Apologetisk Forum

Paktene

Lexus - 18-5-2007 kl 13:44

”For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.
De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og PAKTENE og lovgivningen og gudstjenesten og løftene.”

Hvem var så Kristus sa dere? En person? Nei, mine FRENDER etter kjødet. (Rom.9.3-4)

Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. (muslimene?)
Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. (Ef.2.11-12)

Ordet ”pakter” står en gang hos Gal.4.24, de omhandler Sara og Hagar som er symbolikk for Sinai i Arabia og Jerusalem der oppe (i himmelen, dvs. Østen, byen Adam, Jos.3.16)

Så kan vi se litt på ”den gamle pakt” den også står kun en gang, og for å få med litt av betydningen tar jeg med verset forut:
”Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på dersom svant.
Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. (2.Kor.3.13-14)

Så nå vet dere det, arabernes tildekkede ansikter blir ikke borte før Kristus gjør det, og så lenge de har dekket for ansiktet, så fungerer den gamle pakt.
”Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest.
Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort.” (15,16)

”Ny pakt står hele 5 ganger, Jer.31.31, 2.Kor.3.6, Heb.8.8,8.13,9.15,12.24)
Når han taler om en ny pakt, har han dermed erklært at den første er foreldet. Men det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte. (Heb.8.13)

Ordet ”pakt” står 183 ganger i GT, mens det bare er nevnt 27 ganger i NT.

Noen ord om paktens opphør.
Ordene kom fra Herren til Jeremia og lød så:
Så sier Herren: Dersom dere kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten (det gode og det onde) så det ikke blir dag og natt i sin tid, (lys og mørke, Solen (Kristus) formørkes, månen farves til blod, dens ætt)
Da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får noen sønn som blir konge og sitter på hans trone,* og min pakt med mine tjenere de levittiske prestene. (Jer.33.20-21) (* Dere var uten Gud, og håp i verden)

Noen ord om den nye pakten, den ”evige pakt”
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, dere er barn av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

Til evig tid minnes han sin pakt, det ord han fastsetter for tusen slekter, (35000 år) hans pakt med Abraham og hans ed til Isak.
Han stadfester den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel.
Han sa: Til deg gir jeg Kana àns land til arv og eiendom.
Da de var en liten flokk (en rest av Jakob, 1.m.45.7, Esr.9.8,13, Jes.10.21,22, Jer.40.11, også hop) Håper noen vil slå opp å lese disse skriftstedene, gjerne i denne rekkefølgen, det vil gi et vidt innsyn.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der, og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk, da tillot han ikke noe menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld.
Rør ikke ved min salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt! Han kalte hungersnød innover landet, han brøt i stykker hver brødstav.
Da sendte han en mann i forveien for dem, til trell ble Josef solgt. De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
Da sendte kongen bud og løslot ham, herskeren over folkeslag gav ham fri.

Dette var noe av det som stod om paktene, i tillegg kommer paktes ark, men det emnet blir for omfattende å ta for seg nå.

Mvh

Lexus - 18-5-2007 kl 13:51

Forbannelsen

I mitt forrige innlegg tok jeg for meg paktene, som jo ble til en forbannelse for de som hater Kristus, de som dekker til sitt ansikt.

Likeledes kan jeg nå vise til forbannelsen:
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for OSS. For det står skrevet:
Forbannet er hver den som henger på et TRE. (Gal.3.13)

Hvordan forstår vi dette når en leser det? Er det oss det menes, eller er det galaterne? Jeg tror det sikter til galaterne i første vers (3.1)

Hos Sak.8.13, får vi et svar.
Og det skal skje at likesom dere (såkornet) var en forbannelse blant folkeslagene, du Judas hus og du Israels hus, så vil jeg nå frelse dere, så dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke! La hendene være sterke.

Hvorfor skal en gå rundt å tro at alt dette har skjedd, når såkornet som såes er lignelsen om Guds rike som kommer i endetiden, etter trærnes oppvekst og fall?
Nå skal såkornet være fredet (Sak.8.12) (Luk.8.10-12, 21.29-32)
Treet (Dan.4.3>>;)

Lexus

Lexus - 18-5-2007 kl 13:57

Omskjærelsen

Som i innlegget om ”paktene” og sist om ”forbannelsen” kan en også finne seg stadig nye ord å gå videre på i tolkningsprosessen, som for eks. ”omskåret” og ”uomskåret.”
Slik skriftene er lagt opp til, finnes ord både i fortid og framtid, ”omskåret” er fortid, mens omskjære og omskjærelsen er fremtid.
Så, hva velger vi?
Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem.
Hva så om noen var utro? Skulle vel deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! Som det står skrevet. For at du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. (Rom.3.1-4)
For omskjærelsen er nok til nytte dersom du holder loven. Men er du en lovbryter, da er din omskjærelse blitt til forhud. (Rom.2.25)
Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven.
En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud. (Rom.2.29)
For det finnes mange gjenstridige, særlig blant dem av omskjærelsen, som farer med tomt snakk og fører folk vill. (Tit.1.10)

Men da Kefas (Peter) kom til Antiokia (Tyrkia), sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig.
Før det kom noen fra Jakob (Israel, 1.m.32.28) åt han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen. (Gal.2.11-12)

Moses har gitt dere omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og dere omskjærer et menneske på sabatten. (Joh.7.22, det er det samme som 6.dag/årtusen)
Disse som søker å ta seg godt ut i kjødet, de er det som vil tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de skal slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors.
(Gal.6.13)
For de som lar seg omskjære, holder heller ikke selv loven. Men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de skal kunne rose seg av deres kjød. (Gal.6.13)
Den som ble kalt som omskåret, skal ikke trekke forhud over. Og den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære. (1.Kor.7.18)

Men nå har de hørt om deg at du lærer frafall fra Moses (muslimene) blant de jøder som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikker. (Apg.21.21)

Omskjærelsens pakt.
Gud åpenbarte seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan.
Og han sa til ham:
Dra fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise deg!
Da drog han ut fra Kaldeer - landet (Persia) og slo seg ned i Karan. Og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet som dere nå bor i. (se 1.m.12.1-5)
Han gav ham ingen eiendom i det, ikke en fotsbredd. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, og hans ætt etter ham, enda han ikke hadde barn.
Og Gud talte slik:
Hans ætt skal leve som utlendinger i et fremmed land.
Folket der skal holde dem i trelldom og mishandle dem i 400 år.
Men det folk som de skal trelle under, vil jeg dømme, sa Gud. Og deretter skal de dra ut derfra og tjene meg på dette sted.
Og han gav ham omskjærelsens pakt. Han fikk så sønnen Isak og omskar ham på den ÅTTENDE DAG. Og Isak fikk Jakob, og Jakob de 12 patriarkene.(Apg.7.2-8)
Jeg er omskåret på den ÅTTENDE DAG, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer. (Fil.3.5)
Da ÅTTE DAGER var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen FØR han ble unnfanget i mors liv. (Jerusalem der oppe, er fritt, og det er vår mor. Gal.4.26, den nye pakt) (Luk.2.21)

Hvem er så Jesus etter sin navneendring?

Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.
For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.
Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet.
I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme (kroppen) ble avlagt, ved Kristi omskjærelse.
(Kol.2.8-119
DERFOR:
Det som er født av KJØDET, ER KJØD, og det som er født av Ånden er ånd.
Undre deg ikke over at jeg sa deg: Dere må først bli født på ny! (Joh.3.6-7)
For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?

Er det dette alle kristne blir ledet til å tro, at de er i ånden med Kristus?
Da må de jo først dø, og fødes på ny uten kjød, det er ånd.

For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. (Gal.6.15)

Og det skjer ikke før tidens fylde kommer. (Gal.4.1-31) Den fastsatte tid.

Lexus

Lexus - 18-5-2007 kl 14:09

Den fastsatte tid.
Noen ord om det som er fastsatt.
Slik har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet. (1.Kor.9.14)

I dag tror kirken på at når Guds ord er forkynt ut til all verden,(Mark.13.10) så skal alt som står skrevet i Bibelen gå i oppfyllelse. Det er jo i og for seg en fin tanke, men tanken er bygget på for spinkelt grunnlag, og forståelsen av skriftene for dårlige.
Hvem skulle forkynne Guds ord til all verden?
Eller?
Hvem kan fullt ut nevne Herrens veldige gjerninger eller forkynne hans pris? (Sal.106.2)
Og hva slags veldige gjerninger var det?
EN SLEKT skal lovprise dine gjerninger for den neste slekt, dine veldige gjerninger skal de forkynne. (Sal.145.4)
Gjerningene
Derfor sier Herren, Herren, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil stille min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender. (Jes.1.24, Sal.132.2)
Det er med andre ord Israels aggresjon mot sine fiender som er Guds veldige gjerninger.

Og nå til fastsatt tid, har han åpenbart sitt ord i den forkynnelse som er betrodd meg(Paulus) etter befaling fra Gud, vår frelser. (Tit.1.3)

Om nå Paulus har levd, så er betydningen en annen, for den fastsatte tid er ennå ikke kommet.
Israels BARN skal holde påske på den fastsatte tid. (4.m.9.2-3)
Jeg vil gripe den fastsatte tid. Jeg vil dømme med rettferdighet. (Salm.75.3)
Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tid er kommet. (Sal.102.14)

Især siste vers henviser til at den fastsatte tid ER KOMMET, selv om den ikke har det, og slike ting finner en mye av, selv om de ikke har hendt enda. For eks. men nå er Jesus stått opp fra de døde, selv om han ennå verken er død eller oppstått.
Det er derfor viktig å se nærmere på hendelsene omkring også. At Jesus skulle oppstå innebar jo også at de døde også skulle oppstå, og dersom de ikke hadde det, ja, så hadde ikke Jesus heller oppstått. (1.Kor.15.12-17)
Da er vi enda i våre synder! Hva er det som er så vanskelig for troende å fatte dette?

Lexus

Lexus - 18-5-2007 kl 14:25

Guds Medarbeidere

La oss ta gjenfødelsen først, og se på hva det betyr.

Det skulle vel kort og godt bety å bli født på ny?
Det er aldri snakk om noen legemlig gjenfødelse.
For han som Gud har utsendt, taler Guds ord. For Gud gir ikke Ånden etter mål (Joh.3.34)
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv. (Joh.6.63)
Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånd, er ånd. (Joh.3.6)

Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. (Rom.8.10)

En forklaring til dette følger:
Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres DØDELIGE legemer ved sin Ånd, som bor i dere. Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. (Rom.8.11-13)

I følge 1. Kor.12.4 er det forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.
Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. (1.Joh.5.6)

”Også JESUS, som blir kalt JUSTUS, hilser dere. Av de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt meg til trøst. (Kol.4.11)
(Jesus ble omskåret da åtte dager hadde gått. Luk.2.21)
At Johannes nevner han som en medarbeider er vel ikke så rart?
Hva er medarbeidere egentlig?

Guds Medarbeidere.
Når skal en skjønne at Jesus ikke er en person, men ligner små barn som jobber på veien til det åndelige? Les 1. Kor.3.k.
Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til små barn i Kristus.
Melk gav jeg dere å drikke, ikke fast føde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det. For dere er ENNÅ KJØDELIGE.
Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis? (1.Kol.3.1-3)

Altså lever han som skal bli Guds Sønn blant oss i dag som vanlige mennesker som farer med misunnelse og strid, kalt små barn i Kristus.

Videre: En sier: Jeg holder meg til Paulus! - og en annen: Jeg holder meg til Apollos! Er dere ikke da kjødelige?
Hva er da Apollos? Eller hva er da Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver.
Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.
Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst.
Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.
For VI ER GUDS MEDARBEIDERE*. Dere er Guds åkerland, Guds bygning.(1.Kor.3.4-9,*de som omtales)

At de små barn er Kristusfiguren og Guds medarbeidere som igjen er Guds åkerland og oppbyggelsen til Guds bygning.

Lexus

Viking - 20-5-2007 kl 17:13

Jeremiah sier det så klart, men til tross for det er det de færreste som fatter innholdet, hva er din mening om 31:31-34:


Sitat:

31 Sjå, det skal koma dagar, segjer Herren, då eg vil gjera ei ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

32 ikkje slik ei pakt som den eg gjorde med federne deira den dagen eg tok dei i handi og leidde dei ut or Egyptarlandet, den pakti med meg som dei braut, endå eg var deira rette herre, segjer Herren;

33 men dette er den pakti som eg vil gjera med Israels hus etter dei dagane, segjer Herren: Eg vil leggja lovi mi i hugen deira og skriva henne i hjarta deira, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.

34 Då skal dei ikkje lenger læra kvar sin næste og kvar sin bror og segja: Kjenn Herren! For dei skal alle kjenna meg, både små og store, segjer Herren; for eg skal forlata deira misgjerning og ikkje lenger minnast deira synd.





.

Viking - 21-5-2007 kl 20:42

Her blei det stille?

Lexus - 21-5-2007 kl 20:48

Viking

Hei Viking!

Godt å se at andre ser det samme som meg.

Jeg ser på Jeremias klare utsagn her som en oppfyllelse som skal komme etter at endetida er over, og den nye jord kommer til syne, fordi Jesus sa han ikke var av denne verden.
Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen.
Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.
Og liksom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske. (1.Kor.15.47-49)

Beklager at jeg var sen med å svare, har litt beising av hus og litt forskjellig å styre med!

Det stemmer det du skriver i siste innlegg, flott!

Lexus - 21-5-2007 kl 21:44

Viking

Jeg har skrevet et innlegg som tar for seg "EN REST" i "Bibelen oppklarer seg selv" Inlegg 16, den 14-5, 2007. der har jeg tatt med alt om dette temaet.

Viking - 22-5-2007 kl 20:05

Jeg var litt spent på svaret, skal lese ditt tidligere innlegg. Snart tilbake!

Viking - 24-5-2007 kl 16:06

Sitat:
Opprinnelig postet av Lexus
Viking

Jeg har skrevet et innlegg som tar for seg "EN REST" i "Bibelen oppklarer seg selv" Inlegg 16, den 14-5, 2007. der har jeg tatt med alt om dette temaet.


Jeg er nok ikke helt enig. Jeremiah sier det så greit i noen få vers og du bruker noe mer plass og mer bokstaver. Det gjør jeg også selvsagt:).

Men så er vi ikke profeter heller da.

Israels hus + Judah hus= 10 stammer fra nordriket + 2 stammer fra sydriket = En rest som får med Herrens hjelp vende tilbake etter "de dager".

Jeg tror at "de dager" må være Den store trengsel (den siste).

Jeg tror ikke at den gamle pakt er foreldet, den må gjelde frem til Den nye pakt er gitt "etter de dager".

Yesuah er Mellom mann og Garantist for den nye pakt.

For hvem av oss har vel fått Guds Lov nedfelt i vårt sinn? Hvem kan vel si at alle kjenner Gud?

Vers 34: Og de skal ikke lenger lære hverandre, hver mann sin neste, og hver mann sin bror, og si: "Kjenn Herren," for de skal alle kjenne Meg, fra den minste av dem til den største av dem.

---

Dette er ikke oppfyllt noen sted i verden. Sekt på sekt kan hevde det, men de "babler" på hvert sitt språk og lever etter sine lover. Vi er ikke i nærheten.

Hvis så var ville vi alle levet etter Budene.

Tenk om alle hadde tilbedt Gud på Hans Sabbat, og ikke på soldagen som dkk og dnk vil.

----- Det er bare Gud som kjenner den dagen, selv ikke hans engler!

.

Lexus - 24-5-2007 kl 20:51

Jeg er helt enig i hva du skriver, Viking!
Stammene har jeg ikke studert på, men det du nevner høres ganske riktig ut for meg.

Så sier Herren Herren: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efra`ims hånd, og Israels stammer, hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til en stav, så de blir til ett i min hånd. (Esek.37.19)

Jeg har ikke kommentert paktene, jeg har bare skrevet hva skriften sier.

Ja, "de dager" er nok den store trengsel og vannflommen, "de vann som du så er folk og nasjoner" Åp.17.15 kontra 1.m.1.5 og 9-10v.
Den gamle pakt er gyldig ennå, for den nye pakt med Jerusalem i Arabia har vi ikke sett enda.

Adam er jo Jesu forbilde, Rom.5.14, for liksom alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus. 1.Kor.15.22)
Den første Adam ble til en levende sjel, den siste Adam ble til en ånd som gir liv. (Kristus) 1.Kor.15.45.
Så når Adam dør, oppstår Kristus etter tusen år som en ånd som gir nytt liv. (Åp.20.5)

Viking - 24-5-2007 kl 21:47

Av og til så har jeg vært i tvil om jeg skulle støte på en som hadde nogenlunde lik oppfatning på paktene.

Det var godt å se!

En liten innsikt i stammenes vandringer etter fangenskapene er meget interssant lesning. Det er utolig mye å finne om det på nettet. En av de bedre steder er http://www.britam.org/.

http://www.familytreedna.com så kan du få undersøkt ditt y-dna og mt-dna.

Jeg fikk sendt inn en prøve og fikk meg et lite sjokk.
.

Taler kaffegruten?

Praxis - 25-5-2007 kl 01:54

Sitat:

. . . . så kan du få undersøkt ditt y-dna og mt-dna.
Jeg fikk sendt inn en prøve og fikk meg et lite sjokk.



Hva går metoden ut på -- er det forståelig?

Kan den f.eks anvendes til å påvise i hvilken grad
min harddisk må ha felles avstamning med din --

på bakgrunn av innsendte representative bitmønstre?


Kan jeg, eller harddisken min ha vært nevnt ved navn
i giza-pyramidene --
hvis ja, vet dermed den eller jeg hvem jeg eller den
egentlig er?

Og er ikke sannheten å finne ute i galaksehavet
et sted?

:wow:

Viking - 25-5-2007 kl 07:07

Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis
Sitat:

. . . . så kan du få undersøkt ditt y-dna og mt-dna.
Jeg fikk sendt inn en prøve og fikk meg et lite sjokk.



Hva går metoden ut på -- er det forståelig?

Kan den f.eks anvendes til å påvise i hvilken grad
min harddisk må ha felles avstamning med din --

på bakgrunn av innsendte representative bitmønstre?


Kan jeg, eller harddisken min ha vært nevnt ved navn
i giza-pyramidene --
hvis ja, vet dermed den eller jeg hvem jeg eller den
egentlig er?

Og er ikke sannheten å finne ute i galaksehavet
et sted?

:wow:


Vel, la meg forklare litt nærmere.

For å si det enkelt så viser et y-dna din fars, farfars, olderfars ....... linje. Du kan få et "viss" inntrykk om hvordan din slekt kom til landet.

Det samme gjelder mt-dna som viser din mors linje.

Ved å sette seg litt inn i "folkevandringene" rundt Middelhavet og Europa og din egen linjes bevegelser så ser du ting du ikke visste fra før.

For min egen del kunne en se at min mors linje var av jødisk opprinnelse.

Min fars linje hadde felles aner som mange Shepardy jøder.

Hvis du fikk med deg den serien som het "Helleristerne" så nevnte de der at norden bevislig var utsatt for en ikke ubetydelig semittisk innvandring rundt bronsealderen.

Alt dette samholdt med Bibelen så kan mange profetier plutselig være "lesbare" i lys av dette.

Yesuah snakket om de "tapte får av Israel". Profetene snakker stadig om Israels hus og Judah hus som befinner seg i "utlandet", som i nord og på øyene i havet nordvest for Israel.


Sitat:

From the Geographical Perspective
they would be at the geographical extremities (ends) of the earth and in the best physical locations. They would have their major centers to the north, northwest, and west of the Land of Israel, in Isles of the Sea and on peninsulas (thighs). They would be seafarers, and especially linked with the Atlantic Ocean (Tarshish) area. They were to be seafarers. The Tribe of Zebulon would dwell on the Shores of the Sea as the Dutch (some of whom were named "Sabalingoi") indeed do. They would also have a major center in Zerephath meaning the areas of France and the North and the British Isles. They would be found in several different Oceans. One of their major colonies would be in the Land of Sinim which is the Continent of Australia.



Det er ingen belastning å lese litt om dette hos de som kan noe om det.

Jeg må nevne en ting til. Det ble foretatt en utgraving av mange gravsteder i Samaria (gamle nordriket til de ti stammer av Israels hus).

Her ble mange likfunn dna testet. Det ble et svar ingen forventet og kunne akseptere. Konklusjonen ble derfor at dna't var skadet og kunne derfor ikke brukes.

Testen viste at disse likene var forfedrene til de nordiske vikinger. Merkelig?

Vikinger i Libanon (Samaria)



[Redigert den 25-5-2007 av Viking]

Lexus - 25-5-2007 kl 20:01

Takk det samme!

Vi har visst forskjellig forskningsområde ser det ut til.
Jeg er mest opptatt av profetier og den slags, har involvert meg i tolkninger av Nostradamus og mener å forstå hovedprinsippet med sine tolkninger som er bibelske.

Interesann forskning du holder på med, visste ikke at det har vært vikinger i Libanon!
Dine opplysninger om DNA har jeg hørt om en gang, men legger ikke så stor vekt på dette området.
Dette minner meg på om noe som Thor Heyerdal hevdet, at vi nordmenn stammer fra den bibelske folkegruppen Aser. Og at vi før hadde vandret til nordenden av Svartehavet, og var bosatt der en tid, før vi vandret over kontinentet og havnet her.

Aser - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi.(1.m.49.20)

Og om Aser sa han: Velsignet framfor sønner være Aser! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje! (5.m.33.24)

……….Aser ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro i sine viker. (Dom.5.17)

Passer dette?

Viking - 25-5-2007 kl 20:44

Sitat:
Opprinnelig postet av Lexus
Takk det samme!

Vi har visst forskjellig forskningsområde ser det ut til.
Jeg er mest opptatt av profetier og den slags, har involvert meg i tolkninger av Nostradamus og mener å forstå hovedprinsippet med sine tolkninger som er bibelske.

Interesann forskning du holder på med, visste ikke at det har vært vikinger i Libanon!
Dine opplysninger om DNA har jeg hørt om en gang, men legger ikke så stor vekt på dette området.
Dette minner meg på om noe som Thor Heyerdal hevdet, at vi nordmenn stammer fra den bibelske folkegruppen Aser. Og at vi før hadde vandret til nordenden av Svartehavet, og var bosatt der en tid, før vi vandret over kontinentet og havnet her.

Aser - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi.(1.m.49.20)

Og om Aser sa han: Velsignet framfor sønner være Aser! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje! (5.m.33.24)

……….Aser ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro i sine viker. (Dom.5.17)

Passer dette?


Mange spor etter det navnet, som f.eks. Asserøy, Asdal, Åseral osv.

Det var ikke mengder av Vikinger i Libanon (Samaria), la oss heller forstå det slik at dette var forfedrene våre, Israels hus.
Etter fangenskapet i Assyria ble de spredt bl.a. nord vest for Svartehavet.

Ettersom norden hadde en semittisk innvandring i Bronsealderen så er det ikke utenkelig at minst en av stammene endte opp i Norge.

Og dette kaster lys over profetiene.

.

filosofer og ulike kaffegruter

Praxis - 26-5-2007 kl 11:03

Sitat:
postet av Viking
Sitat:
postet av Praxis
Sitat:

. . . . så kan du få undersøkt ditt y-dna og mt-dna.
Jeg fikk sendt inn en prøve og fikk meg et lite sjokk.


Hva går metoden ut på -- er det forståelig?

Kan den f.eks anvendes til å påvise i hvilken grad
min harddisk må ha felles avstamning med din --
( . . . . )



For å si det enkelt så viser et y-dna din fars, farfars,
olderfars ....... linje. Du kan få et "viss" inntrykk om
hvordan din slekt kom til landet.
Det samme gjelder mt-dna som viser din mors linje.



Det kan fryktes at anvendte (kaffegrut-)metode lider
under lignende metode-svakheter -
uniformitaristiske standard forutantagelser -
som vi kjenner til fra fagområdet 'radiometriske'
dateringsmetoder: Hvor gamle er fossilene, bergartene,
'fossilt' innleirede tenger og hammere, eller hele kloden.

Ser ut til at deres daterings-begrep forutsetter at
mutasjons-artede dna-skader til alle tider skal ha
inntruffet med konstant sannsynlighets-densitet over tid.

Dvs. den standard uniformitære antagelse:
Sitat:

"for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting
som de var fra skapningens begynnelse"
(2Peter 3:4)


http://www.answersingenesis.org/creation/v14/i2/radioactive....
http://www.answersingenesis.org/home/area/faq/dating.asp
http://www.answersingenesis.org/home/area/faq/young.asp

Sitat:

isotope concentrations can be measured very accurately, but
isotope concentrations are not dates.
To derive ages from such measurements, unprovable assumptions have to be made such as:

1. The starting conditions are known (for example, that there was no daughter
isotope present at the start, or that we know how much was there).
2. Decay rates have always been constant.
3. Systems were closed or isolated so that no parent or daughter
isotopes were lost or added.



Så tro om ikke jeg tror mer på statistiske samsvars-tester
anvendt på våre harddisker, hvis det f.eks gjaldt å finne
"åndsfrender" - -
eller gruble over "hva er nå egentlig MIN identitet" ...?

Eller hva vil man med disse resultatene,
hvis de er resultater?
:eureka:

Judas misgjerningers vei

Praxis - 26-5-2007 kl 13:14

Denne 'britam.org' virksomheten Viking lenker til,

erklærer seg f.ø. kompakt imot misjon rettet mot
israelitter -

(som det også skal være mange av, hvis vandrings-teoriene
har endel for seg... så mange av oss er genetiske sønner
av Abraham uten å ane det?)

"to make Jews Christians ... is a mistake
and against the will of the Almighty."

som 'vi' fastsetter, rimeligvis.
Det er nemlig "Juda som skal vise vei"

http://britam.org/Missionizing.html

her er det nok snikende kabbalale krefter i sving..


Det nærmeste jeg finner i farta om 'Judahs vei' må bli
Jer 36:3
Sitat:

Kanskje Judas hus vil merke seg all den ulykke jeg tenker
å gjøre dem, så de kan vende om, hver fra sin onde vei
og jeg kan forlate dem deres misgjerning og deres synd.




britam.org står ellers opp til nesa i 'skjulte torah-koder'
og fører fram vilkårlig rabbiate rabbinere til autoriteter.

Et tykt og tett kultisk snikfiskested - ligg langt unna,
om du ikke trenger å drive spesialisert kultgranskning!


.

[Redigert den av Praxis]

Sions vise..

Gnagar - 26-5-2007 kl 14:28

Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis

Det er nemlig "Juda som skal vise vei"

http://britam.org/Missionizing.html

her er det nok snikende kabbalale krefter i sving..

Ja, var det ikke noe om at jødene
hadde en plan. En plan om å ta over.

-

Praxis - 26-5-2007 kl 15:57

Sitat:

Sions vise

noe om at jødene
hadde en plan. . . om å ta over.


Det var visst et bråkast i valg av emne?

Men hører du til de vise, klarer du sikkert å
presisere spørsmålsstillingen

-

Gnagar - 26-5-2007 kl 18:06

Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis
.. hører du til de vise, klarer du sikkert å
presisere spørsmålsstillingen

Visste ikke at du var blant de tungnemme,
men er det nødvendig kan jeg godt presisere.

Spørsmålet var ment som et mulig eksempel
på det du kaller ”snikende kabbalale krefter”?

Ballen er din.

-

Praxis - 26-5-2007 kl 19:04

Det er sikkert noen saklig innstilte personer her også..

Ballen er sin egen, visste du ikke det?

(Men hvor var spørsmålet?
.. hvis dette var 'presiseringen'?)

.



[Redigert den av Praxis]

Gnagar - 26-5-2007 kl 19:39

Hvis det var selve spørsmålet du ikke forstod
hvorfor kaller du det da et ”bråkast i valg av emne”?

Dette forstår jeg ikke.

-

Viking - 26-5-2007 kl 20:33

Vel, har man ikke tro på annet en seg selv så kan det være vanskelig å se noe i noen.

Er Kristus forbeholdt den vise, er det bare den vise som kan "finne" Herren. Dusten skjønner ingen ting, må ta til takke med smuler fra den "rikes bord".

Selv ser jeg at Britam ikke er 100% i forhold til det jeg tror på, men de har mye bra som kan utvide ens horrisont mht til ens viten om de 12 stammer.

En må alltid regne med at noen kan noe mer enn seg selv her i verden, og det kan tilogmed være riktig selv om en ikke ser det selv.

Syntes du er ganske oppblåst og stor :P Praxis.

[Redigert den 26-5-2007 av Viking]

Viking - 26-5-2007 kl 20:38

Avsporingen er ikke større enn at det snakkes om Israels hus og Judah hus.
Det er dem Jeremiah snakker om med hennsyn til den nye pakt.

Det er ingen avsporing.

Viking - 26-5-2007 kl 21:09

Her finner en mye vedr. the ten (12) lost tribes.

Praxis - 26-5-2007 kl 21:17

Irritabel værtype i dag, er det ikke?

Tror det er meningen at de frivillig medvirkende her
skal prøve å leve opp til en viss samtale-disiplin.

Iblant kommer det folk hit i håp om å finne saklige
belysninger og noenlunde disiplinert tankeutveksling.

Jeg husker at en av våre eldre medvirkende, sa seg
skuffet over barnehage-tendensene -
og vurderte å trekke seg.
.

Viking - 26-5-2007 kl 21:33

Sitat:
Opprinnelig postet av Praxis
Irritabel værtype i dag, er det ikke?

Tror det er meningen at de frivillig medvirkende her
skal prøve å leve opp til en viss samtale-disiplin.

Iblant kommer det folk hit i håp om å finne saklige
belysninger og noenlunde disiplinert tankeutveksling.

Jeg husker at en av våre eldre medvirkende, sa seg
skuffet over barnehage-tendensene -
og vurderte å trekke seg.
.


Du må jo medgi at "idiot" kan sies på mange måter uten å bruke ordet "idiot" og du mestrer den kunsten.

.

elin - 28-5-2007 kl 08:57

Hebr 8,6 Men nå har Han* fått en mye høyere prestetjeneste, ettersom Han også er Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter.Hebr 8,7 For om den første pakten hadde vært feilfri, da ville det ikke blitt søkt rom for en annen i stedet.Hebr 8,8 For Han klandrer dem når Han sier til dem: "Se, de dager kommer, sier Herren, da Jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus -Hebr 8,9 ikke som den pakten som Jeg opprettet med deres fedre på den dag da Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i Min pakt, og Jeg brydde Meg ikke om dem, sier Herren.Hebr 8,10 For dette er pakten Jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren. Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.Hebr 8,11 Ingen av dem skal lenger lære* sin neste, og heller ikke sin bror, og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne Meg, fra den minste til den største av dem.Hebr 8,12 For Jeg vil være nådig overfor deres urett, og deres synder og deres lovbrudd* skal Jeg aldri minnes mer."** Deretter går Paulus i gang med å beskrive gudstjenesten i den gamle pakt.
Paulus beskriver til hebreerne at denne er i ferd med å ta slutt. (Etter år 70 er det definitivt slutt). For paulus og de andre apostlene er den nye pakt kommet. Det levittiske prestedømmet er forbi med dens ofringer for tilgivelse etc. Hvem er så prester i den nye pakt? 1 Pet 2,5 da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus. Den nye pakt er her og Guds lov kan bli skrevet i våre hjerter ved badet av Guds hellige Ånd. Men som Paulus også beskriver...de fleste ønsker å vandre i sitt eget kjød, følge sine egne menneskelagde lover, sine egne meninger og tro det de vil. Slik vandrer de etter kjødet og ikke etter Ånden. Guds segl Ånden kan derfor ikke bli festet og Guds bud og vilje blir ikke synlig blant de troende.
Slik israelittene brøt den gamle pakt, bryter de troende i dag den nye. Men det er ikke Gud som svikter. Den gamle pakt var kun dårlig fordi den bygget på dårlige løfter, det var ikke innholdet det var noe galt med. I den nye pakt gjelder ikke våre dårlige løfter, kun Guds; Han VIL legge den i våre hjerter! Det er bare å invitere Han inn hver dag! Men selv der sviktes det. Vi sier ja takk begge deler. Jeg vil følge deg OG meg selv. Men vi kan ikke tjene to Herrer. 1 Joh 2,5 Men den som holder Hans ord, i ham er i sannhet Guds kjærlighet blitt gjort fullkommen. Ved dette vet vi at vi er i Ham. Selve kjennetegnet.
Vi lever i den nye pakt! Som er innholdet i den gamle pakt skrevet i våre hjerter!

Viking - 28-5-2007 kl 16:19

Nå regner jeg med at Gud igjennom Jeremiah er klinkende klar i sin profeti.

Når jeg leser mesteparten av Jeremian så får jeg inntrykk av at vi ikke har opplevet dette ennå. Hvor finner du disse menneskene som er så "samstemte" og "paralelle" i sin tro, heller trenger ingen å belære hverandre mer.

Jeg har ikke sett noe av dette ennå. De færreste vet ikke en gang at søndag er hedensk, og så skal enkelte påstå at de har mottatt den nye pakt? Jeg er ikke med på det.

.

Lexus - 29-5-2007 kl 07:30

Svar til elins innlegg.
Sitat:
Hebr 8,6 Men nå har Han* fått en mye høyere prestetjeneste, ettersom Han også er Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter.

Du sikter her til Jesus som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis (Heb.6.20)
Dette har ikke hendt enda, for:
Slik står det skrevet: Det først mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam (Jesus) ble til en ånd som gir liv. 1.Kor.15.45
Dette har heller ikke skjedd!

Så kommer vi til beskrivelsen av den nye og den gamle pakt:
Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinne.
Trellkvinnens sønn ble født etter KJØDET, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet.
I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner (Sara og Hagar) er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar.
Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som NÅ er, (ordet NÅ henviser til endetiden*) for det er i trelldom med sine barn.
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. (Gal.4.22-26)
(* Nå er tiden omme Åp.10.6, - Men de himler og den jord som NÅ er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå forttapt.)

Dette viser først til en pakt som skal bringe Jerusalem under arabisk trelldom, men senere bli fri ved en ny pakt, den gamle pakt gjelder under kjødet, mens den frie pakt sikter til den åndelige og nye verden (Gal.4.29)

Lexus - 29-5-2007 kl 15:40

Ny Pakt

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. (Jes.31.31)

Han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, IKKE BOKSTAVENS, MEN ÅNDENS PAKT.
For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. (2.Kor.3.6)

Dette har vel de fleste fått erfare uansett forum at bokstaven slår i hjel?

Den nye pakten kommer etter aftensmåltidet, det er kalken (1.Kor.11.25)
Det skal komme èn dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. (Sak.14.7)

Tidspunktet er gitt: Den 14.dag i denne måneden (den 2., 4m.9.11) mellom de to aftenstunder, skal dere holde PÅSKE PÅ DEN FASTSATTE TID. (4.m.9-11)

Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tid er kommet. (Sal.102.14

Kalken ved aftensmåltidet beskrives slik hos Amos 2.1:
Så sier Herren: For tre misgjerninger av Moab, ja, for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de brente Edom - kongens ben til kalk.

For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer. (1.Kor.11.26)

Aftensmåltidet, eller kvelden kan også betraktes slik:
Jeg gjorde slik som det var sagt meg: Jeg bar mine ting ut om dagen, som om jeg skulle gå i landflyktighet. Om kvelden brøt jeg meg med hånden et hull i veggen.
I mørket bar jeg mine ting ut. På skulderen tok jeg dem midt for deres øyne. (Esek.12.7) (Varseltegn for Israels hus - 12.6,11)

Viking - 23-9-2007 kl 21:29

Sitat:

Esekiel 11:17

Si derfor: Så sier Herren GUD: Jeg vil nemlig samle dere fra folkene, og føre dere sammen fra de landene der der har blitt spredt, og Jeg vil gi dere Israels land.

18 Og de skal komme dit, og de skal fjerne alle dets avskyelige ting og alle dets styggedommer derfra.

19 Og Jeg vil gi dem ett hjerte, og Jeg vil legge en ny ånd inn i dere, og Jeg vil ta steinhjertet ut av deres kjød, og Jeg vil gi dem et hjerte av kjød,

20 slik at de kan vandre etter Mine vedtekter og holde mine forordninger og gjøre etter dem; og de skal være Mitt folk, og Jeg vil være deres Gud.






Sitat:

Esekiel 16:60

Jeg vil likevel huske Min pakt med deg i din ungsoms dager, og Jeg vil opprette en evigverende pakt med deg.

61 Da skal du huske din vei og bli skamfull, når du tar imot dine søstre, din eldre søster og din yngre søster; for Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke ved din pakt.

62 Og Jeg vil opprette Min pakt med deg. Og du skal vite at Jeg er Herren, så du kan huske og bli skamfull og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når Jeg har roet Meg mot deg for alt det du har gjort, sier Herren Gud.



Jeremiah 31:31 og disse to stedene hos Esekiel stadfester noe Gud vil gjøre frem i tid. Ergo så kan en ikke si at vi har mottatt Den Nye Pakt. Jeg syntes det står så tindrende klart i teksten.

[Redigert den 23-9-2007 av Viking]

[Redigert den 23-9-2007 av Viking]

Lexus - 29-9-2007 kl 20:13

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Esekiel 11:17

Si derfor: Så sier Herren GUD: Jeg vil nemlig samle dere fra folkene, og føre dere sammen fra de landene der dere har blitt spredt, og Jeg vil gi dere Israels land.


Ja, dette er helt i tråd med min oppfattelse også, mange tror at da Israel fikk tilbake sitt land i 1948 så var det dette det siktet til, men…..kanskje vil historien gjenta seg nok en gang?

På den tid skal Herren ENDA EN GANG rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. (Jes.11.11)

Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel!
Enda en gang skal du pryde deg med dine trommer og gå ut i dansen med de glade. (Jer.31.4)

Så sier Herren: På dette sted som dere sier er ødelagt, uten mennesker og uten dyr - her i Judas byer og på Jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten dyr, skal det enda en gang høres fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lovet være Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunn varer evinnelig! - og som bærer fram takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tiden, sier Herren. (Jer.33.10-11)

Samle dere og kom, tre fram alle sammen, dere som er sluppet unna hedningefolkene!
De vet ingenting, de som bærer sine trebilder og ber til en gud som ikke kan frelse. (Jes.45.20)


Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
Jeremiah 31:31 og disse to stedene hos Esekiel stadfester noe Gud vil gjøre frem i tid. Ergo så kan en ikke si at vi har mottatt Den Nye Pakt. Jeg syntes det står så tindrende klart i teksten.


Det er helt klart at dette dreier seg om noe som kommer, hele Bibelen omhandler endetiden, det er derfor Gud sier dette: Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra BEGYNNELSEN forkynner ENDEN. (Jes.46.9-10)

Viking - 29-9-2007 kl 21:02

Sitat:

En tradisjon forteller at da Jakob og hans sønner dro til Egypt der Josef befant seg, tok de steinen med seg, sannsynligvis den første steinen Jakob hadde salvet, den han hadde brukt som hodepute. Da israelittene dro ut fra Egypt etter 215 år, tok de igjen steinen med seg. Da de til slutt kom inn i Løftets Land etter førti år i ørkenen, satte de steinen opp som en minnestøtte.

"Den dagen gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem. Og Josva skrev opp disse ord i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under den eiken som stod ved Herrens helligdom. Og Josva sa til hele folket: Se, denne store steinen skal være et vitne mot oss. For den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss. Og den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud" (Josva 24,25-27).

Den var et vitne til den pakt Gud gjorde med Jakob og hans forfedre. Jakob kalte den steinen han salvet, for "Guds hus" -- Herrens helligdom: "Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus" (1 Mos. 28,22). Disse ordene er betydningsfulle. De gir oss en ledetråd, så vi lettere kan finne igjen denne spesielle steinen andre steder i Bibelen. Jakob reiste den stein han hadde hatt som hodepute som en minnestein, og kalte den Guds hus. Josva reiste en minnestein ved "Herrens helligdom". Abimelek ble kronet til konge ved minnesteinseiken i Sikem.

"Da samlet alle Sikems menn seg, og alle de som bodde i Millo. De gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved minnesteinseiken i Sikem" (Dom. 9,6).

Dette var nøyaktig samme plass der Josva i sin tid reiste minnesteinen. Det er overveiende sannsynlig at det var på denne steinen Judas konger ble kronet.

"Eiken" det refereres til her, var høyst sannsynlig en meget spesiell eik, et landemerke. Det er mye som taler for at det både var denne eiken Abraham slo opp sitt telt ved, og den eik som ble kalt "trollmannseiken":

"Og Abram drog gjennom landet til stedet Sikem, til Mores terebintelund [hebraisk: Mores eik]. Kana'aneerne bodde den gang i landet. Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbaret seg for ham" (1 Mos. 12,6-7).




Du vet sikkert hvilken stein jeg sikter til Lexus.

Lexus - 29-9-2007 kl 21:42

Sitat:
Opprinnelig postet av Viking
En tradisjon forteller at da Jakob og hans sønner dro til Egypt der Josef befant seg, tok de steinen med seg, sannsynligvis den første steinen Jakob hadde salvet, den han hadde brukt som hodepute. Da israelittene dro ut fra Egypt etter 215 år, tok de igjen steinen med seg. Da de til slutt kom inn i Løftets Land etter førti "Den dagen gjorde Josva en pakt medår i ørkenen, satte de steinen opp som en minnestøtte.

folket i Sikem og satte lov og rett for dem. Og Josva skrev opp disse ord i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under den eiken som stod ved Herrens helligdom. Og Josva sa til hele folket: Se, denne store steinen skal være et vitne mot oss. For den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss. Og den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud" (Josva 24,25-27).

Du vet sikkert hvilken stein jeg sikter til Lexus.


Ja, jeg er klar over hvilken sten dette er, det er den store stenen på betsemesitten Josvas mark som de satte Herrens Ark på, og står som vitne til denne dag. (1.Sam.6.18)

Den skal være et Guds hus. (1.m.28.22)

Bibelen er full av gåter, Viking, den store stenen er symbolet for Kristusfiguren, en sovepute for hedningene.

En lignende historie finnes i NT:
Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Dette er igjen en lignelse på Israels ødeleggelse.

At stenen skulle vitne for dem, sier litt om fremtidens teknologi, New York Times har allerede skrevet om framtidas datamaskin - kvantedatamaskinen som kan lagre informasjon i atomer, det vil si at også steiner vil kunne frembringe sine skjulte budskap. Så en vakker dag.....?

[Redigert den 30-9-2007 av Lexus]

Viking - 29-9-2007 kl 21:51

Hvor mener du den befinner seg?

Lexus - 29-9-2007 kl 23:55

Minnestenen?
Etter som skriften angir, et sted i mellom himmel og jord (2.Sam.18.9)
Minnesteinen ble reist ved et sted som Laban kalte Jegar-Sahaduka*, og Jakob kalte den Gal-Ed*. (*Betyr Vitne-røys) men også ble stedet kalt Mispa* (*Vakttårn, 1.m.31.44-52)
Minnesteinen ble salvet i Betel, men ble satt opp ved en røys, en steinrøys (Jos.7.26) som ble kastet over ham og er der til denne dag. Stedet kaltes deretter Akor-dalen* (*som betyr ulykkens dal), og det navnet har det den dag idag.

Og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne vingårdene tilbake og gjøre Akors dal til en håpets dør for henne. Hun skal takke der, som i sin ungdoms dager, som den dag hun drog opp fra landet Egypt.

Akor dalen
Så gikk grensen fra Akor dalen opp til Debir og vendte seg mot nord til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sør for bekken, og gikk så over vannet ved En-Semes og fram til En-Rogel.
(Jos.15.7)
Dersom ingen slik dal finnes ved dette navn, vet vi med sikkerhet at vi lever i forkant av det som skal skje.

Lexus - 30-9-2007 kl 00:22

Saron skal bli til en beitemark for småfe, Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker meg. (Jes.65.10)
Saron er kystsletten i Israel mellom middelhavet og Samariafjellene, fra Karmel i nord, til Jaffa i sør, det vil si landets tettest bebodde områder med byer som Tel Aviv, Jaffa, Ramat, Gan, Nathanya, samt andre.
Antakelig er Akors dal en annen beskrivelse på Harmageddon.

Viking - 30-9-2007 kl 01:23

Sitat:

Skjebnesteinen

Under setet på kroningsstolen i Westminster Abbey, London, ligger en stein. Ikke en alminnelig stein, men en stein som konger er blitt kronet på gjennom uminnelige tider.

Steinen kalles "Lia Fail" -- Skjebnesteinen. Den måler 65x40x26 cm og veier 152 kg. Den består av en kalkholdig sandstein iblandet litt kvarts. Den har to jernringer som skulle være til hjelp under transporten, antakelig ved en stang som ble stukket gjennom disse ringene. Jernringene bærer preg av stor slitasje, noe som tyder på at Skjebnesteinen har mange og lange vandringer bak seg.

Denne legendariske steinen kom til Westminster Abbey i 1296, da kong Edward I lot den frakte fra Scone i Skottland i en staselig eiketresstol han hadde latt bygge for den. Denne stolen, der Skjebnesteinen ligger under setet, ble kalt Kroningsstolen. Alle engelske konger er blitt kronet på denne stolen/steinen

Skottland

Skjebnesteinen kom til Skottland i 487 e.Kr., da Fergus McEarca (Fergus Mor McErc) "Den store", som var sønn av dronning Earca av det irske kongedømme Dalriada, erobret Argyll i Skottland. Han ble kronet til kong Fergus II over Argyll, og ble dermed grunnleggeren av Det skotske monarki. Fordi Fergus hadde en sterk tro på de gamle profetier som var knyttet til Skjebnesteinen "Lia Fail" ("Der steinen befinner seg, vil den skotske rase herske"), ønsket Fergus å bli kronet på denne sagnomsuste steinen, som hadde ligget på Irland i tusen år. Fergus sendte derfor bud til sin bror Muircheartach, som lot den frakte til Skottland for kroningen. Skjebnesteinen ble oppbevart i Skottland fram til ca. 563, da den irske abbed Columba, Skottlands apostel, kom til den lille øya Hy (Iona) utenfor vestkysten av Skottland. På Columbas bønn lot kongen Skjebnesteinen frakte til Iona, for der å bli satt i et kloster.

Steinen ble værende på øya i 300 år, og alle Argyll-kongene ble kronet på den.

Da Kenneth McAlpin, Argylls siste regent, ble kronet til konge over hele Skottland i 843, lot han steinen hente til Scone i Skottland, der den ble liggende i et kloster fram til 1296.

Irland

At Skjebnesteinen "Lia Fail" befant seg på Irland nesten 600 år før Kristus, er ikke gjettverk. Fra Westminster Abbey kan historien til denne steinen føres direkte til Irland via Iona og Skottland. Dette er dokumentert historie, ikke legende.

Hvordan kom denne sagnomsuste steinen til Irland? Eller har den kanskje vært der bestandig? Her slutter imidlertid historien, og tradisjonen overtar, en tradisjon som fører oss langt tilbake i gammeltestamentlig tid.

Det er en rekke gamle irske tradisjoner og krøniker som forteller at Skjebnesteinen ble brakt til Irland ca. 586 f. Kr. Når det gjelder disse tradisjonene, må vi forstå at de ikke er uten grunnlag i sannheten. De gamle, irske legendene er mer en grunnløse myter. Det irske folk er svært tradisjonsbundet, og både større og mindre begivenheter som hadde med deres land og folk å gjøre, ble sjelden glemt. Fra de eldste tider rangerte de irske diktere og historikere nest etter kongen i ære. Grunnen til dette var at diktere og historikere sto for bevaringen av folkets historie, noe folket verdsatte svært høyt. Dikterne hadde lov til å farge sine fortellinger til en grad som for et moderne menneske virker fantastisk, men dette gjaldt bare detaljene i fortellingen. Selve hovedtrekkene, de viktige fakta, hadde de ikke lov å røre ved. Ingen dikter eller historiker med respekt for seg selv ville våget å forvrenge selve fortellingen.

Ca. to år etter at Juda/Benjamin ble tatt til fange av Nebukadnesar og ført til Babylon, rundt år 586 f.Kr., kom en "gammel, hvithåret hellig", en prinsesse, og en skriver til Irland fra Egypt via Spania. Skipet de kom med tilhørte Danaan-folket (etterkommerne etter Dans stamme). De gikk i land på nordøstkysten av Irland, der Carrickfergus nå ligger. Med seg hadde de en stor kiste, et banner og en stor, grov stein -- Skjebnesteinen.

Den gamle, hvithårete mannen ble kalt Ollam Fodhla, som betyr "den underfulle profet". Prinsessens navn var Tamar Tephi, og skriveren het Simon Brach (Brug, Brag, Bruch).

Hvordan hadde det seg at denne lille gruppen kom til Irland, og hva skulle de gjøre der? Hvor kom de fra, og hvem var den "gamle, hvithårete hellige?"

Judas kongehus faller

I årene 722-721 f.Kr. gikk nordriket i Israel til grunne og størsteparten av Israels ti stammer som bodde der, ble bortført til nord-Assyria.

sydriket, med Jerusalem som hovedstad ble erobret av Nebukadnesar 133 år senere, og kremen av Juda og Benjamin ble tatt til fange og bortført til Babylon. Judas kongehus var med det slutt, i hvert fall i Israels land. Den kongerekke som hadde begynt med kong David, ble avsluttet med kong Sedekias, som stammet i rett linje fra David. Nebukadnesar lot Sedekias blinde, og drepte sønnene hans. (se 2 Kong. 25.)

Kong Sedekias hadde imidlertid tre døtre. Disse kan vi lese om i Jer. 43,5-7:

"Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok alle dem som var blitt igjen av Juda, de som var kommet tilbake fra alle de hedningefolk som de var blitt drevet bort til, for å bo i Juda land, mennene og kvinnene og de små barna og kongens døtre og hver sjel som høvdingen over livvakten, Nebusaradan, hadde latt bli igjen hos Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, og likeså profeten Jeremia og Baruk, Nerijas sønn, og de drog av sted til landet Egypt, for de hørte ikke på Herrens røst. Så kom de fram til Tahpanhes."

Profeten Jeremias, kong Sedekias døtre og skriveren Baruk ble altså ført til Tahpanhes i Egypt mot sin vilje av Johanan, som ikke ville høre på Herrens røst. Profeten Jeremias var en slektning av kong Sedekias, og det var derfor naturlig for ham å ta seg av de små prinsessene.

I Egypt kom Herrens ord til Jeremias, med advarsel om at Babylons konge snart ville invadere Egypt (Jer. 43-44). Jeremias søkte derfor etter et tryggere oppholdssted for seg selv og de to kongedøtrene.

Før de kom til Egypt, skjedde imidlertid denne tildragelsen -- ifølge tradisjonen:

Kapteinen for kong Nebukadnesars vaktstyrke var en venn av Jeremias. Denne mannen tilskyndet Jeremias til å ta med seg sin hustru og datter, samt sine granddøtre (kongens døtre) og finne et midlertidig tilfluktssted i Mizpah, der kapteinen skulle sørge for vakter til å beskytte dem. Jeremias ba også om at Baruk, som var av høy byrd og dessuten var svært språkmektig, ble løslatt. Baruk ble satt fri og sluttet seg til gruppen.

Jeremias fikk så høre om et fremmed skip som lå til havn i Joppe. Mannskapet på dette skipet var tatt til fange av Nebukadnesar. Jeremias dro ned til Joppe og snakket med skipsføreren. Det dreide seg om handelsfolk fra Tarsis i Spania på vei hjem fra Egypt. På dette skipet var også en ung tartesier med et myndig utseende. På Jeremias' spørsmål svarte han at dette skipet sjelden dro så langt øst. Til slutt ble Jeremias alene med skipsføreren og den unge mannen som het Eochaid Heremon, og Jeremias sa til skipsføreren: "Denne unge prinsen er fra et område nær 'De velsignede øyer" [England], og Babylons skjebne er på mystisk vis knyttet til disse sjøfolkene, så la dem derfor dra videre i fred, og de vil vende tilbake til sitt land."

Den babylonske kapteinen på dette skipet hadde hatt en merkelig drøm som han gikk og grunnet på. Jeremias fortalte ham drømmen. Rundt halsen hadde Eochaid Heremon et smykke, en kunstferdig utvirket firkløver av gull, sølv, bronse og jern, innsatt med kvarts. Den var en avskjedsgave fra hans mor da han dro ut på sin reise. Den var svært verdifull, så hun hadde bedt ham å ta omhyggelig vare på den. Da den lille prinsessen kom til, tok skipsføreren, beveget av drømmen, dette smykket og la det rundt halsen hennes.

Før handelsfolkene dro fra Joppe, tok Jeremias prins Eochaid avsides og salvet og velsignet ham med disse ordene:

"Vend aldri tilbake til Østen og passér aldri mer mellom Herakles' søyler [Gibraltar]. Stans ikke på din hjemreise, og rett deg etter det lys du har, for ditt folks legender er vel fundert. Søk rike i Vest, for du skal bli hersker etter din far. Det firefoldige rike på De hellige øyer [Irland/England] skal bli forent på stammen av ditt avkom. Se! Herren velsigne deg! Du skal dømme ditt folk, og i din storhetstid skal du ha en trone av stein, et scepter og en prinsesse som er fager å skue."

Etter at han var kommet tilbake til Tarsis, fortalte Eochaid Heremon sin mor, Muiream, om dette møtet med den merkelige profeten i Judea. Muiream var en israelitt av Dans stamme som var gift med en israelitt av Juda stamme, av Zerahs gren. Eochaid var derfor en israelitt, og hans ættetavle som viser hans avstamning fra Juda, en av Jakobs tolv sønner, er blitt bevart.

Da Eochaids mor døde, tok han henne tilbake til Erin (Irland), der hun kom fra, for å begrave henne der. Eochaid ble konge på Irland etter sin far, og arbeidet for å utrydde Baalsdyrkelsen som hadde sneket seg inn i druidesystemet. Irland hadde på den tid flere provinser med hver sin småkonge. Disse valgte så en "Heremon" eller overkonge over dem alle.

Kong Eochaid ventet på skipet som skulle komme til Irland med prinsesse Tamar "Tea" Tephi, som nå var blitt en ung og meget vakker kvinne. Hun bar hans verdifulle smykke rundt halsen, og skulle bli hans dronning.

Etter at profeten Jeremias hadde salvet Eochaid i Joppe, ble Jeremias og hans følge ført til Tahpanhes i Egypt. Senere dro Jeremias, Baruk og de to kongedøtrene til Irland via Spania. Med seg hadde de en stor kiste, et banner og en stor stein, "Skjebnesteinen".

Etter all sannsynlighet oppholdt de seg en tid i Spania, og her giftet Jeremias bort Scota, den eldste datteren til kong Sedekias, til en keltisk-skytisk prins ved navn Miletus. Også kelterne og skyterne nedstammet fra Israels hus.

Det skal bemerkes at det er flere varianter av denne beretningen. En annen versjon går ut på at det ikke var Tamar Tephi som giftet seg med kong Eochaid, men heller den eldste datteren, Scota. Det er etter henne Skottland har fått sitt navn. Scota giftet seg ikke med Eochaid, men med Niul, som var en milesisk prins som oppholdt seg i Taphanhes. Mileserne i Spania (Iberia) nedstammet også fra hebreerne, antakelig fra Dans stamme. Bryllupet fant ikke sted på Irland, men i Egypt på den tid de oppholdt seg i Taphanhes. Eochaid Heremon var Scotas sønn. Taphanhes var en garnisonsby ved Nilen, bemannet av milesere. Disse mileserne kom til Egypt som handelsfolk under regjeringstiden til Psammetichus I (663-609 f.Kr.) og oppholdt seg ennå der på den tiden profeten Jeremias og hans følge kom til Taphanhes. At Taphanhes var bemannet av utvandrede israelitter, forklarer hvorfor Jeremias og hans ledsagere kom nettopp dit.

Ved å granske Irlands annaler, oppdager vi at de irske kongene nedstammet fra en forening mellom en milesisk prins med en "Faraos datter" på den tid Jeremias oppholdt seg i Taphanhes.

I 1821 holdt Thomas Woods en tale til Det kongelige irske akademi. I denne talen siterer han den aller fremste ekspert på Irlands historie, Geoffrey Keating (1570-1644):

"Farao Cingris [Hophra] hadde hørt om Niuls store kunnskaper, og inviterte ham til å undervise de unge i landet. Niul tok imot invitasjonen, og Farao ga ham sin datter Scota. Hun fødte ham to sønner: Eibhear [Heber] i Egypt, og Eireamhon [Heremon] i Galacia. Etter å ha oppholdt seg 26 år i Spania dro de på leting etter øya i vest [Irland] som var kjent for innbyggerne."

Farao Hophra var egyptisk konge nettopp på den tiden Jeremias oppholdt seg i Egypt. Scota var ikke faraos ekte datter, for ingen egyptisk prinsesse ville fått lov til å gifte seg med en mileser. Scota, som var kongedatter, var adoptert av Farao etter at hun kom til Egypt, en vanlig skikk på den tiden.

Den kjente arkeolog Sir Flinders Petrie foretok i 1887 utgravninger i Taphanhes og fant "palasset til jødens datter". "Jødens" datter var ingen ringere enn Scota, datter av kong Sedekias, Judas siste konge.

Da Farao Hophra ble myrdet, ble Taphanhes evakuert, og enkelte milesere som hadde støttet Hophra emigrerte vestover til Spania og deretter til Irland. Blant disse emigrantene var Niul og Scota med sine sønner, grunnleggerne av det irske kongedynasti -- hvis de da ikke hadde emigrert tidligere.

Hvordan kom "Skjebnesteinen" til Irland? Som vi har sett, går en versjon ut på at profeten Jeremias hadde den med seg da han etter tradisjonen kom til Irland sammen med sin skriver Baruk og prinsesse Tamar Tephi. En annen versjon går ut på at Jakobs sønner fraktet den til Egypt, og at den derfra ble fraktet til Spania av Gathelus, sønn av Cecrops, som var Atens grunnlegger. Fra Spania ble den fraktet til Irland av kongens sønn, Simon Brech.

Uansett hvilken versjon som er den riktige, er fortellingens kjerne utvilsomt sann: Skjebnesteinen ble fraktet rundt 600 år før Kr. fra Egypt til Irland. Det er meget sterke tradisjoner som borger for at dette er riktig.

Tara

Etter at "Skjebnesteinen" Lia Fail var kommet til Irland fra Egypt, ble den satt på Irlands hellige haug Tara. Alle irske konger ble kronet på denne steinen, som ble kalt "Skjebnesteinen" eller "Lia Fail" fordi det het seg at at den stønnet høyt hvis den som satt på steinen under kroningsseremonien var av kongelig byrd, men var taus hvis han ikke var det. "Skjebnesteinen" lå på Taras haug i tusen år før den ble overført til Skottland.

Betel

Hvor var "Skjebnesteinen" før den ble overført til Spania og Irland? Tradisjonen knytter denne steinen til "Guds hus", den stein alle Judas konger ble salvet til konge over. Denne steinen lå i Betel, som betyr "Guds hus". Tradisjonen forteller at steinen ble tatt i forvaring av profeten Jeremias da Nebukadnesar erobret Jerusalem, og omsorgen for kong Sedekias datter Scota eller Tamar ble overlatt til Jeremias.

2 Makkabeerbok forteller at profeten Jeremias tok paktens ark i forvaring under Jerusalems beleiring og fraktet den til en hule der han skjulte den. At han også tok "Guds hus", i forvaring synes rimelig. Denne kroningssteinen var en nasjonalhelligdom for Israel.

Jakob

Hvordan kom "Skjebnesteinen" til Betel? Bibelen forteller en interessant episode da patriarken Jakob flyktet for sin bror Esaus raseri etter at Jakob med list hadde frarøvet Esau hans førstefødselsrett.

"Jakob tok av sted fra Be'er-seba og gav seg på vei til Karan. Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren stod over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg. Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port. Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen. Han gav stedet navnet Betel [Guds hus]. Før hette byen Luz. Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd, og vil gi meg brød å ete og klær til å kle meg med, og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, så skal Herren være min Gud. Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus. Og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende" (1 Mos 28,10-22).

Ifølge Bibelens kronologi fant denne hendelsen sted ca. 1760 f.Kr. Tyve år senere kommer Jakob tilbake til Betel, der Gud igjen taler med ham:

"Gud åpenbarte seg atter for Jakob da han kom fra Mesopotamia, og han velsignet ham. Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel. Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender. Og det land som jeg gav til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet. Så fór Gud opp fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham. Og Jakob reiste en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av stein. Han øste ut drikkoffer på den og helte olje over den. Og Jakob kalte det stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel" (1 Mos 35,9-15).

På den tiden ble slike minnestøtter holdt høyt i ære. De ble sett på med høytidelig ærefrykt. Det er derfor lite sannsynlig at den steinen han hadde reist og salvet tyve år tidligere var blitt rørt eller fjernet av fremmede hender på denne tiden.

En tradisjon forteller at da Jakob og hans sønner dro til Egypt der Josef befant seg, tok de steinen med seg, sannsynligvis den første steinen Jakob hadde salvet, den han hadde brukt som hodepute. Da israelittene dro ut fra Egypt etter 215 år, tok de igjen steinen med seg. Da de til slutt kom inn i Løftets Land etter førti år i ørkenen, satte de steinen opp som en minnestøtte.

"Den dagen gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem. Og Josva skrev opp disse ord i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under den eiken som stod ved Herrens helligdom. Og Josva sa til hele folket: Se, denne store steinen skal være et vitne mot oss. For den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss. Og den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud" (Josva 24,25-27).

Den var et vitne til den pakt Gud gjorde med Jakob og hans forfedre. Jakob kalte den steinen han salvet, for "Guds hus" -- Herrens helligdom: "Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus" (1 Mos. 28,22). Disse ordene er betydningsfulle. De gir oss en ledetråd, så vi lettere kan finne igjen denne spesielle steinen andre steder i Bibelen. Jakob reiste den stein han hadde hatt som hodepute som en minnestein, og kalte den Guds hus. Josva reiste en minnestein ved "Herrens helligdom". Abimelek ble kronet til konge ved minnesteinseiken i Sikem.

"Da samlet alle Sikems menn seg, og alle de som bodde i Millo. De gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved minnesteinseiken i Sikem" (Dom. 9,6).

Dette var nøyaktig samme plass der Josva i sin tid reiste minnesteinen. Det er overveiende sannsynlig at det var på denne steinen Judas konger ble kronet.

"Eiken" det refereres til her, var høyst sannsynlig en meget spesiell eik, et landemerke. Det er mye som taler for at det både var denne eiken Abraham slo opp sitt telt ved, og den eik som ble kalt "trollmannseiken":

"Og Abram drog gjennom landet til stedet Sikem, til Mores terebintelund [hebraisk: Mores eik]. Kana'aneerne bodde den gang i landet. Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbaret seg for ham" (1 Mos. 12,6-7).

"Men Ga'al sa igjen: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og én hop kommer på veien som fører til trollmannseiken" (Dom. 9,37).

"Hvorvidt den eiken der Abraham slo opp teltet sitt (1 Mos. 12,6, hebr.), den eik Josva senere reiste en minnestein ved (Josva 24,26), trollmannseiken (Dom. 9,37) og minnesteinseiken i Sikem (Dom. 9,6, hebr.) refererer til ett og samme tre, det treet der Jakob gravde ned bildene og øreringene [1 Mos. 35,4] er ikke kjent. Det er imidlertid ikke umulig at disse versene refererer til ett og samme tre, et som må ha vært et landemerke" (SDA Bible Commentary, bd. 1, s. 417).

Også senere ble Judas konger kronet stående ved en "søyle", "som skikken var":

"Så førte han kongesønnen [Joas] ut og satte kronen på ham og overgav vitnesbyrdet* til ham. De gjorde ham til konge og salvet ham, og de klappet i hendene og ropte: Kongen leve! Da Atalja hørte ropet fra vaktmennene og folket, gikk hun inn til folket i Herrens hus. Der fikk hun se at kongen stod ved søylen, som skikken var, og høvedsmennene og trompetblåserne stod hos ham. Hele folkemengden gledet seg og blåste i trompeter. Da sønderrev Atalja sine klær og ropte: Opprør, opprør!" (2 Kong. 11,12-14.) Det er imidlertid noe uklart om denne "søylen" var Jakobs minnestein.

Klippen

Jesus er Israels sanne klippe. Israel hadde også en meget spesiell stein som symbol på sin identitet og som vitne for den pakt Gud hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob, opphavet til den hvite, europeiske rase, Israels ti "tapte" stammer: Steinen Jakob reiste som minnestøtte.

I Egypt kom den døende Jakob med denne velsignelsen over sin sønn Josef:

"Men fast og sterk er hans bue, hans hender og armer er raske -- styrket ved hans hender som er Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels Klippe" (1 Mos. 49,24). Kan det ligge en dobbelt betydning her? En hentydning til ham som er Israels sanne klippe: Jesus, men også en hentydning til Israels (Jakobs) minnestein, vitnet på den pakt Gud opprettet. Ordet klippe som er brukt her, er eben, som betyr stein. Det samme ordet brukes også i 1 Mos. 28,18.22 om den stein Jakob reiste.

Kan det være at Josefs etterkommere, Manasse og Efraim stamme skulle være steinens vokter? Da er det interessant at "Skjebnesteinen" Lia Fail, i dag er i engelsk forvaring, og det engelske folk er høyst sannsynlig etterkommere av Efraim stamme.

I Hoseas 3,4.5 står det om Israel:

"For i mange dager skal Israels barn sitte uten konge og fyrste, uten offer og billedstøtte, uten livkjortel og husguder. Deretter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David, sin konge. Bevende skal de søke Herren og hans gaver i de siste dager"

Ordet som her er brukt for billedstøtte, er matstebah, nøyaktig det samme ordet som er brukt i 1 Mos. 28,18.22 om minnestein. I Hoseas 3,4 kunne det like gjerne stått: I mange dager skal Israels barn sitte uten . . . minnestein. Kanskje en referanse til Israels berømt minnestein, Jakobs hodepute, paktens vitne.

Legg merke til at disse versene er satt inn i rammen av "de siste dager". Kan det være at Israels etterkommere "i de siste dager" igjen skal sitte med "Skjebnesteinen", Jakobs minnestein som et samlet Israel? Det er mange bibelvers i Det gamle testamente som forteller om det, spesielt i Esekiel og Jeremias, som begge virket lenge etter at Israels hus var ført i fangenskap. Med Israel mener jeg ikke dagens jøder i staten Israel, men Bibelens sanne Israel.

Judas kongerekke

Da Jakob velsignet sin sønn Juda, kom han med denne uforbeholdne velsignelse, som samtidig er en profeti om de siste dager:

"En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg -- han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham? Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige" (1 Mos. 49,9-10).

Her står det rett ut at Juda stamme skulle sitte med "kongespir og herskerstav" inntil fredsfyrsten kom.

I Jer. 33,14-17 finner vi følgende ord:

"Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og Judas hus. I de dager og på den tid vil jeg la spire fram for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet. I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn hun skal kalles med: Herren, vår rettferdighet. For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone." Kong David var av Juda stamme. Harmonerer ikke dette skriftstedet med det foregående?

Dette er ord som er skrevet lenge etter at Israels hus ble ført i landflyktighet. Men det er utvilsomt igjen en profeti om de siste dager. Det er ikke snakk om dagens "jøder". Det er her snakk om Israels hus (de ti stammer) og Judas hus (Juda og Benjamin). Du kan ikke bare overføre dette på "det åndelige Israel". Det er mange løfter i Bibelens gammeltestamentlige profeter om Israels hus og Judas hus i de siste dager. Dette vil vi komme tilbake til i en senere artikkel.

Det er et ubestridelig faktum at fra og med kong David til og med kong Sedekias, Judas siste konge, tilhørte kongeembetet Juda stamme. Det er mye som tyder på at disse kongene ble kronet på Jakobs minnestøtte, Skjebnesteinen. Fra og med Sedekias overtar tradisjonen. Etter at Skjebnesteinen kom til Irland, ble Judas kongehus overført dit via en av kong Sedekias døtre. Alle irske konger ble kronet på Skjebnesteinen, og fortsatte tradisjonen fra Juda.

Kongedømmet ble videre overført til Skottland og Iona, og alle irske konger ble kronet på den samme steinen. Til slutt ble Skjebnesteinen overført fra Skottland til England, der den i dag ligger under setet i kroningsstolen i Westminster Abbey i London. Etter at den ble overført dit, ble alle engelske konger kronet på den tradisjonsrike steinen.

I Windsor Castle ligger ættetavlene til Det britiske kongehus. Disse viser at nåværende dronning Elizabeth er den 144. etterkommer etter kong David. Jeg kan ikke innestå for disse tavlenes riktighet, men de er der. Jeg har selv en kopi av denne ættetavlen, og den navngir monarkene fra dronning Elizabeth via de skotske kongene, de irske kongene, via Sedekias datter Scota eller Tamar, videre via kong David tilbake til Judas sønn Peres. Alle er nevnt med navn. Dette kan ikke være bare oppspinn.

Jakobs velsignelse og profeti sa rett ut at kongespir ikke skulle vike fra Juda før fredsfyrsten kom. Denne profeti er utvilsomt oppfylt. Judas kongespir er blitt bevart til denne dag.

Tillegg

Det er viktig å bite seg merke i at Skjebnesteinen består av en type sandstein som ikke finnes på De britiske øyer. Etter å ha gransket steinen, erklærte professor William Totten fra Yale-universitetet at: "Analysen av steinen viser at det absolutt ikke finnes noe steinbrudd i Skottland eller Iona hvor en slik stein kunne kommet fra, heller ikke i Tara." Geologen, professor Odlum ved universitetet i Ontario, foretok mikroskopiske undersøkelser av Skjebnesteinen, sammenlignet resultatene med tilsvarende steintyper fra Skottland, Iona og Irland, og fant at de ikke stemte overens. Professor Odlum ble svært interessert i denne steinen, og dro til Palestina for å prøve å finne en tilsvarende steintype der. Til sin store overraskelse oppdaget Odlum en geologisk helt identisk sandsteintype i nærheten av Betel.

Da Skjebnesteinen ble stjålet i 1950, brakk den i to. Da den ble funnet, ble den sendt til Skottland for reparasjon. Rev. G.H. Thompson, som var med på restaureringen, fikk åtte små prøver av steinen. Disse prøvene sendte han til en geolog ved universitetet i Strathclyde til undersøkelse. En venn som besøkte Israel, ble bedt om å hente hjem noen prøver av sandsteinen nær Betel. Etter å ha sammenlignet disse to prøvene, konkluderte eksperten at de to prøvene, den ene fra Skjebnesteinen, og den andre fra sandsteinsbruddene ved Betel, var så like at de måtte være kommet fra samme steinlag. Sandsteinen fra Betel var praktisk talt identisk med Skjebnesteinen. Sandsteinen fra Betel hadde også større densitet enn sandstein fra Skottland.

Dette er noe å tenke på. Kanskje Skjebnesteinen "Lia Fail" i Westminster Abbey virkelig er Jakobs hodepute, den minnestein han reiste som vitne på Guds pakt.



Lexus - 30-9-2007 kl 13:37

Sitat:

Ikke vet jeg hva skriftene sikter til når den sier at Minnesteinen ble reist ved Vitne-røysa og står der den dag i dag.(Josv. 7.26 og 1.m31.51)
Hvis en skal tro på at Bibelen forteller sannhet, må en stole på at det er sannhet alt sammen.

Denne røysa skal være vitne, og minnesteinen skal være vitne om at jeg ikke skal dra forbi denne røysa til deg, og at du ikke skal dra forbi denne røysa og denne minnestenen for å gjøre vondt. (1.m31.52)

Som du kanskje vil legge merke til, Viking, minnesteinen ble reist da all ondskapen var over, det er den vel ikke enda? Terroren blomstrer som aldri før.

Legg forøvrig merke til at denne steinen som det her er snakk om, er en minnestein om en pakt som Josva gjorde med folket i Sikem, Josva skrev opp disse ord i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under den eiken som stod ved Herrens helligdom.
Og Josva sa til hele folket: Se, denne store steinen skal være et vitne mot oss. For den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss. Og den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud. (Josv.24.25-27)

Josva er selvfølgelig en profet som ser inn i fremtiden og beskriver den og ikke det som har vært, det kunne jo alle og enhver gjøre.

Det som jeg faktisk har nevn ved flere anledninger er byen Jeriko, nok en gang dukker den her opp som en spøkelsesby.

Fra Jeriko sendte Josva noen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven* (*forklart som ondskapens hus i motsetning til Betel som betyr Guds hus.)
Stridsmennene fra Ai slo ihjel omkring trettiseks mann av Isral. De forfulgte dem fra byporten like til stinbruddene og hogg dem ned i bakkene.
Da ble folks hjerte grepet av angst, og ble som vann.
Da sønderrev Josva sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens Ark. Der ble han liggende til om kvelden, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode.*
(*Henvisning til 1.m.37.34: Og Jakob sønderrev sine klær, bandt sekk om hoftene og sørget over sin sønn i lang tid. (Jakobs navn blir Israel, 1.m.32.28)*1.Sam.4.12: Da løp en mann av Benjamins stamme fra slagmarken og kom samme dag til Silo med istykkerevne klær og med jord på hodet.)

Alt dette er selvfølgelig lignelser av faktiske tings hendesesforløp for kommende tider, men det er alltids lett å gripe tak i historens allerede innkomne hendelser, som er lettere å sammenligne med enn med framtidens.

Når det gjelder steinen du berettet om i et lang og velskrevet innlegg, kan det godt være at det finnes en stein som stammer fra Betel, men jeg tror det må være en annen stein, det har vært fraktet mye stein opp gjennom tidene.

Eiken som det er snakk om forklares hos Jes.1.30:

For dere skal bli som en eik med visne blad og som en hage uten vann.
Den sterke skal bli til stry, og hans verk til en gnist, og de skal begge brenne sammen uten at det er noen som slokker.*
*Henvisninger: Jer.4.4:
Omskjær dere for Herren og ta bort hjertets forhud, Judas menn og Jerusalems innbyggere! Ellers skal min harme fare ut som ild uten at noen slokker, for deres onde gjerningers skyld.
*17.27, *Esek.20.47:
Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren Herren:
Se, jeg tenner ild i deg, og den skal fortære hvert friskt tre og hvet tørt tre i deg.
Den flammende ilden skal ikke slokne, men svi alle ansikter fra sør til nord.
*Amos 5.6:
Søk Herren, så skal dere leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære, og Betel skal ikke ha noen til å slokke.

Ellers er eiketreet og finne på forskjellige steder, forståelig nok etter forklaringen ovenfor, bl.a. i Ofra (Dom.6.11)

Om det ennå er en tiendedel igjen i det, så skal den også bli fortært. Men liksom det blir en stubb igjen av terebinten og EIKEN når en feller dem, slik skal en hellig sæd* være den stubb som blir igjen av folket. (Jes.6.13,* forklart som den hellige rest av Israel som skal bli spiren til et nytt gudsfolk.) -

På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de unnkomne av Israel. (Jes.4.2)

Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. (Je.43.19)

Lexus - 30-9-2007 kl 13:56

Hør nå, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, dere er varselsmenn* (forbilder) For se, jeg lar min tjener Spire*(Messias, Davids rotskudd) komme.
For se, den steinen jeg har lagt foran Josva - på denne steinen er sju øyne* rettet!(*bilde på at Gud ser alt) Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud. Og jeg tar dette landets misgjerning bort på en dag. (Sak.3.8-9)

Se, det skal komme en mann som heter SPIRE, han skal spire fram av sin rot, han skal bygge Herrens tempel. (Sak.6.12)

Viking - 15-11-2007 kl 15:38

Jeremiah formidler Guds ord i profetiene, og i 31:31 nevnes den nye pakt. Ikke bare er den nevnt, men det beskrives når og hvordan den vil bli gitt.


Sitat:

Men dette er den pakten som Jeg vil slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren. Jeg vil legge Min lov i deres sinn og skrive den på deres hjerter; og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.


"Etter de dager", hvis en leser kapitlene føre dette verset så vil en se at det snakkes om "den store trengsel".


Sitat:

34: Og de skal ikke lenger lære hverandre, hver mann sin neste, og hver mann sin bror, og si: "Kjenn Herren," for de skal alle kjenne Meg, fra den minste av dem til den største av dem, sier Herren. For Jeg vil tilgi deres syndeskyld, og deres synd vil Jeg ikke minnes mer.


Herren har lagt sin lov i våre sinn og skrevet den i våre hjerter. Alle skal kjenne Herren!

Ingen kan komme og påstå at så er tilfelle nå. Ingen i noen menigheter, nasjoner eller folkeslag kan sies å være så "paralelle" i sin tro at de kan påstå at de har mottatt den nye pakt i sitt sinn/hjerte.

Bare se på forumet her, de fleste oppfatter Guds ord på forskjellige måter. For ikke å snakke om resten av kristen Norge.

Den pakten er ikke gitt til noen av oss her ennå.
Å avfeie profetiene til Jeremiah bare på grunn av at en ikke forstår dem er ikke rett. Dkk har fordervet våre sinn i så måte også, likeså som de har fordervet mange oversettelser og bidratt sterkt til å "tåkelegge" profetiene.

.

Viking - 15-12-2007 kl 23:52

Fra wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/New_Covenant


Sitat:

Outline of the New Covenant
Based on a general, non-denominational, non-interpretive, reading of the text of Jeremiah 31:31-34, the following points are discernible:

The New Covenant is established by God himself.

The New Covenant is made with the "house of Israel" and the "house of Judah".

The New Covenant is not like the broken covenant made with Moses at Mount Sinai.

Unlike the broken covenant (Jer 11), the New Covenant is kept by its members.

Characteristics of the members of the New Covenant:

The law of God is written in their thinking and their affections.

The LORD, i.e. YHVH, will be their God, and they will be his people.

Every single member of the New Covenant "knows the LORD" in an intimate way.

The sins of the members of the New Covenant are forgiven by God, and will never be recalled.



[Redigert den 15-12-2007 av Viking]

Viking - 28-6-2008 kl 16:36

Apostlenes gjerning kap. 29:
Sitat:

Verse 1. And Paul, full of the blessing of Christ, and
abounding in the Spirit, departed out of rome, determining to go into Spain, for he had a long time purposed to journey
thitherward, and was minded also to go from thence to Britain.

Verse 2. for he had heard in Phoenicia that certain of the
children of Israel, about the time of the Assyrian captivity,
had escaped by sea to "the Isles afar off" as spoken by the
Prophet, and called by the Romans, Britain.



http://www.keithhunt.com/Acts29.html

Dette kapittel kaster lys på profetiene.

.