Apologetisk Forum

Hva er feil?

karras - 12-9-2006 kl 10:33

Hei.

Kan noen gi meg en lett sammenfattet forklaring på hva noen "Trosbevegelser" gjør feil i forhold til Bibelens lære?

Tenker da på bevegelser som Oks, Livets ord, Zoé osv..

Takker på forhånd

Kristnerd - 12-9-2006 kl 14:03

Det er ikke noen lett sak å skulle gi en "lett sammenfattet forklaring" på disse spørsmål. Det meste som finnes er heller lengre avhandlinger. Og det tror jeg er rett og slett fordi det er soppas komplisert at man ikke får behandlet det og gitt en rettferdig dom uten å bruke tid på behandlingen.

Skal jeg likevel prøve å gi en kort forklaring vil jeg vise til kallenavn på teologiske tanker som har opphav i eller blitt tatt inn i det man kaller Trosbevegelen. Med "trosbevegelsen" tenker jeg da på menigheter som i stor grad basert sitt lære og virkegrunnlag på Kenneth Hagins literatur og forkynnelse forøvrig.

Noen slike teologiske teorier er "JDS - Jesus died spiritualy" teologien, som jeg mener forpester og forvrenger selve frelsesverket.

Videre har du en teologi som mangler et godt navn, men som går på hvordan man i disse kretser definerer selve det "å tro", og hva det innebærer. Herunder kommer tema som "name it and clame it" (det du bekjenner vil skje, har allerede skjedd etc. ) på vår film er et klipp med Hagin hvor han forkynner om hvordan man kan befale engler til å "kreve inn" penger for seg, som troende. Samme gjelder at man kan "bekjenne fram" velsignelser og helbredelser. Ja at mann rett og slett har "krav på" slike.

Atter en annen ting er menneskesynet og verdensanskuelsen, at mennekset er "en ånd som har en sjel, og som bor i en kropp". Menneskesynet danner på mange måter grunnlaget for de øvrige lærepunktene som bygger oppå.

Og så har man også deres undervisning om proftie og nådegaver forøvrig som jeg mener går lengre enn hva det finnes Bibelsk grunnlag for.

Skulle jeg så gå nærmere inn i å forklare hva som ligger i disse tingene (og ikke bare gi "navn" til dem), så må det nøvdendighvis bli mye mere enn en lett forklaring. Det vil rett og slett kreve en lengre gjennomgang.

Det jeg kanskje vil anbefale deg aller først er å lese denne introduksjonene : http://www.biblebb.com/files/WRDFAITH.HTM
(Fant denne på link fra Apologeticsindex.org som er en god resurs for å søke på personer og begreper)
samt å skaffe deg heftet "Kristent felleskap" som bestilles i fra http://www.kirken.no/Materiell/butikk.cfm?katid=1093

Kirkerådet og Den Norske kirke forøvrig kommer med mye tull,, men dette heftet er overaskende tydelig og gjenomarbeidet. Med kun 60 sider er det også ganske lett å lese igjennom, og danner grunnlag for videre lesning.
Skulle du ha problemer med å betale de 40kr + porto dette heftet koster kan du sende meg en u2u så skal jeg bestille det for deg.

Sender deg også gjerne vår film, eller du kan se den direkte eller laste ned på nettet

Videre trur jeg likegreit du kan søke på internett selv etter ting som allerede er skrevet.

Ta f.eks. utganspunkt i endel bøker som er skrevet om temaet

eller ï tråden sider for videre studium som er en linkeliste jeg satte opp for noen år siden. I nyere innlegg lengre ned i tråden ligger også link til noen danske bøker som er kortere enn mange av de andre bøkene, men likefult godt beskrivende og da på dansk som kanskje er lettere å lese enn på engelsk. (Bøkene er også gidt ut på norsk for endel år siden, men finnes desverre ikke å oppdrive annet enn eventuelt på loppemarkeder).
Desverre er det ikke mulig å betale disse på nett så du må betale giro til danmark, her er det dyre gebyrer. Kontakt meg hvis du er interesert i å bestille disse bokene så kan jeg vurdere å bestille et lite lager sammen med deg så deler vi på gebyrutgiftene.

Beklager at jeg slik ikke har klart å komme med det du spurte etter, men skulle jeg skrevet noe selv ville det uanset blitt ganske langt og tungt stoff, slik at det jeg har henvist til ovenfor nok er minst like bra som hva jeg kan klare å skrive selv.

Lance - 12-9-2006 kl 14:10

Sitat:
Opprinnelig postet av Kristnerd
Atter en annen ting er menneskesynet og verdensanskuelsen, at mennekset er "en ånd som har en sjel, og som bor i en kropp".


Er dette ulikt det tradisjonelle protestantiske menneskesynet? På hvilken måte?

karras - 12-9-2006 kl 14:28

Takker for fint svar. Har lastet ned filmen og ser fram til å se den.

Hva med pinsevenner? Jeg har ingen menighet, og jeg kaller meg ikke noe annet enn Kristen. Det holder mener jeg. Har mange venner som er pinsevenner, vanlige statskirke mennesker, frikirkelige, og noen i Zoé (en trosmenighet i fredrikstad)

Jeg ser ikke så veldig stor forskjell på pinsevenner og Zoé. Det eneste må være at det er "finere" på Zoé. Mine meninger om de skal jeg holde for meg selv, men på et teologisk standpunk, ser det veldig likt ut som de pinsemøtene jeg har vært på.

Pinsevennenes ideologi er jo å komme tilbake til den opprinnelige Kristendommen, noe jeg syntes er veldig bra, men Statskirken er alt for opptatt av "ritualer og tradisjoner" i mine øyne.

Hva mener dere med begrepet "trosmenigheter"?

Lionheart - 12-9-2006 kl 14:43

Sitat:

Er dette ulikt det tradisjonelle protestantiske menneskesynet? På hvilken måte?


Det protestantiske, nja, kanskje heller, det kristne, menneskesynet går ut på at man består av alle disse tre, men de er ikke separate på den måten trosbevegelsen har lært fra gnostikerne.

Husk på at gnostikerne bygde en serie med vranglære nettopp på dette menneskesynet. Det ser gjerne uskyldig ut til å begynne med, men det baner vei for en hel haug med ugudelighet. Som f.eks har man rettferdiggjort kontakt med døde, ånder osv pga dette gnostiske menneskesynet, ting som Bibelen klart omtaler som synd, ja som en vederstyggelighet.

Man kan kanskje spørre seg hvordan man har unnskyldt dette ved hjelp av dette menneskesynet, jo det skal jeg fortelle deg. Dersom et menneskes kropp ligger i graven, så vil jo fortsatt ånden være tilgjengelig, og hvis det er felles for alle mennesker at det er ånden som er vårt "egentlige jeg", da er det jo logisk, ja nærmest naturlig at vi skulle ha kontakt med de andre såkalte levende åndene, selvom kroppene deres råtner...

det var Lance, så var det vårt nye medlem. Først av alt, velkommen til forumet :)

Jeg var selv medlem i en pinsemenighet i Bergen, ved navn Pinsekirken Tabernaklet. Det var den første menigheten hvor jeg hadde følt meg hjemme nok til å fortsette å gå dit i over et halvt år. Jeg gikk i cellegruppe ukentlig og fikk gode venner. Samtidig hadde jeg et "nettfelleskap" med noen mennesker på godmedia.no. Han som eier nettstedet er trosbevegelsestilhenger og selger bøker tilhørende bevegelsen. Hos ham fikk jeg anbefalt Benny Hinns "God Morgen, Hellige Ånd".

Jeg leste den, ja jeg slukte den rå. Nesten. Det stod enkelte ting der inne som jeg ikke klarte å tro, ja enkelte ting som rett og slett gjorde meg skeptisk. Disse tingene hadde med Hinns lære om Gud Selv å gjøre. Jeg følte jeg hadde blitt introdusert for en gud jeg ikke kjente, en annen enn Ham som hadde kalt meg nærmere Ham et par år i forveien. Likevel var jeg allerede så påvirket av det som stod der om åndelige opplevelser - og husk - jeg ønsket gjerne å få være så nær Gud som mulig og å få tjene Ham. Jeg ønsket meg disse åndelige opplevelsene, som Hinn kalte manifestasjoner: Den ukontrollerbare ristingen, latteren, gråten, fallingen. Den Hellige Ånd, eller rettere sagt, den ånd som Hinn fremstilte som Den Hellige Ånd ble fokus og midtpunkt i mitt liv. Siden jeg nå trodde at alt hadde med følelser og opplevelser å gjøre, trodde jeg snart at Gud var fornøyd med meg, og snart at Han hadde forlatt meg. Jeg fant ingen frelsesvisshet noe sted.

Så jeg bad Gud: "Hvis Du vil, så gi meg disse opplevelsene, manifestasjonene!!" Jeg ønsket også å bli vekket midt på natten for å riste ukontrollerbart under "Guds kraft". Men det kom aldri. Deretter begynte selvransakelsen: Var jeg ikke god nok? Hvilken synd i mitt liv blokkerte for disse åndelige opplevelsene? Hva gjorde jeg galt? Jeg hadde ikke lest Hinns bok til ende, og var begynt så smått å lese Bibelen heller enn Hinns bok igjen.

Jeg hadde også bedt Gud om Hans vilje: Skulle jeg begynne å gå på Levende Ord i stedet for Pinsekirken? For Pinsekirken var liksom midt imellom Bedehus-kristendom og Levende Ord - en slags miks. Det var bedehus-kristendommen og Levende Ord som var ytterpunktene og motsetningene her, og de motsa hverandre til en slik grad at uansett hvor jeg var så ville ikke den gylne middelvei mellom dem være rett. Noe holdt meg tilbake fra å gå til Levende Ord. Jeg kunne ikke forklare det. Så jeg ville finne ut hvorfor, for var det bare min egen skepsis og den var en hindring for Gud, ville jeg heller kaste den fra meg.

Vel, ingenting av de tingene Hinn hadde sagt i sin bok skulle skje med meg i løpet av lesningen hadde skjedd, så jeg oppsøkte hva mennesker på internett hadde å si om denne mannen og læren hans. Jeg hadde allerede akseptert at Hagin og Copeland var vranglærere, det hadde jeg sett da jeg leste boken "Tankekontroll" av han svensken... Torbjørn Swartling heter han! :yes:

Jeg fant så mange beviser på at Hinn var en falsk profet (mange av disse vil du selv se i filmen), at jeg tok "God morgen, Hellige Ånd" og brant den opp i ovnen. Jeg ble aktiv i de kristne diskusjonsforumene, både engelske og norske, dog mest norske (ergo havnet jeg her). Jeg så Ulver i Fåreklær, og jeg kjente avskyen mot vranglæren bare vokse i meg. Senere lærte jeg også at Den Sanne Guds Ånd setter fokus på Jesus, ikke på seg selv. Den Hellige Ånds ærend her på jorden er først og fremst å vise oss loven, overbevise om evangeliet, skape tillit til Jesu Kristi gjerning på korset, at Kristus ALENE er vår frelse - vår rettferdighet og helliggjørelse, og å ta vare på oss slik at vi blir i Kristus og kan bære frukt. Det er faktisk Kristi egen Ånd det er snakk om, jeg tror mange glemmer det.

I ettertid ser jeg at det jeg trodde jeg ikke fortjente å få, var Guds nåde mot meg, Hans beskyttelse selv når jeg ikke ville ha den, selv når jeg ikke visste bedre enn å kjenne Ham såpass at jeg ikke så forskjell men bare lot meg bli påvirket av det som var "i vinden". På Fjelltun bibelskole i Stavanger lærte jeg mye som har vært til hjelp for meg senere. Der stadfestet Ånden meg i Ordet om Jesus. Jeg fikk se Ham og fikk se Hans nåde, Hans kjærlighet, Hans soningsoffer på korset og Hans oppstandelse og hva det har å si for akkurat meg.

Jeg er Guds barn - ikke fordi jeg fortjener det - for det gjør jeg ikke. Jeg fortjener en evighet i fortapelsen, hvor de gråter og skjærer tenner. Men jeg er Guds barn fordi Jesus Kristus døde på korset og sonet mine synder. Fordi Han stod opp igjen fra døden og dermed viste oss at Gud har godkjent Hans gjeldsbetaling på mine vegne. Jeg er frelst - av bare nåde. Og selvom jeg stadig tar meg selv i å være egenrettferdig, så gjelder Hans rettferdighet i stedet for min, for min egen er bare synd og død. Og den tro jeg er frelst av nåde ved, den er det Herren Selv som har skapt i hjertet mitt. Jeg har bare fått ta imot fra de mest kjærlige hender som finnes, og som fremdeles strekker ut disse Sine naglemerkede hender til de mennesker som fremdeles ikke kjenner Ham, og hvis Gud vil, så kan jeg få være med og strekke Hans hender litt lengre.

[Redigert den 12/9/2006 av Lionheart]

karras - 12-9-2006 kl 15:33

Takker for en varm velkomst og et flott svar.

Det jeg er glad for, er at i mange av disse menighetene som bygger på Hinn/Hagins lære, er det mange som ikke "engasjerer" seg så mye som det lederen i menigheten gjør. Syntes det er skummelt at vi søker visdom og finner vranglære.

Jeg tar alt dette i betraktning i det jeg er på jakt etter en menighet.

Skal benytte dette forumet oftere, da jeg føler at jeg finner likesinnede mennesker her.

Mvh Morten

Kristnerd - 12-9-2006 kl 15:36

Sitat:
Opprinnelig postet av karras
Hva mener dere med begrepet "trosmenigheter"?


Faktisk et ganske vanskelig spørsmål.
Lutherdommen, metodister, anglikanere, katolikker osv er "konfesjonelle". Dvs at de ihvertfall ved opprinnelsen fikk et nedskrevet læregrunnlag. "dette mener vi", "slik forstår vi disse bibeltekstene" osv. Selv om det har blitt mye forskjellig innover i de forskjellige gruppene gjennom århundrene, (og DNK er i dag ikke spesielt "luthersk" når alt kommer til alt), så ligger fremdeles det arbeidet som en gang ble gjort i grunn. Det blir to måter å bedømme alle slike kirkesamfunn på:

1) Stemmer læredokumentene overens med Bibelen?
2) Stemmer praksis og lære i dag overens med læredokumentene?

Med Trosbevegelsen (og "trosmenigheter) og pinsebevegelsen blir det annerledes.
Dette rett og slett fordi slike fastlagte lærepunkter aldri har blitt vedtatt. Man sier enkelt og greit, "Bibelen er vår eneste autoritet". En slik holdning skulle være enkel og grei å forholde seg til, men viser seg å ikke være det. Videre er hver enkelt menighet fristilt og uten kontroll fra et overordnet kirkesamfunn. Pinsebevegelsen har ett felleskap/fellesordning/samarbeidsorgan over seg. Hvor man som menighet velger medlemskap fordi man mener å stå for det samme, og ønsker en tilhørighet og samarbeid. Men det ligger ikke så vidt jeg vet noe større mandat som gjør at "pinsebevegelsen" kan gå inn og forkaste en lokal pastor eller lokal menighet. Mulig jeg tar feil her, kjenner ikke detaljene godt nok, men felleskapet er ihvertfall mye løsere enn f.eks. de lokale menighetene i den lutherske evangeliske frikirke og forholdet til presputeriene ("krets") og synoden (landsmøte og landstyre).

For trosbevegelsen er sammenbindingen enda friere. Det er rett og slett et ikke-eksisterende felleskap mellom menighetene. Hver enkelt menighet og pastor står fri i valg om lære, forkynnelse og praksis.
At Åge Ålekjær slik blir bedt om å gå inn som medhjelper i Levende Ord under den problematikken som har vert / er der hører til noen svært få unntak.

Derfor kan man også oppleve svært store forskjeller innad i de forskjellige menigheten. Men det er samtidig noen ting som går igjen: Pastoren har gjerne selv gått på bibelskole hos en annen pastor i trosbevegelsen, (Åleskjær, Ekmann og Edvardsen har gått på Hagins skole i Tulsa, flere elver fra Livets Ord, OKS, Troens Bevis, Levende Ord etc blir senere pastorer i lokale menigheter), de har også gjerne lest, selger og anbefaler videre Hagins litteratur.
En godt eksempel på samhold, men likefult forskjeller og forvirring, mener jeg er at OKS sin nettbutikk selger boken "Navnet Jesus" som er den boken hvor Kenneth Hagin klarest definerer JDS læren og legger den ut. Samtidig forkynner ikke Åleskjær selv JDS læren (så vidt jeg vet), og for endel år tilbake gikk han ut og så "kast disse bøkene" om to av sine tidligere bøker. Bøker han selv skrev i inspirasjon av Hagins lære, altså ett oppgjør og avstandstagelse. Mens "orginalen" i form av Hagins bøker selger de fremdeles.
Enevald Flåten likeså; i et intervju for noen år siden sa han bestemt at han avviste JDS læren. På menighetens nettsider samme året solgte de bøker som forkynner JDS. Og det samme kan også sies om Ulf Ekman og Livets ord.

Med "trosmenighet" mener jeg altså en karismatisk utadvent frimenighet, uten formel tilhørighet i et kirkesamfunn. Men hvor pastor og lederskap viser seg å stå i læremessig tradisjon og videreformidling av Hagins forkynnelse.

Tilbake til pinsebevegelsen så kan det sies at jeg i lesing av løst og fast som jeg har komt over fra "pinsevekkelsen" startet, samt i felleskap og kjennskap til pinsevenner vil si at disse står for et evangelisk frelsessyn. Skille mellom dem og baptister går i hovedsak på hva de forkynner om åndsdåp. I forhold til lutheranere går det også et skille i hva det legges i vanndåpen. Men jeg har ikke noen problemer med å ha kristent felleskap med en pinsevenn.

MEN; det er alltid ett men.
Endel eldre pinsevenner har skrevet leserinnlegg i aviser og engasjert seg i kampen mot trosbevegelsen. Tilsynelatende for tomme ører. Hagins lære, enten ved hans egne bøker eller via Hinn og Copeland m.f. (hvorav Copeland er en pinsepastor som helst må sies å være trosbevegelsespastor), blir solgt, sitert, og anbefalt i en rekke pinsemenigheter i Norge og verden forøvrig. At pinsebevegelsen i danmark omfavner Hinn, og at landsledelsen i Norge ønsker å få Hinn til jublieumskonferansen i Norge viser at de langt på vei ikke ser noen forskjell på tradisjonell pinsebevegelse og trosbevegelsen. Jeg mener tvert i mot at det er en viktig forskjell, og at det er en negativ utvikling at denne blir glattet over og visket ut.


Sitat:

jeg kaller meg ikke noe annet enn Kristen. Det holder mener jeg.


Det er bra :)
Jeg er heller først og fremst ikke noe annet enn Kristen.
Men man har nødvendighvis meninger om ting, for å slippe å si absolutt alt hver eneste gang kaller jeg meg lutheraner. Da vet de fleste mye av min bakgrunn og mine meninger og det er et grunnlag for videre samtale og felleskap.
Men senest nå etter å ha lest ca. 300 sider kirkehistorie må jeg innrømme at jeg har veldig sansen for endel av Calvins arbeid. Jeg er nok ikke alene om det, for Luther gjore svært lite med selve kirkesystemet. Han tok læremessig oppgjør, og oversette messen til tysk samt fjernet de element han ikke kunne godta. Men mer enn det gjorde han ikke. Vår statskirke i dag er fremdeles "katolsk" i oppbyggingen av bispesystem og mye av liturgien.
Kalvin gjenomførte derimot et større bibelstudium nettopp med sikte på å finne den riktige nytestamentlige lederstruktur. I tradisjonen fra ham er det vi har oppdelingen med pastor, elsteråd, synoder og presputerier slik man finner det i den lutherske frikirke. Ergo har Calvin nytt godt av Luthers skrifter, men lutherske frikirker baserer seg ofte på mye av Calvins kirkesyn. (Sporer av her :) men blir ivrig. Godt å repetert og skrevet ned ting jeg skal ha på eksamen snart så lærer jeg det grundigere. Håper det ikke var alt for kjedelig)...

Ha en fin dag.
Guds fred.

[Redigert den 12-9-2006 av Kristnerd]

Kristnerd - 12-9-2006 kl 16:01

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Sitat:
Opprinnelig postet av Kristnerd
Atter en annen ting er menneskesynet og verdensanskuelsen, at mennekset er "en ånd som har en sjel, og som bor i en kropp".


Er dette ulikt det tradisjonelle protestantiske menneskesynet? På hvilken måte?


Jeg opplever at den måten Hagin taler over dette, så blir det tatt mye lengre enn hva det finnes Bibelsk grunnlag for å si.

Verset man baserer seg på er:
1Tess 5:23:
Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!


Bibelen sier at mennesket er ånd sjel og legemed.
Men oppdelingen "ånd som har en sjel" går lengre enn det. Da blir vi først og fremst et åndsvesen, og det er dette han bygger på når han videre forkynner at vi gjennom troen blir nermest i vesen lik Gud. Videre dette at den "bord et legemed", som brukes til å undergrave kroppen som en del av hva mennekset er. Kroppen blir degradert til å bære være ett hinder og ett skall for det virkelige meg. Og slik åpnes det opp for mye underlig lære. Både i det at man gjennom "sin ånd" og "tro" osv. kan kreve en hvilken som helst helbredelse. At denne ikke kommer vil i neste omgang si at du ikke er "åndelig nok" eller ikke tror nok.

Det veldige fokuset på skillet mellom ånd sjel og legemet, som jeg mener groft overdrives, er et fellespunkt mellom Hagin og kristendommens urfiende, Gnostisismen. Og det er tankevekkende at et slikt fellespunkt finnes. "Gnosis" var jo kunnskapen som skulle rettlede. På lik linje med hvordan læren om profetier i den enkeltes liv skal være, slik man ser det hos Hagin m.f. Det er min påstand at menneskesynet danner en slags "grunnsten" i mye av Hagins lære, og at mye er sirkelargument med utganspunkt i at menneskesynet er "Bibelsk". Noe jeg mener det ikke er.
Det er også dette menneskesynet som danner grunnlaget for JDS læren, der Jesus måtte "gjenfødes" som det første gjenfødte menneske, for hans ånd var jo død. Det er det ene argumentet for at Jesus måtte død åndelig (eller var åndelig død). Den andre er at Jesu legemlige død ikke kunne frelse noen, da vi selv er åndelig død, han måtte bli som oss for å forsone oss. Altså bli åndelig død. Alt dette synes logisk med første øyekast. Problemet er at det er ren og skjer løgn og slettes ikke Bibelsk. Bibelen gjør et ekstremt stort poeng av at det var Jesu legemlige død som forsonte, det pekes om og om igjen på blodet som forsoningsmiddel. At Jesus døde i ånden står heller ikke i et eneste bibelsted. Tvert i mot står det motsatta:

1Pet 3:18 For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.

Så mener jeg da kort og greit at Jesus ikke døde åndelig, ei heller måtte det. Og videre at det meste av argumentasjonen for at han måtte det tar utganspunkt i et menneskesyn som ikke er Bibelsk.

karras - 13-9-2006 kl 09:29

Det virker som om dere tar alle trosmenigheter over ett. Det er mye rart der ute, men heldigvis er det også veldig mye bra.

Men en ting som jeg syntes er nesten mer skremmende enn trosmenigheter, er hvordan mange (sier ikke alle) i Statskirken og frikirken er mer opptatt av ritualer og tradisjoner.

Kristnerd skriver at Statskirken som vi kjenner i dag er basert på den katolske kirke, hvorfor skal vi da følge mange av de katolske ritualer?

Ikke la meg begynne på dåpen en gang.

Det som skremmer meg er at noen i statskirken tror på frelse i dåpen. Hvis de ikke tror det, hvorfor foretas det nøddåp hvis et barn er sykt?

Poenget mitt er ikke å snakke negativt om statskirken, misforstå meg ikke. Poenget mitt er at jeg ser alt for mange "halv-kristne" som gjør et par ritualer i uka (kirkens nattverd, mottar kirkens velsignelse og sier "stakkars meg arme synder....") også er de vært kristne nok for den uka.

Tror ikke Jesus ville at vi skulle gå i et kirkebygg for å være hans disipler. For han nevner ingenting om at du må være medlem av noe trosamfunn i evangeliene hans. Jeg sier ikke at det bare er statskirken som er på villspor. Tror alle er på villspor av hva Jesus egentlig ville at vi skulle gjøre.

Fokuset er alt for mye på HVOR man skal tilbe i stedet for HVORFOR vi skal tilbe.

Kirkebygg, tradisjoner, ritualer har INGENTING med å være Kristen å gjøre.

Når vi lar ånden føre oss, blir vi sanne Kristne. Ikke ved å høre på en Biskop og følge kirkens liturgier.

Tilgi meg hvis jeg støtte noen.

Mvh Morten

sjel, ånd, legeme

Lance - 13-9-2006 kl 11:29

Sitat:
Opprinnelig postet av Lionheart
Dersom et menneskes kropp ligger i graven, så vil jo fortsatt ånden være tilgjengelig, og hvis det er felles for alle mennesker at det er ånden som er vårt "egentlige jeg", da er det jo logisk, ja nærmest naturlig at vi skulle ha kontakt med de andre såkalte levende åndene, selvom kroppene deres råtner...


Jeg forstår. Jeg synes å ha lest i Bibelen to ting: Det er vår sjel som blir frelst (vårt egentlige jeg) og vår ånd går tilbake til GUd når vi dør. Det som da ligger igjen i graven er kroppen vår, som går i forråtnelse. Men dersom vi er frelst, er vår sjel i Guds nærvær.

Lance - 13-9-2006 kl 11:37

Sitat:
Opprinnelig postet av Kristnerd
Bibelen sier at mennesket er ånd sjel og legemed.
Men oppdelingen "ånd som har en sjel" går lengre enn det.


Ok. Det er nok en fin linje mellom sannhet og villfarelse her. Uansett er det jo en viss forskjell på de tre, for ellers ville de vel ikke ha blitt navngitt forskjellig.

Kristnerd - 13-9-2006 kl 12:58

Sitat:
Opprinnelig postet av karras
Det virker som om dere tar alle trosmenigheter over ett. Det er mye rart der ute, men heldigvis er det også veldig mye bra.


Jeg prøver å ikke gjøre det. Men problemet ligger nettopp i det at de er så forskjellige, og ikke har noe nedfestet læregrunnlag. Ovenfor ett tradisjonelt kirkesamfunn er det "enkelt" å bedømme, da man kan ta utganspunkt i metoden:

1) stemmer bekjennelseskriftene med Bibelen?
2) stemmer dagens praksis med bekjennelseskriftene?

Ovenfor en løst sammensatt grupering som trosbevegelsen (uten formelle bånd, men en gruppe frie menigheter som stort sett taler varmt om hverandre og låner predikanter av hverandre,) og hvor det er store individuelle forskjeller slik du sier, så blir det vanskelig.

Når jeg så skal prøve å si noe kort om trosmenigheter på generelt grunnlag må jeg da likevell lage noen definisjoner slik at jeg helst ungår misforståelser.

Min enkle definisjon på en trosmenighet er dermed en menighet som står i tradisjonen etter Hagin.
Her har du OKS, Troens Bevis, Livets Ord, Levende Ord og en rekke små. At de står i tradisjonen etter Hagin er åpenbart da pastorene gjerne har gått på Hagins skole eller andre skoler som underviser i Hagins lære.

Så blir da punkt 2. Hvordan stemmer deres lokale praksis med Hagins lære og praksis?
Nettopp her blir det store lokale forskjeller, og både Åleskjær, Ekman og Flåten har åpent tatt avstand fra JDS læren m.m. MEN: en slike utalelser overbeviser meg ikke når de samtidig den dag i dag fra egne bokbutikker selger, og fra talestolen anbefaler, Hagins bøker. Det skaper forvirring hos meg.
Zoe menigheten vet jeg intet om, hva jeg derimot har observert er at en god del mindre lokale trosmenigheter har pastorer som har gått på Levende Ord, Livets Ord eller OKS sine bibelskoler. Og så vidt jeg vet selges også mye av literaturen fra amerikansk trosbevegelse i de små norske menigheten. Dermed kan jeg ikke annet enn å si at bekymringen og forvirringen også gjelder disse.

En hver slik vurdering må nødvendighvis bli ganske generell og "alle under en kam". Så får jeg da bare poengtere at hele begelsens oppbygging (eller mangel på sådan) åpner for stort mangfoll og variasjon, og å derfor skulle si noe konkret om en menighet er umulig uten å kjenn denne menigheten spesifikt.

Sitat:

Men en ting som jeg syntes er nesten mer skremmende enn trosmenigheter, er hvordan mange (sier ikke alle) i Statskirken og frikirken er mer opptatt av ritualer og tradisjoner.

Kristnerd skriver at Statskirken som vi kjenner i dag er basert på den katolske kirke, hvorfor skal vi da følge mange av de katolske ritualer?


Her misforstår du meg.
Luther reformerte læregrunnlaget, oversatte messen til tysk slik at den ble forståelig, silte ut alt han mente stred mot den evangeliske forståelsen han hadde tilegnet seg og "rensket" kirken. Det er ikke her noe katolsk igjen.

Men samtidig stoppet han nettopp der. Luther så ikke noe behov i å endre selve gudstjenesteformen.

Har gikk Calvin lengre. Han gikk til Bibelen for å finn grunnlaget for hvordan en nytestamentlig menighet / kirkesamfunn skulle bygges. Resultatet ble et brudd med statlige overhoder, (Luther hadde også skrevet skrifter som i retning å forkaste keiseren som leder av kirken, men det ble med skriftet og ingen gjenomføring. Dette var nermest en kompromi, da keiseren var utolmodig for å få indre ro i nasjonen slik at han kunne krige utenriks. Hvert enkelt "kurfyrste" (fylkesleder om du vil) fikk velge om det skulle være katolsk eller luthersk kirke i sitt "fylke", men keiseren sto over dem begge i alle politiske ting kirken måtte ønske å ha en mening om. Resultatet ble over tid en luthersk statskirke. I Danmark-Norge var det danskekongen som ved ett pennestrøk brøt med paven, tok kontroll over kirken og bød at den skulle være luthersk. Men da altså som en statskirke med kongen som øverste). Calvin kom med sitt studium fram til en kirkemodell løst fra politiske overhoder, og uten biskopper, men med pastor, elsteråd, synoder og presputerier.
Synodene tilsvarer langt på vei de lutherske kirkemøtene. Den kanskje utløsende årsak til hele reformasjonen var at da Luthers skulle forsvare sine angrep på avlatshandelen ba ham om et kirkemøte. Med andre ord anså han kirkemøtet som av større autoritet enn paven. Noe paven var i mot. Slik sett kan jeg vell driste meg til å påstå at Luther også i kirkesyn var langt på vei i "retnig dit Calvin skulle komme". Men selv gjorde han altså ikke annet enn å RENSE den eksisterende messen for vranglære og å så oversette denne til tysk. Mens Calvin kom med et helt nytt kirkesyn og også en ny gudstjenesteform.

Og her er jeg nok, og flere andre lutheranere med meg vil jeg anta, på linje med Calvin. Men jeg vil ikke være enig i de leremessige endringer Calvin kom med angående predestinasjonslæren m.m.

Luthers argument for å ikke endre gudstjensten for mye var enkelt og greit at det ikke var nødvendig å provosere mer enn det som var påkrevd for å få en ren lære. Og det er da egentlig et godt argument. Det er ordet om korset som skal "provosere", når det lyder rent og klart. På andre områder står vi fritt til å velge den form som er mest passelig. ( Så fikk jeg repetert litt kirkehistorie i dag også :) ikke verst. )

Sitat:

Ikke la meg begynne på dåpen en gang.

Det som skremmer meg er at noen i statskirken tror på frelse i dåpen. Hvis de ikke tror det, hvorfor foretas det nøddåp hvis et barn er sykt?


Jeg vil la denne ligge, det kan eventuelt tas opp i en annen debatt. Vil bare anbefale deg en bok om temaet: Tro og dåp av Arnfinn Østerberg

Sitat:

Poenget mitt er ikke å snakke negativt om statskirken, misforstå meg ikke. Poenget mitt er at jeg ser alt for mange "halv-kristne" som gjør et par ritualer i uka (kirkens nattverd, mottar kirkens velsignelse og sier "stakkars meg arme synder....") også er de vært kristne nok for den uka.

Tror ikke Jesus ville at vi skulle gå i et kirkebygg for å være hans disipler. For han nevner ingenting om at du må være medlem av noe trosamfunn i evangeliene hans. Jeg sier ikke at det bare er statskirken som er på villspor. Tror alle er på villspor av hva Jesus egentlig ville at vi skulle gjøre.


Her er jeg nok enig med deg. Men vil ikke si det er hverken nattverden (som Jesus innstiftet og påla oss å gjøre, til minne om ham), velsignelsen (som er Herrens velsignelse slik den er 4M. 6 24-27 , en velsignelse de første Jødekristne tok vare på og lærte de hedningekristne å bruke). eller noen andre lignende ting som er galt. Men heller mangel på kjennskap til Bibelen og Jesus, og dermed misbruk av disse tingene (nattverd m.m.).

Hva gjelder kirkebyggene er det selvfølgelig ikke noen forskjell på et ombygd lagerhus og en stavkirke hva angår "egnethet for tilbedelse". Begge deler fungerer.

[Redigert den 13-9-2006 av Kristnerd]

Kristnerd - 13-9-2006 kl 13:07

Sitat:
Opprinnelig postet av Lance
Sitat:
Opprinnelig postet av Kristnerd
Bibelen sier at mennesket er ånd sjel og legemed.
Men oppdelingen "ånd som har en sjel" går lengre enn det.


Ok. Det er nok en fin linje mellom sannhet og villfarelse her. Uansett er det jo en viss forskjell på de tre, for ellers ville de vel ikke ha blitt navngitt forskjellig.


Ja, linjen er tildels hårfin.
Så har da Guds motstander aldre vert veldig framtonene med store løgner, men starter med de små sirlete forvridninger for så å argumentere logisk med utangspunkt i den bittelille aksepterte løgn. Ihvertfall litt slik jeg ser det.

Lionheart - 13-9-2006 kl 17:24

Hei karras, jeg tror du har misforstått Kristnerd litt. Statskirken er veldig opptatt av ritualer ja, og den liturgien som var ment å hjelpe mennesker til å forstå hvordan frelses"dynamikken" foregår, er blitt til en falsk trøst for mange.

Har du vært i bedehus? På noen av NLM sine møter for eksempel? Personlig får jeg veldig mye ut av møter hvor Kristus forkynnes som korsfestet og at det er der fokuset ligger først og fremst og at dermed all annen forkynnelse kommer ut fra det, slik Bibelen selv gjør.

Det er mange menigheter som ikke har noen ting med trosbevegelsen å gjøre som har frie "oppsett", og helst bare lar standard "oppsett" være en hjelp for å få ting i gang. Det er ikke bare ytterpunktene TB og Statskirken og Frikirken. Det er mye innimellom der og det finnes menigheter som faktisk forsøker å praktisere Bibelsk bruk av nådegavene, uten å gå til TBs ekstremer. Disse menighetene har fredelige møter fulle av orden, slik jeg oppfatter det som at Gud har ment det utfra Bibelen. Om sangene er akkompagnert av bass, trommer og gitar eller et enkelt piano tror jeg er av mindre betydning. Poenget er at møtet, eller gudstjenesten om du vil, skal gjenspeile noe av Guds Ånds karakter - et miljø hvor ro, fred og orden hersker og mest av alt: Forkynnelsen av evangeliet om forlatelse for syndene.

karras - 13-9-2006 kl 17:33

Du har mye bra å si Kristnerd. Ser den filmen deres om dagen og. Så det er nok mye som foregår som vi ikke vet om. Setter veldig pris på de konstruktive kommentarene du kommer med.

Jeg er forholdsvis fersk som Kristen (1,5år) ca, og har levd 20 år før jeg ble kristen ved å snakke stygt om Kristne og hva de driver med. Mye av den informasjonen jeg tilegnet meg som "ukristen", sitter igjen enda, og jeg må si jeg blir frustrert noen ganger.

Det som jeg syntes er bekymringsverdig der hvor jeg står nå, er at "ukristne" (som meg selv for 1,5år siden) ser inn i kristne miljøer og finner mer "krangel" og "uoverenstemmelse" innenfor Kristendommen enn de har i sitt liv i dag. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på at Kristendommen kun skal forkynne kjærlighet.

Med dette mener jeg at dere gjør en god jobb med å avdekke "falske" profeter, men pass på hva dere sier til "nykristne" mennesker. Slike utsagn som blir skrevet på dette forumet, kan vippe en "uerfaren" Kristen av pinnen. Noen ganger kan det hende at det å fokusere på likehetene fungerer like bra.

Men folk som Benny Hinn og Copeland og den gjengen der, syntes jeg vi bør holde oss for gode til å høre på. Men det som er viktigst er at folk er Kristne og har valgt å gi livet sitt til Jesus. Noen ganger bør vi fokusere på det, istedet for å "fiendtliggjøre" mange av trosamfunnene utenom statskirken.

Jeg står fortsatt på mitt og sier at det å være Kristen ikke har noe med hvor du er det. Til syvende og sist, dømmer Gud hjertene våre.

Gud velsigne dere alle sammen.

Kristnerd - 13-9-2006 kl 23:08

Vil bare takke deg for et godt innlegg Karras. Og jeg er hjertens enig, det er synd at det skal være strid og uenigheter.
Men samtidig mener jeg at lærespørsmål er viktig. Det ligger Jesus ofte på hjertet og fortelle disiplene om at det skal komme falske profeter og lærere og spre vranglære. Og det gikk ikke lengre enn inn de første kapitlene i APG, altså kun kort tid etter Jesu død og oppstandelse før man ser at slikt dukker opp.
Flere av Jesus og Paulus sine utsagn tyder på at anntallet falske forkynnere bare vil øke mot endetiden. Bibelen har et voldsomt "vokn opp" budskap om disse ting.

Derfor mener jeg saken er legitim og viktig.

Men ja, dette er så absolutt tungt stoff, og vanskelig å fordøye og forholde seg til. Og jeg er veldig enig i at det kan virke mot sin hensikt ovenfor ferske kristne og ikke kristne.
Vil da bare poengtere det som desverre ikke alltid skinner igjennom: det er av kjærlighet vi gjør det. Kjærlighet til Jesus fordi vi ikke ønsker at hans ord skal bli forvrengt, og kjærlight til kristne brødre og søstre fordi vi ikke ønsker at de skal bli forført.

Samtidig tenker jeg ofte: akk og ve at jeg skal måtte drive på med dette her. Er det virkelig nødvendig? Så langt har jeg komt til at det er nødvendig. Men sett fra en annen side: det driver meg selv også til selvransakelse: er det nå så sikkert at jeg har rett? hva om det er jeg som er forført?
Slik drives jeg selv til Bibelen og til Jesus for å få visshet.
Så har jeg nok også gjort feil oppigjennom, uten at jeg kommer på noen konkret nå. Og de beklager jeg sågjerne, og ber om at jeg må få tilgivelse fra Gud og mennekser og kunne vokse i kjærligheten og felleskapet med Gud.

De ting som blir tatt opp på dette forum er aldri de ting jeg har med i mit vitnesbyrd mot ikke kristne. For jeg ser poenget ditt svært godt. Man kunne nesten ønsket å stenge forumet med "registrer deg her hvis du har vert kristen i 15 år" så bare erfarne vandrere kommer inn.
Men det er vell ingen god løsning. Og skulle nå ikke kristne titte innom og lese og lure på hva dette er, så er det vell ikke annet enn å være ærlig: Ja, blandt de som kaller seg kristne er det mange meniger og uenigheter, vi er ikke en ensartet perfekt gjeng med helgener.

Nå ble dette enda et langt innlegg. Noe som slettes ikke var meningen da jeg startet :no: jeg skulle jo bare si at jeg forstår din bekymring, og deler den. Men at jeg også har en bekymring motsatt vei. Når du så dukker opp, og jeg vet ingenting om deg, og du så frimodig sender ut et stort og åpent spørsmål "hva er feil"? så svarer jeg så godt jeg kan. Beklager så meget om du føler deg skremt, motløs eller vippet av pinnen. Vil bare avslutte med å si velkommen i søskenflokken. Og som bare 1.5 års "fartstid" som medvandrer på vei hjem, så vil jeg si du har en beundringsverdig frimodighet og en god innstilling til ting. Hold fast på den.
Du framstår som en som ønsker å vite, sjekke, undersøke. En som undrer seg, vil stå på trygg grunn. Du virker svert bevist. Kanskje mangler noe kunnskap, men den kommer. Og da tenker jeg ikke først og fremst på kunnskap om disse ting, men kjennskap til Bibelen og Jesus.

Fatt friskt mot kjære bror.
Og velkommen :)

Praxis - 14-9-2006 kl 00:15

Sitat:
av karras

... en god jobb med å avdekke "falske" profeter,
men pass på hva dere sier til "nykristne" mennesker.

Slike utsagn som blir skrevet på dette forumet, kan vippe
en "uerfaren" kristen av pinnen.



Hvordan kan det skje? Hva er 'fali', hva for noe fatalt kan skje?

takk for tankevekkende bidrag ellers, forresten...
.

karras - 14-9-2006 kl 01:11

Takker for fine tilbakemeldinger.

Det jeg mener praxis er at i mange sammenhenger bygger "nyfrelste" seg opp ved å lese andaktsbøker, se på God channel, høre på andakter på internett.

Saken er at det ikke finnes så mye materiale der ute at man kommer utenom hinn, copeland, hagin. Det finnes såklart veldig mye, men hvis man tar et søk på internett, noe man ofte gjør som nykristen på f.eks "healing in the name of god", "Christian Teachings" og "Sermons", kommer man garantert borti noen av disse navnene.

Hvis de "nye" da ikke har et så stort nettverk rundt seg av Kristne venner, vil de da naturligvis bygge seg opp "åndelig" og vokse i troen via disse kildene de finner på internett. Og som sagt så er ikke alt disse forkynnerene sier feil. Hvis de "nye" da føler en stor og fin vekst, og tilslutt kommer inn på denne siden og finner mye negativt om det de føler gir dem trygghet og vekst, vil nok det sette en demper både på motivasjonen og "vissheten om at de er frelst/ gode nok Kristne". Det å få vite at du bygger troen din på en falsk profet kan være litt hard kost å svelge. Særlig for en "Nykristen".

Men dere må for all del ikke ta dette som noen kritikk. Jeg er utrolig glad for at jeg kom inn på deres sider. Jeg har lest dette med falske profeter lenge, men har egentlig ikke innsett hva det innebærer. Det jeg trodde var at falske profeter er noe vi Kristne skal kunne avsløre med en gang. Men Benny Hinn, en som jeg ikke skal avskrive som noen falsk profet, har utrolig mange etterfølgere, noe som skremmer meg. Å advare mot han er jeg veldig glad for at dere gjør.

En nykristen er som en nyfødt unge. I førsten av livet suger vi til oss all informasjon som det er mulig å oppdrive. Som nykristne suger man også tak i all informasjon man kan få tak i. Og som nykristen ser man ikke noen trussel mot hva Hinn underviser. Man blir heller inspirert og får noe å "glede seg til". Men hvordan kan vi skjerme "nykristne" mot slike som Hinn uten å "drepe" det lille de har av tro?

Jeg skal ikke si at tro skal graderes, Jesus sier jo klart om hvor mye tro du må ha for å utrette mirakler. Men i denne verdenen vi lever i, er det mange impulser som "rokker" ved det trygge og fine verdensbildet du får når du tar imot Jesus.

Dette fører til et veldig klart og alvorlig dilemma. Hvordan skal vi "vise" andre sannheten? Hvordan kan kjærligheten skinne gjennom det vi prøver å fortelle?

Jeg personlig har veldig stor tro på den hellige ånd. Jeg tror at den forandrer selv det uforandelige hos mennesker. Det beste middelet for å la folk vokse i troen, er TID. Jeg kan med hånden på hjertet si at INGEN nyfrelste blir totalomvendt fra et liv i synd på dagen. Uten tid, ville de aldri forandret seg. Man sier ikke til en nykristen at han må forandre seg 100% på dagen. Man lar Den Hellige Ånd jobbe i han. Det er den eneste måten å få 100% ekte frelse.

Mine Kristne venner kunne ha sagt til meg at jeg måtte kutte ut banning, Black Metal musikk, bryting av avtaler, drikke meg full, samboerskap osv, men de nevnte ingen ting. Hadde de gjort det, ville jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Disse tingene har forsvunnet sakte men sikkert, en etter en. Det rare er at jeg trodde jeg skulle savne alt dette, men når jeg tenker tilbake, kan jeg ikke huske når jeg sluttet med noe av dette. Det rare er at jeg ikke gjør det nå lenger.

Vennene min gav meg TID, de gav meg ikke instrukser.

Men som sagt. Dette er et veldig sårt dilemma.

Jeg vil personlig oppfordre alle å gi andre "nye" tid i stedet for å mase.

Så hvis noen finner trøst i Copeland, Hinn eller Hagin, tror jeg kanskje det er lurt å bruke mye tid sammen med den personen og oppmuntre ham. Det vil ikke si å oppmuntre ham til å lære seg ting som de forkynner, men å oppmuntre ham til å vokse i troen. Hva kan man da gjøre? Sette seg selv som eksempel. Hvis han da spør om noen fine bøker o.l. da vet du hva du IKKE skal anbefale.

Men men.. det er ikke lett.

Gud velsigne dere alle sammen

D

SveinErik - 14-9-2006 kl 08:27

Hei Karras!

Viktig det du skriver med tid, og at ting tar tid. Herren gjør verket! Ofte er det mye tankegods og vaner som det tar tid å vende. Men Herren er tålmodig! :-)

Leste om at du har vært innom litt av hvert i perioden før du ble kristen. En venn av meg hadde opplevelser som ligner det du beskriver. Han delte vitnesbyrdet sitt i "Dagen" for noen år siden.

http://www.ekris.net/dgev/minprediken/fra.htm

Må Gud velsigne deg! :)

søskenhilsen fra Svein Erik

karras - 14-9-2006 kl 09:02

Takker så mye.

Kjenner godt til det bandet Mayhem han spilte i.

Kan ikke si at jeg har vært like involvert i det miljøet som han var, men jeg kjente meg skremmende godt igjen.

Varmer å lese slike sterke vitnesbyrd. Særlig når de kommer fra Fredrikstad/Sarpsborg ;)

Tror dette forumet er noe jeg har lett etter lenge.

Gud velsigne dere alle sammen

slappfisk - 19-9-2006 kl 13:33

Sitat:
Opprinnelig postet av karras
Hvis de "nye" da ikke har et så stort nettverk rundt seg av Kristne venner, vil de da naturligvis bygge seg opp "åndelig" og vokse i troen via disse kildene de finner på internett. Og som sagt så er ikke alt disse forkynnerene sier feil. Hvis de "nye" da føler en stor og fin vekst, og tilslutt kommer inn på denne siden og finner mye negativt om det de føler gir dem trygghet og vekst, vil nok det sette en demper både på motivasjonen og "vissheten om at de er frelst/ gode nok Kristne". Det å få vite at du bygger troen din på en falsk profet kan være litt hard kost å svelge. Særlig for en "Nykristen".

Hei Karras,
fint å lese det du skriver.
Som en kommentar vil jeg nevne at jeg ble frelst i en av de nye menighetene som dengang ble kalt "trosbevegelsen".

Ikke lenge etter, en dag jeg satt å kjørte bil, hørte jeg på radioen en prest som "advarte på det sterkeste" mot disse nye menighetene. Dette gav meg endel tankekjør som jeg i ettertid tror kunne vært unngått.

Men, etter hvert som tiden har gått, har jeg imidlertid vendt meg bort fra de læremessige og holdningsmessige ting som jeg selv mener er feil, og som jeg ikke har fred for.

Men jeg tror altså man skal være, som du sier, ikke for rask til å hogge hodet av det som andre har blitt velsignet av, til tross for at det er litt feil. Det er bedre å selv være en veileder.