Her resonnerer Luther som følger: Ettersom den verdslige
øvrighet har til oppgave å beskytte Guds ord og Ordets
forkynnelse, så må de også slå ned all vrang lære.
(....) Andre kjettere er kanskje ikke politisk farlige,
men de lærer i strid mot erkjent sannhet
f.eks om Kristi guddom. Dette er da åpen blasfemi,
gudsbespottelse, og slikt skal det settes en stopper for
med makt, slik Moses sier (3M 24:16).
Samme tankegang finner vi i en betenkning fra 1536 som
Melanchton hadde skrevet, og som Luther (..) skrev under.
Betenkningen går ut på at den verdslige øvrighet har plikt
til å straffe "gjendøperne" på livet --
for de er nemlig gudsbespottere og kan ikke tåles. (...)
I en bordtale fra 1540 sier han at bare slike døpere som
gjør opprør, skal straffes med døden - de andre kan
landsforvises. (...)
Vranglærere får ikke lov å forkynne sitt syn offentlig.
Men heller ikke privat forkynnelse i husene må tillates:
"hemmelige seremonier" er verre enn noe annet --
det inntrykk får en av boken Om snikpredikantene
(1532)
|