Pedagogiske institutter har kjøpt hele pakken, og tilbyr lærerne
større seminarer i kropps- og mentale øvelser,
fantasireiser og meditasjonsdans.
De skal så instruere skolebarna i å oppnå mottagelige,
selvbevisstgjorte sinnstilstander og finne "seg selv".
Denne okkultismen går ut engros til barna fra lagersalg,
mens mer erfarne sjamaner selv advarer mot dystre
faremomenter som skrekkvisjoner og psykiske forstyrrelser --
-- resultater av nettopp slike øvelser.
Men pedagogene vil fremstille det som sunt og harmløst
-- barna må da bli bevissthetsutvidede og grenseoverskridende
og gjøre transcendentalt åndelige erfaringer?
Stadig oftere finner man helseskadelige virkninger hos barn
som har tatt del i skolens servering av seanser.
Typisk er nifse drømmer, uro og kaosfølelser,
tinnitus (støylyder fra det indre øre)
og psykiske forstyrrelser som selvmordstanker.
Situasjonen krever at det slås alarm for full offentlighet,
da skolemyndigheter i flere land åpenbart må ha forsverget
seg på å gjennomføre "reformen"
-- uten hensyn til enkeltstående protester,
som bare blir latterliggjort eller ignorert.
Det er oppvist stor freidighet fra skolemyndigheter i å
suspekt-stemple foreldre som reagerer på den tvungne
okkultopplæringen.
Da skal dette plutselig hete usunne "fundamentalistiske"
holdninger fra foreldrene :
den eneste åndelige retning som antas å kunne skade noen,
så å si, er å tro alvorlig på Bibelen!
Foreldre som ikke er sterkt nok bevisste i sine
motforestillinger, fristes da til å droppe det hele
for fredens og behagelighetens skyld.
Alltid enklest å svømme med strømmen?
Slik er det fare for at tenkningen i hele vårt
samfunnsklima glemmer bort hvem som i grunn og
opprinnelse skulle inneha foreldrerettigheter til barna,
og apatisk lar de små sjeler være bortsatt
til det offentlige på nåde eller unåde.
|
disse nordlendinger som vi søringer liker å forbinde med
drukkenskap, bannskap og all annen umoral, skal jaggu si den kristne andel av dem har bein i nesa til å utale seg klart og tydelig også. I motsetning
til oss ulne tolerante, blablabla, her lengre sør. (Som Trønder vil jeg kanskje bli sett på som nordlending av mange, men jeg får poengtere at jeg er
innom Oslo opptil flere ganger årlig, men av nordlige byer har jeg kun besøkt tromsø og narvik, og kun en gang hver i mitt 23 år gamle liv.)