Olasønn - 12-1-2007 kl 23:22
Ut fra 1.mosebok 1 vil mange si at ting ble skapt i denne rekkefølgen:
1: Lys
2:Himmel
3: Hav, jord og planteliv
4: Sol, måne og stjerner
5: Liv i havet og fugler
6: Dyr og mennesket i Guds bilde
7: Hviledag
1.mosebok 2:5-25 synes å gi en annen rekkefølge på hendelsene, eller gjør det det?
La oss se nærmere på dette:
KJ-Verse 5:
“And every plant of the field before it was in the earth, and every herb of the field before it grew: for the LORD God had not caused it to rain
upon the earth, and there was not a man to till the ground.“
I vers 5 står det at ingen planter kunne vokse før 2 problemer var løst:
***En metode for å vanne plantene
***og en person til å dyrke jorda.
Vers 6 & 7 løser disse problemene:
KJ-Verse 6 says: “But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.”
som løser vann-problemet,
KJ-verse 7: “And the LORD God formed man of the dust of the ground…”
som løste problemet med noen til å dyrke jorden.
Siden mennesket her ble dannet før plantene og plantene ble skapt på den tredje dagen setter dette menneskets første mulige skapelsesdag til dag 3.
Dag 1 var der bare lys
Dag 2 var der lys og himmel
Dag 3 var der lys, himmel og jord, som han kunne stå på.
KJ- Verse 8 and 9:
8: And the LORD God planted a garden eastward in Eden; and there he put the man whom he had formed.
9: And out of the ground made the LORD God to grow every tree that is pleasant to the sight, and good for food; the tree of life also in the midst of
the garden, and the tree of knowledge of good and evil.
Her sies det klart at Adam ble skapt før plantene.
KJ- verse 18:
“And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.“
Hva skaper Gud så?
KJ- Verse 19:
“And out of the ground the LORD God formed every beast of the field, and every fowl of the air; and brought them unto Adam to see what he would
call them: and whatsoever Adam called every living creature, that was the name thereof.”
Så dyrene ble skapt etter mennesket i disse versene.
Til slutt, i vers 22 står det klart at kvinnen ble skapt sist, som i 1.mos.1
Den første skapelsesberetningen slutter med Sabbaten, den andre med skapelsen av kvinnen.
Fordi den første er om skapelsen av jorden og tingene på den, og den slutter med Sabbaten.
Den andre omhandler Skaperens spesielle oppmerksomhet mot mannen og hans behov, og slutter med Eva.
I kapittel 1 står det ”Gud sa” ved begynnelsen av hver ny skapelse, og bruker det hebraiske ordet el-o-heem' for Gud, som er en
flertalls-form og betyr suveren Gud.
I kapittel 2 står det: ”Herren Gud formet”, ”Herren Gud plantet”, ”så tok Herren Gud mannen”, ”Herren Gud
sa” som i en personlig Gud, som tok seg av mannen i skapelsesuken.
Det er klart at alt ble skapt på de seks første dagene av skapelsen og at ingenting ble skapt etterpå:
KJ-Genesis 2:1
“Thus the heavens and the earth were finished, and all the host of them.”
Kapittel 1 handler først og fremst om hvem som skapte og hva som ble skapt,
mens i kapittel 2 er fokus på mannens relasjon til Gud og det som Gud skapte, noe som gir oss 2 forskjellige emner som dekker den samme tidsperioden.
Hvorfor ser det da ut til at mannen og kvinnen ble skapt på samme dag i kapittel 1?
KJ- Verse 26 & 27:
26: And God said, Let us make man in our image, after our likeness: and let them have dominion over the fish of the sea, and over the fowl of the air,
and over the cattle, and over all the earth, and over every creeping thing that creepeth upon the earth.
27: So God created man in his own image, in the image of God created he him; male and female created he them.
Han skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem.
Her vises det at mennesket i Guds bilde er ikke mannen eller kvinnen for seg selv, men sammen.
Til sammen danner de et fullstendig bilde av Gud, og kjærligheten mellom dem gir uttrykk for det mest grunnleggende i Guds natur. KJÆRLIGHET!
Ved å bruke det hebraiske ordet for skape i vers 26 & 27, aw-saw', kan verset bli som dette:
“Let us ---advance, appoint, bestow, commit, ready, dress, fashion, finish, fit, fulfill, grant, prepare, provide, show--- man in our
image,…….”
Disse versene handler om å lage mennesket i Guds bilde, ikke skapelsen av mannen.
Kan vi så finne andre eksempler på at Moses skriver om et emne i et kapittel og skriver om det samme emnet i et annet kapittel men med mer informasjon
da?
1.mos. 5:1-5 forteller om skapelsen av Adam og Eva, men med mer informasjon om deres sønner og døtre, hvor gammel Adam ble, hans barnebarn…
3.mos.18 er omtrent det samme som 20, men i kapittel 20 er straffene lagt til, de stod ikke i kapittel 18.
1.mos.46:26-27 gjentas i 2.mos.1:1-7, men med mer informasjon.
3.mos.11 er repetert i 5.mos. 14
I 2.mos.20:1-17 gis de 10 bud, og en mer detaljert forklaring på hvordan loven skulle fungere i 2.mos.20:22-26 og kapittel 22 & 23
*tilbedelse av andre guder: 20:23
*drap: 21:12-25,
*stjeling: 22:1
*Sabbaten: 23:12, 31:12-17 og 35:1-3
for å nevne noen.
Mannen ble ikke nevnt på dag 3 i 1.mos. 1, fordi det handlet ikke om mannen.
Livets tre og treet med kunnskap om godt og ondt var også der men ble ikke nevnt fordi det ikke handlet om prøvelsen, det handlet om skapelsen av
jorden og plantene, ikke mennesket.
En annen grunn til at ikke mannen var nevnt på dag 3 er at Gud ikke var ferdig med mannen enda.
1.mos. 2:18 poengterer at mannen er et sosialt vesen, trengte en kvinne for å bli fullstendig, ensomhet holdt ham fra å være hel og lykkelig. Adam så
dette selv i vers 20.
Fullstendig på den måten at hans trang til samvær ble tilfredsstilt med Eva. Dette tar seg av 1.mos. 1:26, mennesket var ikke i Guds bilde før kvinnen
kom på den 6.dag.
Og for første gang beskrives Gud som flertallig:
KJ-"Let us plural make man plural in our plural image, after our plural likeness: and let them plural have dominion..."
--------------------------------------------------------------------------
Dette materialet har jeg fått fra en adventist-pastor i USA, oversatt av meg. Jeg har klippet og limt litt, men mesteparten er slik jeg fikk det
tilsendt.
Spennende saker dette.
Hva mener dere andre?
Hvordan er forholdet mellom de ulike skapelsesberetninger?
Bror - 13-1-2007 kl 19:02
Dette er et spennende tema. Merket meg for mange år siden et avsnitt i en bok eg leste. Fant det såpass givende at eg gjorde et notat bak i boka om
dette avsnittet.
"Vi har to skapelsesberetninger, ser det ut til. En står i første kapittel og en i andre kapittel i Første Mosebok. I den første fremgår det at
mennesket ble skapt til slutt. Den andre begynner med mennesket. I den første er havet utgangspunkt. I den andre er det ørken, sandhavet. Her skapes
mennesket først, helt alene. Etterpå skapes en hel verden omkring mennesket.
Det er mulig de er satt sammen slik for at vi ikke skal henge oss opp i ett bilde. Det er mulig Gud har gjort det slik for at vi skal kunne se
skapelsen fra to forskjellige synsvinkler. Den ene er noe som arbeider seg frem mot mennesket. Mennsket er målet, satt som kronen på hele verket. Den
andre sier at mennesket er viktig, og at resten av skapningen er skapt for menneskets skyld. Det første er mennesket, kanskje ikke først i tid, men
det mennesket Gud vil. Og så skaper han resten av verden for mennesket. Det er mulig at vi kan se det slik, men dette er bare en tanke fra min side.
Den første skapelsesberetningen er avsluttet. mennsket skapes. Gud ser på alt det han har gjort. Det er såre godt. Så hviler Gud. Så slutter
beretningen.
Den andre skapelsesberetningen slutter aldri. Mennsket blir skapt og blir satt i hagen. Mennsket synder, og blir jaget ut. Mennsket sliter med jorda.
Abraham blir kaldt. Israelfolket blir til, og så videre. Det blir ikke slutt på den, den bare forsetter og forsetter, helt frem mot det nye Jerusalem.
Da først begynner sabbatshvilen for Gud og hans folk.
Jeg har tenkt at kanskje den første skapelsesberetningen er en fortettet fortelling om hvordan Gud skaper mennsket. Og så kommer den andre som en
slags kjempemessig parentes som forteller om hva som ligger i mellom og ikke blir avsluttet før den store sabbaten begynner. Altså en parentes om
hvordan mennesket ikke holdt fast ved sin verdighet, men forsøkte å være Gud selv, begynte å manipulere med verden og falt fra Gud. Så kommer hele den
uendelige historien om hvordan Gud fører mennesket tilbake til seg og nyskaper det igjen. Da kan sabbaten begynne.
Jeg har tenkt at vi kan forstå de to beretninger på denne måten. Den første historien samler alt i et hele og Gud hviler.
Alt er såre godt. Alt er ferdig. Så kommer parentesen som springer ut av den fryktelige sprekken som oppstod, og som Gud først måtte hele før han
virkelig kunne hvile. Jesus sier jo at "Min Fader arbeider inntil nå, også jeg arbeider" (Joh 5,17). Kanskje det også er derfor Jesus driver og
helbreder på sabbaten. Syke folk på sabbaten! Det må bety at noe er galt. Det er jo ikke sabbat. Det er jo ikke fullkomment. Jeg tenker at vi er midt
oppe i den store parentesen som skal slutte med den store sabbaten."
( Fra boken "Grunnsøylene" side 25-26 av Børre Knudsen, Credo 1995 )
Tar en disse tankene med i sammenheng med Jesu rop: "Det er fullbragt!" på korset, samt hans innbydelse om å komme til ham for å få hvile, begynner
det å ta form av et tilbud. Da er det ikke lenger spørsmål om vi holder sabbaten, men om Sabbaten får holde oss.
mvh Bror
[Redigert den av Bror]
Plex - 15-1-2007 kl 01:34
Bare noen ord om Guds hvile.
Mon tro om ikke den syvende dag er nå og at vår Gud hviler (ennå).
Les Hebr.4:1-6 eller gjerne hele kapittelet.
Men hva vil det da si at "Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider" (Joh.5:17) ?
Dette sier Jesus da jødene forfulgte ham for å ha brutt sabbaten. Jeg tror "arbeidet" Jesus her sikter til er å gjøre "det gode" (Matt.12:12).
Les også om andre "sabbatsbrudd": Matt.12:1-15
og Luk.13:10-17
Er "arbeidet" til syvende og sist det samme som frelsesverket, dvs. arbeidet med å nå dem som enda skal få komme inn til hvilen?