Opprinnelig postet av Lexus
| Sitat: | Opprinnelig postet av TheaLinnea
HERRENS DAG
En klart avgrenset tidsperiode da Herren Jesus Kristus gjennomfører visse trekk ved Guds hensikt.
I Bibelen brukes ordet «dag» noen ganger om en mye lengre tidsperiode enn et døgn. (1Mo 2: 4; Joh 8: 56; 2Pe 3: 8)
«Herrens dag» og lignende uttrykk Jesu Kristi dag. |
Ja, helt klart er “Herrens dag” en avgrenset tidsperiode.
Nå mente jeg ikke den bestemte formen “Herrens dag” men “En Herrens dag”
Jesus stadfester at der er bare 12 timer i en dag, Joh.11.9, slik at natten regnes ikke med. Den bibelske forklaring er at dagen er lys og natten
mørk, liksom Jesus bare er lys, mens det onde er mørke, derfor er natt og dag adskilt i Bibelen.
Hos 2.Pet.3.8 er “èn Herrens dag som tusen år og motsatt, det som det kanskje menes her er at for Herren er en dag som tusen år for oss, mens tusen år
for oss er som en dag for Herren.
Når du så kommer inn på skapelsesdagene er de noe for seg selv, en skapelsesdag er uttrykt med en aften og morgen, altså ikke med 12 timer slik Jesus
sa, men med aftener og morgener.
Neste gang et slikt uttrykk blir brukt er hos Prof. Dan.8.14 og 26 - 2300 aftener og morgener, så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
Om helligdommen er å lese i.8.13: hvor både helligdom og hær blir tråkket ned.
Tidsaspektet her kan synes langt, i og med at en dag er 1000 år så vil disse 2300 aftener og morgener dreie seg om i hver fall 2 300 000 år.
Likeledes har en i skriften både misgjerningsår (Esek-4.5) og miskunn som skal vare i tusen ledd (2.M.20.6)
Miskunn er tilgivelse, og hos Job 42.16 forklares fire ledd med 140 år, slik at et ledd da er 35 år og ganger en dette med 1000 ledd skulle miskunns
år bli 35 000 år.
Jeg tror ikke en skal begi seg på for mye utregninger, for her tror jeg det er mye en ikke enda helt forstår.
Det jeg ville ha frem ved henvisningen til Pred.1.9-10 er at det som har hendt er det som skal hende. Blir det sagt om noe: Se, dette er nytt! - så
har det vært for lenge siden, i svunne tider før oss.
Og dette kommer vi ikke oss unna med en forklaring om maratonløp, men er nødt til å innse at den minste lille ting i hverdagen har hendt før.
Det er ikke en nedtegnet historie så vi kan lese om det, men bare om en tror Guds Ord på at dette er ting som har hendt i eldgammel tid.
Det betyr med andre ord at alt som Bibelen forteller om er ting som har hendt, men som også vil komme til å hende på nytt. Derfor vil også den
rettferdige også måtte falle og reise seg syv ganger. Men som det står videre hos predikeren så kan ingen minnes dem som før har levd og heller vil
ikke de som siden skal komme leve i minne hos dem som kommer etter dem.
Tiden vil nå fram til din beskrivelse av Herrens dag, som er mørk og ikke lys, Amos.5.18, hvor skare på skare samler seg i avgjørelsens dal. (Joel
3.19) En stor ødeleggelse fra den Allmektige. Joel 1.15 (Her er ikke Gud nådig)
På Herrens dag skal himmellegemene komme i brann og gå i oppløsning og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. 2.Pet.3.10
Dette er også riktig som du skriver “bortrykkelsens dag” hvor Gud bortrykker sitt folk i Ånden på Herrens dag. Åp.1.10
Dette betyr ikke at alle mennesker bortrykkes på denne dag, jeg vet ikke om Gud er beredt til dette enda, for alt sammen skjer igjennom vitenskapen
(kunnskapen skal bli stor) og døden er som sagt den siste fiende som overvinnes, 1.Kor.15.26.
For å klare overvinnelsen av denne trenger Gud mer tid, og for å oppnå dette bortrykkes førstegrøden.
Den ødelagte jorden med det som er på den flyttes ti trinn tilbake i tid, og livet er på den tiden som før, dette gjentar seg seks ganger; Job.5.19: I
seks trensler skal han berge deg, og i den sjuende skal intet ondt røre deg.
Den syvende gang er ulik de andre trengsler, eller Herrens dag (er), da kaster han nemlig døden og dødsriket i ildsjøen som er i betydning den
ødelagte jorden. |
