Apologetisk Forum

JDS-læren - en artikkel

Lionheart - 10-1-2007 kl 18:03

Jeg skrev denne selv for snart to år siden. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke postet den her ^^

Her er linken til hovedsiden

men for "enkelhetsskyld" vil jeg poste artikkelen i sin helhet her, så det blir mulig å sitere og komme med innvendinger litt lettere:

Trosbevegelsen og den ny-karismatiske vekkelse

Trosbevegelsen og den ny-karismatiske vekkelse er gammelt nytt mener noen. Den feiet over verden hovedsakelig på 80- og 90-tallet og er ikke noe vi trenger å bekymre oss over i dag. Hvorfor trenger vi fortsatt å være oppmerksomme på denne bevegelsen? Det er forhåpentligvis sant at trosbevegelsen har hatt sin gullalder, men ringvirkningene av den sprer seg fortsatt i Europa og Skandinavia, ja også i Norges land. Må vi gjøre noe med det eller skal vi bare lene oss tilbake og slappe av – det kan da ikke være så farlig?


En fullstendig utleggelse og gjennomgang av TBs forkynnelse og praksis er fryktelig tid – og plasskrevende. Jeg vil derfor her konsentrere meg om det som angår 2Kor 11,4: For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.(Min uthevelse)
Så blir spørsmålet: Forkynner de en annen Jesus enn Bibelens Jesus? Mottar de en annen ånd enn Guds Hellige Ånd? Forkynner de et annet evangelium enn det vi har fått overlevert av Jesu apostler? Jeg vil svare ja på alle tre spørsmålene, og selv om det ikke er plass til en verdig utgreiing av alle de områdene som er berørte av vranglæren i denne bevegelsen (fra skapelse til dommedag), vil jeg ta for meg toppen av isfjellet og vise hva som er så farlig med denne bevegelsen – hva de lærer om Jesus, forsoningen og hvilke virkninger ånden bak forkynnelsen har på tilhengerne.



Litt historie


I dag består trosbevegelsen (TB) av en varietet av menigheter verden rundt. Forskjellene er nesten like mange som menighetene selv, men det finnes en kilde til denne bevegelsens særpreg både når det gjelder teologi og praksis. Det er denne kilden jeg vil ta for meg her i denne oppgaven.



I Tulsa, Oklahoma, USA finnes det en ”bibelskole” ved navn RHEMA Bible Training Center. Grunnleggeren av denne ”bibelskolen” døde 4. september 2003, men både læren og praksisen hans lever videre. Mange vil også etter hans død kalle Kenneth E. Hagin TBs far. Han ble kalt ”Dad Hagin” av en stor del av sine tilhengere. Han får skylden – eller ”æren” for blant annet JDS-læren (en lære jeg skal ta for meg senere i oppgaven) og herlighetsteologien. Han mener Jesus Selv har åpenbart Seg for ham og forkynt ham denne læren. Få vet at røttene til trosforkynnelsen (TF) går dypere enn som så.



Fra 1886-1948 levde det en mann i USA som het Essek William Kenyon. Han forkynte de samme ting som Hagin gjorde før sin død. Dersom man studerer bøkene til Kenyon og Hagin, vil man finne oppsiktsvekkende likheter, i den grad at det vil bli tydelig at det har foregått en form for kopiering. Kenyon fikk aldri skikkelig gjennomslag for læren sin og ble raskt avfeid av kristne kirkesamfunn som en vranglærer. I Hagins munn derimot, fikk læren hans større kraft og har nå spredt seg over hele verden. Jeg siterer Hank Hanegraaff i hans bok Christianity In Crisis s 11: ”Under banneret ”Jesus er Herre” blir skarer oppslukt av et evangelium om grådighet og omfavner læresetninger som kommer direkte fra de metafysiske sektene. Overbevist om at hva de hører er ekte (the real thing), vender de seg faktisk ikke til noe annet enn en billig forfalskning. Evige sannheter fra Guds ord blir forskrudd (perverted) til dårlig mytologi – og oppi alt dette kaster kristenheten seg hals over hode inn i en krise uten sammenligning i historien.” (Min oversettelse.)



Til nå har jeg beskrevet den avdøde halvdel av TBs firkløver. To av dem lever fortsatt og de heter Kenneth Copeland og Benny Hinn. Copeland ble kalt TBs kronprins da Hagin fortsatt levde og det med god grunn. Som så ofte før, har læregutten utviklet sin mesters ideer og Copeland har videreført Hagins lære. Han har uttalt de utroligste blasfemier om Herren, hærskarenes Gud, som vi skal ta en kikk på senere. Han var involvert i den såkalte Toronto-velsignelsen (1993), som reiste over Atlanterhavet til Storbritannia (1994) og tilbake til Nord-Amerika til Pensacola, Florida (1995). Han er også Toronto-velsignelsens hovedaktørs personlige venn, en mann ved navn Rodney Howard-Browne. Browne fikk ”salvelsen” til å starte ”lattervekkelsen” blant Guds folk fra Benny Hinn (1992-93).



Benny Hinn er kanskje den farligste av dem alle, i og med at han er den mest kamuflerte. Han pakker vranglæren sin inn i et vakkert papir av helbredelse, Guds nærvær og salvelse og holder store møter over hele verden med millioner av besøkende. Miraklene fører til at få bryr seg om å prøve læren hans på Bibelen. Han hevder å ha mottatt sin ”salvelse” av den nå avdøde Kathryn Kuhlman, en omstridt helbredelsespredikant som hadde sin storhetstid i USA på 50-70-tallet. Han mener han fortsatt får tilskudd til ”salvelsen” ved å besøke graven hennes.



Hva lærer de om Jesus og Hans natur?



Jeg vil først trekke frem en samling sitater fra dette TBs firkløver Kenyon, Hagin, Copeland og Hinn angående Jesu natur og deretter om Hans fødsel, død og oppstandelse. Deretter vil jeg henvise til bibelsteder som avdekker disse sitatene som vranglære og blasfemi.



Herren Jesu Kristi guddommelige natur og unikhet blir avvist eller forkvaklet av alle verdensreligioner og sekter. TB er ikke noe unntak:



De mener at Jesus aldri sa Han var Gud. I en angivelig profeti fra Jesus sier Copeland i Take time to pray: “De korsfestet meg for å ha gjort krav på å være Gud. Men jeg sa ikke jeg var Gud; jeg bare sa at jeg vandret med Ham og at Han bodde i meg. Halleluja.” (Min oversettelse)



Dette er grov vranglære. Jesus sa at ”Jeg og Faderen, Vi er ett” Joh 10,30. Selv om mennesker i dag kan misforstå dette, gjorde ikke jødene på Jesu tid det. De forstod at Han sa Han var Gud: Jødene svarte Ham og sa: ”For en god gjerning steiner vi Deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi Du som er et Menneske, gjør Deg Selv til Gud.” Joh 10,33. I Joh 8,58 sier Jesus: ”Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er [Ego eimi – gresk tilsvarende hebraisk JHVH] før Abraham var.” Dette er bare en av skriftstedene hvor Jesus kaller Seg Selv ved Guds egennavn – Jeg Er. Johannes skriver også i begynnelsen av sitt evangelium 1,1-3: I begynnelsen var Ordet (Jesus), og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. Jesus er sann Gud så vel som sant menneske. Denne bibelske sannhet har blitt angrepet mer enn noe annet opp gjennom kirkehistorien. Derfor ble det også laget en trosbekjennelse som sammenfatter Bibelens syn på saken i noen få ord. Den heter i dag den nikenske trosbekjennelse og er en av de tre hovedbekjennelsesskriftene til kristne menigheter verden over.



Benny Hinns uttalelser er enda styggere. Han skriver i sin bok ”God morgen, Hellige Ånd”: ”Og la meg tilføye dette: Hadde ikke Den Hellige Ånd vært med Jesus ville Han ha syndet. Det stemmer, det var Den Hellige Ånd som var kraften som holdt Ham ren. Han ble ikke bare sendt fra himmelen, men Han ble kalt Menneskesønnen, også på en slik måte at det var mulig for Ham å synde…Uten Den Hellige Ånd ville Jesus aldri ha klart det. Kan du tenke deg Kristus på vei til graven, vitende om at Han ville bli der for alltid dersom Den Hellige Ånd skulle ombestemme Seg når det gjaldt å oppreise Ham fra de døde?” (Min oversettelse)



Bibelen sier at Jesus fikk Den Hellige Ånd etter Sin dåp av Johannes i Jordan. Dersom det var umulig for Jesus å la være å synde uten Den Hellige Ånd må en slik tankerekke resultere i at Jesus må ha syndet før Han ble døpt! Men vi vet, fordi Bibelen sier det, at Jesus aldri syndet, verken før eller etter at Den Hellige Ånd kom over Ham:



Luk 3,22: Og Den Hellige Ånd kom ned over Ham i legemlig skikkelse som en dure, og det lød en røst fram himmelen som sa: ”Du er Min Sønn, Den Elskede. I Deg har Jeg velbehag.”



Faderen kan aldri ha behag i en synder slik han er i seg selv. Han må være kledt i Jesu rettferdighet. Dersom Jesus var en synder, kunne aldri Faderen ha hatt behag i Ham. Men fordi Jesus var både sann Gud og sant menneske, syndet Han ikke. Han kunne ikke synde. Det stred imot alt Han er og var:



Joh 8,46: Hvem av dere kan overbevise Meg om synd?



2Kor 5,21: For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i Ham.



Hebr 4,15: For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd, slik som vi, men uten synd.



Disse, sammen med mange andre bibelsteder slår fast – når de blir sammenlignet med TFs lære - at Bibelen forkynner en annen Jesus enn TB gjør. Dette kommer også tydelig frem i neste punkt, om hva de lærer om Jesu forsoningsdød på korset og oppstandelse, som blir forvrengt til noe så blasfemisk at jeg vil karakterisere det som direkte djevelsk..






Hva lærer de om Jesu Kristi død på korset?


TBs lære om Jesu forsoningsdød og oppstandelse blir kalt JDS-læren (JDS – Jesus Died Spiritually – Jesus døde åndelig). Jeg skal her vise hva denne går ut på og ut fra Bibelen bevise at dette er et annet evangelium, og som dermed ikke fører til frelse. Selv om denne læren ikke blir forkynt av mange trosforkynnere i dag, selger de fortsatt bøker, lydkassetter, videoer og lignende som forkynner JDS-læren klart og tydelig. Dette er for eksempel tilfellet ved Levende Ord Bibelsenter på Kråkenes utenfor Bergen. Det føres ingen advarsler mot læren, og dermed får denne spredt seg stille, men sikkert i rekkene blant medlemmene i menighetene. I mine samtaler og diskusjoner med Hagin-tilhengere har jeg møtt påstander om at han og hans disipler forkynte Jesu blod mer enn de fleste andre. Det kan godt hende det, men innhyllet i bibelske uttrykk og ordbruk ligger vranglæren på lur som ulver i fåreklær. La oss se på noen av disse ulvene.



JDS-læren går ut på at Jesu fysiske død ikke var nok til å sone våre synder, men at Jesus også måtte dø åndelig, dvs bli ett med Satan, få hans natur og få ham som far for så å bli tatt med til helvete hvor Han skulle bli pint og torturert og sone våre synder i tre dager og tre netter. Jeg håper at en slik tanke setter en støkk i deg og at du kjenner på ubehag både fysisk og åndelig når du leser disse sitatene. Det er viktig for meg å få frem hvor avskyelige og motbydelige, grovt ubibelske og blasfemiske og i total uoverensstemmelse med Jesu ord på korset: Det er fullbrakt! Joh 19,30



La oss først ta for oss det bibelske evangelium: Jesus Kristus hamlet fullkomment og fullstendig opp med menneskenes synd i Sitt legeme på korset. Han ”kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss.” Gal 3,13. Han var i Seg Selv syndfri og fullkommen, men posisjonsmessig ble Han regnet for syndig idet alle våre synder ble tilregnet Ham. På den måten, ved Jesus Kristus som Stedfortrederen, har vi byttet plass med Ham. Vi som i oss selv er syndige og ufullkomne på alle måter, er posisjonsmessig rettferdige for Gud, fordi vi blir tilregnet Jesu rettferdighet, slik Han ble tilregnet våre synder. Det er på korset – ikke i helvete – at vår frelse enten er vunnet eller tapt.



Den første feilen i TBs ”forsoningsforkynnelse” er at Jesus ble ett med Satan på korset. Ta for eksempel hva Benny Hinn sa Den Hellige Ånd hadde fortalt ham direkte:



”Mine damer og herrer, slangen er et symbol på Satan. Jesus Kristus visste at den eneste måten Han kunne stoppe Satan på var ved å bli ett med ham. Du sier, ”Hva sa du? Hva er dette for blasfemi?” Nei hør her! Han tok ikke min synd. Han ble min synd. Synd er helvetes natur. Synd er det som gjorde Satan…Det var synd som gjorde Satan (It was sin that made Satan). Jesus sa ”Jeg skal være synd! Jeg drar til det nederste sted! Jeg går inn i opphavet (til synden)! Jeg blir ikke bare en del av det, Jeg blir alt sammen (the totality of it).” Når Jesus ble til synd, min herre, tok Han hele pakka (He took it from A to Z). ”Ikke mer!” (sier du) Tenk på dette: Han ble kjød, så kjød kunne bli Ham lik. Han ble til død, for at døende mennesker kan leve. Han ble til synd for at syndere kan være rettferdige i Ham. Han ble ett med Satans natur, for at alle som hadde Satans natur kunne få del i Guds natur.” (Min oversettelse)



Hagin sier det samme i sin bok ”Navnet Jesus”: ”Åndelig død betyr mer enn å bli skilt fra Gud. Åndelig død betyr også å ha Satans natur. Jesus smakte døden – åndelig død – for alle mennesker.”



Trosforkynnerne tar 2Kor 5,21 til støtte for sine læresetninger: For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i Ham. De kaller dette skriftstedet bevis for at JDS-læren er sann, men er dette rett? La oss se nærmere på 2Kor 5,21, verset de bruker som knagg for hele JDS-læren. Jeg siterer og oversetter Hank Hanegraaffs Christianity In Crisis s. 159:



For det første er skriftlærde enige om at ordet ”synd” i dette bibelstedet er brukt på en abstrakt måte. Det hersker total enighet mellom dem når det gjelder å påpeke at frasen ”å bli gjort til synd” slik det er brukt her, er et metonym (et ord eller frase i stedet for et annen assosiert ord eller frase) for Kristus som ”bærer straffen for våre synder”. (Expositor) T. J. Crawford sier (maintains) at det ikke er noen tvil om at uttrykket er et metonym, da det er umulig at Kristus, eller noen annen person, bokstavelig talt kan bli gjort til synd. Å tolke dette bibelstedet på en slik måte at man sier Kristus ble omgjort (transformed) til synd er å ta fra Frelseren Hans person og personlighet og redusere Ham til en abstraksjon (noe ukonkret). Dette er ikke bare ubibelsk. Det er fullstendig absurd!

Skriften sier at menneskenes synd ble lagt over på Kristi konto (Jes 53,4-5). For å si det på en annen måte: Våre synder ble tilregnet Ham og Hans rettferdighet blir tilregnet oss. De levittiske konseptene om tilregnelse og stedfortredelse er helt klart bakgrunnen for 2Kor 5,21. Jesus ble ikke bokstavelig talt til synd, synd ble tilregnet Ham. Bibelen insisterer på at Kristi offer var nok nettopp fordi det var et syndfritt offer. (Min oversettelse)



Jesus Selv taler klart imot JDS-læren på dette punktet når Han sier i 1Kor 11,24-26: Og da Han hadde takket, brøt Han det (brødet) og sa: ”Ta, et! Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg! På samme måte tok Han også kalken etter måltidet og sa ”Denne kalk er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker den, til minne om Meg.” For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer.



Det finnes utallige bibelstedet som understreker Jesu død i kjødet som stedfortredende offer for våre synder, og Hans blod som renselse for våre synder. Ikke ett sted i hele Bibelen står det noe om at Jesus måtte dø åndelig. Dette er derfor ikke bare utenombibelsk, det er bibelstridig og blasfemisk. Det er en spott mot Den Høyeste og Hans Enbårne Sønn.



Hva lærer de om forsoningen?



JDS-forkynnerne stopper ikke med å si at Jesus ble ett med Satan på korset. De fortsetter med å si at det ikke skjedde noen forsoning på korset i det hele tatt! Nei, forsoningen skjedde i helvete, mener de. Logikken går ut på at siden vi som syndere i oss selv er dømt til en evighet i helvete, i tortur og pine, måtte Jesus erfare det samme, men i tre dager og tre netter, for å være vår stedfortreder også i fortapelsen etter den legemlige død. Logisk nok i seg selv, menneskelig sett, men fullstendig ubibelsk, blasfemisk og gudsbespottelig.



Jeg siterer Hagin – ”How Jesus obtained His name” (kassettopptak fra konferanse i Tulsa): ”Han (Jesus) smakte åndelig død for hvert menneske. Og Hans ånd og indre menneske dro til helvete i mitt sted. Kan du ikke se det? Fysisk død kunne ikke ta bort syndene dine. Han har smakt døden for hvert menneske. Han snakker om åndelig død.” (Min oversettelse)



La oss høre fra Hagins læregutt, Copeland i ”Jesus – Our Lord of Glory” (Believer’s Voice of Victory, April 1982): Når Jesus ropte “Det er fullbrakt!” snakket Han ikke om frelsesplanen. Det gjenstod fortsatt tre dager og netter Han måtte gjennom før Han fikk (went to) tronen. Jesu død på korset var bare begynnelsen på det fullstendige frelsesverket.” (Min oversettelse)



Til inntekt for dette, at Jesus ble tatt med til helvete for å bli pint der av Satan og hans engler, tar de den apostoliske trosbekjennelsen, som så mange kristne kan utenat: Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre (…) korsfestet, død og begravet, for ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag. Er dødsriket og helvete det samme? Nei da hadde Jesus løyet for røveren på korset. Hvor sa Jesus at den troende røveren på korset skulle være med Ham samme dag? I helvete? Nei, Jesus sa klart og tydelig: Luk 23,43: Jesus sa til ham: ”Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.”



Jeg siterer Hanegraaffs bok Christianity in Crisis igjen: Trosforkynnerne ser ikke ut til å være klar over at frasen (”for ned til dødsriket - descended into hell”) ikke dukker opp før i det fjerde århundret, og dermed ikke en del av den originale trosbekjennelsen. Det er sikkert at verken de tidlige kirkefedrene eller de som formet trosbekjennelsen trodde at Jesus led i helvete under Satan. Uansett har Guds ord siste ord i enhver sak. (Min oversettelse)



Nå har de engelsktalende kristne et litt større problem i dette enn vi som snakker norsk. På engelsk står det nemlig ”descended into hell” i den apostoliske trosbekjennelsen. Dersom man skulle oversette korrekt fra norsk til engelsk, ville man ha latt det stå ”descended into the kingdom of death”. Dødsriket og helvete er to forskjellige steder ifølge Bibelen. Helvete er ildsjøen, hvor ingen er på det nåværende tidspunkt, men er gjort i stand for djevelen og hans engler og alle dem som går fortapt (Åp 20,10.15). Bibelen snakker om helvete som et pinsels sted for djevelen, ikke som lekeplassen for de onde, slik mange tror i dag. Mange ser for seg helvete som et sted hvor de kan synde så mye de orker, selv om dette ikke har grobunn i annet enn ren fantasi.



Ef 4,9 sier at Jesus dro til dødsriket, til jordens lavere deler, men ikke til helvete. Det eneste Bibelen sier om Jesu aktivitet i dødsriket er at Han forkynte for de sjeler som ble holdt i varetekt etter Sin død 1Pet 3,19;4,6, for så å stige opp til himmelen, til Paradis, som Han hadde lovet røveren på korset.



Som vi ser er JDS-lærens ”forsoning” i helvete dypt ubibelsk og må forkastes som vranglære.



Hva lærer de om oppstandelsen?



Jeg siterer Copeland igjen (The Price Of It All – Believer’s Voice of Victory – september 1991): “Guds levende ord dro ned i ødeleggelsens avgrunn og gjenoppladet (charged) Jesu ånd med oppstandelseskraft! Plutselig ble Hans forvrengte, dødsforpinte (death-wracked) ånd begynte å strømme ut (fill out) og komme til live igjen. Han begynte å se ut som noe djevelen aldri hadde sett før. Han ble bokstavelig talt gjenfødt rett foran djevelens øyne. Han begynte å stramme Sine åndelige muskler…Jesus ble gjenfødt – den førstefødte av de døde. (Min oversettelse)



Dette er konsekvensen av blasfemien om Jesu åndelige død. Siden Han var blitt gjort til synd, så måtte Han også bli gjenfødt for å kunne gjenopprette Sitt forhold til Sin Far.



Hagin har, ifølge Hanegraaffs bok, flere ganger nektet for at han lærte vekk at Jesus var førstemann til å bli gjenfødt. Det er likevel nøyaktig dette han har lært. Så – hvilket skriftsted har bruker de for å underbygge denne påstanden da? De fleste kaster seg over Kol 1,18 og begynner å gnage og vri på det: Og Han er hodet for legemet, menigheten, Han som er begynnelsen, Den førstefødte av de døde, for Han skal ha overhøyhet i alle ting.



For det første er dette skriftstedet en utleggelse av ordet ”I begynnelsen” på hebraisk; bereshit 1Mos 1,1. Paulus’ hensikt er utvilsomt å vise de troende Kristi sted i skapelsen. Å si at ordene ”førstefødte av de døde” snakker om åndelig gjenfødelse og ikke Jesu legemlige oppstandelse er å tillegge ordene en dobbelbunn som Bibelen ikke vet av. Det er å klippe og lime i bibelvers for å oppnå ønsket resultat, slik at det stemmer i puslespillet. Skriftstedet er der som en opphøyelse og lovprisning av Den Oppstandne, ikke en mulig murstein i JDS-lærens hus.



Trosforkynnerne ser ut til å forstå at forvrengning av Skriftens ord ikke er nok til å overbevise folk om læresetningene deres. Nei, de må nok dra inn kristendommens gamle erkefiende, gnosis – den skjulte åpenbaringskunnskap. For å gjøre dette troverdig, sier de at det er Den Hellige Ånd som har åpenbart dette for dem. Å lyge på Guds Ånd er en svært alvorlig sak. Både Copeland og Hinn sier det var Den Hellige Ånd som åpenbarte dette for dem.



For å ta flere bibelsteder som gisler, tar de tak i Jesu navn som Guds Enbårne Sønn. De sier det faktum at Han blir kalt Den Enbårne peker nettopp på gjenfødelsen av Hans ånd i helvete. Men hva betyr egentlig enbårne? Ordet enbårne består av to ord; ene og bårne. Ene er et kjent ord for kryssordløsere, som vet at det er det samme som alene. Et uttrykk heter ”ene og alene”. Det er det samme. Bårne betyr født, ikke gjenfødt, slik trosforkynnerne skal ha det til. Jesus er født av Faderen før alle tider, sier Bibelen. Jesus er Gud fra evighet av.



Hva blir følgene av å si at Jesu ånd ble gjenfødt i helvete for så å stå opp igjen? Jo – reinkarnasjon. Se her! New Age og hinduisme rett inn i et ødelagt evangelium. I alt dette har jeg vist at JDS-læren er falsk, ubibelsk og motbydelig djevelsk.



Hva med ånden de mottar?



La oss ta en tur til et møte i TB. Man møter smilende, tilsynelatende overmåte lykkelige mennesker som er fornøyd med det aller meste. Det står gjerne noen i inngangsdøren som tar deg i hånden og ønsker deg hjertelig velkommen. Du går inn i møtesalen og ser deg rundt og legger ikke videre merke til den minimalistiske dekorasjonen som ofte preger disse salene. Lyse farger på veggene. Foran radene med stoler ser du et slags podium, nesten som en scene. Du er kanskje ikke så kjent i salen, så du setter deg ganske midt i salen for å bare bli et fjes i mengden.



Etter hvert som folk detter inn dørene, særlig unge folk, setter noen seg ved siden av deg. Ikke som i kirken, hvor folk helst setter seg på en annen benk. Nei, de spør om det er ledig ved siden av deg og spør om du har vært der før. De har ikke sett deg. Du presenterer deg og blir spurt hvilken menighet du kommer fra. Dermed er samtalen i gang og du føler deg godt mottatt. De vet de må være inkluderende. Folk rundt deg ler og snakker høyt om Jesus og Hans nåde… Eller… Vent litt. De snakker ikke om Jesus og Hans nåde, men hva de opplevde på forrige møte eller på en konferanse enten der eller et annet sted. ”Jeg følte meg så fylt av Ånden!” eller ”Jeg bare hoppet rundt og priste Gud!” eller ”Jeg følte Guds kjærlighet så varm over hele meg!” Du hører mye om følelser, men lite eller ingenting om det å oppleve å bli grunnfestet i sannheten – at man er frelst av bare nåde ved tro.



En lovsangsleder åpner møtet. Han og bandet synger sanger med fengende musikk og svært enkle tekster. Ikke et ord om at du er en synder som er frelst av nåde. Ikke et ord om å få komme til Jesus på nytt og på nytt med sine synder. Ikke et ord om Guds nåde. I det hele tatt blir Jesus nevnt mange ganger, men Han er likevel ikke sentrum i sangen. Du er sentrum.



Eksempel på en sangtekst:



Med ånd og sjel og kropp,
så vil jeg prise deg.
Herre, for ditt åsyn
vil jeg fryde meg!
I mitt hjerte fins,
en helt ny sang til deg.
En lovsang til deg Fader,
vil jeg synge, med hele meg!
Du har gitt meg gleden i min melodi.
Ånd og sjel og kropp, ja alt jeg har.
Vist meg hva det er å være virkelig fri.
Alt gir jeg tilbake til deg Far



Denne sangen er nok skrevet med et oppriktig hjerte, men hvor er fokuset? På den som synger, og ikke på Gud! Den sier i nest siste strofe ”(Du har) vist meg hva det er å være virkelig fri”. En person som er hengitt i lovsang vil ikke legge stort merke til det som står der. For sangen sier ingenting om hva det er å være virkelig fri. Det blir opp til den som synger å avgjøre i sitt eget hode. Helt til slutt sier den ”Alt gir jeg tilbake til deg, Far”. Sangen gir inntrykk av å ha fått noe som sangeren vil gi tilbake. Hva da? Hva er det du vil gi tilbake? Og hvorfor? Den som vet litt om gnostisismen vil også kjenne igjen den sentrale tredelingen av mennesket – ånd, sjel og kropp.



Man vil i flertallet av tekster møte en holdning som best beskrives slik: Jeg elsker Jesus, Han er mitt alt, og jeg vil gjøre alt for Ham! I seg selv er dette kjempeflott. Dersom du har en oppriktig og stor kjærlighet til Jesus så er ingenting bedre enn det. Men fokuset må være på Jesu gjerning for oss på korset. Han må Selv få være klippegrunnen. Er du frelst fordi du tror sier du? Er det faktum at du holder Jesu ord for sanne din frelsesgrunn? Da bygger du på gal grunn. Ja, du er frelst ved tro, men ikke av tro. Du er frelst av nåde, den Guds nåde som strømmer på grunn av Jesu blod fra Golgata kors. Din tro er ikke mye å bygge på, men Jesus Kristus er solid grunnmur som ikke raser bort verken av storm eller skjelv.



Etter ca en time med ”lovsang”, er det tid for preken. Predikanten har gjerne utnevnt seg selv til profet eller apostel (!) allerede, ellers vil han mest sannsynlig gjøre det en gang i fremtiden. Han går frem og tilbake på scenen, virker uhyre engasjert med sitt energiske kroppsspråk og har menigheten i sin hule hånd. Etter hvert punktum han setter kommer det noen ”Halleluja!” og ”Amen!” fra salen, gjerne fra første benk, siden det er der de ivrigste sitter. Nå er tiden kommet til mer lovsang, og til forbønn. Forbønn består i at en ”salvet” pastor eller predikant går fra person til person og sier ”Jesus!” eller ”Ild!” eller ”Kraft!”



Det er kanskje ikke så mange kristne her i landet som har hørt om verken Kenyon, Hagin eller Copeland. Derimot har mange fått del i ringvirkningene og praksisen som føres på disse falske profetenes møter. De markedsfører seg med tegn og undre. Disse tegn og undre består henholdsvis i å motta ”salvelsen” på forskjellige vis. ”Salvelsen” er et begrep som i TB betyr at Den Hellige Ånds (mener de) manifesterer seg på deg eller på andre ved deg på ulike vis. Selv om det finnes et vell av slike manifestasjoner, har de likevel en ting til felles: Personen som manifestasjonen eller ”salvelsen” kommer over, mister kontrollen over seg selv, enten fullstendig eller delvis.



Den vanligste manifestasjonen, om enn ofte tilgjort pga massesuggesjon, gruppepress eller andre psykologiske virkninger, er det som kalles å falle i ånden. For en bibelsk kristen høres det ut som det betyr at man faller fra i troen på Kristus, men det er i virkeligheten snakk om at man blir berørt på pannen av en pastor eller forbeder, for så å falle bakover og i bakken og bli liggende der. I noen tilfeller opplever den som faller at han ikke klarer å reise seg etterpå, eller kanskje enda verre; han klarer ikke å røre seg i det hele tatt. Andre ganger bryter han ut i voldsomme latter- eller gråteanfall, vrir seg rundt på gulvet, har voldsomme rykninger, oppfører seg som et dyr eller annen form for bisarr oppførsel. De kaller det bevis på Den Hellige Ånds nærvær. Men er det virkelig Ham?



Før i tiden ble slike episoder oppfattet som onde ånders verk i en kristen forsamling. Og det forstår vi godt, når vi ser at disse manifestasjonene verken står omtalt i Bibelen, annet enn når mennesker har vært besatte av onde ånder, eller fungerer etter bibelske prinsipper som disse:



Fred V. Hjortland i heftet ”Hellig? Latter”:

”Noe av det som kjennetegner den "hellige" latteren, er blant annet at:

Den er ukontrollerbar!

Rett som det er griper en ånd ham .... (Luk.9,39). I Skriften lærer vi at profeters ånder er profeter lydige (1.Kor.14,32) og at Åndens frukt er selvkontroll! (Gal.5,22 - avholdenhet heter på gresk "egkrateia" og betyr egentlig selvkontroll!)

Den er hysterisk!

Vår Gud blir kalt for fredens Gud (se f.eks. 1.Kor.14,33).I tråd med sitt eget vesen gir han sine barn fred (Fil.4,7) og en "sindighets ånd"! (2.Tim.1,7). Åndens attrå er fred! (Rom.8,6)

Den er støyende!

Rett som det er griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham ....(Luk.9,39) Allslags skrik være langt borte fra dere (Ef. 4,31)! I stillhet og tillit skal deres styrke være (Es.30,15). Deres pryd skal ikke være......., men en mild og stille ånd som er dyrebar for Gud (1.Pet.3,3-4)

Den skaper uorden!

Men la alt skje sømmelig og med orden! (1.Kor.14,40) ...en om gangen (1.Kor.14,27). For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud (1.Kor.14,33)

Den er uverdig!

Før deres liv således som verdig er for Kristi evangelium! (Fil.1,27) Bad dere inderlig å vandre verdig for Gud (1.Tess.2,12). Ær da Gud i deres legemer! (1.Kor.6,20)

Bisarre ting følger i dens kjølvann!

Av deres frukter skal dere kjenne dem .... et dårlig tre kan ikke bære gode frukter (Mat.7,16-17) Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem ...... (Luk.4,35)

Den blir ikke talt vel om!

Alt som er ære verdt, alt som det tales vel om - gi akt på det! (Fil.4,8. Mange skal følge dem efter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet (2,Pet.2,2. (Ufrelste mennesker jeg har snakket med som har sett en del av lattervekkelsen på TV eller andre steder, er rystet og sjokkert og føler avsky for den).”

”Salvede” ledere



La oss ta for oss Hank Hanegraaffs fortelling om hvordan ting gjerne foregår på etter ”forbønn” på slike møter. Her forteller han om et møte hvor Rodney Howard-Browne, en nøkkelperson i ”lattervekkelsen”, var predikant. Hanegraaff forteller i sin bok Counterfeit Revival (Den falske vekkelsen) s. 21: ”Scenen var surrealistisk. Det så ut som om en bombe hadde eksplodert. Kropper lå strødd kaotisk rundt i møtesalen (the sanctuary). Noen lå urørlig på gulvet. Andre hadde spasmer og rykninger. Bak meg skrek en kvinne ”I’m hot! I’m hot!” Foran meg ristet en jente voldsomt. En gutt i midtgangen hogget febrilsk med hendene mot et eller annet fantasiobjekt. Ved siden av ham virvlet en mann rundt og rundt i en sirkel. Hele tiden var der bølger av overlegen (sardonic) latter som strømmet skremmende (cascaded eerily) gjennom lokalet.



En gutt stavret som om han var full bortover plattformen og kollapset ved føttene av en mann som kalte seg selv ”Hellig Ånd bartender”. ”Bartenderen” skrek: ”Ta dem, Jesus! Ta dem! Ta dem! Ta dem!” Plutselig snurret han rundt og kommanderte to muskuløse menn å reise seg. ”Disse mennene,” sa han, ”er mine skytsengler.” Deretter kom målbevisst rett mot meg. Det som så skjedde er best beskrevet av en karismatisk pastor som var øyevitne: ”Jeg så en førfølgelse som av en bølle på bar.”



Da ”bartenderen” (som også kaller seg selv ”Hellig Ånd Leiemorder” (Hitman)) kom bort til setet mitt, begynte han å true meg og sa han ville få meg kastet ut av salen. ”Jeg sier det her og nå,” sa hveste han, ”du vil dø på flekken dersom du hindrer det Gud gjør!” Deretter gjorde han en dramatisk håndbevegelse mot mengden og advarte dem med å si at slike som meg, som ville våge å sette spørsmålstegn ved om det han gjorde var av Gud hadde gjort seg skyldig i den utilgivelige synd, og ville ikke bli tilgitt – verken i denne verden eller den neste. (Min oversettelse)



Ser du for deg Jesus eller apostlene oppføre seg på denne måten? Ser du for deg Jesus som en bølle? Nevner Bibelen advarsler mot mennesker som angivelig ”hindrer Guds plan”? Nei, den sier det stikk motsatte, nemlig at ingen kan hindre Guds plan – ikke engang de som er Ham imot. Jeg synes Johannes’ Åpenbaring 17,17 viser dette så godt: For Gud har lagt ned i hjertene deres å oppfylle Hans hensikt, å ha én og samme tanke og å gi riket sitt til dyret, inntil Guds ord er oppfylt. Derimot kan Gud hindre djevelens plan, og det uten problemer. Det finnes mange vitnesbyrd om at mennesker er blitt spart for disse åndelige fenomen når de har bedt om Guds vilje, om Jesu blods beskyttelse og lignende.



Likevel finner vi mye av denne typen autoritet i TB – den selverklærte autoritet. Lederne kaller seg gjerne Herrens salvede, ja, Benny Hinn har sagt følgende: Når du sier ”Jeg er kristen,” sier du ”Jeg er messias,” på hebraisk. Jeg er en liten messias som løper rundt på jorden med andre ord. Dette er en sjokkerende åpenbaring! Kan jeg si det slik? Du er en liten gud som løper rundt på jorden. Praise-a-thon, TBN November 6, 1990 (Min oversettelse)



Vi vet at messias/kristus betyr ”den salvede”. Jaså, gjør det egentlig noe at de kaller seg messiaser og kristuser? De bruker jo Jesu navn – da må de jo være genuine kristne? Man hører jo om så mange som blir helbredet på møtene deres! Er ikke alle sanne kristne salvet med Guds Ånd? Så mange kommer og blir frelst!



For det første er på langt nær alle helbredelsene ekte. Folk har sluttet å ta medisiner fordi de er blitt erklært helbredet for livstruende sykdommer, for så å dø senere som følge av ”helbredelsen” de opplevde. Når det gjelder folk som blir frelst, så vil jeg sette et stort spørsmålstegn ved frelsen deres, da vitnesbyrdene som oftest handler om å falle i bakken og oppleve gode følelser – ingen snakk om å se seg selv som syndig og skyldig til døden for Guds ansikt, for så å få finne tilflukt og fred i Jesu forsoningshandling. Og hva gjelder Den Hellige Ånds salvelse for alle kristne, så er det å si at når vi snakker om dette ”firkløveret” og deres tilhengere, da snakker vi om en selverklært salvelse som man attpå til bruker som grunnlag for krav på autoritet. Er det ikke nok at vi har bevist at disse er vranglærere ut fra Skriften? Nei, jeg vil ikke begrense meg til det, for Jesus snakker konkret om disse menneskene. Hør hva Han sier i Matteus 24,5:



For mange skal komme i Mitt navn og si: ”Jeg er Kristus (den salvede).” Og de skal forføre mange.



Og 24,24: For falske kristuser og flaske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte, om det var mulig.



Konklusjon:



Nå har jeg vist hva de tror/trodde på, de som er opphavet og startmotoren til denne bevegelsen. Jeg har ut fra egne og andres studier vist at JDS-læren er grov vranglære, på direkte kollisjonskurs med Bibelen. Det samme gjelder manifestasjonene som kjennetegner bevegelsen. Jeg er sikker på, med Bibelen i hånden, at de, som de forkynner en annen Jesus og et annet evangelium, også mottar en annen ånd. Det er mye annen vranglære i trosbevegelsen også, slik som småguder-teologien, bekjenn-og-få-læren, endetidsgjenopprettelsen av apostel- og profetembedet. Dette skulle være en skoleoppgave, og jeg ser meg nødt til å runde av her. Jeg har sitert Hank Hanegraaffs bøker: Christianity in Crisis og Counterfeit Revival med egen oversettelse og Fred V. Hjortlands hefte Hellig? Latter. Jeg har brukt Bibelforlagets Bibeloversettelse fra 1997. Jeg avslutter med et sitat av og Erik-Torp Olsen: ”Den beste måten å forføre de kristne på er å få forførelsen til å se ut som vekkelse. Så rart at djevelen aldri tenkte på det…?!”