"I flere generasjoner har ledere i mitt kirkesamfunn beskrevet seg selv som fundamentalister som holder fast ved troens fundamenter og motstår presset
fra den moderne verden. Denne viljen til å holde seg til uforanderlige prinsipper er en forståelig og god side ved religion"
Sier Carter. Men fortsetter med:
"Men de siste tiårene er det dukket opp en ny form for fundamentalisme, som Carter beskriver med ordene: Rigiditet, dominering og eksklusjon. ...
Denne religiøse fundamentalismen er en viktig del av den politiske revolusjonen i USA, som Carter beskriver slik: «De revolusjonære nye politiske
prinsippene dreier seg om nye fordeler for de mektige på bekostning av resten av samfunnet, avskaffelse av sosial rettferdighet, nedvurdering av dem
som er uenige, en svikt i å ta vare på miljøet ...
Det kristne høyre har ifølge Carter støttet en konsekvent politikk til de rikestes fordel, med det resultat at forskjellen mellom fattig og rik er
blitt dramatisk mye større. Kortsiktige hensyn til amerikanske forretningsinteresser settes foran hensynet til miljøet. Og under George W. Bush har
USA inntatt en helt ny holdning til resten av verden, med «krigen mot terror» som begrunnelse.
Carter skriver om hvordan menneskerettighetene settes til side når de kommer i veien for påstått effektiv kamp mot terror, hvordan det internasjonale
rettssystemet USA tidligere har vært med på å bygge opp, nå forkastes av USAs regjering, ..." osv.
Skjer ikke mye av det samme her? Hvorfor dukker Bondevik opp med en eller annen rolle i nesten alle Brennpunkt dokumentarene NRK har lagd de siste
årene?, Hvorfor stemmer så mange kristne på Frp ?, Er det ikke en kristen verdi å skulle ha en velverdstat hvor vi sammen spleiser (skattesystem) for
å kunne hjelpe de som faller utenfor (trygdesystem)? Er ikke det en praktisk måte å gjenomføre nestekjærlighet og omsorg? To verdier som i sannhet er
"kristelige".
Det er min påstand at mye av det Bondevik2-regjeringen gjorde var å gjøre de kristne bjørnetjenster. Deres friskolelov som helt fritt åpnet for enhver
å skulle drive skole, (også de som ønsker å profitere økonomisk på skole som næringsvirksomhet kunne komme til). Dette provoserte, jeg ble selv
provosert av det. Jeg ser på en offentlig skole som en meget viktig verdi for å kunne sikre nasjonens videre eksistens, hvor alle har rett og krav til
en viss minimumsutdanning, og like muligheter for å ta den videre. Bondevik2 regjeringens skolepolitikk bidro langt på vei å rasere norsk skole.
Selfølgelig provoserer dette. Og vi (oss kristne velgere, og vår regjering) rett og slett ba om å bli aksjonert mot.
Aksjonen kom, i form av en ny hastelov fra Djubedalen. Som er tilsvarende ekstremistisk i motsatt retning. En lov som langt på vei bryter
menneskerettighetenes paragrafer om foreldres rett til å velge utdanning for sine barn, i henhold til f.eks. reliogion. En lov som også langt på vei
gir blaffen i menneskerettighetens paragrafer om religionsfrihet.
Når "de kristne" sklir mot et ytre høyre, synes det som at verden (ihvertfall norge), på sin side presser venstresiden ytterligere mot venstre. Jeg
trudde Krf skulle være et sentrumsparti, og et alternativ til slike polariseringer. Men Krf har langt på vei sviktet det kristne kallet til
medmenneskelighet og samfunnsansvar. Å sikre bedriftsherrer og de rike, slik at de siden kan gi mere til partikassen synes å være av viktigere art.
Under bondeviks 2 regjeringer var jeg også vitne til et stort løftebrudd: I flere taler, ved nyttår og andre anledninger lovde han å støtte det
frivillige arbeidet. Ja han priset og opphøyet frivilligheten som en viktig del av den norske arv. Men resultatet var derimot nye beregningsregler som
resulterte i mindre statstøtte til flere grupper innenfor barne og ungdomsarbeid. Jeg satt selv i et forbundstyre i en av de mindre barne og
ungdomsorganisasjonene, i denne perioden. Og kan bekrefte at regler som kom for utregning av statstøtten under Bondevik resulterte i store kutt hos
det som da var "min organisasjon".
Et annet eksempel er raseringen av siviltjeneste systemet. Jeg var på sesjon i 2001 og søkte siviltjeneste med grunnlag i paragrafen som åpner for
slik søknad når man er grunnleggende i mot bruk av atomvåpen.
Jeg beskriver meg selv i dag som en "passifist Light", kanksje litt på linje med det Jimmi Carter sier ellers i komentaren som er linket. Jeg er ikke
en total-passifist. Men oppfyller fremdeles kravene for siviltjeneste i henhold til "atomvåpen paragrafen".
Vell, søknad innvilget og jeg kontaktet siviltjenesteadministrasjonen Hustad Leir. Svar kom om at dersom jeg selv fant tjenestested ville jeg kunne
regne med en snarlig innkallelse. Jeg fant et sted som jeg ønsket å avtjene på, og som ønsket meg. Et av Normisjons leirsteder, med også arbeid på en
nattkafe i sentrum av en nærliggende by. Søkte da om å få bli innkalt høsten 2002. Men så kom svaret: Nei, du må vente til 2004, for vi har fått
nedkjeringer over statsbudsjettet og kan ikke ta inn like mange som før. Jeg var nr 3000 i listen over ventende sivilarbeidere.
Jeg sjekket opp listene over ledige tjenestesteder, ca. 2700. Og flere av dem var knyttet til akkurat hva Bondevik ønsket å løfte for den neste
perioden: Anti-mobbing, anti-vold, vold-mobbing-rus forebyggende tiltak i skole-nærmiljø, jobber på ungdomsklubber, leirsteder, skoler, osv osv osv.
Samt en rekke stillinger i kristne og humanitære organisasjoner. Utrolig viktige oppgaver, som da blir stående ugjort fordi staten ikke har penger til
å "lønne" en sivilarbeider til dette.
Jeg ble mektig provosert.
Når jeg så på senhøsten 2004 fikk det endelige svaret: Grunnet nedkjeringer er du en av de som har blitt slettet fra inkallingslistene, og det er ikke
lengre noen oppføring på deg hverken i forsvaret eller politiets (siviltjenesten ligger under politi-departementet) register. Måtte jeg spørre meg
selv: Er det slik Bondevik prioriterer arbeid mot mobbing, rus og voldsforebyggende arbeid, og satser på å løfte og støtte det frivillige humanitære
og kristne arbeidet?
Jeg sendte brev til statsministerens kontor uten å få svar.
På flere av disse områdene er venstre sidens svar både bedre og mer holdbare. Men la meg poengtere: Jeg som mange andre ser den store mangel på
toleranse venstresiden har ovenfor "fundamentalistisk" kristendom. Og da mener jeg den sunne fundamentalismen i form av f.eks. "Bibeltro
misjonsorganisasjoner" og deres friskoler, bibelskoler, barnehager osv. Viste du at det går 1503 barn i bare NLM's barnehager? Det er 1503 ekstra barn
Rød-grønn kameratene må finne plass til i sitt "full barnehagedekning" opplegg om de skal begynne å stenge "misjonsbarnehagene" slik de no og da har
hintet om at de egentlig, (innerst inne), har litt lyst til.
Jeg savner altså et kristent parti alternavtiv på venstresiden. Et parti som tar på allvår de sosiale utfordringer som Norge står ovenfor. Og som
argumenterer for sin "venstre politikk" ut i fra et kristent ståsted, i motsetning til det dominerende "humanistiske" (nærmest antikristelige) venstre
radikale vi har å gjøre med i dag.
Jeg ønsker et Krf som fortsetter å stå i mot Frp's frislipp av alkohol og pornografi, og ellers de "kristelige verdiene" Frp påstår de har. (Fri flyt
av alkohol og sex en kristen verdi? Det undrer meg voldsomt hvor blinde kristne er når de klarer å stemme Frp). Men som tørr å fronte sak i
Israelpolitikken, (tetter med det avskallingen mot høyre), samt at de kan samarbeide godt med venstresiden på enkeltsaker hvor man faktisk er (eller
burde vært) enige.
Mvh. En liten Kristnerd som har stått opp for tidlig har for mye energi.
[Redigert den 14-7-2006 av Kristnerd]
Er politikk en mulig kunst??
Praxis - 15-7-2006 kl 02:24
Mange intrikate spørsmål i en bunt her, men et bra livstegn...
noen refleksjoner:
Er det kanskje en forskjell mellom 'sosial rettferd' og
'sosialisme'?
"Politikk" er idag et så tvetydig ord, at vi tenker bedre
ved å bruke andre konkrete ord, og si hva vi egentlig mener...
ordet skulle kanskje ha fått bety
'Samfunnsspørsmål i prinsipp', eller
'brytningen mellom ideologiske teorier om samfunnet' -
eller 'hvordan staten(e) styres av sine herskere,
synlige eller usynlige'.
(Like til hvordan de iverksetter kriger og terror-dramaer
slik de har bestemt, i et mønster som slangen den listige
forstår bedre enn oss?)
"Alle snakker om krigen -- vi fører den!"
sa politikerne.
Men, ofte er 'politikk' en egen merkevare i svada..
en betegnelse på hva politikerne serverer, et slags kynisk
og kyndig redigert og kalkulert propaganda-stoff:
'de lydene som renner ut av politikerne' -
hvor 'politikerne' fremstår som en egen
aktør-gruppe i samfunnet, omtrent som 'adelskapet'
i eldre tider?
Sitat:
"Den vises hu er vendt til høire, dårens hu til venstre."
(Pred 10:2)
Misvisning?
Denne forskjellen mellom 'venstre' og 'høyre' eksisterer
muligens fortsatt i høytsvevende teori,
men mange mener nå heller å ha gjennomskuet at
disse merkelappene bare skilter ulike faser og deler
av det ene, langsiktige programmet vi kjenner som
"politikken" -
forstått som hva 'politikerne' faktisk driver og serverer ut.
Tenk på en knipetang -
to 'motsatt rettede' kjefter som ganske visst
'står i opposisjon'...
men utgjør ett helt og diabolsk pressredskap.
Mest tydelig de seneste 30 år, har politikken vært ett
langsiktig program, som er overlatt til et høyst esoterisk
selvoppnevnt, dels usynlig skikt av usigelig vise menn
og utropt gjennom deres 'media-hoff'.
Slik har det seg at politikken tar seg så likelydende
innhold, uansett hva land eller verdensdel vi sjekker
nyhetene fra!
Politikken er konstant.
Men det tilstår de uforferdet og med bravur:
globalisering er første bud, ensretting "oppkjøp og
omstrukturering", altslukende mega-organisasjon.
"Disse har ett og samme sinn, og overgir all sin
makt til dyret." (Joh Åp 17)
Gi oss et parti som kan stå imot verdens forente
Allkeiserdømme, og rekonstruere gamle heders-Norge
med mot til å være et annerledes folk?
Toget gått? Et parti kan vel glefse litt for publikum -
men endre kurs på en hel verden ??
Sitat:
"Hvem er som Enhetspartiet, og hvem kan krige mot det?"
"You cant beat the System"
'sosialismen' var vel den første strømningen av reelt
å gjøre verden internasjonal -
(etter Kyros og Aleksander og noen sånne folk, da..)
. . .
'Programmet' kan ikke forandres ved å skifte ut personer
på taburetter.
Jeg hørte det tilstått på radio for en god bunt år siden:
En dengang lovende, ung jentelig politiker forklarte -
oversatt til forståelig folkespråk, måtte det bety:
"Du vet vel at vi politikere ikke kan endre Politikken"!
Men det var da også det siste noen hørte fra den lovende
unge politikeren.
Det skulle vel bare mangle, at de kunne bruke ærlige folk?
Vi er nok ikke de første til å savne ærlighet i politikken.
Dens mest dominerende langsiktige produkt må vel være å
frembringe denne velkjente 'politiker-forakt' -
og skal tro om ikke det også er kynisk planlagt hensikt?
De finnes nok, de som er enda glupere i sjakkspill enn oss.
På usjenerte plasser bak kulissene.
Men 'folkevalgte', de skal og må være våre aller dyktigste?
Når vi stadig opplever det motsatte, hvor er folkestyret da?
Vil du reparere verden?
Vi kan spikke fordelingsprosenter og kvede alvorlige ord om
alkohol og usedelighet, til vi blir euro-blå i ansiktet -
men det kommer ikke til å sjenere Politikken, det store dyret.
Det intrikate dogme-systemet 'sosialismen' har vel hatt
rikelig tid på seg til å frigjøre massene - -
og hvor er så de frigjorte? (Kanskje i Kina?)
Hvis vi mener rettferd - "Tal sannhet med hverandre, døm på
tinget rettferdige dommer som skaper fred",
vil jeg fraråde å døpe dette "sosialisme" som er navnet på
et obskurt kultisk læresystem, som neppe mange arbeidere
i verden har forstått innholdet av.
Like frigjørende som scientologi, men har krevet flere ofre.
Sitat:
Vi går i ring ring ring ring -
og slit oss skeive og grå
med forgjengelege ting
(arbeidsfolket i Babylon)
- sjekk Jakobs brev 5:1..8 og se hva gudshateren Marx kan ha
å bidra med frigjørende manifest ovenpå det?
Ny regjering?
Sitat:
"Holder vi ut, skal vi også regjere sammen med Ham."
(2 Tim 2:12)
-
konklusjon?
Praxis - 15-7-2006 kl 03:27
"Vi har prøvd å lege Babylon,
men hun lot seg ikke lege.
Forlat henne!
så vi kan gå hver til sitt land." (Jer 51)
men:
Han kommer, han kommer - den Frelser vi venter
Er det ikke noe å gå ut og gjøre, imens?
oh jo, det er så mange herjede pasienter der ute.
Tidsånd-forgiftede, fryktlammede, deprimerte..
Laodikeas forsømte barn.
en skal ikke trenge noe politisk farao-apparat
for å være til hjelp for dem.
Så mange som er blitt skrøpelige i troen, og
livredde for å møte noen som har det sanne
evangeliet om Guds rike i seg - men gjerne vil
de være med i kraftløs snakkerundt- kirkelighet
av sosialdummokratisk modell, hvor vi kan prate
prate om hvordan vi føler at kirken burde være...
prøv å hjelpe noen av de usynlige utslåtte?
-Kristnerd - 15-7-2006 kl 09:11
Hm. Mange dype tanker der Praxis. Blir først og fremst tankefull og selvransakende av det du skriver. For her var det mange nye vinkliker for meg.
Men konklusjonen er nok klar: Verden går til helvete, og den store flokk av "politikere" vil stå og velsigne turen og ønske lykke på ferden.
Det er vell også Bibelens ord om endetiden?
Men selv om vi ikke kan (nei, vi skal heller ikke), endre på Guds planer for denne forpestede verden. Så kan vi vel prøve å finne en liten stakkars
politiker, kankjskje et lite mindretallparti hvis vi har flaks, som klarer å rope litt i ødemarken?
Er ikke det endel av vårt kall den tid vi ennå befolker denne planeten ?
Foresten planet Jeg kom på hva en sånn derre "forsker" har sagt. Denne gangen en biolog som jeg tror var inne på noe uten å vite det. (slik Kaifas talte
profetisk uten å vite det?).
Vedkommende utalte: "Fysikere og mattematikere har alltid kalkulert ut sannsynligheter for liv på andre planeter. De sier "med så mange planeter rundt
vår sol, og så mange soler i vår galakse, og så uendelig mange galakser, så er det utenkelig å si at det ikke finnes liv en eller flere plasser der
ute. Jeg vil heller snu regnestykket og fortelle hvor unikt og komplisert vårt liv her på jorden er. Og hvor mere vi finner ut av bioligien, hvor mer
kompleks synes livet. At en slik tilfeldighet skal skje to ganger synes derfor uendilig lite sannsynlig." (Fritt sitert etter hukommelsen).
Jeg personlig tror ikke på liv en annen plass. For skulle da vår Jesus være et romvesen som dro videre dit og døde for dem også ? Nei, slikt skaper
bare rot.
Men det var en avsporing.
Skal en liten tur på GF nå snakkes siden
[Redigert den 15-7-2006 av Kristnerd]ehasting - 16-7-2006 kl 18:00
Bra ord Praxis.
Politikken bringer ingen til frelseren uansett.Kristnerd - 17-7-2006 kl 03:40
Det er nok riktig.
Men jeg ser mere politikken som en vei til , ihvertfall forsøke, å oppfylle de kall vi har til å ta vare på skaperverket og yte nestekjærlighet og
omsorg, samt sikre retten til å kunne drive kirker og menigheter.
Politikk er ikke, skal ikke være, og kan ikke være, evangelisering. Men politikken legger nødvendighvis rammebetingelser for hvordan en kristen kan
leve ut sin tro. Som kristen er man kalt til å følge de myndigheter man har over seg, så lenge myndighetens påbud ikke strider mot Guds ord.
En naturlig konsekvens av dette er at kristne også tar del i politkken.
Men: er så absolutt enig med dere begge; politkken som helhet har en agenda som strider mot Gud.
En kristens person, eller et "kristelig parti" sin rolle blir dermed mest den enslige røst som roper i ødemarken, og vi vil nok aldri lykkes i å snu
politikken som helhet slik at den blir "kristen". En kristen politker må nesten være mere idealist enn realist. Realisme tilsier at vi aldri vil kunne
få en ny "kristen" abortlov. Abortloven er komt for å bli, og vil antagelighivs også mykes opp. Det vil nok også bli homoekteskap osv. Jeg trur ikke
vi kan hindre det. Det er alt endel av det forfall som Bibelen sier vil komme.
Men: vi skal ikke gi oss. For ved å stå i mot, tape mange slag, men ikke slutte å kjempe. Så vil noen få øynene opp. Kristen deltagelse i politkken må
kunne ses på som apologetikk trur jeg. Og i forlengelsen av dette vil noen få, antagelighvis ikke mange, men noen ytterst få søke seg til plasser hvor
evangeliet forkynnes. I nyskjerrighet for hva som driver disse "standhaftige tullinger" som vi er. Og der hvor evangliet lyder vil folk bli frelst.
Vi vet at som kristne skal vi tape mange slag. Men vi skal en dag likevell vinne krigen. Dvs; ikke vi Men han som kjempet og vant vår seier.ehasting - 17-7-2006 kl 03:44
Men med all respekt vil jeg ikke si vi har så mange partier idag som er verdt å nevne. De alle er villige til å løfte litt på fundamentet for å få
plass til litt flere.
Men igjennom bønn så vil kanskje Gud vise oss nåde og gi oss det vi trenger av politikere . (merk. bønn.. ikke valg )
Er politikk en mulig kunst??
Praxis - 30-7-2006 kl 01:12
Sitat:
"Hvem er som Enhetspartiet, og hvem kan krige mot det?"
. . .
"Vi har prøvd å lege Babylon,
men hun lot seg ikke lege."
En ringrev analyserer nærmere hvorfor politikerne
ikke makter noe med 'politikken' -
og hvorfor arbeidsfolket går i ring ring ring ring