For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, hva
sykdom han så led av.
5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
6 Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk?
7 Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før
meg.
8 Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta din seng og gå!
Her ligger det altså en syk mann ved Betesda-dammen. Han har vært syk i 38 år og har ikke fått noen til å kastet ham uti vannet de gangene engelen
hadde rørt opp vannet. Også kommer Jesus til ham og spør om han vil bli frisk. Han vet antakelig ikke hvem Jesus er, og han svarer oppgitt, kanskje
han også er bitter. Det er ingenting som tyder på at han har tro ”nok” til å bli helbredet. Også sier Jesus sine allmakts ord som forandrer
tilværelsen til den syke mannen. Tenk så uforskyldt!
Jeg tar med eksempel fra ”Legende dråper”, av Svein-Magne Pedersen, hvor vi fort kan bli lagt under trelldom:
Side 30: ”Ved å bekjenne positivt, gir vi ammunisjon til Ånden, for han kalles ”troens Ånd” (2 Kor 4:13).
..”gir vi ammunisjon til Ånden”. Her er fare for å bli lagt under trelldom. Her er fare for å stole på eget verk og ikke stole kun på Herren. Vi kan
ikke hjelpe Gud til å helbrede oss, for det gjør han alene og uforskyldt i sin allmakt. Vi kan heller ikke hjelpe Gud til å frelse oss, for det gjør
han alene fra begynnelse til ende. Det er Jesus som er troens opphavsmann og fullender.
2. Kor. 3:17
Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.
På side 39-40 skriver Svein-Magne:
*Vi har rett på å bli helbredet.
*Helbredelse er noe vi kan gjøre krav på.
*Helbredelse er noe vi har til vår disposisjon
-nå.
- For å si det som det er: Dette er blank løgn. Dessverre. Hvor står det i Bibelen at vi har rett og krav til å bli helbredet –nå?
Kanskje man da vil vise til et vers slik som dette:
”For jeg vil gi deg helsen tilbake og lege dine sår, sier Herren.” (Jer 30:17).
- Også bruker man kanskje dette verset og sier at dette er et løfte som sier at vi kan bli helbredet nå! Men det stemmer ikke. Vi må ikke ta vers ut
av sin sammenheng for å kreve vår vilje med det, for da blir det fort vårt ord og ikke Guds Ord. Satan tok Bibelvers ut av sin sammenheng da han
fristet Jesus i ørkenen. Dette er veldig viktig å huske på. Les selv sammenhengen på Jer. 30:17, om du vil, og du vil se at de ikke gjelder et løfte
for at hver den som ber skal bli helbredet. Det er utrolig hvor man kan klare å lage læresetninger ut fra noen få vers som er tatt ut av sin
sammenheng, eller å vri det om til en mening man selv legger til det.
Tenk deg en person som er syk, og som hører at han trenger bare å be, meditere, studere og proklamere ordet høyt, for så å kunne få nok tro til å bli
helbredet av Gud. Også gjør han alt dette, men han blir ikke helbredet. Da vil han raskt vende sitt blikk mot seg selv og tenke: ”har jeg ikke en god
nok tro?”, eller: ”er ikke Gud fornøyd med meg?”, ”hva gjør jeg feil, hva må jeg forbedre?”. Hans Gudsbilde blir vrangt, også er han ledet inn i
trelldom. Jeg, jeg, jeg. Jeg skal gjøre, jeg skal prestere. Det går igjen over alt. Men tenk å få slappe av i Guds nåde og tilgivelse i Kristus, og
takke Gud for alle prøvelser og motganger! Tenk å få ha en sånn barnslig tillit til Gud at uansett hva som hender meg, så kan jeg få regne med at
Jesus er ansvarlig for meg i hva som enn hender. Det gir i sannhet hvile, selv midt i trengsler og vanskeligheter. Jeg er i Herrens trygge og gode
hender. Han er min hyrde, og det mangler meg ingen ting. Jeg skal få be han om alt, også om å få bli helbredet hvis jeg er syk, men framfor alt skal
jeg få slappe av i Guds gode vilje med meg og mitt liv. ”La din vilje skje på jorden som i himmelen”. –Det betyr ikke at er Guds vilje at alle skal
bli helbredet som ber om det, selv om det ikke er noen sykdom i himmelen.
- Tro til å bli helbredet
Tro til å bli helbredet, hva kan det være? Handler det om å tro at helbredelse vil skje nå! Det ville i så fall betydd at troen (eller troens bønn)
var middelet for helbredelsens under, og det er avgudsdyrkelse. Der er oss ikke gitt noe annet middel enn Guds ord og hans løfter, men han har ingen
steder lovd helbredelse for hver den som ber.
Man skal legge oppfyllelsen i Herrens hånd; hva kan vel egentlig være større tro og tillit enn på denne måten å la Herren råde? Dette er ikke tvil.
Herren svarer gjerne når det bes ydmykt og uten krav.
Etter Jesu eget eksempel vil man be: La din vilje skje, og man vil kanskje få det svaret som Paulus fikk: min nåde er nok for deg (2 Kor 12,9). Denne
tro krever ingen helbredelse, for Gud er den allmektige som vi ikke kan kommandere. Han handler etter sin gode vilje, som han gjør i alle ting. Dvs.
også når han sender store prøvelser og lidelser (og få se sannheten i dette er underlig, og gir stor trøst. Man kan få ta imot alle ting i takk til
Herren). Denne tro ber om helbredelse. Man legger sin sak fram for Herren i tillit til at han ser hva som gavner min frelse. Kanskje vil lidelsene
føre til at jeg må klynge meg fast til Guds ord alene. Nei, dropp kanskje! Det vil føre til en fastere og tryggere tillit til Guds ord. Er det godt?
Ja, uten tvil.
Fra boka ”teikn og under i Bibelens lys” av Arne Lie:
||Det er en nær sammenheng mellom under og tro. Det kan vi ikke unngå å legge merke til når vi leser i Det Nye Testamente. ”Og disse tegn skal følge
dem som tror-”(Mark. 16:17). Troen åpner vei for underet, mens vantroen stenger. Mark. 9:19; Matt:13:58. Tro og under hører sammen. Men på hvilken
måte er tro og under knyttet sammen? Er troen en forutsetning for å oppleve under? Er det den syke som tror, eller er det omsorgspersoner rundt ham,
eller er det Jesus eller apostlene som har tro?
I fire av 40 fortellinger om helbredelse finner vi at den syke har tro. Og nå taler vi helbredelse både av enkeltpersoner og grupper. De syke får høre
av Jesus: ”din tro har frelst deg”, Mark 5:34; Mark 10:52; Luk 17:19. Og i den fjerde situasjonen stiller Jesus de syke spørsmålet om de tror. Matt
9:28. Her er troen et direkte motiv for å gjøre frisk.
I fem av de 40 fortellingene hører vi direkte at andre har tro som fører til helbredelse av den syke. Matt 8:5f; Matt 15:21f; Mark 2:1f; Mark
5:21-24.35f; Mark 9:14f.
Bildet vi får av helbredelse i NT er mangfoldig:
- Vi hører om ei kvinne som rørte ved kappa til Jesus og ble frisk. Mark 5:27 Se også Apg 19:12.
- Vi hører om helbredelse uten at Jesus er i nærheten av den syke. Mark 7:29.
- Vi hører at Jesus bruker spytt og taler korte, bydende ord. Mark 7:31f.
Konklusjonen så langt om forholdet mellom tegn\under og tro må være:
*I 31 av 40 fortellinger om helbredelser i evangeliene skjer underet uten at troen er nevnt direkte. Dette overrasker oss med tanke på den sterke
vektlegginga troen har fått i mange kristne miljø.
*Grunnen til at Jesus helbreder og måten det skjer på synes å være mangfoldig. Vi må ikke presse Jesus inn i et skjema som gjør handlingsmønsteret
hans forståelig.
*Det er Guds Sønn vi møter. Det er underets Gud vi ser. I sin allmakt er han suveren til å helbrede. Det avgjørende spørsmålet i møte med nøden til
mennesket blir: Har mennesket tillit til hans allmakt?
Etter dette blir det viktig å få tak i hva tro er. Hva kjennetegna de menneskene som fikk høre at de hadde en stor tro eller at troen deres ble til
frelse? Er tro en subjektiv kvalitet som er kjennetegn med fravær av tvil?
Kjennetegnet med de tre som får høre at troen har frelst dem, er følgende: DE HØRTE – DE ROPTE – DE KOM – DE VAR HOS JESUS. Dette er kort fortalt hva
evangelistene sier om holdningen til den syke. Det er ikke styrken og kvaliteten på troa som her blir granska. Det handler mer om forholdet til Jesus,
tillit til hans ord og at han kan hjelpe.
Troens kjennetegn er at den kommer til Jesus med sin nød. Møte med Jesus skaper tillit til at han kan hjelpe. Mark 5:27-28.
Den danske presten Viggo Lissner sier det slik: ”Den tro som møter oss i beretningene om Jesu helbredelse, er tilflukten, flukten fra egne og andres
muligheter, og flukten til Jesus Kristus som den eneste og siste utvei.”
Der Jesus blir stor og en selv blir hjelpeløs, der er den ”store tro”. Tormod Engelsviken sier:”-det er Jesus, ikke troen, som gjør underet, og at
hans ressurser og kraft er uendelige og ikke avhengige av menneskets tro.”
Vi får en kombinasjon av avmakt og det å være avhengig av Jesu makt og miskunn. Også der kampen med vantroen er levende, helbreder Jesus. ”Jeg tror!
Hjelp min vantro!”(Mark 9:24). Ikke bare faren, men også disiplene sliter med vantro i denne fortellinga. De maktet ikke å drive den onde ånden utav
gutten. Men Jesus grip inn og viser seg som Herre over all sykdom og vanhelse. Det som kan styrke troen, både for den kjempende faren og den tvilende
disippelflokken, en bønn og faste. For gjennom konsentrasjon og bønn henter troen næring og styrke. Gjennom bønnen blir Jesus stor og en blir mer
avhengig av ham. Bare i hans navn kan under skje.
”Derfor,” sier Peder Olsen i boka ”Helbredelse ved bønn”, ”må den alltid holde seg til Kristus og Ham alene. Troen regner med Jesus Kristus som
sjelenes frelser og helbreder. Så kommer det ikke an på en særskilt og sterk tro, men på Jesus Kristus. Det er nok, det som han har gjort, er og vil
være for oss.”
Det blir sagt mye rart om forholdet mellom under og tro. ”Du kan ikke bli helbredet. Du mangler tro,” sier den oppgitte helbredelsespredikanten. Han
har bedt for den syke, men resultatet uteblir. Forbønnshandlinga ble ikke den suksess som han håpte på. Årsaken til at den syke ikke ble frisk, kan
ikke ligge hos Gud, for han vil helbrede. Årsaken kan heller ikke være hos predikanten, for han har nådegaven til å gjøre syke friske. Da er det bare
ei forklaring igjen, og det er manglende tro hos den syke.
Dette er en vond situasjon. Den syke får ei tilleggsbør. Og dreier det seg om psykiske plager, kan situasjonen bli dramatisk forverret. Skyldfølelse,
selvbebreidelse, mindreverdfølelse, håpløshet – alt samler seg og gjør situasjonen uutholdende.
Hva er så årsaken til at helbredelsen uteblir? Det er noe vi aldri vil få svar på, i alle fall ikke mens vi lever her. Vi skal be for den syke slik
som Bibelen lærer oss. Vi skal handle i tro og tillit til at Gud kan gjøre under. Da kan både den syke og de som ber for den syke, hvile i Guds vilje
og omsorg. Og da kan det være at vi må lære oss å leve med det vi ikke forstår, med svaret som uteblir, slik vi hadde ventet det.
La oss avvise miljø og predikanter som vil utvikle metoder for å oppnå helbredelse, som vil fremskape en effektiv tro som kan utføre helbredelser og
mektige gjerninger.
La oss avvise den forkynnelse som forteller oss at Gud alltid vil helbrede; og uteblir helbredelsen, er det menneskets skyld. La oss ta imot bibelsk
undervisning om hva tro er. Tro er å komme til Jesus med nøden sin. Jesus avviser ingen på grunn av manglende tro. Ingen enkelperson får høre at
mangel på tro er årsak til at helbredelse uteblir.||
Jesus sier: ”Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste. (Joh 6:35).
Jesus bruker: den som kommer til meg – og: den som tror på meg – i en og samme betydning.
Å tro er å komme til Jesus. Å tro er å stole på Jesus. Å tro er å ta sin tilflukt til Jesus.
Troen krever ikke, den ber. Det er ikke troen som gjør underet, det er Kristus alene. Det er ikke våre lange velformulerte, eller fromme bønner som
gjør forskjell, det er Kristus alene.
Sal 103:13
Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
Hebr. 13:5b
Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
Et menneske som har tatt sin tilflukt til Jesus Kristus som sin Herre og frelser, er blitt omvendt fra mørke til lys, fra Satans makt til Gud. Nå er
Herren blitt hans hyrde, og han mangler ingen ting.
Salme 23
v.1: Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting.
v.6: Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.
2. Kor 1:3-4:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne
trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
Se, jeg renser deg, men ikke som sølv. Jeg prøver deg i lidelsens ovn. For min skyld, for min skyld gjør jeg det. For hvordan skulle jeg kunne la mitt
navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til noen annen.
Jes 48,10f
Hilsen Gunnar A.