Legger ved en link til en tankevekkende video for de som har bredband og forstår engelsk. Dette er et tankevekkende program som viser at det er håp
for alle mennesker og organisasjoner som på en eller annen måte er blitt fanget i lovsinn.
[Redigert den 16-12-2006 av Bror]soneh-chamas - 16-12-2006 kl 17:39
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
tankevekkende video
Jeg fulgte en del med i perioden 1985-2000, og har snakket med mange ex-medlemmer av denne sjappa. Minst 2 har karakterisert det som skjedde som et
"kupp". Planlagt og utført av en forholdsvis liten gjeng, som i dag i stor grad sitter plassert sentralt i restene av organisasjonen.
En stor del (storparten?) av de gamle medlemmene (inkludert pastorer, diakoner og andre) gikk visst innen kort tid inn i andre organisasjoner, som
offisielt holder fast på det meste av den opprinnelige lære og praksis. Mange av de som fremdeles er med gir visst også en god dag i det nye
lederskapets offisielle læresetninger og praksis.
På meg virker filmen som ren propaganda fra den ene siden i konflikten.
Alt dette er subjektive inntrykk, som jeg hentet inn på 90-tallet via personlige kontakter i USA, England og andre plasser, pluss rundskriv,
magasin-artikler og annen litteratur direkte fra sjappa, samt dokumenter på internett.
The Worldwide Church of God ... Jeg var også i kontakt med dem på 80-90-tallet. Deres lære appellerte sterkt. Interessen falt imidlertid raskt da jeg
leste i et av heftene for viderekomne at medlemskap i WCG var et kriterium for frelse.
Selv i dag oppdager jeg ideer fra den gang som sitter så dypt hos meg at det hindrer meg i å se den åndelige dimensjon. Jeg er fremdeles i en
"avlæringsprosess". Spesielt gjelder det synet på profetiene, som opptok meg mye den gang, sammen med en tendens til legalisme.
Og det er heller ingen tvil om at de senere har foretatt en dramatisk opprydding i læren, og regnes i dag som et normalt kristen-samfunn: http://www.ptm.org
En pilgrims erfaring.
Bror - 17-12-2006 kl 00:39
Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus.
Ja, jeg regner det som et tap, fordi det å kjenne Kristus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som skrap
for at jeg kan vinne Kristus og være i ham.
Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som lover gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro.
(Fil 3,7-9)
Her kommer det ikke an på hvor sterk eller svak troen er. Kristus med all sin fortjeneste og rettferdighet er en dyrebar perle, som hver synder må eie
for å kunne tekkes Gud.
For det første ser Gud etter om vi, kjære venner og medvandrere, eier den skatten. Ja, han ser først på skatten og senere på handen, som holder den.
Om handen til tider er svak og sjelvende, blir ikke selve skatten mindre verdifull. Den ekte perlen er ikke mer verdifull i den sterke handen enn i
den svake. Kristi rettferdighet er den samme og like tilstrekkelig til frelse om den holdes i en "svak" eller "sterk" tro. Det er troens objekt,
Kristus, som gir frelse for intet.
Hvilken trøst er ikke dette for oss pilgrimer, som altid er svake og vaklende i oss selv. Måtte vi alle først og fremst se på Kristus, og for det
andre undersøke om det virkelig er i Jesus alene vi har vår trøst.
Dette vil igjen gi oss tålmodighet og håp for andre som er underveis, selv om de ikke er i samme rom som oss nå.