Apologetisk Forum

Forvirring om "loven"

slappfisk - 28-2-2006 kl 21:10

Jeg tilhører en menighet der lederen de siste årene har tatt til seg læren om at "de ti bud" er opphevet og ugyldiggjort. Dette, eller i allefall måten dette er blitt presenter i karismatiske menigheter har jeg aldri hatt fred for.

Jeg mistenker at skriftenes omtale av "loven" her er blitt brukt feilaktig, besvisst eller ubevisst.

Slik jeg forstår det, så kan loven hovedsaklig deles i to deler:

1) Moralloven (de ti bud) hadde som oppgave å vise Guds hellighet og menneskets bedrøvelighet. Gitt til jødene. Denne definerer synden og minner om nødvendigheten av frelse.

2) Seremonilovene som hadde som oppgave å "rense" folket fra deres synder. Gitt til jødene. Denne "fjerner" eller dekker over synden midlertidig ved ofringer.

At Jesus avsakffet seremonilovene ved at Han ble et evig offer har det vel aldri vært tvil om (i våre moderne menigheter).

Men at Jesus avskaffet og ugyldiggjorde moralloven ved at Han naglet den (de ti bud) til korset er så vidt jeg kan se nytt i kristenheten og tenderer til tidlige tiders lovløshet (antinomisme).

Jeg forstår jo at vi hedninger aldri har vært "under loven" men vi er satt inn i treet (Israel), og at både jøde og hedning nå er under samme kår, rent teologisk.

Jeg synes dette er vanskelig å ta til seg fordi det virker så utrolig ubibelsk:puzzled: Håper at noen her kan bekrefte eller avkrefte de tankene jeg her har luftet.

Guds fred...

Kristnerd - 1-3-2006 kl 03:06

Sitat:

Men at Jesus avskaffet og ugyldiggjorde moralloven ved at Han naglet den (de ti bud) til korset er så vidt jeg kan se nytt i kristenheten og tenderer til tidlige tiders lovløshet (antinomisme).


Kan bekrefte at den måten man definerer og legger ut nåden (og "ikke under loven" etc.) i endel frimenigheter i dag er fremmed (og nytt) i forhold til la oss f.eks. si tidligere vekkelsesforkynnelse, det være seg f.eks. Hallesbye, Hauge osv. Og også fremmed fra hva "flertallet" i lutherske organisasjoner så langt har stått for. Så vidt jeg vet også fremmed fra "pionerene" i pinsevekkelsen som hadde en klar omvendelsesforkynnelse.

Min oppfatning er at det også er fremmed fra Jesus eget budskap og Pualus sin utleggelse / forklaring av dette.

Hvis du ønsker å gjøre deg kjent med det klassiske synet på dette kan du prøve å få tak i boken "Åndens sverd" av C.F. Wisløff, som omhandler hva man i luthersk kristenhet kaller for "lovens tre bruk". Det er forsåvidt en ordbryk / definisjonsoppdeling ikke pinsevenner nødvendigvis deler, men er mitt inntrykk at de tidligste pinsevennene, (og også Maranata, DFEF m.m.), metodistene etc. delte essensen i denne forståelsen av loven selv om man bruker endel forskjellig ordbruk og formuleringer.

Får du ikke tak i denne boken som er utgått fra forlag, kan du isteden kjøpe "Jeg vet på hvem jeg tror", også den av C.F. Wisløff. Grunnet til at jeg i utganspunktet anbefaler "Åndens sverd" er at den er mindre og har kun denne tematikken, mens "Jeg vet på hvem jeg tror" er en lengre og mer omfattende bok som også tar for seg dåp og andre spørsmål hvor det nok er større forskjeller mellom kirkesamfunnene.

Kristnerd - 1-3-2006 kl 03:11

Artikkel om dette fra bladet "Bibelsk tro" frittstående Luthersk tidskrift

Den klassiske utleggelsen om Lov og Evangelium. - fra bladet "Arven", frittstående Luthersk tidskrift

[Redigert den 1-3-2006 av Kristnerd]

LeifG - 1-3-2006 kl 11:51

Bibelens ti bud er handfaste og hjelper de lovløse til å ledes inn i Guds rike. Når man har Guds rike i seg motsetter man seg ikke ett eneste av Bibelens Ti Bud. Merk, det er forskjell på bibelens ti bud og verdens ti bud.

Når man har Guds rike i seg fokuserer man ikke lengre på loven som de lovløse gjør for de ser bare problemer med den, for eksempel Sabbat eller tilbedelsesbudet. Så ved at loven blir naglet på korset betyr at for den frelste så starter ettt nytt liv so har fokus på Jesu blod/ liv og da bryter man ikke ett eneste Guds bud fordi man elsker Ham og ikke denne verdens verdier.

:)

slappfisk - 1-3-2006 kl 21:51

Linkene forklarer dette ganske greit - det som der presenteres ser jeg som sunn og klassisk lære.

Den trenden jeg refererer til er så ekstrem at det advares mot å bruke noe som helst fra skriftene som kan gi folk "fordømmelse". Da har man jo fjernet seg helt fra lovens "andre og tredje bruk" (iflg linken til arven).

Ok, jeg tror denne teologien kan rase sammen dersom man kan være enig i det Jesus underviser i bergpreknen:
Matt 5:17-18:
"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt (eller: før alt er skjedd)"

Har hørt at "før alt er oppfylt" peker fram til at Jesus roper på korset at "det er fullbrakt", men det virker unaturlig i sammenhengen. Det naturlige er at Jesus henviser til det han nettopp har omtalt, nemlig at himmel og jord skal forgå.

Dessuten sier Lukas i Luk 16:17: "Men før skal det skje at himmel og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal falle bort."
Lukas har altså ikke med muligheten om at "noe annet" som skal oppfylles før loven faller bort.
Lukas var en god historiker og trolig hedning, og som også arbeidet sammen med Paulus. Vi må tro at han ville påpekt dette dersom det var viktig for forståelsen. Derfor tror jeg denne vridningen av bergpreknen er feilaktig, og at man kan forstå denne teksten rett fram.
(Forresten interessant av Lukas og Paulus har skrevet ca 1/4 av NT hver, ikke Paulus over 1/2-parten slik noen tror).

Tilbake til bergpreknen - etter denne uttalelsen om loven og profetene, forsterker han budene - det ser da ut som Han påpeker at de er ennå mer gyldige enn før. "Dere har hørt, men jeg sier dere...".

Dette kan vi jo forstå siden vi har fått "loven i våre hjerter" ved Den Hellige Ånd og vi gleder oss over den - som LeifG påpekte...
osv osv...

Jeg vil gjerne vite, er det riktig å "advare" mot moral-loven, slik noen gjør?


"Salige er de rene av hjertet, for de skal se Herren"

Det er ikke riktig å "advare" mot moral-loven.

Bror - 2-3-2006 kl 00:31

Guds lover reflektere hvem Gud er. Hvis vi følger dem, vil vi erfare velsignelsen ved lydighet. Går vi mot dem, går vi mot Guds natur. Videre har Gud satt i funksjon et system av konsekvenser etter årsak/virkning-prinsippet. Når vi bryter lovene vil vi erfare følgene.

Vi ser ofte for oss en streng Gud som straffer oss for regelbrudd. Men det vi egentlig har, er en nådig Gud som lar oss erfare følgene av våre feilgrep - nettopp for at vi ikke skal gjøre dem en gang til!

Men Herren fostrer sine barn ved nåden ved å gi dem en kjærlighetsidenditet, ikke "krav" som gir en anstrengende prestasjonsindenditet. Det er hvilen for nådebarna.

mvh Bror





[Redigert den 1-3-2006 av Bror]

LeifG - 2-3-2006 kl 11:54

Å advare mot loven blir feil og det blir feil å bli lovisk også.

Men budene holdes hvis man elsker Herren og Hans rike høyere enn verden. De ti bud er Guds rikes verdens mur mot ondt. De andre lovene omhandler veien fra denne verden og inn i Guds rike. De er ikke for evigheten.

Gud er sann og god. :)

Theotormon - 2-3-2006 kl 22:53

Sitat:
Opprinnelig postet av slappfisk
At Jesus avsakffet seremonilovene ved at Han ble et evig offer har det vel aldri vært tvil om (i våre moderne menigheter).

Men at Jesus avskaffet og ugyldiggjorde moralloven ved at Han naglet den (de ti bud) til korset er så vidt jeg kan se nytt i kristenheten og tenderer til tidlige tiders lovløshet (antinomisme).


Det høyest jo fint og flott ut i teorien, men eg greier ikkje heilt å finne bibelsk stønad for ei slik oppdeling av loven.
Kristus kom for å oppfylle lova og profetane - alt eller ingenting. :exclamation:

Sitat:
Opprinnelig postet av LeifG
Å advare mot loven blir feil og det blir feil å bli lovisk også.

Sei det til Paulus (Galaterbrevet 3)... ;)

slappfisk - 3-3-2006 kl 13:05

Sitat:

Sei det til Paulus (Galaterbrevet 3)... ;)


Jeg kan ikke finne noe sted i Galaterbrevet, eller Kolosserbrevet at Paulus advarer mot moral-loven, heller tver imot.
Disse menighetene hadde problem med at jøder hadde kommet inn og insisterte på holde på slikt som "jødiske høytider og omskjærelse", altså seremonilovene.
Disse brevene blir derfor misbrukt når man utfra dem advarer mot å lære barna de 10 bud o.l.

Jeg har ikke funnet et eneste sted i Bibelen som letter på "kravene" når det gjelder livsførsel og moral. Forvirringen ligger nok i at man som Galaterne går over til å gjøre gode gjerninger, ikke som et resultat av Ånden, men som en vei til frelse.:no:

Theotormon - 3-3-2006 kl 15:47

Igjen, før ein kan lese inn i Galaterbrevet at "lov" tyder kun ein avgrensa del av dei mosaiske lovane, alt etter samanhengen, snarare enn den bokstavelege tydninga av ordet, må det visast til bibelske argument for at det er slik det skal tolkast.
Fram til det har blitt gjort må ein nok gå ut frå at "lov" betyr "lov", verken meir eller mindre... :smug:

Eg tykkjer det er særs vanskeleg å kunne sjå at Paulus stør opp under ein oppdeling av lova. I Gal 3:17 bruker han jo dei 10 boda som eksempel. Om ein i det heile tatt skulle kunne skilje mellom moral- og seremoni- lov måtte det ut frå dette verset vera klart at det er nettopp "moral-lova" han taler om her...?

Nettopp på grunn av at sammanhengen er omskjæring og ei "jødisk" forståing av evangeliet, hadde det jo vore ein framifrå anledning for Paulus å klare opp i dette, med utvetydige ord seie at dette var ein del av "seremoni-lova", og den trong ein ikkje følgje lenger. Morallova derimot...!
Men sidan han gjer det rake motsatte - held fram dei 10 boda som eksempel på lova - seier det meg at ei oppdeling mellom "moral" og "seremoni" var langt frå det han prøvde å kommunisera.

Om ikkje dette er å åtvare, veit ikkje eg...:
Sitat:
Gal 3:3-4
Er dere da blitt fullstendig gale? Om dere til å begynne med ikke kunne oppnå evig liv ved å lyde loven, hvordan kan dere da tro at dere blir sterkere kristne ved å lyde den nå?
Dere har lidd så mye for evangeliet. Har dere tenkt å kaste alt over bord nå? Jeg kan ikke få meg til å tro det!


...For så å seie rett ut at etter Kristus treng ein ikkje lenger lova, verken som middel til frelse, eller "moralsk rettesnor":
Sitat:
Gal 3:24-25
La meg si det på en annen måte. De jødiske lovene var vår lærer og fører til Kristus kom for ved tro å gi oss en rett stilling hos Gud.
Men nå da Kristus er kommet, trenger vi ikke disse lovene lenger.


Sitat:
Opprinnelig postet av slappfisk
Jeg har ikke funnet et eneste sted i Bibelen som letter på "kravene" når det gjelder livsførsel og moral.

Nei, snarare tvert om!
Men dette har jo ingenting med "lova" i gammeltestamentleg forståelse å gjera. :puzzled:

slappfisk - 3-3-2006 kl 17:12

Sitat:

Eg tykkjer det er særs vanskeleg å kunne sjå at Paulus stør opp under ein oppdeling av lova. I Gal 3:17 bruker han jo dei 10 boda som eksempel.


Jeg kan ikke se at dette verset støtter opp under at moral-lovene er opphevet. De er ikke nevnt i det hele tatt i klartekst.

Ja, "loven" (nomos) brukes om hele det gammeltestamentlige paktsystemet. Tror det er fordi det for jødene er en del av arven og kulturen, og man må nok forstå denne for å kunne se hva som egentlig menes når det hele tiden refereres til loven. Må innrømme at det av og til kan være uklart å forstå.

Mener det er feil å si at moral-loven ikke kan brukes som rettesnor. Hele den "siviliserte" verden (i vår øyne i alle fall) er bygget på dette, så det må vel være noe brukbart i budene;)

Apostlene, og ikke minst Paulus brukte mye spalteplass på å formane, irettesette og tukte menighetene. Så vidt jeg kan forstå er alt dette i full harmoni med moral-loven.
Kan man dermed si at Apostlene førte menighetene inn "under loven"?
Jeg mener tvertimot - de førte dem inn i friheten i Kristus.

Theotormon - 3-3-2006 kl 17:53

Sitat:
Opprinnelig postet av slappfisk
Jeg kan ikke se at dette verset støtter opp under at moral-lovene er opphevet. De er ikke nevnt i det hele tatt i klartekst.


Jo, med mindre du kan demonstrere ut frå skriften at det finst eit bibelsk konsept som heiter "moral-lovene" og som ikkje innbefattes under begrepet "lov", så står det så klårt som ein kunne ynskje seg...

Sitat:
Mener det er feil å si at moral-loven ikke kan brukes som rettesnor. Hele den "siviliserte" verden (i vår øyne i alle fall) er bygget på dette, så det må vel være noe brukbart i budene;)

Sant det, men "kan" - eller til og med "bør" - har det aldri vore spørsmål om i denne diskusjonen heller. Ordet er "må", og det er noko heilt anna.

slappfisk - 3-3-2006 kl 22:16

Sitat:

Jo, med mindre du kan demonstrere ut frå skriften at det finst eit bibelsk konsept som heiter "moral-lovene" og som ikkje innbefattes under begrepet "lov",


Vel - det er da et historisk faktum at de forskjellige deler av "loven" kom til forskjellige tider. Allerede fra Adam talte Gud om rett og galt. Adam gjorde opprør og Gud dømte hele sivilisasjonen untatt Noah og hans familie. Noah startet en ny slekt som igjen gjorde opprør. Gud talte til Abraham og utvalgte ham. Hans etterfølgere gjorde opprør og Gud åpenbarte seg for dem bl.a. gjennom moralloven og knyttet løfter om velsignelse og forbannelse til denne. Israel gjorde opprør mot denne loven, Gud forbarmet seg og ga dem "lover" om renselse som dekket over deres lovbrudd. Videre knyttes disse lovene til profetier som er Guds påminnelser om det Han tidligere har sagt og hva Han akter å gjøre med dem. Fariseerne utvidet dette ytterligere ved å lage "menneskebud" som de la på folk. Alt dette ble et komplisert system som hovedsaklig handlet om ritualer, og således ikke kan sies å være av moralsk karakter.

Vi ser at Guds omgang med Israel hele tiden har vært styrt av hva de gjorde med Hans befalinger gjennom tidene, Han er forpliktet til å iverksette velsignelse eller forbannelse i henhold til deres ferdsel og etter sine løfter.
Alt dette har også til hensit å være et "forbilde" på det som skulle komme, dvs at alt dette skulle oppfylles i Messias, Han som hadde juridisk myndighet til å avskaffe ofringene en gang for alle. På denne måten fjernet han alle våre synder, både fortidige og framtidige, idet Han selv ble et evig offer for dem. Videre viser det for all verden at Messias en eneste redning for alle mennesker, fordi alle er overtredere.

Altså: Jesus fjernet selve syndebyrden, det vil si Han sonet straffen for overtredelsene av budene. Han fjernet altså ikke selve budene som definerer overtredelsene.

Dersom Han også fjernet budet, ville jo frelsen være overflødig. Da ville det jo være slik at mennesker ble dømt til fortapelse på grunn av sine overtredelser rett før Jeus døde på korset, men fem minutter senere ville de samme overtredelsene ikke ha noen kraft. Tanken er absurd.

Men når man blir "født på nytt" får man de samme budene skrevet i sitt hjerte, dvs at man gleder seg over dem for de åpenbarer Guds rettferdigeht. Derfor undrer jeg meg når kristne blir innbitte på å kvitte seg med alt som minner om bud og regler. Det virker fremmed og helt feil og ukjent for kristen tro gjennom hele historien (jeg mener ikke med dette at kirken ikke kan ha tatt feil, men det skal mer til enn noen "private" åpenbaringer til i den siste tid for å endre slike grunnleggende doktriner).

Sitat:

Sant det, men "kan" - eller til og med "bør" - har det aldri vore spørsmål om i denne diskusjonen heller. Ordet er "må", og det er noko heilt anna.


Enig i dette - man skal ikke være for pragmatisk i tolkningen. At noe fungerer betyr jo ikke at det "må" være sant. Det nærmeste man kommer er vel at "på fruktene skal treet kjennes".
:smilegrin:

Guds nåde som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av. 2Tim 1:9.

Bror - 4-3-2006 kl 16:09

Apostelen sier at Guds nåde er gitt oss I KRISTUS JESUS. "Guds ER kjærlighet", men ikke en kjærlighet som ser gjennom fingrene med synden, eller slår av på noen av sine hellige rettferdighetskrav.
Derfor har han åpenbart sitt råd som fullt ut tilfredstiller både hans rettferdighet og hans barmhjertigehet.

Det er budskapet om en mann som skal være hele menneskeslektens stedfortreder, og I HAM skal vi være hellige og ustraffelige overfor loven. "Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn".
( Gode gamle Rosenius )

mvh Bror :eureka:

[Redigert den 4-3-2006 av Bror]

slappfisk - 4-3-2006 kl 21:02

Sitat:
"Guds ER kjærlighet", men ikke en kjærlighet som ser gjennom fingrene med synden, eller slår av på noen av sine hellige rettferdighetskrav.
Derfor har han åpenbart sitt råd som fullt ut tilfredstiller både hans rettferdighet og hans barmhjertigehet.


Dette høres for meg ut som en sunn og balansert framstilling av nåde. Gud får all ære for menneskets frelse idet Han selv ordner opp med synden, likevel uten å degradere dens destruktive konsekvens. Det er fortsatt slik at synden produserer død, og de troende har ingenting med den å gjøre - i Krstus, dem som vandrer etter ånden og ikke etter kjødet.
:duh:

Hvordan vandre etter Ånden?

Soteria - 12-3-2006 kl 18:04

Vi skal vandre etter ånden, men dette krever at vi leter etter vår synd og bekjenner den.
En god preken setter derfor fokus på synd og det enorme behovet for omvendelse. Den "jatter" ikke med menigheten av frykt for å fornærme folkene der.

Jesu utvidede definisjon av de ti bud (å bryte ekteskapet er ikke bare hor, det er også å se på noen med begjær), hjelper oss til å oppdage synd og onde tendenser i oss selv.

Vi blir nemlig aldri kvitt kjødet (det gamle mennesket) fullstendig, derfor må vi igjen og igjen sette oss under Guds lupe så sannheten kommer fram.
Bekjenner og angrer vi synden får vi lys og tilgivelse, og kan fortsette vår vandring i det nye mennesket.

Siden vil det dukke opp nye farlige tendenser (misunnelse, vantro, grådighet f.eks.), som så må bekjennes og må fram i lyset.
Etter en tids hardt arbeid og tro vil det bli bedring, men de farlige tendensene er alltid der. Vi behøver jo ikke tenke på dem hele tida, men med jevne mellomrom må det tas en "hovedrengjøring" hva tankelivet angår.
De fleste av oss har en "skjødesynd" som vi kjæler særlig for.
Intet er verre enn å benekte denne, for vi mister muligheten til å bli renset i Jesu blod. Og synden vil vokse som en kreftsvulst.

Mener vi at vi er rettferdige og alt vi gjør er rett og godt, mister vi den velsignede muligheten til å gjøre oppgjør med syndene.
Å bli renset av Gud er jo nøkkelen til livet, og det er en sjanse vi ikke må miste.

Disse ideene har jeg fra Mutter Basilea Schlink.

[Redigert den 12-3-06 av Soteria]

TheCreationist - 12-3-2006 kl 20:25

Gud er hellig... dvs. Syndfri. Menneskene skulle egentlig være hellige. Synd er, i Guds øyne, forferdelig! Gud HATER synd. Menneskene klarte å la være å synde inntil djevelen lurte dem... Da menneskene først begynte å synde, klarte de ikke slutte. Det hatet Gud. (Gud hater ikke menneskene, men Gud hater synd. Gud elsker menneskene, men hater synd)
Gud ga menneskene de ti bud fordi det forteller hva synd er.

En test: Ser du på deg selv som en god person? Fortjener du himmelen?
Jeg bruker de ti bud til å finne det ut... Har du noen gang løyet? Hvis ja, hva er du da? En løyner..
Har du noen gang stjålet? Hvis du svarer: "Ja, men da var jeg veldig liten!" Sorry, tells ikke... Du HAR syndet... Tid stanser ikke Gud. Du er altså en tyv. Hvis du ikke har stjålet: Da har du i hvert fall holdt ETT bud.
Har du alltid holdt hviledagen hellig? Tror ikke det...
Hvis du tenker at du bare har så lyst til å gjøre ditt og datt... (begjære altså... tiende bud), men du får ikke lov til å gjøre det, da synder du, på grunn av lysten til å synde... "Du skal ikke begjære"
7. bud: Du skal ikke bryte ekteskapet.
Jesus sa: Hvis du ser på en kvinne med lyst, har du allerede drevet hor med henne i hjertet ditt.
Har du sett på en kvinne med lyst? Hvis ja: enda en synd, gitt...

Vi har hittil bare sett på 5 av budene... (lyve, stjele, bryte ekteskap, begjære, la være å holde hviledag hellig) og du har sikkert brutt flere. ...og nå spør jeg... Ser du fortsatt på deg selv som god person? Gud HATER synd, og menneskene skulle oprinnelig ikke synde. Tro meg, Adam og Eva ville klart å la være.

Fortjener du nå himmelen? Vi fikk de ti bud som hjelp til å la være å synde. Å bryte kun ett bud, blir sett på som forferdelig i Guds øyne! Du vet at du ikke trenger å bryte alle lover for å få politi i hælene. (Det med politi var et bilde)

Tenker du: Men alle andre synder!, så sammenligner du deg med de du er med.
Tyver som stjeler hele tiden, sammenligner seg med hverandre... "Oi, har ikke stjålet på en måned!"

Håper du skjønner hva jeg mener... Synd er forferdelig...

Ifølge de ti bud, ville du være skyldig eller uskyldig?
Hvis uskyldig: hvorfor?? Jeg har prøvd å fortelle noe!
Hvis skyldig: Ville du komt til himmelen eller helvete?
Hvis himmelen: Jeg spør igjen, hvorfor?
Hvis helvete: Oi! Noen må redde deg! Det er faktisk det Gud ville da han sende Jesus for å redde deg.

Han døde på korset fordi du bryter de ti bud... Slipper å gå i detaljer her, kan si at det føltes forferdelig! Tar du imot det han gjorde, vil du gå fri...

Et bilde på det: Du har stjålet en bil... Sitter i rettsalen, bevisene er der og du har innrømmet det selv.
Straffen: 1.000.000 kr i bot, eller fengsel. Du har ikke en million... Du skal akkurat bli ført inn i fengselet da det kommer en hyggelig kar og sier: JEG BETALER BOTEN!

Du kan gjette hvem det var!:)Ta imot det han gjorde på korset!
Vit at uansett om du skal til himmelen, ville du aldri egentlig FORTJENE det...
Omskjærelse er et tegn på at man holder loven... (de ti bud) Hvis en som er omskjært ikke gidder å holde loven, er han ikke da en løgner? Han er ve da på en måte IKKE omskjært... Eller hva med de som ikke er omskjært, men holder loven, er ikke de da egentlig omskjært?

Det jeg mente med å si alt dette: De ti bud er altså viktige å følge... Hvis du ikke vil følge dem fordi du blir tilgitt uansett, det er ikke bra! Prøv å følge de ti bud. Jeg sier ikke at du skal aldri mer synde... men at den synd du gjør, skal være fordi du ikke tenkte deg om, og angre etterpå.

Ti bud er IKKE bare leveregler som mange tror... De er IKKE opphevet!

Disse spisereglene derimot, var regler for israelsfolket. De ble opphevet da Jesus sa: Det er ikke hva som kommer inn i mennesket som gjør det urent, men hva som kommer ut. Det gjør mennesket urent.

Altså... Ti bud er viktige og ikke opphevet. Mat-reglene er opphevet, for de var for israelsfolket.

Det at Jesus døde, var fordi han fikk din straff. Ikke for å oppheve de ti bud. Gud hater synd! Han ville aldri oppheve de ti bud!

Du vil aldri fortjene himmelen med mindre du dør som ca. ett år... Altså før du rekker å synde.

LeifG - 12-3-2006 kl 22:40

Vi som holder loven pga. Ånden er omskjært på hjertets forhud. Det er fettet som er fjernet og fett er symbol på synd.

Jesus har tatt alt fett som er bekjent og det er velbehag for da er synden gjort opp.

3M 3:16
Og presten skal brenne det på alteret. Det er ildoffermat til velbehagelig duft. Alt fettet hører Herren til.

Esek 34:2-3
Menneskesønn! Profetér mot Israels hyrder. Profetér og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Herren: Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?
Dere eter fettet, og dere kler dere med ullen. Det fete slakter dere, hjorden røkter dere ikke.

slappfisk - 18-3-2006 kl 18:14

Sitat:
Opprinnelig postet av LeifG
Vi som holder loven pga. Ånden er omskjært på hjertets forhud.


Et godt eksempel: Da jeg kom til tro på Jesus, fikk jeg plutselig lyst til å "ære min mor og min far". Jeg kjente såvidt til dette budet fra Moseloven, men Ånden hadde nå lagt det ned i mitt hjerte.

Slik sett er det ingen motsetning mellom lovens gamle pakt og Åndens nye pakt. Den siste oppfyller den første!

TheCreationist - 19-3-2006 kl 16:10

Enig i at det var et godt eksempel ;)

Priskilla - 23-8-2006 kl 01:12

Loven er hellig, rettferdig og god står det i Bibelen. Jeg tror at det var synden Jesus naglet til korset, ikke loven. Jesus oppfylte loven i vårt sted med sitt lovlydige liv, og han betalte vår syndegjeld da han døde i vårt sted på korset. Jesus oppfylte loven, han avviklet den ikke. Det er synden som holder meg i trelldom, ikke Guds lov. Loven bare avslører meg.
Det er mange som roter i hop dette med loven. De blander sammen Guds lov for det gode liv (de 10 bud), med den dømmende konsekvensen av vår lovbrudd.
Når en forbryter blir dømt for et lovbrudd, så er det ikke loven som er hans problem, men hans lovbrudd.
Det står i Rom 8:1-2: "Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus, for Livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov". Hva betyr dette?
Livets Ånds lov lyder "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og all din makt, og din nest som deg selv". (Hvordan du skal gjøre det er utlagt i de 10 bud) Jesus sier: "Gjør det, så skal du leve".
Mens syndens og dødens lov, som ble gitt i Paradiset, sier at den som synder må dø.
Jesus sonoffer frigjorde meg altså fra syndens og dødens lov, og brakte til veie troens rettferdighet. "...for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men arve evig liv" (Joh 3:16)
Så blir vi frelst av tro, ikke av gjerninger.
"..Livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra..." Jesus ble altså min lovsoppfyller, og satte meg dermed fri fra konsekvensen av mitt lovbrudd. Genialt.

Priskilla

Genialt!

Bror - 24-8-2006 kl 01:16

Ja, nåden er Guds ide og er på hans bekostning. Vårt privilegium er å vitne om dette: "Av Herren er det gjort, og det er underfullt i våre øyne". ( Et sted i Skriften )

Takk for friske innlegg Priskilla!

mvh Bror



[Redigert den 23-8-2006 av Bror]

RPM - 19-9-2006 kl 17:47

Hei, en ny en her.
Vil si at den som holder loven ved egen kraft, har en tendens til å mislike dem troende som ikke gjør det. Derfor, lær Gud å kjenne, så gir Han deg kraft til å gjøre det gode, til å ville å virke. Så, kan du gi vekk det som er deg gitt, og det og vil få kraft til å gjøre det gode, i fri vilje, det er Guds plan, lær Han å kjenne.
Har ikke lest alt her, så det har kanskje blitt sagt. Er meget enig med det jeg selv sier her, for sånn leser og lærer jeg Guds Ord.
God bless:grin: